Lignings-ABC 2016

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: S



Forsiden
Samboere
Sameie – skattlegging etter bruttometoden
Samvirkeforetak
Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting
Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden
Selskap med deltakerfastsetting – nyetablering
Selskap med deltakerfastsetting – oppløsning
Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel
Selskap med deltakerfastsetting – utdeling
Selvangivelse mv. – omgjøring av selvangivelsen før utsending av skatteoppgjør
Selvangivelse mv. – selvangivelsesplikt og frister
Selvangivelse mv. – skjønnsligning ved manglende og mangelfull selvangivelse mv.
Sjøfolk
Skadeserstatning
Skattebegrensning – lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne
Skattefradrag for pensjonsinntekt
Skattefrie institusjoner mv.
Skattefri arbeidsinntekt
Skattestedet
Skogbruk
1 Skogbruksaktivitet
2 Skogfond
3 Bokføringsplikt og årsregnskapsplikt
4 Revisjonsplikt
5 Næringsoppgave mv.
6 Selskapsmelding og deltakermelding
7 Kostprisoppgave
8 Skattestedet
9 Formue
10 Spesielle forhold knyttet til fastsetting av skogverdien
11 Tidfesting av inntekter og kostnader
12 Gevinst ved realisasjon mv.
13 Ekspropriasjon eller avståelse hvor erververen kunne krevd ekspropriasjon
14 Skattlegging av skogoppgjør ved jordskifte
15 Salg av driftsmidler
16 Gjennomsnittsfastsetting
16.1 Tømmerkonto
16.1.1 Generelt om ny ordning med tømmerkonto
16.1.2 Overgangsregel ved innføring av tømmerkonto
16.2 Generelt
16.3 Overgangsregler for aksjeselskaper og deltakere i selskaper med deltakerfastsetting hvor inntekten ble gjennomsnittsfastsatt for inntektsåret 2014
16.4 Selskapsdeltaker som i medhold av overgangsreglene ennå ikke har opphørt med gjennomsnittsfastsetting
16.5 Nettoinntekt fra produksjon av biomasse til energiformål, herunder ved
16.6 Overgang til skattlegging som skogbruksvirksomhet for aktivitet som tidligere har vært skattlagt sammen med skattyters øvrige inntekt
16.7 Uinnskrenket bruksrett
16.8 Tilkjøp eller arv av skog
16.9 Overdragelse til barn
16.10 Kjøp av skog på rot
16.11 Endring av ligning/fastsetting
17 Opphør av gjennomsnittsfastsetting
18 Inntekter/kostnader (sortert alfabetisk)
Sluttvederlag
Sokkelarbeidere
Stipend
Stortingsrepresentanter mv.
Studiereise/kongressdeltagelse mv.
Svalbard
Særfradrag – enslig forsørger
Særfradrag – sykdom eller svakhet
Særfradrag – uførhet og lettere nedsatt ervervsevne

Skogbruk Til oversikt


  • Sktl. § 3-3 annet ledd bokstav f, § 4-11 annet ledd, § 8-2, § 14-6 fjerde ledd, § 14-7 tredje ledd og § 14-81.

  • Lov 19. desember 2014 nr. 80 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) X (Overgangsregel for avvikling av gjennomsnittsligning for aksjeselskap og deltaker i deltakerlignet selskap)

  • FSFIN § 8-2.

  • Takseringsreglene § 1-2-9, § 2-1-2, § 2-1-6, § 3-1-1, § 3-2-5, § 3-2-6, § 3-3-3 og § 4.

1 Skogbruksaktivitet

1.1 Generelt

All aktivitet i skog skal vurderes etter de alminnelige kriteriene for virksomhet slik de er formulert av HR, jf. HRD i (Utv. 1985/386) (Ringnes) og langvarig praksis. For at det skal foreligge virksomhet må aktiviteten

  • ta sikte på å ha en viss varighet

  • ha et visst omfang

  • være egnet til å gi overskudd og

  • drives for skattyters regning og risiko

Generelt om disse kriteriene, se emnet «Virksomhet – allment». På grunn av den lange omløpstiden for skog, må kravet til aktivitet, økonomisk avkastning mv. vurderes over en vesentlig lengre tidsperiode enn hva som er normalt for andre typer virksomhet.

Hvis skattyter også driver jordbruksaktivitet sammen med skogbruksaktiviteten, er det den samlede aktiviteten som skal inngå i vurderingen av om det drives virksomhet, se sktl. § 14-81 sjette ledd første punktum.

Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse 1. mars 2016 i Utv. 2016/846 gitt retningslinjer for virksomhetsvurderingen.

Skogbruksaktivitet som er egnet til å gi økonomisk overskudd, men som ikke er så vidt omfattende at den oppfyller kriteriene for å kunne anses som virksomhet alene eller sammen med jordbruksaktivitet, skal ikke behandles etter reglene for skogbruk, men skattlegges sammen med skattyters øvrige inntekter, jf. sktl. § 14-81sjette ledd første punktum. Av sktl. § 14-81 sjette ledd annet punktum framgår at dette alltid vil gjelde inntekt fra skog som kun er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og mindre reparasjoner mv. (såkalt "husbehovsskog").

Om skattemessig behandling av husbehovsskog, se emnet «Jordbruk – allment».

Virksomhetsinntekt fra skog skal gjennomsnittsfastsettes dersom skogen drives som enkeltpersonforetak. Om gjennomsnittsfastsetting av inntekt fra skogbruksvirksomhet, se pkt. 16.

Om framgangsmåten når det viser seg at en skog som tidligere er skattlagt sammen med skattyters øvrige inntekt, skal skattlegges som skogbruksvirksomhet, se pkt. 16.6.

1.2 Kriterier for vurderingen av om det foreligger virksomhet

Momenter som tillegges vekt ved vurderingen av om skogbruksaktiviteten alene er egnet til å gå med overskudd over tid er blant annet

  • årlig nyttbar tilvekst

  • tømmerpriser og avvirkningskostnader

  • driftsforhold som terreng, avstand til bilvei, mv.

  • kostnader knyttet til ungskogpleie, vedlikehold av skogsbilveier og tynning mv.

  • miljørestriksjoner

  • det økonomiske formålet. For den som har driften av eiendommen som levebrød har Høyesterett uttalt at det økonomiske formålet med virksomheten må aksepteres, se HRD i Utv. 1995/1127 (Rt. 1995/1422) (Kiønig).

Det er uten betydning ved vurderingen av aktivitetskravet om arbeidet med skjøtsel og drift utføres av den som eier skogen selv eller om arbeidet utføres av andre på hans vegne. Aktivitetsnivået må vurderes konkret, og ses i sammenheng med den lange omløpstiden for skog.

Som utgangspunkt vil aktivitet i skog med årlig nyttbar tilvekst opp til 100 kubikkmeter normalt ikke oppfylle kravene til virksomhet. Spesielt høyt aktivitetsnivå er et moment som kan tale for at det likevel drives virksomhet. Tilvekst og aktivitetsnivå må ses i sammenheng med det økonomiske formålet og egnethet til å gå med overskudd over tid.

Høyt aktivitetsnivå i nedre del av intervallet mellom 100 og 200 kubikkmeter er et moment som taler for at det drives virksomhet, mens liten eller ingen aktivitet i øvre del av intervallet, kan indikere at det ikke drives virksomhet.

Ved årlig nyttbar tilvekst over 200 kubikkmeter vil det som oftest være grunn til å anta at kriteriene for å anse aktiviteten som virksomhet er oppfylt. Liten eller ingen aktivitet kan indikere at det likevel ikke drives virksomhet. Årsaken til lav aktivitet må være faktorer som gjør aktiviteten åpenbart uegnet til å gå med overskudd over tid, som vanskelig tilgjengelighet, uforholdsmessig høye avvirkningskostnader mv.

1.3 Vurdering sammen med annen aktivitet

Produksjon av juletre, pyntegrønt, biobrensel eller lignende fra egen skog anses som del av skogbruksaktiviteten. Det samme gjelder økonomisk utnyttelse av jakt- eller fiskerettigheter og korttidsutleie av inntil to utleiehytter når utleien ikke anses som egen virksomhet eller inngår i annen virksomhet.

Eksempler på aktiviteter som i utgangspunktet ikke har tilstrekkelig økonomisk og innholdsmessig nærhet til skogbruk er salg av foredlet trevirke, bygningsmaterialer og lignende. Det samme gjelder aktivitet knyttet til tomtesalg og tomtefeste.

Økonomisk aktivitet av forskjellig art som har skogeiendommen som felles utgangspunkt, og består i utnyttelse av eiendommens potensiale, kan inngå i en samlet virksomhetsvurdering, se BFU 59/2006. Dette innebærer likevel ikke at inntekten av skogen skal gjennomsnittsfastsettes.

1.4 Særlig om jord- og skogbruksaktivitet som drives sammen

Skogbruk og jordbruk som hver for seg oppfyller virksomhetskriteriene, anses som atskilte virksomheter.

Der skattyter driver både jord- og skogbruksaktivitet, og vilkårene for virksomhet ikke er oppfylt for den ene eller begge aktivitetene, skal jordbruk og skogbruk vurderes samlet når det skal avgjøres om det drives virksomhet eller ikke, jf. sktl. § 14-81 sjette ledd. Det er uten betydning i denne sammenhengen om skattyter eier jordbruksarealet, leier det eller kombinerer eie og leie.

1.5 Skogbruksaktivitet som ikke er virksomhet

1.5.1 Passiv kapitalforvaltning

Inntekt fra skog som ikke oppfyller alle kriteriene for virksomhet, enten alene eller sammen med jordbruk, men som er egnet til å gå med overskudd over tid, skattlegges som kapitalinntekt, jf. sktl. §§ 5-1 første ledd og 5-20 første ledd bokstav a. Skogeieren kan kreve fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre inntekten, jf. sktl. § 6-1 første ledd.

Retten til fradrag for kostnader til skogkultur, som f.eks. grøfting, planting, såing og markbearbeiding, rydding av hogstflater, ungskogpleie, tynning og lignende, samt til bygging og påkostninger på skogsveier jf. sktl. § 8-2 fjerde ledd, gjelder uavhengig av om aktiviteten i skogen anses som virksomhet eller som passiv kapitalavkastning.

Når vilkårene er oppfylt gis det fradrag for kostnader som er pådratt selv om inntektene kommer i et senere år.

1.5.2 Ikke-økonomisk aktivitet

Skogsdrift som ikke alene eller sammen med jordbruk er egnet til å gå med overskudd over tid, anses som ikke-økonomisk aktivitet (hobbyaktivitet), se HRD i Utv. 1985/386 (Rt.1985/319) (Ringnes). Inntekter fra slik aktivitet skattlegges ikke og det er heller ikke fradragsrett for kostnader knyttet til slik aktivitet. Dette gjelder uavhengig av om brutto omsetning et enkelt år overstiger grensen for registreringsplikt etter merverdiavgiftsloven.

2 Skogfond

Etter lov om skogbruk 27. mai 2005 nr. 31 (skogbrukslova) gjelder det en ordning med pliktig avsetning til skogfond, se skogbrukslova kapittel 4 (§ 14 til § 17).

Forskrift om skogfond o.a. 3. juli 2006 nr. 881 (skogfondforskriften) gir nærmere regler om avsetning til fondet, bruk av fondsmidler mv. Av forskriften § 6 framgår at avsetning til skogfond skal være minimum 4 % og maksimum 40 % av bruttoverdien av det solgte skogsvirket.

Der skogfondsordningen omtales nedenfor, omfatter dette også den tidligere ordningen med skogavgift.

3 Bokføringsplikt og årsregnskapsplikt

Om bokføringsplikt og eventuell årsregnskapsplikt, se emnene «Regnskap – foretak med bokføringsplikt» og «Regnskap – foretak med årsregnskapsplikt».

Selv om en skogeiendom berører flere kommuner, kan skogeieren føre samlet regnskap for eiendommen.

4 Revisjonsplikt

Om revisjonsplikt, se emnet «Regnskap – revisjon».

5 Næringsoppgave mv.

Enkeltpersonforetak og selskap med deltakerfastsetting innen skogbruk som bare har bokføringsplikt (ikke årsregnskapsplikt), skal ved levering av skattemelding/selskapsmelding også levere «Næringsoppgave 1» (RF-1175). Aksjeselskaper og andre med årsregnskapsplikt skal levere «Næringsoppgave 2» (RF-1167).

Driver skattyter/selskap med deltakerfastsetting også annen virksomhet, skal det leveres én felles næringsoppgave for all virksomhet.

I tillegg til næringsoppgave skal alle som driver skogbruk levere skjemaet «Landbruk» (RF-1177).

Har skattyter/selskap med deltakerfastsetting positive saldoer vedrørende avskrivbare driftsmidler, andre eiendeler som avskrives eller negative saldoer i saldogruppene a, c, d eller j, skal skjemaet «Avskrivning» (RF-1084) leveres. Skjemaet «Gevinst- og tapskonto» (RF-1219) leveres der dette er aktuelt.

Om plikt til å levere andre skjemaer, se Skatteforvaltningshåndboken, omtalen av skfvl. kap. 8.

Skattemelding og næringsoppgave med vedlegg skal leveres elektronisk, jf. skfvfs. § 8-1-2 annet ledd. Se for øvrig Skatteforvaltningshåndboken.

6 Selskapsmelding og deltakermelding

Selskap med deltakerfastsetting skal levere «Selskapsmelding for selskap med deltakerfastsetting» (RF-1215), «Selskapets melding over deltakerens inntekt og formue i selskap med deltakerfastsetting (selskapets deltakermelding)» (RF-1233) og skjemaet «Deltakerinntekt fra skogbruk og reindrift» (RF-1220). I tillegg skal det leveres næringsoppgave mv., se ovenfor.

Hver enkelt deltaker skal levere «Deltakerens melding over egen inntekt og formue i selskap med deltakerfastsetting (deltakermelding)» (RF-1221). Se for øvrig emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden».

Plikten til elektronisk levering, se ovenfor, gjelder også meldinger/oppgaver/skjemaer fra selskap med deltakerfastsetting og deltakerne i slikt selskap, jf. skfvfs, § 8-1-2. Se for øvrig Skatteforvaltingshåndboken.

7 Kostprisoppgave

7.1 Generelt

Ved kjøp eller annen overtakelse av skogbrukseiendom (eventuelt sammen med jordbrukseiendom), skal den nye eieren innen fristen for levering av skattemelding for det første eieråret levere skjemaet «Kostpris for landbrukseiendom» (RF-1013), nedenfor kalt «kostprisoppgave». Kostprisoppgave skal også leveres ved tilkjøp av skogbrukseiendom. Sammen med kostprisoppgaven skal det følge kopi av kjøpekontrakt, skjøte, føderådskontrakt, skifteoppgjør, arvelaters/givers siste balanseoppstilling mv. Kostprisoppgaven skal vise samlet inngangsverdi spesifisert på de ulike eiendelene. Skogfondsmidler som ved overdragelsen står inne på konto hos skogetaten, skilles ikke ut som egen eiendel, men inngår i kostprisen for skog og grunn. Den samlede kostprisen som fremgår av kostprisoppgaven, skal danne grunnlag for den nye eierens fordeling på de enkelte eiendelene ved virksomhetens begynnelse. Det vises til rettledningen til kostprisoppgaven (RF-1014).

Om behandling av kapitalisert verdi av borett (føderåd), se emnet «Jordbruk – allment».

Kostprisoppgaven med vedlegg må leveres elektronisk sammen med skattemeldingen, jf. skfvfs. § 8-1-2. Se for øvrig Skatteforvaltningshåndboken.

7.2 Inngangsverdi (kostpris)

Om inngangsverdi (kostpris) ved erverv av jord- og/eller skogbrukseiendom, se emnet «Jordbruk – allment».

8 Skattestedet

For forskuddspliktige skattytere skal formue i og inntekt av skogbruk skattlegges stedbundet i den kommunen hvor eiendommen ligger, jf. sktl. § 3-3 annet ledd bokstav f. Skogfondsmidler som overføres til investering i skog i annen kommune, tas til inntekt der. Se for øvrig emnet «Skattestedet».

9 Formue

9.1 Skogverdi

9.1.1 Generelt

Formuesverdien av skog settes til den avkastningsverdien skogen har som varig inntektskilde ved rasjonell skjøtsel og drift, jf. sktl. § 4-11 annet ledd. Fastsettingen av formuesverdier skal skje ved å kapitalisere en soneberegnet nettoverdi av den årlige nyttbare tilveksten. Reglene om verdsetting av skog er tatt inn i takseringsreglene § 4. Formuesverdsettingen etter ovennevnte regler gjelder uavhengig av om skogsdriften anses som virksomhet eller ikke. Skog som regnes som såkalt husbehovsskog formuesverdsettes som tidligere sammen med jordbrukseiendommen.

Ved verdsettingen tas det utgangspunkt i skogeiendommens antall dekar økonomisk drivbar skog. Arealet fordeles på de fire bonitetsklassene: Svært høy bonitet (tilvekst 0,7 m3), høy bonitet (tilvekst 0,4 m3), middels bonitet (tilvekst 0,25 m3) og lav bonitet (tilvekst 0,08 m3).

Det totale antallet kubikkmeter tilvekst på eiendommen multipliseres med fastsatte sjablongverdier for nettoavkastning per kubikkmeter. Det er utarbeidet flere sjablongverdier hvor det er tatt hensyn til variasjoner når det gjelder bl.a. priser og kostnader (både faste kostnader og driftskostnader). Sjablongene finnes i kapittel IV i RF-1017 (Rettledning til RF-1016 Formue av skogeiendom).

Dersom de totale kostnadene ved drift av en skog over flere år vesentlig overstiger sjablongkostnaden som gjelder for det distriktet skogeiendommen tilhører, kan formuesverdien nedjusteres etter forskriften § 8. Det samme kan gjøres dersom eiendommen har en unormal hogstklassefordeling.

Formuesverdien på skogeiendommen fastsettes ved at nettoverdien av tilveksten på eiendommen multipliseres med en kapitaliseringsfaktor (skogfaktoren). Skogfaktoren er fastsatt til 5, jf. forskrift 19. desember 2006 nr. 1514 for verdsetting av skog § 9.

9.1.2 Individuelle revisjoner av skogverdier

Det skal foretas individuell revisjon på skogeiendommer som har fått verdien vesentlig endret. Eksempler på årsak til verdiendring kan være:

  • frasalg

  • tilkjøp

  • fredning

  • naturskader

  • ny driftsplan med stor bonitetsendring.

Ved enkeltrevisjoner skal de retningslinjene og sjablongverdiene (unntatt skogfaktor) som er gitt av SKD ved den siste generelle revisjonen, legges til grunn. Skogfaktor som skal benyttes, er fastsatt til 5. Skjemaet «Formue av skogeiendom» (RF-1016), skal i disse tilfellene leveres sammen med skattemeldingen. Det er ikke adgang til å bygge på de faktiske prisene og driftskostnadene som gjelder i det året enkeltrevisjonen foretas.

9.2 Bygninger

Skogskoie mv. som i hovedsak nyttes i skogsdriften og derfor er driftsmiddel i skogbruket, verdsettes særskilt og skal ikke inngå i den beregnede verdien av skogen. Skogskoier vil bare unntaksvis anses som driftsmiddel i skogbruket, se pkt. 18.30.

Verdi av våningshus på rene skogeiendommer, fritidsboliger mv. beregnet for eget bruk eller utleie, inngår ikke i skogverdien og føres i skattemeldingen som formuesverdi på boliger og fritidsboliger.

9.3 Sandtak, steinbrudd mv.

Verdi av sandtak, steinbrudd, torvtak mv. skal ikke tillegges skogverdien. Slike forekomster skal føres som annen fast eiendom i skattemeldingen.

9.4 Elg- og hjortejakt

9.4.1 Generelt

Verdi av rett til elg- og hjortejakt skal ikke tillegges skogverdien, men skal føres som annen skattepliktig formue i skattemeldingen. Av praktiske grunner formuesbeskattes verdi av slik jaktrett bare hvis skogeieren har så stort skogareal i kommunen at det ville gitt fellingstillatelse til minst ett dyr etter arealnormene i kommunen. Viltnemnda kan gi opplysninger om kravet til arealstørrelse og gitte fellingstillatelser.

9.4.2 Egen utnyttelse av jaktretten

SKD fastsetter i takseringsreglene verdien av fordel ved egen utnytting ved jakt. Den samme verdien legges til grunn ved kapitaliseringen. Denne verdien multipliseres med en kapitaliseringsfaktor fastsatt i takseringsreglene § 2-1-5. Formuesverdsettingen skal baseres på faktisk felte dyr.

9.4.3 Utleie av jaktretten

Er jaktrettighetene leid ut, beregnes formuesverdien ved at brutto utleieinntekt multipliseres med kapitaliseringsfaktoren fastsatt i takseringsreglene § 2-1-5. Inntekter og kostnader knyttet til eventuell guiding, leie av hund, overnatting mv. holdes utenfor.

9.5 Fiske

Verdi av fiskerett som er av noe omfang, skal ikke tillegges skogverdien, men skal føres som annen skattepliktig formue i skattemeldingen. Formuesverdien fastsettes ved å multiplisere årlig leieinntekt med kapitaliseringsfaktoren fastsatt i takseringsreglene § 2-1-5.

9.6 Bortfestede tomter

Verdien av bortfestede tomter skal ikke inngå i skogverdien. Nærmere om formuesbeskatningen ved bortfeste, se emnet «Rettigheter i fast eiendom».

9.7 Maskiner og redskaper

Formuesverdien for driftsløsøre settes til saldoverdien ved utgangen av inntektsåret, jf. takseringsreglene § 2-1-2. Denne verdien kan fravikes dersom skattyteren påviser at den samlede faktiske verdien av driftsmidlene er lavere enn gruppenes saldoer.

For inntektsåret 2017 skal formuesverdien settes til 90 % av saldoverdien.

9.8 Lager av skogsvirke

Lager av skogsvirke ved årets slutt, herunder ved, verdsettes til tilvirkningsverdi, se emnet «Varebeholdning». Mengden ved på lager ved årsskiftet oppgis i kubikkmeter.

Verdien av eierens eget arbeid tas ikke med i tilvirkningsverdien.

9.9 Lager av innkjøpte varer

Innkjøpte varer, f.eks. kunstgjødsel, drivstoff mv. som ligger på lager ved inntektsårets utgang, skal tas med som formue til anskaffelseskost eksklusive merverdiavgift, jf. takseringsreglene § 2-1-3.

9.10 Skogfond

Innestående midler på skogfond er en betinget fordring som ikke skal tas med særskilt som formue, jf. sktl. § 4-2 første ledd bokstav a.

9.11 Husbehovsskog

Skog som hører til en jordbrukseiendom og som ikke er større enn til gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og til mindre reparasjoner, anses som husbehovsskog og verdsettes derfor under ett med jordbrukseiendommen. I slike tilfeller tas også jakt- og fiskerettigheter med.

10 Spesielle forhold knyttet til fastsetting av skogverdien

10.1 Sakkyndig vurdering

Er de opplysningene skogeieren gir om areal og fordeling på boniteter hentet fra godkjent skogbruksplan (driftsplan), eller er de gitt etter en vurdering fra sakkyndige innenfor skogforvaltningen, er skattemyndighetene bundet av disse.

Erklæres oppgavene for uriktige av skogkyndige som de er fremlagt for, kan de fravikes. Hvis oppgavene fravikes, skal grunnene til dette anføres for hvert enkelt punkt.

10.2 Skjønnsfastsetting av skogverdi

Der skogeieren etter purring ikke har fastsatt skogverdien/levert skjemaet «Formue av skogeiendom» (RF-1016), skal skattemyndighetene fastsette skogverdien ved skjønn, jf. skfvl. § 12-2. Skogverdien fastsettes på grunnlag av innhentede opplysninger om eiendommen fra den lokale skogforvaltningen og de gjennomsnittsprisene og sjablongverdiene som gjelder for det distriktet hvor skogeiendommen ligger.

10.3 Vern av skog

Ved midlertidig vern reduseres ikke skogens formuesverdi. Når det foreligger endelig vedtak om vern, skal eiendommens formuesverdi revideres, og skogeieren skal levere utfylt skjema RF-1016 sammen med skattemeldingen.

11 Tidfesting av inntekter og kostnader

11.1 Generelt

Som hovedregel skal inntekter og kostnader i skogbruksvirksomhet tidfestes etter realisasjonsprinsippet, se emnet «Tidfesting – realisasjonsprinsippet».

Det er i utgangspunktet salgssummen for det tømmeret som er levert (se nedenfor) i året, som skal legges til grunn for inntektsføringen.

Det skal tas hensyn til endring i lager av skogsvirke mv. (avvirket men ikke levert).

Skog på rot inngår ikke i varelageret.

Om gjennomsnittsfastsetting av skogbruksinntekt, se pkt. 16.

Om skogfond, se pkt. 18.27.

Om skattepliktig gevinst ved realisasjon av fast eiendom og varige driftsmidler som ikke kan avskrives, se emnet «Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel».

11.2 Leveringssalg

Vederlag for skogsvirke som er solgt på vanlige leveringsvilkår, skal tas til inntekt det året virket blir levert, selv om oppgjøret foretas det etterfølgende året. Virket anses levert senest når det er målt og/eller merket.

11.3 Rotsalg

Tømmer solgt på rot etter forutgående individualisering, anses levert i det året rotkontrakten er inngått. Dette gjelder uansett om tømmeret er avvirket eller ikke. Hvis individualisering er foretatt etter at kontrakten om salg ble opprettet, anses leveringen å ha skjedd først ved individualiseringen.

Etteroppgjør på rotkontrakt inntektsføres i avregningsåret.

Salg av tømmer på rot til den som samtidig kjøper skoggrunnen, anses ikke som rotsalg, men er en del av salgssummen for eiendommen.

11.4 Inntektsføring av tømmer som ikke er levert

Beholdning av tømmer som er avvirket, men som ikke er levert innen årets utgang, skal ved inntektsfastsettingen verdsettes til tilvirkningsverdi som settes til påløpte driftskostnader, se emnet «Varebeholdning». Verdi av eierens eget arbeid tas ikke med i tilvirkningsverdien.

11.5 Ekstraordinær hogst ved naturskade/fordeling av inntekt

11.5.1 Generelt

Når skattyteren må foreta ekstraordinær hogst ved naturkatastrofe som f.eks. brann, vindfall eller billeskader, kan han søke om at nettoinntekten ved denne hogsten, inklusive eventuell erstatning, fordeles til skattlegging over flere år enn normalt, jf. sktl. § 14-81 tredje ledd.

I brev 31. mars 1998 (upublisert) har FIN delegert avgjørelsesmyndigheten i slike saker til Skattedirektoratet. Avgjørelsesmyndigheten kan i enkelttilfeller delegeres til skattekontoret som avgjør saken etter retningslinjene i Riksskattestyrets rundskriv nr. 465/avd. I i Utv. 1970/527 med senere endringer.

11.5.2 Søknad

Skogeieren må søke om fordeling innen fristen for levering av skattemelding for det året han har levert det skadde kvantumet. Søknaden må inneholde oppgave over skogens nyttbare tilvekst før skaden, samt attestasjon av skogkyndig for hvor mye skadet kvantum som er avvirket. Som skadet virke (tørt, rotskadd, vindfelt) regnes i denne forbindelse også friskt virke som det er nødvendig å hogge av arronderingshensyn eller fordi bestandet er så opprevet etter skaden at det ikke er forsvarlig å bygge videre på restbestandet.

11.5.3 Minstekvantum

Vilkårene for at fordeling kan innvilges er at det samlede skadede kvantum er på minst 300 kubikkmeter. Er den nyttbare tilveksten før skaden over 100 kubikkmeter, skal det skadde kvantumet utgjøre minst tre års tilvekst.

11.5.4 Fordeling, hovedregel

Når vilkårene for fordeling er oppfylt, skal nettoinntekten av den ekstraordinære hogsten i første omgang holdes utenfor årsinntekten. Denne nettoinntekten skal som hovedregel fordeles slik at det hvert år tillegges årsinntekten (før eventuell gjennomsnittsberegning) et beløp som svarer til halvannet års tilvekst, inntil hele inntekten vedrørende hogsten av det skadde virket er inntektsført.

11.5.5 Fordeling, begrensning i fordelingsadgangen

For store tørke- og billeskader er det innført en begrensning i fordelingsadgangen. I slike tilfeller skal maksimal fordelingstid normalt begrenses til 10 år fra og med det året fordelingen ble påbegynt.

For skog der tilveksten før skaden var over 150 kubikkmeter, kan fordelingstiden forlenges utover 10 år dersom den samlede skaden overstiger 20 ganger denne tilveksten. I slike tilfeller skal det hvert år tas til inntekt et beløp som svarer til to års tilvekst. Disse retningslinjene skal legges til grunn både for nye og gamle skader.

Begrensningen i fordelingsadgangen ved tørke- og billeskader gjelder ikke for stormskader.

For at ikke rene småbeløp skal forlenge fordelingstiden, skal minst kr 10 000 av det godtatte fordelingsbeløpet tas til inntekt selv om dette vil føre til en kortere fordelingsperiode enn 10 år.

11.5.6 Fordeling, realisasjon/arv/gave før fordelingsperioden er slutt

Dersom en skogeier, som har fått fordelt inntekten ekstraordinært, realiserer skogeiendommen før det skadde kvantumet er kommet med i sin helhet ved fastsettingen av skogens årsinntekt, er skattyteren forpliktet til å ta med hele det gjenstående beløpet som årsinntekt i det siste hele inntektsåret som han eier skogen. Før fordeling av inntekten kan foretas, må skattyteren gi erklæring om at dette vilkåret godtas.

Ved arv, gave og gavesalg gjelder reglene om kontinuitet i sktl. § 9-7.

11.6 Underskudd

Om den skattemessige behandlingen av underskudd i skogbruket, se pkt. 18.38.

12 Gevinst ved realisasjon mv.

12.1 Fast eiendom

Om gevinst ved realisasjon av hele eller deler av skogbrukseiendom, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon» og emnet «Tomt», pkt. 3.6.2.

Salg av påstående skog sammen med grunnen behandles som salg av fast eiendom. Dette gjelder uansett eierform. Innestående skogfondsmidler følger skogen ved realisasjon.

12.2 Skattefritak ved skogvern

Om skattefritak for erstatning ved skogvern, se sktl. § 9-3 sjette ledd, jf. § 9-13 åttende ledd, og emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon», pkt. 8.

12.3 Betinget skattefritak

Om betinget skattefritak ved

  • ufrivillig realisasjon etter sktl. § 14-70,

  • innløsning av festet tomt etter sktl. § 14-72,

  • makeskifte med kommune, fylkeskommune og staten eller selskap hvor kommune eller fylkeskommune eier minst 50 % av aksjene etter sktl. § 14-71, eller

  • ekspropriasjon av hele eller del av landbrukseiendom etter sktl. § 14-73

se emnet «Betinget skattefritak».

12.4 Rettigheter

Om gevinst ved stiftelse eller realisasjon av rettigheter, se emnet «Rettigheter i fast eiendom».

12.5 Tømmer på rot

Inntekt ved salg av tømmer på rot behandles som skogbruksinntekt.

13 Ekspropriasjon eller avståelse hvor erververen kunne krevd ekspropriasjon

13.1 Generelt

Når begrepet «ekspropriasjon» brukes nedenfor, omfatter dette også avståelse der erververen kunne krevd ekspropriasjon.

Om skatteplikt for gevinst ved ekspropriasjon av grunn mv., se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon» og emnet «Tomt», pkt. 3.6.2.

Ekspropriasjon av påstående skog sammen med grunnen, behandles som salg av fast eiendom. Dette gjelder uansett eierform.

Om ulempeerstatning på gjenværende eiendom ved ekspropriasjon av en del av eiendommen, se emnet «Skadeserstatning», pkt. 2.1.5.

13.2 Erstatning ved ufrivillig avvirkning av skog som ikke er hogstmoden

Gevinst ved engangserstatning for ufrivillig avvirkning av skog er skattepliktig inntekt. Erstatning som er kompensasjon for tap på grunn av at skogen avvirkes før den er hogstmoden (venteverditap), skal ikke skattlegges. Dette bygger på lang praksis som følge av HRD i Utv. 1965/220 (Rt. 1965/347). Se også HRD i Utv. 1970/497 (Rt. 1970/975).

13.3 Kraftledningsgate

13.3.1 Generelt

Gevinst ved engangserstatning for retten til å anlegge kraftledningsgate i skog er skattepliktig etter sktl. § 5-1 første ledd da dette anses som en stiftelse av varig rettighet i fast eiendom. Om fastsetting av inngangsverdi, se emnet «Inngangsverdi», pkt. 13.

13.3.2 Erstatning for skader i anleggsperioden

Erstatning for skader i anleggsperioden vil være skattepliktig når den skal dekke et inntektstap eller økte kostnader.

13.3.3 Erstatning for bruk av veier mv.

Erstatning for bruk av skogsveier mv. under anlegg og vedlikehold av kraftlinje mv., er skattepliktig inntekt. Engangserstatning inngår i skogbruksinntekten i det året erstatningsutmålingen er fastsatt.

13.3.4 Erstatning for varig verdiforringelse

Erstatning for vanskeliggjort skogsdrift i nærheten av kraftgate, kantskade, fare for vindfall mv., må betraktes som ulempeerstatning. Erstatningsbeløpet anses skattefritt i utbetalingsåret når det er gitt som engangserstatning. Erstatningen skal redusere inngangsverdien på grunnen. Dette gjelder selv om inngangsverdien blir negativ.

13.3.5 Skogbestandet overtas av eksproprianten

Overtar eksproprianten skogbestandet i forbindelse med avståelse av bruksrett til grunnen, skal den delen av erstatningen som gjelder den påstående skogen behandles som skogbruksinntekt (rotsalg), se HRD i Utv. 1970/497 (Rt 1970/975).

Når erstatningen ikke fremgår direkte av skjønnet, kan det vederlaget som skal skattlegges, beregnes ut fra den avsetningen til skogfond som skjønnet har fastsatt. En kan vanligvis legge til grunn at satsen for avsetning til skogfond er 10 %, og på dette grunnlaget regne seg fram til tømmerets bruttoverdi. Herfra trekkes de direkte driftskostnadene som kan påregnes ved rasjonell drift i vedkommende skogområde, og som det må antas at ekspropriasjonsskjønnet også har regnet med.

I de tilfellene eksproprianten engasjerer skogeieren for å forestå utdriften, vil forholdet bli det samme som ved rotsalg, se pkt. 18.5.2.

Overtar eksproprianten skogbestandet i forbindelse med ekspropriasjon av eiendomsrett til grunnen, anses erstatning for grunnen med påstående skog som salgssum for fast eiendom. Det samme gjelder når eksproprianten neddemmer grunnen og denne blir ubrukelig for eieren, se HRD i Utv. 1971/288 (Rt. 1971/337).

13.3.6 Skogbestandet overtas ikke av eksproprianten

Når skogbestandet ikke overtas av eksproprianten, vil skogeieren foreta avvirkning med salg for egen regning. Inntekten er da vanlig skogbruksinntekt. Det har ingen betydning for skatteplikten om en del av denne inntekten skriver seg fra ikke-hogstmoden skog.

14 Skattlegging av skogoppgjør ved jordskifte

14.1 Generelt

Overføring av skoggrunn ved jordskifte etter lov 21. desember 1979 nr. 77 (jordskifteloven) anses ikke som realisasjon, jf. sktl. § 9-2 tredje ledd bokstav g.

Ved jordskifte vil grunneieren etter skiftet normalt ha et eget areal som representerer den samme grunnverdien som før skiftet. Ved skifte av grunnen tas det ikke hensyn til påstående skog, men denne blir taksert og verdiberegnet før og etter skiftet.

Verdien av den stående massen som en grunneier hadde før skiftet, og verdien av den stående massen på det arealet han blir eier av etter jordskiftet, vil nesten alltid være forskjellig. Det vil derfor være nødvendig å foreta et oppgjør mellom grunneierne.

Vederlag for avgitt skog (stående masse) som blir utlignet med kontantvederlag, kan ikke skattlegges hos mottakeren, fordi overføringen ikke anses som realisasjon. Den som betaler vederlaget må aktivere dette under skog og grunn. Hvis den som avgir skog får en hogstrett som vederlag, vil inntekten ved utøvelse av denne retten være skattepliktig som skoginntekt. Dette gjelder enten hogstretten gis i den skogen han har måttet avgi eller i en annen skog.

14.2 Kostnader

Kostnader ved jordskifte kan fradragsføres direkte, se FIN i Utv. 1985/400.

15 Salg av driftsmidler

Om salg av driftsmidler, se emnet «Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel».

16 Gjennomsnittsfastsetting

16.1 Tømmerkonto

16.1.1 Generelt om ny ordning med tømmerkonto

Reglene om gjennomsnittsfastsetting i enkeltpersonforetak erstattes fra og med inntektsåret 2017 med en ny løsning for inntektsutjevning, jf. sktl. § 14-81. Den nye løsningen, innebærer at skattyter oppretter en såkalt tømmerkonto. Tømmerkontoen har store likhetstrekk med en gevinst- og tapskonto etter sktl. § 14-45.

Av § 14-81 første ledd framgår at den delen av årets overskudd fra skogbruksvirksomhet som ikke inntektsføres direkte, herunder verdien av tømmer uttatt til eget bruk, skal føres på tømmerkonto. Eventuelt underskudd fra skogbruksvirksomheten kan ikke fradras direkte i inntektsåret, men må føres på tømmerkontoen. Minst 20 % av positiv saldo på tømmerkontoen må inntektsføres i året. Er saldoen negativ, kan inntil 20 % fradragsføres. Negativ saldo på tømmerkonto kan alltid føres mot årets overskudd fra skogbruksvirksomhet. Bestemmelsene om gevinst- og tapskonto, jf. § 14-45, gjelder tilsvarende så langt de passer for tømmerkonto. Om gevinst- og tapskonto, se emnet «Gevinst- og tapskonto».

Inntekter fra jakt, fiske, torvuttak og lignende og leieinntekter fra slike aktiviteter skal ikke omfattes av tømmerkontoen, men tidfestes etter alminnelige regler i sktl. § 14-2, jf. § 14-81 annet ledd. Det fremgår av samme bestemmelse at ikke‑skattepliktig del av uttak fra skogfondskonto heller ikke omfattes, men slik inntekt er uansett skattefri.

Det er resultatet før fradrag for gjeldsrenter som er grunnlag for overføring til tømmerkonto, jf. sktl. § 14-81 fjerde ledd.

16.1.2 Overgangsregel ved innføring av tømmerkonto

Det er gitt følgende overgangsregler ved overgang fra gjennomsnittsfastsetting til ny ordning med tømmerkonto:

  • Hvis summen av skogbruksinntekter i de inntil fire siste år (2016 og tidligere år), slik de er kommet til beskatning i gjennomsnittsfastsettingen, er lavere enn summen av de faktiske skogbruksinntekter i samme periode, skal gjennomsnittsunderhenget inntektsføres i 2017. I stedet for inntektsføring i 2017, kan skattyter velge å føre gjennomsnittsunderhenget på tømmerkonto, jf. § 14-81.

  • Hvis summen av skogbruksinntekter i de inntil fire siste år, slik de er kommet til beskatning i gjennomsnittsfastsettingen, overstiger summen av faktiske skogbruksinntekter i samme periode, skal gjennomsnittsoverhenget komme til fradrag i inntekten i 2017 og eventuelt etablere/øke et framførbart underskudd.

16.2 Generelt

Reglene om gjennomsnittsfastsetting gjelder fra og med inntektsåret 2015 bare for enkeltpersonforetak, jf. sktl. § 14-81 første ledd. Om overgangsregler for aksjeselskaper og selskapsdeltakere hvor inntekten ble gjennomsnittsfastsatt for inntektsåret 2014, se pkt. 16.3. Som omtalt ovenfor under "Nytt for 2017" vil gjennomsnittsfastsetting opphøre også for enkeltpersonforetak med virkning fra og med inntektsåret 2017. Den generelle omtalen nedenfor knyttet til enkeltpersonforetak gjelder reglene for 2016 og tidligere år dersom reglene for opphør av ordningen ikke er særskilt nevnt.

For eier av enkeltpersonforetak skal inntekt av skogbruk som drives som egen virksomhet, som hovedregel fastsettes til det beløpet som faktiske årsinntekter har utgjort i gjennomsnitt for de siste fem hele kalenderårene, se sktl. § 14-81. Inntekten settes da til gjennomsnittet av inntekten i det året kravet fremsettes for, og inntektene i de fire foregående årene. Gjennomsnittsfastsetting skal alltid foretas når skogeieren har drevet skogbruksnæringen (eid skogen) i åtte hele inntektsår/kalenderår. Antall år skogbruksvirksomheten har vært drevet av ny eier må alltid regnes med utgangspunkt i første årsskifte etter ervervsåret. Skattyter med enkeltpersonforetak som ved utgangen av 2016 har drevet skogbruksvirksomheten i åtte hele år uten å kreve gjennomsnittsfastsetting, og som etter gjeldende regler må starte opp med dette fra og med 2016, kan likevel unnlate å gjøre det, da disse reglene opphører fra og med inntektsåret 2017, se ovenfor under "Nytt for 2017".

Gjennomsnittsfastsetting kan kreves påbegynt når skattyteren har drevet skogen i minst to hele kalenderår regnet fra utgangen av ervervsåret. Slikt krav må være fremsatt innen fristen for levering av skattemelding for det året gjennomsnittsfastsetting kreves påbegynt. Inntekten settes da til gjennomsnittet av inntektene i de hele årene skogen har vært drevet/eid, likevel ikke mer enn for inntektsåret og de fire foregående årene.

Inntekten i overdragelsesåret skal holdes utenom gjennomsnittsberegningen både for den tidligere og den nye eieren. Dette gjelder også for tilkjøp av skogareal ved utvidelse av skogeiendom. Inntekten skal holdes utenfor gjennomsnittsberegningen uavhengig av når i året overdragelsen skjer, også om den f.eks. skjer 31. desember, se SKD 4. april 2014 i Utv. 2014/1023. Den forståelsen som legges til grunn i denne uttalelsen er gjort gjeldende fra og med inntektsåret 2015, se SKD 24. mars 2015 i Utv. 2015/1343.

Om gjennomsnittsberegning av personinntekt i skogbruket, se emnet «Enkeltpersonforetak – beregnet personinntekt (foretaksmodellen)», pkt. 4.6.

16.3 Overgangsregler for aksjeselskaper og deltakere i selskaper med deltakerfastsetting hvor inntekten ble gjennomsnittsfastsatt for inntektsåret 2014

Reglen om gjennomsnittsfastsetting for aksjeselskaper og deltakere i selskap med deltakerfastsetting ble opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2015. For disse er ikke reglene om gjennomsnittsfastsetting erstattet med andre regler for inntektsutjevning. Det er også gitt overgangsregler for disse. Aksjeselskap og deltakere i selskap med deltakerfastsetting som fikk inntekten gjennomsnittsfastsatt etter skatteloven § 14-81 i inntektsåret 2014, kan etter overgangsreglene velge tilsvarende gjennomsnittfastsetting også for etterfølgende inntektsår, men ikke lenger enn til og med inntektsåret 2019. Ved opphør av gjennomsnittsfastsettingen gjelder følgende overgangsregel:

  • Dersom summen av de inntil fire siste (foregående) års skattlagte skogbruksinntekter etter gjennomsnittsfastsetting overstiger summen av de faktiske skogbruksinntektene i samme periode, skal denne differansen (gjennomsnittsoverhenget) komme til fradrag i skogbruksinntekten i det året gjennomsnittsfastsettingen opphører.

  • Dersom summen av de inntil fire siste (foregående) års skattlagte skogbruksinntekter etter gjennomsnittsfastsetting er lavere enn summen av de faktiske skogbruksinntektene i samme periode, skal differansen (gjennomsnittsunderhenget) tas til inntekt i det året gjennomsnittsfastsettingen opphører.

Eksempel:

Selskap/selskapsdeltaker velger å avslutte gjennomsnittsfastsettingen etter inntektsåret 2015, slik at inntektsåret 2016 er første året uten gjennomsnittsfastsetting. Summen av skattlagte gjennomsnittsinntekter for årene 2012, 2013, 2014 og 2015 utgjør kr 800 000, mens summen av faktiske årsinntekter for samme periode utgjør kr 770 000. Skattyter skal da i 2016 ha et fradrag i faktisk skogbruksinntekt på kr 30 000.

Som nevnt ovenfor er 2019 det siste inntektsåret denne gruppen kan velge gjennomsnittsfastsetting. De som velger gjennomsnittsfastsetting også for dette året, må inntektsføre/fradragsføre gjennomsnittsunderheng/gjennomsnittsoverheng for perioden 2016 – 2019 i inntektsåret 2020.

Skattytere som etter tidligere regler var i posisjon til å starte med gjennomsnittsfastsetting for inntektsåret 2014, kunne unnlate å starte opp gjennomsnittsfastsetting for dette året. Dette gjaldt f.eks. deltaker som i 2014 hadde drevet skogbruksvirksomhet gjennom et selskap med deltakerfastsetting i åtte år, og som etter dagjeldende regler hadde frist for å starte opp gjennomsnittsfastsettingen fra og med inntektsåret 2014.

16.4 Selskapsdeltaker som i medhold av overgangsreglene ennå ikke har opphørt med gjennomsnittsfastsetting

For selskapsdeltaker som i medhold av overgangsreglene ennå ikke har opphørt med gjennomsnittsfastsetting, jf. pkt. 16.3, vil beregningsgrunnlaget være vedkommendes andel av nettoinntekten etter at denne er fordelt på deltakerne før gjennomsnittsberegning. Deltakerens andel av nettoinntekten må fordeles mellom inntekter som kan gjennomsnittsfastsettes og inntekter som ikke kan gjennomsnittsfastsettes. Gjennomsnittsfastsetting gjennomføres hos den enkelte deltaker.

Eventuell arbeidsgodtgjørelse til deltakeren inngår i gjennomsnittsberegningen.

16.5 Nettoinntekt fra produksjon av biomasse til energiformål, herunder ved

Skogeier som også driver jordbruk, kan velge å ta nettoinntekt fra produksjon av biomasse til energiformål, herunder ved, inn i grunnlaget for det jordbruksfradraget han eventuelt har krav på. I slike tilfeller skal denne inntekten ikke tas med i skogbruksinntekten (og eventuell gjennomsnittsfastsetting), men skal inngå i jordbruksinntekten. Nærmere om reglene, se emnet «Jordbruk – jordbruksfradrag», pkt. 2.2.2.

16.6 Overgang til skattlegging som skogbruksvirksomhet for aktivitet som tidligere har vært skattlagt sammen med skattyters øvrige inntekt

Det kan vise seg at aktiviteten i en skog der inntekten tidligere er skattlagt sammen med skattyters øvrige inntekt, fyller vilkårene for virksomhet, enten alene eller sammen med jordbruk. Følgende fremgangsmåte skal da benyttes dersom skattyter for inntektsåret 2016 velger å foreta gjennomsnittsfastsetting:

  • Har skogen en slik produksjon at den åpenbart skulle ha vært behandlet som virksomhet, skal eventuell gjennomsnittsfastsetting påbegynnes det første året. Årsinntekten for hvert av de foregående årene som skal være med i gjennomsnittsberegningen, settes her til kr 0. For inntektsåret 2016 kan skattyter likevel velge å la være å starte opp gjennomsnittsfastsetting, da reglene om gjennomsnittsfastsetting for enkeltpersonforetak opphører med virkning fra og med inntektsåret 2017.

  • Dersom skogbruksaktiviteten på grunn av økning i tilvekst, økt aktivitet, mv. går over til å skulle behandles som virksomhet, skal eieren anses som «ny skogeier». Han skal da anses å ha drevet skogbruksvirksomhet fra og med det året skogsdriften skattemessig behandles som virksomhet, enten alene eller sammen med jordbruk. Hvis slik virksomhet anses startet opp i 2015, vil skattyter først kunne kreve gjennomsnittsfastsetting for inntektsåret 2016. Da inntektsåret 2016 er siste år hvor enkeltpersonforetak kan foreta gjennomsnittsfastsetting, vil oppstart av gjennomsnittsfastsetting i disse tilfellene normalt være lite aktuelt.

16.7 Uinnskrenket bruksrett

En skogeier som overdrar sin skogeiendom til f.eks. barn, men forbeholder seg uinnskrenket bruksrett til skogen, skal fortsatt foreta gjennomsnittsfastsetting for all skogbruksinntekt, da uinnskrenket bruksrett i denne sammenhengen likestilles med eiendomsrett. Den nye «eieren» vil ikke bli betraktet som skogeier i forhold til reglene for gjennomsnittsfastsetting.

Overfører skogeieren uinnskrenket bruksrett til barn, men beholder eiendomsretten, skal skogbruksinntekten skattlegges hos den som har fått bruksretten. Det må foretas avbrudd i gjennomsnittsfastsettingen hos eieren. Foretar eieren av grunnen likevel hogst i skogen og beholder utbyttet, må rotverdien skattlegges hos bruksrettshaveren. Eieren av grunnen skal skattlegges for nettoutbyttet av hogsten etter fradrag for rotverdien. Denne inntekten anses ikke som skogbruksinntekt for eieren.

16.8 Tilkjøp eller arv av skog

Eier skattyteren annen skog med gjennomsnittsfastsetting fra før i samme kommune, og det samlede skogarealet etter tilkjøpet utgjør én driftsenhet, vil inntekten av tilkjøpt eller arvet skog komme med til gjennomsnittsfastsetting det første hele kalenderåret. Overskuddet fremkommer da under ett for hele driftsenheten. Det samme gjelder om den nye skogen ligger i annen kommune, dersom de to eiendommene drives som en felles driftsenhet. Det samlede overskuddet må imidlertid for forskuddspliktige skattytere fordeles til stedbunden beskatning.

Har skattyter overtatt arvet skogbruksvirksomhet udelt, og skattlegges under ett med avdøde for dødsåret, må tidligere års inntekt (grunnlagene for gjennomsnittsfastsetting) hos arvelater og skattyter for hvert av de foregående årene slås sammen og danne grunnlaget for gjennomsnittsinntekt beregnet for de to eiendommene under ett, se sktl. § 14-82 annet ledd bokstav a, jf. sktl. § 14-81 fjerde ledd bokstav a annet punktum.

Hvis en skogeier med gjennomsnittsfastsetting utvider skogbruksvirksomheten ved tilkjøp eller arv av skog som utgjør en ny driftsenhet, er hovedregelen at han må opparbeide seg gjennomsnittsligning på vanlig måte for den nye driftsenheten. Har skattyter overtatt arvet skogbruksvirksomhet udelt, og skattlegges under ett med avdøde for dødsåret, avbrytes ikke gjennomsnittsfastsettingen for den arvede virksomheten, se sktl. § 14-82 annet ledd bokstav a, jf. sktl. § 14-81 fjerde ledd bokstav a annet punktum.

16.9 Overdragelse til barn

Ved overdragelse av hel skogeiendom fra foreldre til barn, skal gjennomsnittsfastsettingen hos foreldrene avbrytes. Dette gjelder også om barnet skal skattlegges sammen med foreldrene og uansett om overdragelsen er skjedd mot vederlag eller vederlagsfritt. Barnet skal anses på samme måte som voksne kjøpere av skog, og gjennomsnittsfastsettingen skal påbegynnes senest åtte hele inntektsår etter overdragelsen. Inntektsåret 2016 vil etter dette være siste frist for oppstart av gjennomsnittsfastsetting dersom første hele inntektsår med skogbruksvirksomhet var 2009. Da inntektsåret 2016 er siste inntektsår med regler om gjennomsnittsfastsetting for enkeltpersonforetak, kan skattyter i praksis unnlate å starte opp gjennomsnittsfastsetting i slike tilfeller.

Så lenge barnet skal skattlegges sammen med foreldrene, er det barnets inntekt beregnet på ovennevnte måte som skal tillegges foreldrenes inntekt og skattlegges hos dem.

16.10 Kjøp av skog på rot

Inntekt som skriver seg fra skogsvirke som er kjøpt på rot, anses ikke som skogbruksinntekt og skal ikke gjennomsnittsfastsettes.

16.11 Endring av ligning/fastsetting

Endring av ligning/fastsetting, både når den er til gunst og når den er til ugunst for skattyteren, får bare betydning for gjennomsnittsberegningen dersom den er vedtatt før skatteoppgjøret for det påfølgende inntektsåret er sendt skattyteren. Senere endringer av fastsatt årsinntekt skattlegges i sin helhet det inntektsåret den enkelte endringen gjelder, uten at endringen får konsekvenser for gjennomsnittsberegningen for dette eller senere inntektsår. Se sktl. § 14-81 første ledd bokstav d.

17 Opphør av gjennomsnittsfastsetting

17.1 Hovedregel for opphør av gjennomsnittsligning

17.1.1 Generelt

Når en skattyter som har skog hvor inntekten gjennomsnittsfastsettes overdrar skogen til andre, herunder til egne barn, skal gjennomsnittsfastsettingen avbrytes, jf. sktl. § 14-81 fjerde ledd bokstav a. Dette gjelder uavhengig av om overdragelsen skjer ved ordinært salg, gavesalg eller ved gave. Gjennomsnittsfastsettingen avbrytes også ved skifte av dødsbo, se sktl. § 14-81 fjerde ledd bokstav a, jf. § 14-82 annet ledd.

Ved opphør av gjennomsnittsfastsetting skal det i visse tilfeller gjennomføres endring av fastsettingen, se pkt. 17.3.

17.1.2 Flere driftsenheter

Har skattyteren flere skogeiendommer med gjennomsnittsfastsetting hver for seg, skal spørsmålet om opphør av gjennomsnittsfastsetting avgjøres særskilt for hver enkelt eiendom.

17.1.3 Konkurs

Åpning av konkurs medfører opphør av gjennomsnittsfastsettingen. Eventuell avbruddsfastsetting skal foretas hos konkursdebitor.

17.1.4 Snauhogst

Foretar skogeieren snauhogst for å bruke arealet til andre formål enn skogbruk, og han ikke lenger sitter igjen med skog i samme kommune som oppfyller vilkårene for å anses som virksomhet, skal gjennomsnittsfastsettingen for denne kommunen opphøre.

17.1.5 Vilkårene for gjennomsnittsfastsetting bortfaller som følge av at skogbruksaktiviteten ikke lenger anses som virksomhet

Det er i sktl. § 14-81 sjette ledd nytt tredje, fjerde og femte punktum gitt regler for avvikling av gjennomsnittsfastsettingen i de tilfellene hvor vilkårene for gjennomsnittsfastsetting er falt bort som følge av at aktiviteten ikke lenger anses som virksomhet, jf. sktl. § 14-81 sjette ledd første punktum. Differansen mellom summen av de inntil fire siste års skogbruksinntekter, slik de er kommet til beskatning ved gjennomsnittsfastsettingen, og summen av de faktiske skogbruksinntekter i samme periode, skal inntektsføres i det første året uten gjennomsnittsfastsetting hvis summen av faktiske inntekter utgjør det høyeste beløpet (gjennomsnittsunderheng), jf. sktl. § 14-81 fjerde punktum. Skattyter kan alternativt velge å føre gjennomsnittsunderhenget på gevinst- og tapskonto, jf. sktl. 14-81 sjette ledd femte punktum. Hvis summen av faktiske inntekter utgjør det minste beløpet (gjennomsnittsoverheng), skal differansen fradragsføres det første året uten gjennomsnittsfastsetting. jf. sktl. § 14-81 tredje punktum.

Denne formen for avvikling av gjennomsnittsfastsetting gjelder bare for skogbruksaktivitet som tidligere har vært behandlet som virksomhet, men hvor aktiviteten ikke lenger klassifiseres som virksomhet. Om reglene for opphør av gjennomsnittsfastsetting ved overdragelse av skogeiendom, se pkt. 17.

17.2 Unntak fra opphør av gjennomsnittsfastsetting

Gjennomsnittsfastsettingen opphører ikke dersom:

  • selgeren fortsatt har igjen skog i kommunen som oppfyller vilkårene for å anses som virksomhet

  • selgeren forbeholder seg en uinnskrenket bruksrett til hele eller en del av skogen og utøvelsen av denne retten oppfyller vilkårene for å anses som virksomhet

  • driften av skogen fortsetter for et dødsbos regning

  • avdøde etterlater seg ektefelle eller samboer som blir sittende i uskiftet bo

  • boet overdras udelt til enearving (gjelder også testamentarving), og denne ikke krever å bli skattlagt for seg i dødsåret etter sktl. § 2-15.

17.3 Endring av fastsetting (avbruddsfastsetting)

17.3.1 Generelt

Dersom summen av de faktiske skogbruksinntektene (årsinntekten) de siste fire hele inntektsårene, overstiger summen av de gjennomsnittsfastsatte beløpene for de samme fire årene med mer enn kr 15 000, skal det foretas endring av fastsettingen. Endringen gjennomføres ved at den totale differansen fordeles forholdsmessig på de årene hvor årsinntekten overstiger gjennomsnittsinntekten.

Fastsettingen skal ikke endres hvis forskjellen i løpet av de siste fire hele årene til sammen er kr 15 000 eller mindre.

Hvis skogbruksinntekten ikke har vært gjennomsnittsfastsatt i fire år, gjelder tilsvarende regler for det antallet år som skogbruksinntekten har vært gjennomsnittsfastsatt. Det er en forutsetning for avbruddsfastsetting at summen av de faktiske skogbruksinntektene for de aktuelle årene er positiv.

Hvis summen av gjennomsnittsfastsatte beløp er større enn summen av de faktiske inntektene, skal det ikke foretas endring av fastsettingene til skattyterens gunst.

17.3.2 Selskap med deltakerfastsetting (skogsameie)

I selskap med deltakerfastsetting som eier skog (skogsameie), og hvor gjennomsnittsfastsettingen av deltakerne ikke er avviklet, jf. pkt. 16.3, skal spørsmålet om avbruddsfastsetting og gjennomføringen av denne behandles særskilt for hver deltaker når vedkommende realiserer sin andel. Ved oppløsning av selskap med deltakerfastsetting, anses samtlige deltakere å ha realisert sine andeler. Dette gjelder også den av deltakerne som eventuelt overtar skogeiendommen som eneeier.

Realiserer en skogeier både eneeid skog og andel i selskap med deltakerfastsetting som eier skog, vurderes spørsmålet om avbruddsfastsetting individuelt for hver enhet.

Om opphevingen av reglene om gjennomsnittsfastsetting for deltakere i selskap med deltakerfastsetting og for aksjeselskap fra og med 2015, se pkt. 16.2. Om overgangsreglene knyttet til dette, herunder om fristen for å avvikle gjennomsnittsfastsettingen, se pkt. 16.3.

17.3.3 Tømmer – beholdningsverdi ved avbrudd

Når skogbruksvirksomheten opphører, enten i løpet av året eller ved årets slutt, skal tømmerbeholdningen fastsettes til tilvirkningsverdien på vanlig måte, se emnet «Varebeholdning».

17.3.4 Eksempel på avbruddsfastsetting

Årsinntekt (faktisk inntekt)

Gjennomsnitts-inntekt

År med høyere årsinntekt enn gjennomsnittsinntekt

År 1

120 000

100 000

20 000

År 2

50 000

94 000

År 3

53 600

72 800

År 4

218 000

100 800

117 200

Sum siste fire år

441 600

367 600

137 200

Differanse til skattlegging

74 000

Differansen, kr 74 000, skal fordeles forholdsmessig til skattlegging ved endring av fastsettingen for de årene de faktiske inntektene er større enn gjennomsnittsinntekten, altså:

År 1

=

10 787

År 4

=

63 212

18 Inntekter/kostnader (sortert alfabetisk)

18.1 Arbeidstøy

Om arbeidstøy, se emnet «Arbeidstøy mv.».

18.2 Aviskostnader

Om fradrag for aviskostnader, se emnet «Avis mv.».

18.3 Bil

18.4 Bolig

Egen bolig innen skogkomplekset skal fritaksbehandles når vilkårene for fritaksbehandling for øvrig er oppfylt, se emnet «Bolig – fri bolig».

18.5 Eget arbeid

18.5.1 Generelt

Verdi av eget arbeid med avvirkning kommer ikke til uttrykk i regnskapet på annen måte enn som en del av driftsresultatet.

18.5.2 Rotsalg

Når tømmeret selges på rot slik at hogst og fremdrift skjer for kjøpers regning, skal verdien av eventuelt arbeid som skogeieren utfører for kjøperen vedrørende det solgte tømmeret, anses som

  • lønnsinntekt når det gjelder hogst

  • virksomhetsinntekt når det gjelder bruk av egen traktor

  • virksomhetsinntekt både for hogst og fremdrift, dersom hogst og fremdrift er avtalt som ett oppdrag.

18.6 Ektefeller

Om fordeling av inntekt fra felles bedrift mellom ektefeller, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere». Ektefeller som driver virksomhet sammen, kan også velge å registrere virksomheten som et selskap med deltakerfastsetting og inngå selskapsavtale. Nærmere om dette, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting». I et slikt tilfelle vil det tidligere enkeltpersonforetaket opphøre i omdanningsåret. Da deltakere i selskap med deltakerfastsetting fra og med 2015 ikke omfattes av reglene om gjennomsnittsfastsetting, vil de alminnelige reglene om opphør av gjennomsnittsfastsetting komme til anvendelse, se pkt. 17.

18.7 Elektronisk kommunikasjon

Om elektronisk kommunikasjon, se emnet «Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)».

18.8 Erstatning

Om erstatning ved ekspropriasjon, se pkt. 13.

Om skadeserstatning, se pkt. 18.25.

18.9 Etterbetaling fra næringssamvirke

Etterbetaling fra skogeierandelslag hvor skogeieren er medlem, anses som virksomhetsinntekt, se emnet «Samvirkeforetak», pkt. 11.2.

18.10 Fallrettigheter

Inntekt fra fallrettigheter tas ikke med i gjennomsnittsfastsettingen. Inntektene tidfestes i opptjeningsåret.

18.11 Festeinntekter

Festeinntekter skal ikke tas med i gjennomsnittsberegningen. Inntektene tidfestes i opptjeningsåret.

18.12 Fiske

Inntekt, herunder fordel ved egen utnyttelse av rett til laksefiske i elv som renner gjennom vedkommende skogområde, er skattepliktig som skogbruksinntekt uavhengig av omsetningens størrelse og skal tas med i gjennomsnittsberegningen, jf. sktl. § 14-81 første ledd bokstav c.

Kostnader til å opprettholde laksebestanden er fradragsberettiget.

18.13 Føderåd

Om føderåd, se emnet «Føderåd», pkt. 3.2.2.

18.14 Grøfter

Kostnader til grøfting i skogbruket føres direkte til fradrag (skogkultur).

18.15 Hytter

18.15.1 Fritaksbehandlede hytter

Om hvilke hytter som skal fritaksbehandles, se emnet «Bolig – fri bolig». Eventuelle skattepliktige utleieinntekter fra fritaksbehandlede hytter, se sktl. § 7-2 annet ledd, anses ikke som skogbruksinntekt.

Om skogskoier, se pkt. 18.30.

18.15.2 Utleiehytter

Utleiehytter skal regnskapsbehandles, se emnet «Bolig – realisasjon».

Inntekten fra korttidsutleie av 1 til 2 hytter som ligger på skogbrukseiendommen, anses som inntekt av skogbruk når utleien ikke anses som egen virksomhet eller inngår i annen virksomhet. Inntekten inngår da i grunnlaget for gjennomsnittsfastsetting, jf. sktl. § 14-81, og i grunnlaget for beregning av personinntekt i skogbruket. Anses utleien som egen virksomhet, men omsetningen utgjør kr 30 000 eller mindre, inngår inntekten i skogbruksinntekten men ikke i grunnlaget for gjennomsnittsfastsetting.

Inntekten fra langtidsutleie av 1 til 4 hytter som ligger på skogbrukseiendommen, anses normalt som kapitalinntekt. Inntekten inngår ikke i grunnlaget for beregning av personinntekt i skogbruket og heller ikke i grunnlaget for gjennomsnittsfastsetting.

Nærmere om når utleie anses som virksomhetsinntekt, se emnet «Virksomhet – allment».

Utleie av skogskoier som er driftsmiddel i skogbruket, inngår alltid i skogbruksinntekten.

18.15.3 Avskrivning

Regnskapsbehandlet hytte kan avskrives dersom det dreier seg om utleie med stadig skifte av leieboere, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 16.5.7. Hver hytte avskrives på egen saldo i saldogruppe h. Dette gjelder uavhengig av om hytteutleien anses som inntekt av skogbruk eller som egen virksomhet.

18.16 Jakt

18.16.1 Generelt

Inntekt av jakt, herunder bortleie av jaktrett, anses som skogbruksinntekt og skal være med i gjennomsnittsberegningen uavhengig av omsetningens størrelse, jf. sktl. § 14-81 første ledd bokstav c. Kostnader til viltpleie for å opprettholde terrengets jaktverdi er fradragsberettiget.

I de tilfellene det er på det rene at eieren ikke har utnyttet jaktretten et år, skal han ikke inntektsbeskattes for jakten, se Riksskattestyrets rundskriv nr. 561 avd. I (Utv. 1977/117).

18.16.2 Egen utnyttelse

Inntekt av jakt, herunder fordel ved egen utnyttelse av jaktrett i egen skog, er skattepliktig. Dette gjelder også når utnyttelsen foregår ved deltakelse i jaktlag.

Av praktiske grunner foretas beskatning bare dersom skogeieren har så stort areal innen kommunen at det tilsvarer areal for minst én fellingstillatelse etter de arealnormene som er fastsatt for vedkommende kommune, se Riksskattestyrets rundskriv nr. 561/avd. I (Utv. 1977/117). Viltnemnda kan gi opplysning om hvilken arealstørrelse som kreves og om de fellingstillatelser som er gitt de enkelte jaktvald.

Når eieren selv utnytter sin jaktrett, er det verdien per felte dyr som skal skattlegges. Det skal ikke gjøres fradrag i skogeierens inntekt for den delen som faller på vederlagsfri deltakelse fra slektninger og venner som har deltatt i jakten når disse ikke er eller har vært ansatt i skogeierens skogbruksnæring, jf. Riksskattestyrets rundskriv nr. 561/avd. I (Utv. 1977/117). Inntekten per dyr skal settes overensstemmende med fordelen/bortleieverdien, men etter en nettobetrakting. SKD fastsetter beløpene i takseringsreglene § 3-2-5.

Ved fastsetting av inntektsfordelen på denne måten (dvs. etter en nettobetraktning) skal det ikke gjøres fradrag for kostnader til hundehold, våpen, skyteprøve mv.

I spesielle tilfeller kan reglene om nettofastsetting fravikes slik at inntekten fastsettes etter regnskap, jf. Riksskattestyrets rundskriv nr. 561/avd. I (Utv. 1977/117). Fradragssatser for kostnader til gevær, ammunisjon, øvelsesskyting, spesielle klær mv., fastsettes i takseringsreglene § 3-3-3.

18.16.3 Ansattes utnyttelse

Hvis ansatte og pensjonister som har vært ansatt hos skogeieren får overdratt hele utnyttelsen av elgjakten vederlagsfritt, regnes dette fullt ut som lønn (naturalytelse). De må da skattlegges etter verdien av det kjøttet den enkelte mottar. Fordelsbeskatning unnlates i praksis hvis den kjøttkvoten som faller på hver ansatt som deltar i jaktlaget er av mindre verdi.

18.16.4 Bortleie

Hvis jaktretten leies bort, skattlegges leieinntekten som skogbruksinntekt.

Dersom grunneieren etter utleieavtalen skal ha hele eller deler av felte dyr, skal han i tillegg til kontantvederlaget skattlegges for kjøttverdien av mottatt slakt.

18.17 Jordskifte/grensegang

Omkostninger ved jordskifte og grensegang kan fradragsføres direkte, se FIN 8. juli 1985 i Utv. 1985/400. Om fradrag for kostnader til juridisk bistand i forbindelse med erverv av fast eiendom eller rettigheter i fast eiendom, se emnet «Juridisk bistand/prosesskostnader», pkt. 3.5.

18.18 Juletre- og pyntegrøntproduksjon

Juletre- og pyntegrøntproduksjon følger reglene om skattlegging av skogbruk, jf. sktl. § 8-2. Dette gjelder også der produksjonen foregår på tidligere dyrket mark. Drives det skogbruksvirksomhet på eiendommen, tas resultatet fra produksjonen av juletrær og pyntegrønt med i grunnlaget for gjennomsnittsfastsetting, jf. sktl. § 14-81. Drives det ikke skogbruksvirksomhet på eiendommen, er det valgfritt om man vil benytte reglene om gjennomsnittsfastsetting når vilkårene for øvrig er oppfylt.

18.19 Kjøreinntekter

Kjøreinntekter, det vil si arbeid for andre ved bruk av egne maskiner og redskaper, skal tas med som skogbruksinntekt når kjøringen foregår med traktor eller andre maskiner som er driftsmiddel i skogbruket, såfremt disse brukes minst 60 % i egen skog. Slik inntekt inngår imidlertid ikke i grunnlaget for gjennomsnittsfastsetting. (Det er i praksis lagt til grunn at FSFIN § 8-1-11 bokstav a nr. 6 siste strekpunkt også skal gjelde for skogbruksvirksomhet.)

18.20 Konsernbidrag

Mottatt konsernbidrag kan ikke gå inn i eventuell gjennomsnittsfastsetting. Ytet konsernbidrag skal ikke redusere den årsinntekten som inngår i eventuell gjennomsnittsfastsetting. Dette vil bare gjelde for aksjeselskap som ikke har opphørt med gjennomsnittsfastsettingen. Om avvikling av gjennomsnittsfastsettingen for aksjeselskaper, se pkt. 16.3.

18.21 Kontingenter

Skogbruksdelen av kontingenten til Norges Bondelag kan føres til fradrag i skogbruksinntekten selv om jordbruket ikke anses som virksomhet. Om begrensning av fradraget, se emnet «Kontingenter».

18.22 Kraftverk

Inntekt fra kraftverk anses ikke som en del av skogbruksinntekten. Se for øvrig emnet «Kraftforetak».

18.23 Lønn

Lønn som påløper i forbindelse med selve driften av skogbruket, behandles som øvrige driftskostnader og reduserer nettoinntekten som eventuelt skal være grunnlag for gjennomsnittsfastsetting. Lønnskostnader som påløper ved tilvirkning av bygninger og anlegg som skal aktiveres, skal inngå i bygningens eller anleggets inngangsverdi, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 16.15.3.

Om lønn til egne barn, se emnet «Barn og ungdom».

18.24 Mobiltelefon/sikringsradio

Sikringsradio anses som driftsmiddel til aktivering/fradragsføring for skattytere som arbeider i skogen. Om skattereglene vedrørende mobiltelefon som brukes i yrket, se emnet «Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)».

18.25 Skadeserstatning

Erstatning for skade på skogbestand, f.eks. ved brann eller storm, er i utgangspunktet skattepliktig inntekt. Dette gjelder uavhengig av om skogen/trærne er totalskadet eller bare delvis skadet. Videre gjelder det uavhengig av om erstatningen er fra Statens Naturskadefond, et forsikringsselskap eller fra andre. Erstatninger inngår i skogbruksinntekten det året erstatningsutmålingen er fastsatt og tas med i grunnlaget for eventuell gjennomsnittsfastsetting. Om fordeling av inntekt i forbindelse med ekstraordinær hogst ved naturskade, se pkt. 11.5. Erstatning for skade på grunnen skal skrives ned på grunnens inngangsverdi. Dette gjelder selv om inngangsverdien blir negativ. Erstatning som er kompensasjon for tap på grunn av at skogen må avvirkes før den er hogstmoden (venteverditap), skal ikke skattlegges. Dette bygger på lang praksis som følge av HRD i Utv. 1965/220 (Rt. 1965/347). Se også HRD i Utv. 1970/497 (Rt. 1970/975). Til gjengjeld gis ikke fradrag for kostnader ved denne avvirkningen som overstiger eventuelt vederlag for virket.

Se for øvrig emnet «Skadeserstatning».

18.26 Skogbruksplaner og takster

Takst, skogbruksplaner, kart mv. behandles etter reglene for immaterielle driftsmidler, se emnet «Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel». I praksis kan nettokostnadene (etter fradrag for eventuelle tilskudd og uttak fra skogfond) fordeles til fradrag over 10 år.

Er nettokostnadene under kr 15 000, kan beløpet føres til fradrag det året de pådras.

18.27 Skogfond

18.27.1 Generelt

Kapittel 4 i skogbrukslova inneholder bestemmelser om avsetning til skogfond og bruk av midler fra fondet. I skogfondforskriften er det gitt utfyllende bestemmelser om skogfond.

Avsetning til skogfond behandles som driftskostnad eller kapitalkostnad. For skogeier som ikke anses å drive inntektsgivende aktivitet, er ikke avsetningen fradragsberettiget.

18.27.2 Utbetaling

Utbetaling fra skogfondskonto behandles som inntekt i inntektsgivende aktivitet. For skogeier som ikke driver inntektsgivende aktivitet, er ikke utbetalingen skattepliktig inntekt.

Utbetaling fra skogfond regnes som skattepliktig inntekt, for forskuddspliktige i den kommune hvor skogen ligger, jf. sktl. § 8-2 annet ledd. Godtar kommunen at skogfondsmidler overføres til bruk i skog i annen kommune, tas de til inntekt der. Skatteplikten gjelder uavhengig av om skogen har skiftet eier etter at midlene ble innbetalt.

Som hovedregel skal skogfondsmidler tas til inntekt når midlene er stilt til disposisjon, dvs. når utbetaling er foretatt. FIN har imidlertid uttalt at beløpet kan inntektsføres i det tidligere året kostnadene er påløpt. En forutsetning er at skogeieren innen utløpet av inntektsåret har fått melding om at beløpet er godkjent til utbetaling. Utbetales skogfondsmidler i året før kostnadene påløper, kan skogeieren vente med inntektsføringen, slik at inntekter og kostnader kommer på samme år.

18.27.3 Anvendelse med skattefordel

Av § 11 i skogfondforskriften fremkommer hvilke formål skogfondet kan benyttes til. Frigitte skogfondsmidler utbetalt i inntektsåret, og som brukes til

  • skogkultur (§ 11 nr. 1)

  • bygging og opprustning av skogsveier (§ 11 nr. 2)

  • sommervedlikehold av skogsbilvei (§ 11 nr. 3)

  • miljøtiltak (§ 11 nr. 4)

  • skogbruksplanlegging med miljøregistrering (§ 11 nr. 5)

  • investeringer i bioenergitiltak i tilknytning til bruket og som bidrar til varmeleveranser basert på eget råstoff eller lokale skogressurser (§ 11 nr. 6)

  • forsikring mot stormskader og brann på skog (§ 11 nr. 7)

  • kompetansehevende tiltak (§ 11 nr. 8), og

  • oppmerking av eiendomsgrenser og nødvendige håndlangerutgifter i forbindelse med jordskifte av skog (§ 11 nr. 9),

tas til inntekt med 15 %, jf. sktl. § 8-2 annet ledd bokstav a og FSFIN § 8-2-1. Resterende 85 % av frigitte midler er endelig skattefrie.

Skattepliktig del av fondsutbetaling til skogbruksplan, jf. sktl. § 8-2 annet ledd bokstav a, kan nedskrives på planens kostpris, jf. sktl. § 8-2 annet ledd bokstav b annet punktum.

Sktl. § 8-2 annet ledd bokstav b annet punktum er opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2017. Dette innebærer at skattepliktig del av fondsmidler på 15 % av anvendt beløp til skogbruksplan ikke lenger kan nedskrives på planens kostpris. Den skattepliktige delen på 15 % av anvendte fondsmidler til skogbruksplan vil etter dette alltid bli tidfestet til utbetalingsåret.

Særreglene for bruk av skogfondsmidler er knyttet til den enkelte skattyter og gjelder bare skog som er inntektsgivende aktivitet.

For skattytere som har skog i flere kommuner, skal den reduserte inntekten fordeles på den enkelte kommune i forhold til skogfondsmidler brukt med skattefordel i vedkommende kommune.

18.27.4 Kontrollmelding/kontoutskrift

Fylkesmannen skal ved slutten av hvert regnskapsår sende utskrift til skattemyndighetene og til den enkelte skogeier over avvirket kvantum, bruttoverdi og beløp satt av til skogfond, jf. skogfondforskriften § 10 siste ledd.

18.28 Skogkultur/skogplanting

Det er fradragsrett for samtlige påløpte kostnader til skogkultur, som f.eks. grøfting, planting, såing, markberedning, rydding av hogstflater, inngjerding av skogkulturfelt til vern av nyplanting, ungskogpleie, tynningshogster, gjødsling og sprøyting, jf. sktl. § 8-2 fjerde ledd. Om tilskudd til skogkultur, se pkt. 18.36.

18.29 Skogreising i skogfattige områder

Skattyter som i en kommune enten ikke har skog eller ennå ikke har inntektsgivende skog, kan få fradrag for kostnader til skogreising med inntil 10 % av inntekten ved skattefastsettingen i samme kommune, jf. sktl. § 8-2 femte ledd. Dette gjelder bare i områder som anses skogløse eller skogfattige. For etterskuddspliktige regnes fradraget av den delen av inntekten som skriver seg fra vedkommende kommune. Vedkommende departement avgjør med bindende virkning om et område skal anses som skogløst eller skogfattig.

18.30 Skogskoier

Skogskoie som i hovedsak nyttes i skogsdriften, avskrives på egen saldo i saldogruppe h. Det er da en forutsetning at skogskoia faktisk blir brukt av skattyter selv og/eller leid hjelp i betydelig grad i forbindelse med skogsdriften og at den ikke i vesentlig grad tjener skogeierens ferie- og fritidsformål. Det er bare i unntakstilfeller at nye eller moderniserte hytter kan anses som skogskoier, se LRD 6. april 1987 (Eidsivating) i Utv. 1987/391 og URD 29. november 1974 (Solør herredsrett) i Utv. 1975/19.

For en arbeidende skogeier hvor hjemmet er langt borte fra eiendommen, kan skogskoie/hytte, i den grad denne ikke nyttes som fritidsbolig, ofte ha karakter av å være pendlerbolig på arbeidsstedet. Slik pendlerbolig gir ikke rett til avskrivning, men rett til fradrag for andel av driftskostnader til pendlerbolig, se emnet «Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet», pkt. 7.2.2. Dersom skogshusværet i hovedsak klassifiseres som fritidsbolig, skal det fritaksbehandles.

18.31 Skogsveier

Samtlige kostnader til bygging/påkostning av skogsveier skal fradragsføres løpende, jf. sktl. § 8-2 fjerde ledd. Det er ikke adgang til å aktivere kostnader til nye skogsveier og avskrive disse. Bygges det kombinert skogsvei og vei til hyttefelt, utfartsområde o.l., må veikostnadene fordeles slik at bare skogsveidelen kommer til fradrag. Det er en forutsetning for fradrag for skogbruksdelen at hovedbruken gjelder skogbruket. Om tilskudd til veibygging, se pkt. 18.36.

Det gis ikke direkte fradrag for kjøp av andel i en allerede eksisterende skogsbilvei, men kostnadene skal aktiveres som en del av inngangsverdien på skoggrunnen.

Om stiftelse av rettighet til bruk av skogsbilvei, se emnet «Rettigheter i fast eiendom», pkt. 3.1.

For vei som for en del brukes i skogbruksvirksomheten, men hvor denne bruken utgjør mindre enn halvparten av den totale bruken, kan en forholdsmessig del av kostnader til vedlikehold mv. fradragsføres i skogbruksvirksomheten. Dette gjelder også kostnader til asfaltering av tidligere asfaltert vei. Se emnet «Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi», pkt. 4.2. Hvis veien er driftsmiddel i annen inntektsgivende aktivitet, må den andelen av vedlikeholdskostnadene som belastes skogbruket, tilbakeføres/inntektsføres i den andre inntektsgivende aktiviteten.

18.32 Snøscooter

Snøscooter som i det vesentligste brukes til transport av skogsvirke, anses som driftsmiddel i virksomhet og aktiveres for avskrivning i saldogruppe d. Dette vil som regel bare gjelde større snøscootere som er hensiktsmessig konstruert for slik transport (ofte med fastmontert vinsj).

Brukes slik snøscooter også privat, må kostnadene vedrørende privat kjøring tilbakeføres. Fordelen ved den private bruken kan i praksis beregnes etter en forholdsmessig fordeling av kostnadene.

Mindre snøscootere som særlig er konstruert for persontransport, anses i alminnelighet ikke som driftsmiddel i skogbruket. Dersom de i en viss utstrekning skulle bli brukt til transport av skogsvirke, kan det gis fradrag med et skjønnsmessig beløp.

18.33 Studiereiser og kurs

Om studiereiser og kurs, se emnet «Studiereise/kongressdeltagelse mv.».

18.34 Sykepenger

Sykepenger er skattepliktige, men tas ikke med i næringsoppgaven og inngår ikke i den årsinntekten som skal gjennomsnittsfastsettes. Sykepengene skal skattlegges i bostedskommunen selv om de erstatter skogbruksinntekt som skal skattlegges stedbundet. Sykepengene føres direkte i skattemeldingen.

Se for øvrig emnet «Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng».

18.35 Telefon

Om kostnader til telefon, se emnet «Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)».

18.36 Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (MIS-tilskudd)

Forskrift 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, har bestemmelser om tilskudd til bl.a.

  • skogkultur (§ 4)

  • veibygging (§ 5)

  • ulike miljøtiltak (§ 6)

  • drift med taubane, hest mv (§ 7)

  • utdrift av skogsvirke til bioenergi mv.(§ 8)

Felles for tilskuddene etter denne forskriften er at de skal dekke fradragsberettigede kostnader og/eller kompensere for tapte skattepliktige inntekter. Tilskuddene er skattepliktige i det året de innvilges, og inngår dette året i grunnlaget for eventuell gjennomsnittsfastsetting.

Benyttes tilskuddet til investeringer knyttet til nærings- og miljøtiltak, kan tilskuddet nedskrives på disse investeringene. Foretas ikke investeringene i det året tilskuddet gis, kan skattlegging utsettes til det senere året hvor investeringene skjer og nedskrivning kan foretas, se også emnet «Tilskudd – offentlige tilskudd», pkt. 5. For at utsettelse med skattlegging skal gis, må skattyter på forespørsel kunne legge fram en framdriftsplan og kostnadsestimat for de investeringene som skal foretas.

18.37 Tomtesalg

Gevinst ved salg av tomt fra skoggrunn inngår ikke i grunnlaget for gjennomsnittsfastsetting. Om behandlingen av gevinst ved salg av tomt i forhold til personinntekt, se emnet «Enkeltpersonforetak – beregnet personinntekt (foretaksmodellen)», pkt. 4.3.3.

18.38 Underskudd

Årets underskudd i skogbruk kan overføres til fradrag i andre inntekter i samme inntektsår, både i skogkommunen og i andre kommuner. Ved gjennomsnittsfastsetting vil det være underskuddet som fremkommer etter gjennomsnittsberegningen som skal overføres skattemeldingen til fradrag i annen alminnelig inntekt. For skogbruk som gjennomsnittsfastsettes skal skogbruksunderskuddet anses dekket først hvis årets inntekt i samtlige kommuner ikke er stor nok til å dekke samtlige underskudd samt gjeldsrenter og kostnader som ikke knytter seg til noen bestemt inntektskilde.

Tidligere års underskudd i skogbruk som omfattes av reglene om gjennomsnittsfastsetting kan ikke fremføres til fradrag mot inntekt i senere inntektsår, heller ikke mot inntekt i skogbruket, jf. sktl. § 14-6 fjerde ledd. Det samme gjelder for inntekt i selskap med deltakerfastsetting og aksjeselskap som fortsatt gjennomsnittsfastsettes i 2016, jf. overgangsreglene til opphevingen av gjennomsnittsfastsetting for selskaper og selskapsdeltakere. Om overgangsreglene, se pkt. 16.3. Underskuddet inngår i grunnlaget for eventuell gjennomsnittsfastsetting. Fremføringsadgangen avskjæres selv om det ikke foretas gjennomsnittsfastsetting.

Ved opphør av virksomhet for skogbruk med gjennomsnittsfastsetting, kan ikke opphørsårets underskudd i skogbruket tilbakeføres til fradrag i tidligere år, jf. sktl. § 14-7 tredje ledd.

Underskudd utenom skogbruket kan føres til fradrag i skogbruksinntekt etter eventuell gjennomsnittsberegning. Dette gjelder både ved overføring for samme år, ved fremføring til senere år, og ved tilbakeføring ved opphør av virksomhet, når vilkårene for øvrig er oppfylt. Se for øvrig emnet «Underskudd».

18.39 Ungskogforsikring

Ordningen med engangspremie til ungskogforsikring ble opphevet fra 1. juli 2005. Fordeling av resterende fradrag for slik engangsbetalt premie kan videreføres i den utstrekning skogeieren ikke har fradragsført hele premiesummen tidligere år. Det har vært lagt til grunn at slik premie bør fordeles til fradrag over 20 år (kostnadsfordeling). Det er likevel i praksis godtatt at premien fradragsføres over et kortere tidsrom, likevel ikke under fem år.

18.40 Uttak av virke

18.40.1 Virke til eget bruk

Tømmer som uttas til eget bruk, verdsettes vanligvis til antatt salgsverdi på skogens vanlige leveringssted. Verdien reduseres med sparte kostnader sammenlignet med om tømmerkvantumet hadde vært solgt (herunder også spart avvirkningsavgift og eventuelt innsparte kostnader til fremdrift). Verdien økes med ekstra kostnader i forbindelse med kjøring til sagbruk eller til gården, slik at regnskapet skal vise det samme nettoresultatet som om tømmeret hadde vært levert for salg.

Uttak av brensel skal settes til den verdien veden har, hjemkjørt og ferdig til bruk. SKD fastsetter i takseringsreglene § 3-2-6 beløpssatser for uttak av brensel fra egen skog i de tilfellene det i hovedsak benyttes ved til oppvarming av egen bolig.

Kostnadene fradragsføres i skogregnskapet på vanlig måte.

18.40.2 Virke gitt bort som gave eller arveforskudd

Hvis det gis bort skogsvirke, skal verdien av dette uttaksbeskattes hos skogeieren, jf. sktl. § 5-2. Verdien av avvirket skogsvirke settes til salgsverdien. Er det gitt bort tømmer på rot, settes verdien til rotverdi.

18.41 Verktøygodtgjørelse

Godtgjørelse på kr 31,50 per time til skogsarbeidere til dekning av kostnader ved hold av motorsag og annen redskap (avskrivning, vedlikehold og driftskostnader) anses ikke å gi overskudd, jf. takseringsreglene § 1-2-9.

18.42 Vern av skog

Om skattefritak for erstatning ved skogvern, se sktl. § 9-3 sjette ledd, jf. § 9-13 åttende ledd, og emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon», pkt. 8. I dette punktet omtales også ny bestemmelse i sktl. § 9-13 åttende ledd nytt annet punktum gjeldende fra og med inntektsåret 2017 om skattefrihet hos deltaker for utdeling fra selskap med deltakerfastsetting av midler som knytter seg til skogvernerstatning.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.