Lignings-ABC 2016

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: S

Skattestedet Til oversikt


  • Sktl. §§ 3-1 til 3-4.

1 Innledning

Reglene om hvor en person skal anses skattemessig bosatt i Norge, har betydning for skattestedet, se nedenfor. Det samme gjelder for fradragsretten for merkostnader ved å bo utenfor hjemmet, se emnene om merkostnader.

Reglene om hvor en person er skattemessig bosatt i Norge til enhver tid, omtales i emnet «Boligsparing for ungdom (BSU)».

Reglene om i hvilken kommune en person skal skattlegges som bosatt for det enkelte inntektsåret (skattekommune etter bosted), er behandlet nedenfor.

Reglene om hvor i Norge et selskap, som er eget skattesubjekt, skal skattlegges, er behandlet nedenfor.

2 Hovedregel

2.1 Generelt

For forskuddspliktige (personlige skattytere og dødsbo) er skattestedet den/de kommune(r) som kommuneskatten tilfaller.

Etterskuddspliktige skattytere betaler som hovedregel bare skatt til staten, se likevel emnet «Kraftforetak». Skatten innbetales til skatteoppkreveren i den kommunen hovedkontoret ligger.

2.2 Personlige skattytere skattepliktig som bosatt i Norge

2.2.1 Generelt

Fysiske personer skattepliktig som bosatt i Norge, skattlegges som hovedregel i den kommunen hvor de er bosatt ved utløpet av 1. november i året forut for inntektsåret, jf. sktl. § 3-1 annet ledd. Om hvor en person anses bosatt, se emnet «Boligsparing for ungdom (BSU)». Person som er under flytting per 1. november, og som ved utløpet av denne datoen ennå ikke er kommet frem til det nye bostedet, skattlegges som bosatt i sin tidligere bostedskommune.

Personer som, etter å ha vært skattemessig bosatt i utlandet, flytter til Norge og bosetter seg her etter 1. november i året forut for inntektsåret, skattlegges i den kommunen hvor vedkommende først bosatte seg eller tok opphold, jf. sktl. § 3-1 annet ledd. Det samme gjelder for de som flytter fra Svalbard til fastlandet. Flytter ektefeller, som bor sammen, til Norge på forskjellig tidspunkt, skattlegges den først ankomne i den kommunen hvor vedkommende først bosatte seg/tok opphold. Den sist ankomne skattlegges i samme kommune som ektefellen.

Personer som er skattemessig bosatt i Norge, og som flytter til utlandet uten at skatteplikten som bosatt opphører, skattlegges for utreiseåret og etterfølgende år i den kommunen hvor vedkommende var skattepliktig som bosatt ved utreisen, jf. sktl. § 3-1 åttende ledd. Flytter imidlertid skattyter til en annen kommune

  • før utløpet av 1. november i utreiseåret, og

  • flytter til utlandet etter 1. november i utreiseåret

vil skattestedet for etterfølgende år være den kommunen han var bosatt 1. november i utreiseåret.

2.2.2 Personer på alders- og sykehjem

Om skattestedet for personer på alders- og sykehjem, se emnet «Pasienter/beboere i alders- og sykehjem (pleiehjem) mv.».

2.2.3 Ikke fast oppholdssted, generelt

Skattestedet for personer skattepliktig som bosatt i Norge, men som ikke har fast oppholdssted, er den kommunen hvor de etter sine øvrige forhold må antas å ha sitt hjem, se sktl. § 3-1 åttende ledd. Person som flytter til utlandet og som på utreisetidspunktet ikke har tilknytning til noen kommune i Norge, skattlegges i den kommunen han var skattepliktig til ved utflyttingen, eventuelt der vedkommende var bosatt i Norge den 1. november i utflyttingsåret, se ovenfor.

2.2.4 Ikke fast oppholdssted, sjøfolk

Skattestedet for norske sjøfolk som er skattemessig bosatt i Norge, og som er overført til ligning i rederikommunen for inntektsåret 2003 eller tidligere, er den kommunen hvor rederiet har kontor eller hvor rederiet bestyres, jf. sktl. § 3-1 åttende ledd.

Skattestedet for andre sjøfolk følger de vanlige reglene, se ovenfor.

2.3 Personlige skattytere ikke skattepliktig som bosatt i Norge

2.3.1 Skatteplikt etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav d og § 2-3 annet ledd

Personlige skattytere med skattepliktig lønnsinntekt under midlertidig opphold i Norge svarer skatt til den kommunen hvor de oppholdt seg 1. november året forut for inntektsåret, jf. sktl. § 3-4 annet ledd første punktum.

Dersom skattyter ikke har oppholdt seg i noen kommune 1. november året forut for inntektsåret, svares skatt til den første kommunen hvor vedkommende oppholdt seg da skatteplikten etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav d og § 2-3 annet ledd oppstod, jf. sktl. § 3-4 annet ledd annet punktum.

Ved bruk av disse reglene, vurderes skattestedet for ektefeller hver for seg.

2.3.2 Utlendingers faste eiendom eller virksomhet

Utlendingers faste eiendom og stedbunden virksomhet skattlegges i den/de kommune(r) som følger av sktl. § 3-3. Ikke-stedbunden virksomhet skattlegges i den kommune der virksomheten foregår. Se sktl. § 3-4 første ledd. Dette gjelder også formue og inntekt til utenlandske deltakere i selskap med deltakerfastsetting når deltakeren ikke er skattepliktig som bosatt i Norge. For å kunne beskatte en deltaker for utdelinger etter sktl. § 10-42 er det en forutsetning at deltakeren på utdelingstidspunktet er skattepliktig til Norge etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav b. Når det foreligger skatteavtale mellom Norge og skattyters hjemstat er det normalt en forutsetning at skattyteren også utøver virksomhet gjennom et fast driftssted i Norge på utdelingstidspunktet. Eventuell utdeling skattlegges i den kommunen som følger av sktl. § 3-3.

2.3.3 Særregler for visse grupper

Om særlige regler for skattestedet for

  • skattytere som er skattepliktige etter petroleumsskatteloven, se lovens § 6 og emnet «Sokkelarbeidere»

  • utenlandske direktører, styremedlemmer mv., se sktl. § 3-4 tredje ledd

  • gevinst ved salg av aksjer mv. i norske selskaper ved utflytting etter sktl. § 10-70, jf. sktl. § 3-4 fjerde ledd og emnet «Aksjer – realisasjon», pkt. 9.

  • skattyter som driver bergingsvirksomhet, se sktl. § 3-4 femte ledd.

2.4 Selskaper med deltakerfastsetting

Formue og inntekt etter sktl. § 10-41 i selskap med deltakerfastsetting skattlegges hos de enkelte deltakerne (ansvarlig deltaker/kommandittist/komplementar), og ikke hos selskapet. Reglene om stedbunden skattlegging i sktl. § 3-3 gjelder ikke for inntekt og formue fra selskap med deltakerfastsetting, jf. sktl. § 3-3 niende ledd. Dette medfører at personlige deltakere skattlegges for all inntekt og formue fra selskap med deltakerfastsetting etter reglene om bosted.

Bestemmelsen i sktl. § 3-4 første ledd siste punktum om skatteplikt til den kommunen hvor næringsdriften eller virksomheten foregår kan likevel komme til anvendelse for personlig deltaker som ikke er skattepliktig som bosatt i Norge. Nærmere om skattestedet for utenlandske deltakere som ikke er skattemessig bosatt i Norge, se pkt. 2.3.2.

2.5 Aksjeselskaper

Som følge av at etterskuddspliktige bare betaler skatt til staten, jf. sktl. § 3-2, har aksjeselskaper ikke noe skattested. Dette gjelder både aksjeselskaper hjemmehørende i Norge og likestilte selskaper hjemmehørende i utlandet, jf. sktl. § 2-36 annet ledd. Om innbetaling av skatt, se pkt. 2.1.

Skattestedet for naturressursskatt for kraftverk er likevel de kommunene hvor kraftanlegget ligger, jf. sktl. § 18-2 første ledd.

2.6 Dødsbo

Dødsbo skattlegges i den kommunen som avdøde i dødsåret var skattepliktig til etter reglene om skattemessig bosted, i den utstrekning inntekt og formue ikke skattlegges stedbunden i annen kommune, jf. sktl. § 3-1 fjerde ledd.

2.7 Konkursbo og gjeldsforhandlingsbo

Konkursbo er bare skattepliktig til staten, jf. sktl. § 3-2 og § 2-36 annet ledd. Dette gjelder også gjeldsforhandlingsbo som er eget skattesubjekt.

2.8 Spesielle spørsmål

2.8.1 Felles bedrift

Ektefelles andel i inntekt av felles bedrift er virksomhetsinntekt. Skattestedet for slik inntekt følger de vanlige reglene for hver av ektefellene. Har ektefellene registrert den felles virksomheten som et selskap med deltakerfastsetting i Foretaksregisteret og inngått selskapsavtale, gjelder ikke reglene om stedbundet skattlegging, jf. sktl. § 3-3 niende ledd. Se pkt. 2.4 ovenfor og emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting».

2.8.2 Stille deltaker

For stille deltakere gjelder det samme som for øvrige deltakere i selskap med deltakerfastsetting, se ovenfor.

2.8.3 Sykepenger

Sykepenger til næringsdrivende skal alltid skattlegges i bostedskommunen, selv om de erstatter stedbunden virksomhetsinntekt.

2.8.4 Åndsverksinntekt

Om skattested ved fordeling av personinntekt av åndsverk, se emnet «Personinntekt – åndsverk og patenter, fordeling over tre år».

3 Stedbunden skattlegging

3.1 Innledning

Reglene om stedbunden skattlegging av formue og inntekt har bare betydning for hvilken kommune kommuneskatten skal tilfalle. Reglene gjelder for forskuddspliktige skattytere (personlige skattytere og dødsbo). Om unntak fra reglene om stedbunden skattlegging i sktl. § 3-3 for inntekt og formue fra andel i selskap med deltakerfastsetting, se pkt. 2.4. For utenlandske personlige deltakere i selskap med deltakerfastsetting som driver virksomhet i Norge, og hvor skatteplikten følger av sktl. § 2-3 første ledd bokstav a og b, kommer sktl. § 3-4 første ledd annet punktum til anvendelse. Etter denne bestemmelsen skal skattlegging skje i den kommunen hvor næringsdriften eller virksomheten foregår.

Reglene om stedbunden skattlegging omfatter:

  • nettoformue, dvs. stedbunden bruttoformue redusert med forholdsmessig andel av gjeld, se emnet «Gjeld», og

  • nettoinntekt, dvs. stedbunden bruttoinntekt redusert med stedbundne fradrag fullt ut og en forholdsmessig del av gjeldsrenter og andre nøytrale kostnader (fordelingsfradrag). Om fordelingsfradrag, se emnet «Fordelingsfradrag».

Videre skal det foretas fordeling mellom kommuner av naturressursskatt for kraftverk, se emnet «Kraftforetak».

3.2 Generelt

Følgende formues-/inntektsposter skattlegges stedbunden i den kommunen hvor den faste eiendommen eller anlegget ligger:

  • formue og inntekt av fast eiendom eller anlegg

  • formue i og inntekt av virksomhet knyttet til fast eiendom eller anlegg (herunder løsøre, bankinnskudd osv. i virksomhet)

  • formue og inntekt knyttet til kontor som fyller visse vilkår, se pkt. 3.8.

Om inntekts- og fradragsføring av gevinst- og tapskonto ved skatteplikt til flere kommuner, se emnet «Gevinst- og tapskonto», pkt. 1.4. Er stedbunden virksomhet opphørt og det fortsatt skal inntekts-/fradragsføres fra gevinst- og tapskonto, er skattestedet kommunen hvor den opphørte virksomheten var skattepliktig før opphøret. Det samme gjelder inntektsføring av negativ saldo i løsøregruppe eller fradragsføring av tom positiv saldo etter opphør av stedbunden virksomhet.

3.3 Flytting av stedbunden personlig virksomhet

Når stedbunden personlig virksomhet flyttes fra en kommune til en annen i løpet av året, skal inntekten og fradragene fordeles mellom fraflyttings- og tilflyttingskommunen. Om måten å fordele inntekten på ved flytting av pelsdyrnæring, se emnet «Pelsdyr».

3.4 Hva er fast eiendom

Fast eiendom er grunneiendom, bygninger som er ment å forbli på samme sted, gruver, vassdrag o.l. Som fast eiendom regnes også sameieandeler i fast eiendom og selveierseksjoner i bygninger, herunder andelsleilighet. Flyttbare kiosker på for eksempel badeplass, er ikke fast eiendom eller anlegg dersom de fjernes utenom sesongen.

Formuesverdier som erstatter fast eiendom kan ikke anses som fast eiendom. Således vil f.eks. skattepliktig gevinst ved salg av fast eiendom være inntekt av fast eiendom, mens derimot fordring på eventuelt restvederlag ikke vil være formue i fast eiendom. Videre vil renteavkastning av fordring på restvederlag ikke være inntekt av fast eiendom. (Etter forholdene kan restvederlag og avkastning av dette være formue i og inntekt av virksomhet knyttet til fast eiendom eller anlegg.)

3.5 Hva er anlegg

Anlegg er en innretning av en viss økonomisk betydning som er beregnet å skulle forbli på samme sted. Således vil et kaianlegg, bro mv. anses som fast anlegg. Det samme gjelder f.eks. nedgravde varmerør under fotballbane. Også flyttbare innretninger kan unntaksvis anses som fast anlegg når de er beregnet å forbli på samme sted. Eksempelvis er en flytedokk å anse som fast anlegg hvis dokken er forankret ved et mekanisk verksted og varig ment å være en del av verkstedets driftsmidler. Som anlegg regnes for eksempel ikke skip i havn, karusell og skytebane beregnet på flytting fra sted til sted og spilleautomater som kan stå hvor som helst. En nedgravd oljetank med pumpe er ikke blitt ansett å være fast anlegg, se FIN i Utv. II/109. Det samme gjaldt en større utleiemaskin som var boltet i gulvet, se HRD i Utv. 1980/176.

3.6 Virksomhet knyttet til fast eiendom eller anlegg

For at inntekt og formue skal skattlegges stedbunden, må virksomheten være knyttet til fast eiendom eller anlegg, både faktisk og rettslig, i den forstand at den utøves etter en særrett til den faste eiendommen eller anlegget. Dette kan være eiendomsrett, leierett o.l. Tilknytningen må ikke være for perifer. Således vil for eksempel rutebilvirksomhet ikke anses tilknyttet en fast eiendom som bare brukes til garasje for bussene. Entreprenørvirksomhet anses ikke stedbunden i den kommunen hvor anleggsarbeidet utføres dersom entreprenøren ikke eier eller leier grunnen og fører opp anlegget for egen regning.

3.7 Rettigheter i fast eiendom

Om skattestedet for rettigheter i fast eiendom, se emnet «Rettigheter i fast eiendom».

3.8 Kontor

3.8.1 Generelt

Personlige skattytere skattlegges stedbundet for inntekt av virksomhet på grunnlag av at den er knyttet til kontor, jf. sktl. § 3-3 annet ledd bokstav d. Dette gjelder bare dersom kontoret

  • er skattyterens eget kontor (eier, leier mv.),

  • er åpent for publikum, og

  • pleier å holde åpent til

    • vesentlig samme tid som er vanlig for slik virksomhet, eller

    • regelmessige tider som er bekjentgjort på forhånd.

Om unntak, se pkt. 4.

3.8.2 Sykehusleger

Overordnede leger, dvs. overlege, assisterende overlege, avdelingsleger samt spesialleger, kan ha rett til å drive egen privatpraksis. Også når denne praksisen drives fra kontor stilt til disposisjon av sykehuset, vil vilkårene være oppfylt for stedbunden skattlegging av virksomhetsinntekten i kontorkommunen. I så fall vil det være naturlig å regne med virksomhetsinntekt ved deltakelse i poliklinikktjeneste ved sykehuset og legevaktkjøring i distriktet. (Nærmere om legevaktkjøring, se nedenfor.) I andre tilfeller skattlegges inntekten i bostedskommunen, med mindre legen har eget kontor uavhengig av sykehuset.

3.8.3 Turnuskandidat hos distriktsleger

Turnuskandidater i kommunehelsetjenesten har vanligvis fastlønnsordning. Har kandidaten inntekt av virksomhet i tillegg, skal denne skattlegges stedbunden i kontorkommunen.

3.9 Legevaktkjøring

Legevaktkjøring alene oppfyller ikke vilkårene for tilknytning til kontor.

Utøves legevaktkjøring i tilknytning til legens private praksis, skattlegges den som stedbunden inntekt i samme utstrekning som inntektene fra privatpraksisen. Er legevaktkjøringen kontorbasert, men uten funksjonell sammenheng med det kontoret hvor privatpraksisen holder til, må denne kjøringens tilknytning til kontoret vurderes konkret.

Den enkelte leges legevaktkjøring alene vil normalt ikke oppfylle kravene til kontortilknytning når det gjelder lokaler som stilles til rådighet for den til enhver tid vakthavende lege, f.eks. legevaktsentralen på et sykehus.

3.10 Forholdet mellom stedbunden inntekt av fast eiendom og inntekt i enkeltpersonforetak

Dersom en personlig næringsdrivende som er skattepliktig til flere kommuner, eier fast eiendom som nyttes i virksomheten på en slik måte at driften må anses knyttet til eiendommen, vil inntekten av virksomheten bli stedbunden (helt eller delvis) til eiendomskommunen. Denne kommunen kan ikke i tillegg til (andel av) virksomhetsinntekten skattlegge den næringsdrivendes fordel ved bruk av denne eiendommen i virksomheten. Derimot vil eiendomskommunen være skattestedet for eventuell utleieinntekt.

Gir bruken av eiendommen ikke grunnlag for stedbunden virksomhetsinntekt, kan eiendomskommunen skattlegge en nettofordel ved den næringsdrivendes bruk av eiendommen i virksomheten. Dette kan gjelde f.eks. administrasjonsbygg. Nettofordelen innebærer en tilsvarende reduksjon av skattegrunnlaget i den kommunen virksomheten for øvrig skattlegges.

4 Spesialbestemmelser om stedbunden skattlegging

4.1 Produksjon av varer

4.1.1 Generelt

For skattyter som driver enkeltpersonforetak hvor virksomheten består i omsetning av egne tilvirkede varer, skal formue i beholdningen av råstoffer, halvfabrikata og ferdigvarer, skattlegges i tilvirkningskommunen, jf. sktl. § 3-3 fjerde ledd.

Er vareproduksjonen knyttet til fast anlegg, skal inntekten i utgangspunktet i sin helhet skattlegges i produksjonskommunen, selv om salget foregår fra kontor i en annen kommune. Om salg fra lager i en annen kommune, se nedenfor. Med «tilvirkning» (produksjon) mener loven ikke bare videreforedling av et vareslag til et annet, men også såkalt «urproduksjon» som utvinning av grus, singel, sand o.l. Det er inntekten av produksjonsvirksomheten som tilfaller produksjonskommunen. Mulige andre inntekter som den næringsdrivende måtte ha, følger skattelovens vanlige regler. Inntekten er brutto salgsinntekt med fradrag for de kostnadene som direkte knytter seg til produksjonen og salget.

Generalomkostninger kan ikke alltid fordeles mellom samtlige kommuner på samme måte og på samme grunnlag som gjeldsrenter og andre fordelingsfradrag. Ofte må det benyttes andre fordelingsnøkler, med støtte i beregninger og regnskaper som skattyteren selv legger frem. I noen tilfeller vil fordelingen av generalomkostninger måtte foretas på et rent skjønnsmessig grunnlag.

4.1.2 Omsetning fra lager i annen kommune av egenproduserte varer

Hvis enkeltpersonforetak selger egenproduserte varer enten fra lageret eller leverer fra dette som et naturlig ledd i omsetningsopplegget, skal 1/10 av inntektene av produserte og omsatte varer skattlegges i lagerkommunen, se sktl. § 3-3 fjerde ledd annet punktum. Derimot vil lager som bare er et internt oppsamlingssted, ikke medføre stedbunden skattlegging. Det samme gjelder et lager som bare er midlertidig oppbevaringssted for allerede solgte varer (transportlager). Fyller lageret vilkårene for øvrig, får lagerkommunen sin andel av inntekten selv om det ikke sluttes noe salg direkte fra lageret. Inntekten av produserte og solgte varer fordeles med 9/10 på produksjonskommunen og 1/10 på lagerkommunen.

Er det flere produksjonskommuner og/eller flere lagerkommuner, må disse igjen finne en rimelig fordeling seg imellom av produksjonsdel på 9/10 og lagerdel på 1/10 av samlet nettoinntekt før gjeldsrenter. Om fordeling av generalomkostninger, se ovenfor. Alle omkostninger som direkte knytter seg til produksjon, lagring og salg, skal være trukket fra. Det gjelder også avskrivninger på anlegg og andre driftsmidler i produksjon, lagring og salg. Fordelingsreglene i sktl. § 3-3 fjerde ledd er uttømmende. Lagerkommunen kan ikke i tillegg skattlegge verdien ved bruk av lagerlokale som bedriften eier.

Når enkeltpersonforetak har sitt kontor i eget bygg, kan kontorkommunen skattlegge netto inntekt av bygget inklusive egen kontorleie. Den inntekten som skal fordeles mellom produksjons- og lagerkommunen må da reduseres med den beregnede kontorleien.

4.1.3 Omsetning fra kontor, butikk mv.

Foregår salget av produserte varer fra butikk, må inntekt av denne salgsvirksomheten fastsettes, før fordeling mellom produksjons- og lagerkommune. Salg fra kontor gir ikke grunnlag for tilsvarende stedbunden skattlegging.

4.2 Kraftforetak

Om skattested for kraftforetak, se emnet «Kraftforetak».

5 Fordelingstvist

Om tvist mellom kommunene ved skattlegging av deler av formue eller inntekt i forskjellige kommuner, se skfvl. § 15-7.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.