Lignings-ABC 2016

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: T

Tap Til oversikt


  • Sktl. § 2-38, § 6-2, § 9-2 og § 9-4.

  • FSFIN § 6-2.

1 Forholdet mellom kostnader, tap og underskudd

Det er ulike regler om fradrag for

  • kostnader, jf. sktl. § 6-1 første ledd

  • tap, jf. sktl. § 6-1, § 6-2 første og annet ledd

  • underskudd, jf. sktl. § 6-3

Etter hovedregelen om fradrag i sktl. § 6-1 første ledd er det fradragsrett for alle kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Dette gjelder både i og utenfor virksomhet. Se emnet «Kostnader – allment om fradrag».

Sktl. § 6-1 første ledd hjemler som utgangspunkt fradragsrett for tap når tapet kan anses som en kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Fradragsretten etter denne bestemmelsen har størst selvstendig betydning utenfor virksomhet. Utenfor virksomhet er det i tillegg spesielle fradragsregler for tap som presiserer, begrenser eller utvider fradragsretten i forhold til hovedregelen, se pkt. 3.1. I virksomhet er fradragsretten uttrykkelig lovfestet i sktl. § 6-2. I virksomhet foreligger det som utgangspunkt fradragsrett for ethvert endelig konstatert tap, men med visse unntak, se pkt. 2.2.

Realiserer skattyter et formuesobjekt til vederlag som ligger under den skattemessige inngangsverdien, skal dette behandles etter reglene for tap. Videre kan det foreligge tap der et formuesobjekt er realisert uten vederlag. Dette vil f.eks. kunne gjelde tap på utestående fordringer som ikke blir oppgjort eller driftsmidler som overdras uten vederlag ved hjemfall på grunn av konsesjonsvilkårene.

I tilfeller hvor det ikke foreligger realisasjon kan det også foreligge fradragsrett for tap, for eksempel for kostnader til erverv av ikke-finansiell opsjon (opsjonspremie) som ikke blir brukt eller tap som følge av at en ikke mottar den motytelse som en har betalt for.

Forsknings- og utviklingskostnader fradragsføres etter hvert, unntatt aktiveringspliktige kostnader til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler. I et prosjekt hvor slike kostnader er aktivert, men hvor prosjektet avsluttes uten at det foreligger et driftsmiddel eller annet resultat, vil eventuell fradragsrett følge reglene for tap. Om hvilke kostnader til konkrete prosjekter som skal aktiveres, se emnet «Forsknings- og utviklingskostnader, formue og inntektsfradrag».

Kostnadene ved å innfri en garanti vedrørende andres forpliktelser, herunder kausjon for annens gjeld, følger reglene for tap. Det samme gjelder tap ved omgjøring, herunder heving, av f.eks. en eiendomshandel.

Underskudd i en inntektsgivende aktivitet oppstår ved at fradragsberettigede kostnader (f.eks. driftskostnader, vedlikehold, avskrivninger), og fradragsberettiget tap, overstiger de skattepliktige inntekter. Begrepet «underskudd» brukes også i en videre betydning, som det samlede negative resultat av alle inntektsgivende aktiviteter og fradragsberettigede tap. Om fradragsrett for underskudd, se emnet «Underskudd».

2 Tap i virksomhet

2.1 Hovedregel

Tap som har tilknytning til virksomhet er som hovedregel fradragsberettiget såfremt det er endelig konstatert (skatteutløsende moment), jf. sktl. § 6-2 annet ledd. Dette gjelder uavhengig av om tapet er oppstått ved realisasjon eller på annen måte, for eksempel ved gaveoverføring.

Det er en forutsetning for fradragsrett at tapet er reelt. Videre er det en forutsetning at en tilsvarende gevinst ikke er unntatt fra beskatning etter særlige regler, se pkt. 2.2.

Om når tapet er lidt i virksomhet og om kravet til tilknytning mellom virksomheten og tapet, se emnet «Fordringer», pkt. 8.3.

Om tidfesting, se emnet «Tidfesting – realisasjonsprinsippet».

2.2 Unntak ved realisasjon

Det er ikke fradragsrett for tap ved realisasjon av formuesobjekt i tilfeller hvor gevinst er uttrykkelig unntatt fra beskatning, jf. sktl. § 9-4 første og annet ledd. Dette gjelder selv om tapet er oppstått i virksomhet. Således vil f.eks. følgende tap ikke være fradragsberettiget

2.3 Avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring mellom nærstående selskaper

Om avskjæring av fradragsrett ved tap på fordringer mellom nærstående selskaper, se sktl. § 6-2 tredje ledd og emnet «Fordringer», pkt. 8.2.

2.4 Særlig om gaveoverføring

I virksomhet vil reelt tap (differansen mellom skattemessig inngangsverdi og en lavere omsetningsverdi) være fradragsberettiget etter sktl. § 6-2 annet ledd også ved gaveoverføring, såfremt det ikke ville vært unntak fra beskatning av gevinst ved eventuell realisasjon, se pkt. 2.2. (Om gaveelementet, se pkt. 4.) Det foreligger for eksempel ikke fradragsrett hvis en tilsvarende gevinst hadde falt utenfor uttaksregelens anvendelsesområde, jf. sktl. § 5-2. Således vil for eksempel gaveoverføring fra enkeltpersonforetak av tomt, aksje mv. eller annen formuesgjenstand der kostprisen ikke har kommet til fradrag, ikke gi rett til tapsfradrag, da tilsvarende gevinst ikke ville utløst uttaksbeskatning. I de tilfeller uttaksbeskatning ved gaveoverføring av aksjer, andeler mv. er unntatt på grunn av fritaksmetoden, vil det heller ikke foreligge fradragsrett for tap.

2.5 Nærmere om uttak

Ved uttak fra virksomhet foreligger det fradragsrett for endelig konstatert tap etter sktl. § 6-2 annet ledd, jf. § 5-2, hvis en tilsvarende gevinst hadde falt innenfor uttaksreglenes anvendelsesområde. Fradrag kan være aktuelt hvor en eiendel i virksomhet som har høyere inngangsverdi enn omsetningsverdi tas ut fra et aksjeselskap eller et selskap med deltakerfastsetting. Det er da fradragsrett for det reelle tapet med mindre det ville vært unntak fra beskatning av gevinst ved eventuell realisasjon. Eventuelt gaveelement vil ikke være fradragsberettiget.

Ved uttak til eget bruk fra enkeltpersonforetak vil et eventuelt tap ikke under noen omstendighet være fradragsberettiget, fordi tapet ikke er endelig konstatert (ikke skiftet eier), jf. sktl. § 6-2 annet ledd. I slike tilfeller må inngangsverdien fjernes fra enkeltpersonforetaket, men skattyter beholder tilsvarende inngangsverdi privat. Fradrag kan derimot være aktuelt ved gaveoverføring fra enkeltpersonforetak, jf. ovenfor.

Er det reelle tapet, se pkt. 4, fradragsberettiget ved uttak av driftsmiddel i saldogruppe a–d og j, skal omsetningsverdien tas ut av saldo uten fradrag i inntekten. Resten av saldoverdien for driftsmidlet (det reelle tapet) blir stående på saldo for fortsatt avskrivning. Er det reelle tapet ikke fradragsberettiget, er det i tapstilfellene rest inngangsverdi for driftsmidlet som skal fjernes fra saldoen uten fradrag i inntekten. Rest inngangsverdi vil i disse tilfellene ligge over omsetningsverdien.

3 Tap utenfor virksomhet

3.1 Generelt

Utenfor virksomhet foreligger det som utgangspunkt fradragsrett for tap når dette er pådratt som et ledd i å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 6-1, se nærmere pkt. 3.2.

Videre foreligger det i visse tilfeller fradragsrett for tap ved realisasjon av formuesobjekter og/eller tap ved stiftelse av varige rettigheter i slike objekter mot engangsvederlag, jf. sktl. § 9-4 første ledd jf. § 9-2 og § 9-3. Om realisasjonsbegrepet, se emnet «Realisasjonsbegrepet». Som formuesobjekt anses både fysiske objekter, finansobjekter, immaterielle objekter og begrensede rettigheter.

Rettigheter etter kontrakter anses som formuesobjekter. Tap ved realisasjon av en rettighet etter en kontrakt er fradragsberettiget dersom tap ved realisasjon av det underliggende objekt ville vært fradragsberettiget.

Fradragsrett foreligger hvis en tilsvarende gevinst hadde vært skattepliktig etter sktl. kap. 9. Tap ved realisasjon av rett til å bli eier av f.eks. privat innbo og løsøre vil dermed ikke være fradragsberettiget. Derimot vil tap ved realisasjon av rett til å bli eier av fast eiendom være fradragsberettiget, jf. sktl. § 9-4 første ledd.

Skatteloven har også andre spesielle regler som utvider, begrenser og/eller presiserer fradragsretten for visse typer tap. Dette gjelder følgende tilfeller

  • tap ved realisasjon av aksjer, andel i verdipapirfond samt egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og selveiende finansieringsforetak, og dessuten tap ved realisasjon av fortrinnsrett til tegning av aksjer og tildelingsbevis. Se sktl. § 10-31 og § 10-37 og emnet «Aksjer – realisasjon»

  • tap ved realisasjon av andel i selskap med deltakerfastsetting, se sktl. § 10-44 og emnet «Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel»

  • tap ved realisasjon av finansielle opsjoner, se sktl. § 9-10 og emnet «Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner»

  • tap ved realisasjon av driftsmidler, jf. sktl. § 9-4, jf. § 9-1 til § 9-3. Se nærmere nedenfor og emnene om driftsmidler

  • tap av fordring som tidligere har vært regnet som skattepliktig inntekt eller inngått i et gevinst-/tapsoppgjør med skatterettslig virkning for fordringshaver og fordringen er endelig tapt, se sktl. § 9-4, jf. § 9-3 første ledd bokstav c nr. 3

  • tap på endring av valutakurs som fremkommer ved realisasjon av fordring/innfrielse av gjeld i fremmed valuta, se sktl. § 9-4, jf. § 9-9 og emnet «Valutagevinst/-tap»

Også i disse tilfellene vil det som hovedregel foreligge fradragsrett, i den utstrekning en gevinst ved realisasjon ville vært skattepliktig. Nærmere om hva som er realisasjon, se emnet «Realisasjonsbegrepet». Hvis en tilsvarende gevinst ikke ville vært skattepliktig, foreligger det i disse tilfellene ikke fradragsrett etter hovedbestemmelsen i sktl. § 6-1 første ledd.

Om tidfesting, se emnet «Tidfesting – realisasjonsprinsippet».

3.2 Nærmere om fradragsrett for tap etter sktl. § 6-1

3.2.1 Generelt

Etter omstendighetene kan et formuestap anses som en kostnad for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 6-1. Formuestap med tilknytning til kapitalinntekt kan være aktuelt ved forskuddsbetaling mv. hvor en ikke mottar det objekt som en har betalt for, for eksempel som følge av svindel, konkurs mv. Fradragsrett foreligger hvis det er tilstrekkelig tilknytning mellom forskuddsbetalingen og en skattepliktig inntekt eller et inntektserverv. Fradragsrett vil således foreligge ved investering i eiendeler hvor formålet er å oppnå skattepliktige inntekter, for eksempel utleieeiendommer.

Utenfor virksomhet er tap på rene pengefordringer, for eksempel tap på lån, garanti mv. avskåret etter sktl. § 9-3 første ledd bokstav c nr, 1, se emnet «Fordringer». Slikt tap er ikke fradragsberettiget etter sktl. § 6-1, selv om det kan påvises en tilknytning mellom inntekten/inntektservervet og tapet. Om manglende fradragsrett for lønnstaker mv. som stiller garanti for arbeidsgiverselskapet, se emnet «Fordringer», pkt. 8.3.2.

Fradragsrett foreligger ikke hvis de inntekter som en har til formål å oppnå ikke er skattepliktige. Dette gjelder for eksempel ved forsøk på investering i egen bolig- og fritidseiendom, privat løsøre mv. Det foreligger heller ikke fradragsrett hvis formålet er å oppnå en tilfeldig inntekt eller gevinst som er skattepliktig etter sktl. § 5-50. Om aksjer som faller inn under fritaksmetoden, se emnet «Aksjeselskap mv. – allment», pkt. 7.5.

Hvis formålet både er inntektsrelatert og privat, må det legges vekt på hva som er hovedformålet. Kostnadens egnethet til å skape inntekt kan få betydning ved den vurderingen.

Det er i utgangspunktet også fradragsrett for kostnader som tilsynelatende ikke er formålstjenlige til å erverve inntekt, når transaksjonen ellers fremstår som forretningsmessig og formålet utelukkende har vært å erverve skattepliktig inntekt. Skattemyndighetene skal ikke benytte endringsadgangen etter skfvl. kap. 12 til å sensurere forretningsskjønnet. Unntaksvis kan det være aktuelt å nekte fradrag fordi kostnaden ikke var egnet til å skape inntekt. Dette kan være aktuelt ved transaksjoner som i det ytre ikke fremstår som egnet til å skape inntekt. Vurderingen av kostnadens egnethet må foretas ut fra slik forholdene fremsto på investeringstidspunktet.

Se som eksempler:

  • HRD i Utv. 1981/169 (Rt. 1981 s. 256) (Bjerke Pedersen). (Det forelå fradragsrett for en assurandør som betalte kr 100 000 som honorar i henhold til en «joint venture avtale» med formål å oppnå adgang til å tegne forsikringer med derav følgende provisjonsinntekter. Når det var uomtvistet at skattyters formål var å fremme erverv av inntekt, kunne det bare i rene unntakstilfelle være aktuelt å nekte fradrag fordi utgiften objektivt sett ikke var formålstjenlig. Vurderingen av utgiftens egnethet måtte under enhver omstendighet ta utgangspunkt i situasjonen da utgiften ble pådratt.)

  • HRD i Utv. 2008/1 (Rt. 2007/1822) (DSC). (Det forelå fradragsrett for tap etter sktl. § 6-1, ved at skattyter som følge av svindel aldri mottok de aksjene han hadde betalt for. Tapet kunne ikke anses som tap på en fordring, da det var forhåndsbetalingen som gikk tapt. Sktl. § 6-1 kunne anvendes for tap utenfor virksomhet. Tilknytningskravet var oppfylt, da formålet med forsøket på aksjeervervet var å oppnå skattepliktig inntekt.)

  • HRD i Utv. 2009/1467 (Rt. 2009/1473) (Samdal). (Det forelå fradragsrett etter sktl. § 6-1 for tap som oppsto ved at en investering i forbindelse med et utbyggingsprosjekt i Spania gikk tapt på grunn av svindel. Det var uklart om svindelen skjedde ved avtaleinngåelsen eller senere, men det forelå uansett ikke noe tap på fordring.)

3.2.2 Særlig om kostnader til realisasjon som ikke gjennomføres

Kostnader som pådras i forbindelse med realisasjon av et formuesobjekt skal redusere utgangsverdien, se emnet «Utgangsverdi», pkt. 2.1. Kostnader som pådras i forbindelse med forsøk på realisasjon av formuesobjekt, men hvor realisasjonen ikke blir noe av, er fradragsberettiget etter sktl. § 6-1 hvis gevinsten ville vært skattepliktig (eller tapet fradragsberettiget) om realisasjonen hadde blitt gjennomført.

Eksempel

Skattyter har kostnader til megler i forbindelse med salg av egen bolig. Det blir ikke noe salg, og salgsfremstøtet legges dødt. På dette tidspunktet er kravene til bo- og eiertid i sktl § 9-3 annet ledd ikke oppfylt. Kostnadene vil her utgjøre et rent tap, siden kostnadene ikke kan knyttes til noe senere salg. Skattyter vil i dette tilfelle ha krav på fradrag for meglerkostnadene.

Hvis kravene til eier- og botid er oppfylt når salgsfremstøtet skrinlegges, vil det ikke være fradragsrett for meglerkostnadene.

Se også emnet «Transaksjonskostnader mv.», pkt. 4.4.

3.3 Uttak

Uttaksregelen, jf. sktl. § 5-2, er bare hjemmel for skattlegging av eventuell gevinst ved uttak. Ved uttak fra inntektsgivende aktivitet som ikke anses som virksomhet, foreligger det ingen hjemmel for fradragsrett for «tap» ved uttak.

3.4 Gaveoverføring uten vederlag eller mot symbolsk vederlag

Utenfor virksomhet er det som hovedregel et vilkår at det foreligger en realisasjon for at tap skal være fradragsberettiget, jf. sktl. § 6-2 første ledd. Dette gjelder også ved overføring av driftsmidler utenfor virksomhet. Tap som oppstår ved rene gaveoverføringer er dermed ikke fradragsberettiget, heller ikke for en eventuell negativ differanse mellom omsetningsverdien og inngangsverdien. Det samme gjelder hvor overføringen skjer mot et symbolsk vederlag, se HRD i Utv. 2001/429 (Rt. 2001/282) (Kjeller Bil AS). Om hva som anses som symbolsk vederlag, se emnet «Realisasjonsbegrepet», pkt. 3.8.2. Slikt tap kan ikke anses som en kostnad til å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, og vil dermed heller ikke være fradragsberettiget etter hovedbestemmelsen i sktl. § 6-1 første ledd.

Gavesalg anses som realisasjon, og derfor er det reelle tapet (som ikke skyldes gaveelementet) fradragsberettiget, også utenfor virksomhet, hvis vilkårene for fradrag ellers er oppfylt, se pkt. 4.

4 Gave og gaveelement ved gavesalg

Ved hel eller delvis vederlagsfri overføring som innebærer en gave, kan gaveelementet (underprisen) ikke karakteriseres som tap og dermed ikke gi fradragsrett, se også FIN 18. oktober 1994 i Utv. 1994/1426. Dette gjelder både i og utenfor virksomhet.

Eksempel

En skattyter har kjøpt en tomt for kr 500 000. I hans eiertid er omsetningsverdien for tomten sunket til kr 400 000. Skattyter selger tomten til underpris (gavesalg) for kr 250 000. Differansen mellom inngangsverdien kr 500 000 og omsetningsverdien kr 400 000 lik kr 100 000, vil være et reelt tap som er påløpt hos selgeren. Dette tapet er fradragsberettiget fordi det i eksemplet foreligger en realisasjon hvor en gevinst ville vært skattepliktig. Gaveelementet, dvs. forskjellen mellom omsetningsverdi på kr 400 000 og det vederlag skattyter får i dette tilfelle kr 250 000, er lik kr 150 000. Dette er i realiteten ikke et tap og er derfor ikke fradragsberettiget verken i eller utenfor virksomhet.

Hvis det som ledd i en virksomhetsoverdragelse ved gavesalg overdras flere objekter hvor det ved en fordeling av vederlaget oppstår gevinst på noen av objektene, mens det på andre objekter oppstår et fradragsberettiget tap, gis det bare fradrag for tapet hvis det ved overdragelsen av alle objektene sett under ett oppstår gevinst.

5 Utland

Om når et tap oppstått i utlandet er fradragsberettiget ved skattleggingen i Norge og om utlendingers fradrag for tap i Norge, se emnene om utland.

6 Spesielt om tap ved deltakelse i pyramideorganisasjoner

Om klassifiseringen av inntekt fra deltakelsen i pyramideorganisasjoner og pyramidespill, se emnet «Virksomhet – allment», pkt. 3.2.20.

7 Tap på innløsning av enkeltaksjer

Om hva som kan karakteriseres som realisert eller endelig konstatert tap ved innløsning av enkeltaksjer hvor aksjonæren blir sittende igjen med en eierposisjon i aksjeselskapet etter innløsningen, se emnet «Aksjer – realisasjon», pkt. 3.5.

8 Inndragning

Formuesnedgang ved inndragning av gjenstand som er brukt av skattyter til straffbare handling(er), vil ikke være et tap i skattelovens forstand. Slike «tap» er ikke fradragsberettiget, se emnet «Ulovlige inntekter, fradrag for bestikkelser mv.».

9 Skattesubjekt

Tapet kommer til fradrag hos det skattesubjekt (eller det selskap med deltakerfastsetting) hvor tapet er oppstått. Tapet vil kunne føre til at vedkommende får underskudd. Om hvem et slikt underskudd kan føres til fradrag hos, se emnet «Underskudd».

10 Tap av skattepliktig inntekt

10.1 Inntekt tidfestet etter realisasjonsprinsippet

Representerer en utestående fordring en skattepliktig inntekt som tidligere er inntektsført etter realisasjonsprinsippet (eller regnskapsprinsippet som gjaldt til og med 2004), er tap på fordringen fradragsberettiget også utenfor virksomhet, se sktl. § 9-4 første ledd, jf. sktl. § 9-3 første ledd bokstav c nr. 3. Om et tilfelle hvor skattepliktig utbytte som ikke var tatt ut av selskapet, ble ansett å ha gått over til å være et ordinært lån, se HRD i Utv. 2005/1085 (Rt. 2005/1171).

Representerer en utestående fordring et vederlag/erstatning ved realisasjon av formuesobjekt hvor gevinst ved realisasjon er skattepliktig eller tap er fradragsberettiget, er tap på fordringen fradragsberettiget. Dette gjelder selv om tapet oppstår i samme år som vederlaget er nedskrevet på saldo/gevinst eller tap er overført til gevinst-/tapskonto.

10.2 Inntekt tidfestet etter kontantprinsippet

Representerer en utestående fordring skattepliktig inntekt som skal skattlegges etter kontantprinsippet, f.eks. krav på lønn, skattlegges bare den delen av kravet som faktisk betales. Restkrav som ikke betales, skal ikke inntektsføres/skattlegges. Det kan da ikke kreves fradrag for tap på restfordringen.

11 Størrelsen av tapet

11.1 Generelt

Får skattyter vederlag (salgssum, erstatning mv.), vil tapet utgjøre differansen mellom skattemessig inngangsverdi og vederlaget. Blir vederlag for driftsmidler som avskrives etter saldoreglene helt eller delvis inntektsført i realisasjonsåret, skal tap beregnes i forhold til eventuell ikke inntektsført del av vederlaget (bare aktuelt i saldogruppe e-i). Inntektsføres hele vederlaget, er tapet lik saldoverdien.

Ved utrangering er det normalt den skattemessige inngangsverdien som utgjør tapet.

11.2 Gavesalg/gaveoverføring

Om beregning av det reelle tap ved gavesalg/gaveoverføring, se pkt. 4.

11.3 Verdipapirer

Om beregning av tap ved realisasjon av mengdegjeldsbrev, se emnet «Verdipapirer». Om beregning av tap ved realisasjon av aksjer, se emnet «Aksjer – realisasjon».

11.4 Andel i selskap med deltakerfastsetting

Om beregning av tap ved realisasjon av andel i selskap med deltakerfastsetting, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel».

11.5 Opsjoner

Om beregning av tap ved finansielle og ikke-finansielle opsjoner, se emnene om finansielle instrumenter.

12 Tidfesting

12.1 Generelt

Tap er som hovedregel ikke fradragsberettiget før det er realisert/endelig konstatert, jf. sktl. § 14-2. Om unntak for urealisert tap på kundefordringer, se emnet «Fordringer», pkt. 8.4.

12.2 Tap ved realisasjon av formuesobjekt

Tap ved realisasjon av formuesobjekt tidfestes (eventuelt behandles etter saldoreglene/overføres til gevinst- og tapskonto) som hovedregel til det tidspunktet formuesobjektet

  • ved salg; leveres kjøper

  • ved hel ødeleggelse; er ødelagt

  • ved kondemnering; når eieren ved objektiv konstaterbar handling oppgir eiendomsretten til formuesobjektet eller ødelegger det

  • ved valutatap på fordring/gjeld; når fordringen eller gjelden innfris, eventuelt ved delvis innfrielse; for den del som innfris

12.3 Tap på driftsmidler

Tap ved realisasjon av driftsmidler i saldogruppe a–d og j fradragsføres ved fortsatt avskrivning på saldo.

Tap ved realisasjon av

  • driftsmidler i saldogruppe e-i, og

  • driftsmidler som ikke saldoavskrives

skal overføres gevinst- og tapskonto, se emnet «Gevinst- og tapskonto».

12.4 Kundefordringer

Om når det foreligger endelig konstatert tap på kundefordringer i virksomhet, se emnet «Fordringer», pkt. 8.1.

Om adgang til fradrag for urealisert tap på kundefordringer i virksomhet, se emnet «Fordringer», pkt. 8.4.

12.5 Tap på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta

Om adgang til fradrag for urealisert tap i virksomhet på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta, se emnet «Valutagevinst/-tap».

13 Flere kommuner

Om hvilken kommune tapet skal komme til fradrag, se emnet «Skattestedet».

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.