Lignings-ABC 2016

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: T

Tidfesting – realisasjonsprinsippet Til oversikt


  • Sktl. § 6-25, § 6-40 åttende ledd, § 14-1, § 14-2, § 14-4, § 14-5, §§ 14-20 til 14-23 og § 19-2 tredje ledd.

  • FSFIN § 14-5.

1 Innledning

Skatteloven har to sett med regler for tidfesting av inntekter og kostnader (periodiseringsregler). Dette er realisasjonsprinsippet og kontantprinsippet. Kontantprinsippet er behandlet i emnet «Tidfesting – kontantprinsippet». I dette emnet behandles hovedregelen (realisasjonsprinsippet) og enkelte særregler og unntak. Dette gjelder blant annet de særlige vurderingsreglene for årsregnskapspliktige skattytere i sktl. § 14-4 annet og tredje ledd, se pkt. 11. Andre særlige tidfestingsregler er behandlet andre steder i Skatte-ABC. I tillegg behandles reglene om inntektsperioden, herunder reglene om avvikende regnskapsår.

Realisasjonsprinsippet som tidfestingsregel innebærer at en inntekt skal inntektsføres når skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen, jf. sktl. § 14-2 første ledd annet punktum. En kostnad skal fradragsføres når det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyteren til å dekke eller innfri kostnaden, jf. sktl. § 14-2 annet ledd. Både for inntekter og kostnader er det uten betydning når betaling skjer.

Om forholdet mellom «realisasjon» som innvinnings-/oppofrelseskriterium og som tidfestingskriterium, se emnet «Realisasjonsbegrepet».

2 Inntektsperioden

Inntektsåret (perioden) er normalt 12 måneder. Inntektsåret kan være kortere, men aldri lengre. Inntektsperioden følger i alminnelighet kalenderåret.

Om inntektsperioden for personlige skattytere som flytter til eller fra Norge i løpet av året, se emnet «Utland – skattemessig bosted», pkt. 5.

Om adgang til avvikende regnskapsår for visse årsregnskapspliktige, se pkt. 11.2.

3 Anvendelsesområdet for realisasjonsprinsippet

3.1 Generelt

Realisasjonsprinsippet er hovedregelen for tidfesting av inntekter, kostnader, gevinster og tap, både i og utenfor virksomhet. Realisasjonsprinsippet skal anvendes i de tilfellene skatteloven ikke gir anvisning på at det skal gjelde andre tidfestingsregler, for eksempel kontantprinsippet som bl.a. gjelder for mottaker av lønn, pensjon, underholdsbidrag mv., se emnet «Tidfesting – kontantprinsippet».

Inntekter og kostnader i virksomhet skal tidfestes etter realisasjonsprinsippet uavhengig av om virksomheten bare er bokføringspliktig etter bokføringsloven eller om det også foreligger årsregnskapsplikt etter regnskapsloven. Den regnskapsmessige tidfestingen har som utgangspunkt ikke betydning for den skattemessige tidfestingen. Om unntak, se pkt. 11.

3.2 Særregler som omfatter alle skattytergrupper

Skatteloven har en del særregler som ikke er begrenset til spesielle skattytergrupper. Dette gjelder

3.3 Særregler som gjelder skattytere som ikke har bokføringsplikt

For skattytere som ikke har bokføringsplikt er det særregler om tidfesting av misligholdte renter, jf. sktl. § 14-20, se emnene «Renteinntekter» og «Renter av gjeld».

3.4 Særregler for bokføringspliktige og årsregnskapspliktige skattytere

Skatteloven har noen særregler om tidfestingen som gjelder for bokføringspliktige, herunder årsregnskapspliktige skattytere. Dette gjelder

For enkeltpersonforetak er det bare inntekter og kostnader som etter bokføringsloven skal føres i regnskapet som omfattes av disse reglene.

3.5 Særregler som bare gjelder årsregnskapspliktige

For årsregnskapspliktige er det særregler om at den regnskapsmessige tidfestingen i visse tilfeller skal ha betydning for den skattemessige tidfestingen. Dette gjelder følgende inntektstyper:

  • gevinst- og tap på kortsiktige fordringer og gjeld i fremmed valuta, jf. sktl. § 14-4 annet ledd,

  • gevinst- og tap på faste eiendommer tilhørende livsforsikringsselskaper mv., jf. sktl. § 14-4 tredje ledd, og

  • finansieringsforetaks tap på utlån, jf. sktl. § 14-5 fjerde ledd bokstav g.

Se nærmere under pkt. 11

3.6 Særregler om tidfesting for enkelte virksomheter

Noen virksomheter har særlige regler for tidfesting i skatteloven. Om de særlige reglene for

Om visse tillempninger av tidfestingen for jordbruk, se emnet «Jordbruk – allment».

For skip og fiskefartøyer over 50 bruttoregistertonn gjelder det regler om avsetning til selvassuransefond ved kaskoforsikring, jf. sktl. § 8-6.

4 Tidfesting av løpende inntekter etter realisasjonsprinsippet

4.1 Inntekter som erverves fra andre

Inntekt som innvinnes ved overføring fra andre, tidfestes det året skattyter har fått en ubetinget rett til beløpet eller ytelsen. Tidspunktet for når skattyter har fått et ubetinget krav på inntekten følger av privatrettslige regler. Det er uten betydning når ytelsen etter avtalen skal betales eller når den faktisk betales. En forskuddsbetaling medfører således ikke at tidfestingen fremskyndes. Man kan heller ikke utsette inntektsføring ved å avtale at betaling skal skje etter at inntekten er opptjent.

I avtaler hvor løpende ytelse forutsetter en løpende motytelse, får yteren et ubetinget krav på motytelsen slik at den tidfestes etter hvert som ytelsen presteres. Ved utleie av hus får for eksempel utleier først en ubetinget rett til husleien etter hvert som huset er stilt til disposisjon for leietaker. Husleien skattlegges således i det året den opptjenes, uavhengig av når den etter avtalen skal betales.

Spesielt om tidfesting av gevinst/tap ved renteswapavtaler, se emnet «Finansielle instrumenter – renteswap, valutaswap og rente- og valutaswap», pkt. 7.

4.2 Fordeler som innvinnes innenfor skattyters økonomi

Fordeler som ikke erverves fra andre, men som innvinnes innenfor skattyters økonomi, tidfestes når fordelen tilflyter skattyteren, jf. sktl. § 14-2 første ledd første punktum. Bestemmelsen har begrenset betydning og vil bare være aktuell hvor uttaksreglene ikke kommer til anvendelse, siden det gjelder særlige regler for tidfesting ved uttak, jf. emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester», pkt. 7.

4.3 Betingede inntekter

Betingelser som medfører at en inntekt kan falle bort dersom en fremtidig uviss hendelse inntrer (resolutiv betingelse), vil ikke utsette tidfestingen. Dette kan f.eks. være en kontraktsbestemmelse om at et kjøp av en landbrukseiendom kan heves dersom kjøperen ikke får konsesjon.

Kan en rettighet ikke gjøres gjeldende før en gitt fremtidig uviss betingelse inntrer (suspensiv betingelse), vil dette medføre at tidfestingen utsettes. Inntekten skal da tidfestes først når betingelsen inntrer, selv om sannsynligheten for at betingelsen skal inntre er overveiende stor. Er f.eks. gjennomføringen av en avtale om kjøp gjort betinget av at kjøperen får konsesjon, vil overdragelsen bero på en suspensiv betingelse. Inntekter eller kostnader som avhenger av en betingelse som nærmest har karakter av en formsak, f.eks. tinglysning av et skjøte, anses likevel tidfestet når de øvrige vilkårene er oppfylt.

I en del tilfeller vil man ikke klart kunne klassifisere en betingelse som suspensiv eller resolutiv. Dette kan f.eks. gjelde betingelser oppstilt av en bank om at kunden bare nyter godt av en høyere rente dersom vedkommende unnlater å disponere over et innskudd i løpet av en gitt bindingstid. Slike betingelser utsetter normalt tidfestingen.

4.4 Omtvistede krav i kontraktsforhold

4.4.1 Behandlingen hos kreditor

Et krav kan være omtvistet, f.eks. fordi oppdragsgiver i et kontraktsforhold mener at leveransen ikke samsvarer med avtalen og at han dermed ikke er forpliktet til å betale deler av vederlaget. Når det etter en objektiv vurdering er rimelig tvil om kreditor har rett på vederlaget, skal inntektsføringen av den omtvistede delen utsettes til tvisten er løst og kravet er avklart. Det er først på dette tidspunktet at skattyter eventuelt får et ubetinget krav på denne delen av vederlaget. Er manglene av en slik art at de kan gi grunnlag for heving av kontrakten, kan det etter omstendighetene være grunnlag for å utsette inntektsføringen av hele det avtalte vederlaget. Har kreditor mottatt det omtvistede vederlaget, skal beløpet tidfestes. Ved en eventuell tilbakebetaling av det mottatte vederlaget, skal beløpet kostnadsføres når tilbakebetalingen skjer.

4.4.2 Behandlingen hos debitor

Har debitor holdt tilbake hele eller deler av vederlaget fordi han mener han ikke har plikt til å betale det, kan denne delen av vederlaget ikke fradragsføres før tvisten er løst. Det er først på dette tidspunktet debitor har pådratt seg en ubetinget forpliktelse til å betale beløpet. Den usikre forpliktelsen tidfestes når tvisten er løst. Har debitor betalt det omtvistede kravet, skal beløpet tidfestes. Ved en eventuell tilbakebetaling av det tidligere betalte vederlaget, skal beløpet inntektsføres når tilbakebetalingen skjer.

4.5 Inntekt som er tidfestet, men skattyter mottar aldri inntekten

Om tap av skattepliktig inntekt som er tidfestet, men ikke mottatt, se emnet «Tap», pkt. 10.

4.6 Tidfesting av ulike inntektstyper, alfabetisk ordnet

4.6.1 Aksjeutbytte

Aksjeutbytte som utdeles på grunnlag av vedtak i generalforsamlingen eller kompetent organ i utenlandsk selskap, tas til inntekt i vedtaksåret. Dette gjelder uavhengig av når utbyttet faktisk utdeles, og uten hensyn til hvilket regnskapsår utbyttet gjelder for. I konsernforhold kan utbytte fra datterselskap være inntektsført i morselskapets regnskap for det året utbyttet er avsatt i datterselskapet. Utbyttet skal likevel tidfestes det året det besluttes utdelt.

Aksjeutbytte som utdeles på grunnlag av en kapitalnedsettelse, tidfestes når beslutningen om kapitalnedsettelse trer i kraft, dvs. når melding om kapitalnedsettelsen er registrert i Foretaksregisteret, jf. asl./asal. § 12-6 nr. 3 og 4. Tilsvarende gjelder tilleggsvederlag i forbindelse med fusjon og fisjon, jf. asl. § 13-16 første ledd nr. 5 og § 14-8 første ledd og asal. § 13-17 nr. 5 og § 14-8 første ledd.

Overføringer til aksjonær mv. som ikke har grunnlag i en forutgående generalforsamlingsbeslutning, beskattes når det har oppstått en ubetinget rett til verdiene. Dette vil normalt være senest når aksjonæren har fått rådighet over verdiene. Gjelder det tjenester, foreligger det en ubetinget rett når aksjonæren gjør bruk av tjenesten. Tilsvarende gjelder hvis utbytte i forbindelse med kapitalnedsettelse utdeles før det er adgang til det etter aksjelovene, jf. ovenfor.

Utbytte tidfestes etter de vanlige reglene selv om det kan foreligge en betinget tilbakebetalingsplikt.

Om når utbytte er lovlig utdelt eller ikke, se emnet «Aksjer – utbytte», pkt. 11.2.

Om betydningen av tilbakebetaling av ulovlig utbytte, se emnet «Aksjer – utbytte», pkt. 3.

4.6.2 Arbeider under utførelse

Skatteloven har regler om verdsetting av tilvirkningskontrakter i § 14-5 tredje ledd som gjelder for bokføringspliktige skattytere. Om disse og andre regler som gjelder for arbeider under utførelse, se emnet «Virksomhet – arbeider under utførelse».

4.6.3 Avkastning av sparedel på livsforsikring

Om avkastning av sparedel av kapitalforsikring, se emnet «Forsikring – livsforsikring (kapitalforsikring)».

4.6.4 Erstatning for løpende inntekt

Engangserstatning for løpende inntekt, f.eks. tapt leieinntekt for en begrenset periode, tidfestes i det året den erstatningsutløsende hendelsen finner sted (det året det oppstår en ubetinget rett til erstatning). Er erstatningssummens størrelse ikke endelig konstatert ved inntektsårets utgang, inntektsføres erstatningen etter hvert som erstatningens størrelse avklares.

4.6.5 Kraftforsyning – mer-/mindreinntekt i virksomhet med overføring/distribusjon av kraft (nettvirksomhet)

Om tidspunkt for beskatning av mer-/mindreinntekt i virksomhet med overføring/distribusjon av kraft (nettvirksomhet), se emnet «Kraftforetak», pkt. 8.2.2.

4.6.6 Postordresalg

Salg ved postoppkrav skal inntektsføres når varen hentes av kunden.

Ved postordresalg uten postoppkrav skal inntektsføringen skje når varen er kommet frem til kjøperen, ved vanlig postgang eller på utleveringstidspunktet.

Om tidfesting ved bruk av angrerett, se pkt. 4.6.9.

4.6.7 Rabatter

Det forekommer at rabatter/returprovisjoner mv. som godskrives kjøperen, etter inngått avtale først utbetales i et senere år. I disse tilfellene skal rabatten normalt henføres til det inntektsåret den er opptjent, selv om den først utbetales senere.

4.6.8 Renteinntekter

Renteinntekter tidfestes som utgangspunkt i samsvar med realisasjonsprinsippet etter hvert som renteterminen påløper. Om unntak for tidfesting av misligholdte renter på fordring utenfor bokføringspliktig virksomhet, se emnet «Renteinntekter».

4.6.9 Salg med angrerett

Inntektsføring av salgsvederlag kan ikke utsettes selv om det foreligger rett til retur etter bestemmelsene i lov om opplysningsplikt og angrerett mv. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven) 21. desember 2000 nr. 105. Først dersom det foreligger krav om å omgjøre kjøpet før inntektsårets utgang, skal salgsvederlaget ikke inntektsføres. Dette gjennomføres ved at det utstedes kreditnota.

4.6.10 Skadeserstatning

Om tidfesting av skadeserstatning, se emnet «Skadeserstatning», pkt. 7.

4.6.11 Stipend

Stipend tidfestes når det er oppstått en ubetinget rett til å få stipendet. Om tillempning av tidfesting for reise/studiestipend, se emnet «Stipend», pkt. 10.

4.6.12 Tilbakeholdt vederlag

I visse bransjer holder oppdragsgiveren tilbake en del av vederlaget til dekning av eventuelle garantiarbeider/ansvar. Denne delen av vederlaget skal tidfestes i det inntektsåret vederlaget er opptjent, selv om det først utbetales senere.

4.6.13 Tilskudd fra det offentlige

Tilskudd fra det offentlige tidfestes når det er oppstått en ubetinget rett til å få tilskuddet. Om tillempning av tidfesting for visse tilskudd i jordbruket, se emnet «Jordbruk – allment», pkt. 9.

4.6.14 Varelager

Om vurderingsregler for varelager i bokføringspliktig virksomhet, se emnet «Varebeholdning».

4.6.15 Vederlagsfri bruk av andres eiendeler

Skattepliktig fordel ved vederlagsfri bruk av eiendel tilhørende andre, jf. sktl. § 5-20 tredje ledd, tas til inntekt etter hvert som bruken skjer.

5 Tidfesting av kostnader etter realisasjonsprinsippet

5.1 Generelt

Kostnader kommer til fradrag etter hvert som skattyter pådrar seg en ubetinget forpliktelse til å dekke dem, jf. sktl. § 14-2 annet ledd. Dette gjelder uavhengig av når ytelsen etter avtalen skal betales (forfallstidspunktet) og uavhengig av når betaling faktisk skjer.

I avtaler hvor en løpende ytelse forutsetter en løpende motytelse, får den forpliktede en ubetinget plikt til å svare motytelsen etter hvert som hovedytelsen presteres. Tidfestingen av motytelsen skal dermed skje etter hvert som hovedytelsen presteres. Ved leie av hus, får for eksempel leietaker først en ubetinget plikt til å betale husleie etter hvert som huset er stilt til disposisjon av huseieren. Eventuelt fradrag for husleie gis således i det året den påløper uavhengig av når den etter avtalen skal betales.

5.2 Betingede kostnader

Betingelser som medfører at en kostnad faller bort dersom en fremtidig uviss hendelse inntrer (resolutive betingelser), utsetter ikke tidfestingen. Eventuelt fradragsført beløp skal føres til inntekt når betingelsen inntrer. Kan en forpliktelse ikke gjøres gjeldende før en gitt fremtidig uviss betingelse inntrer (suspensiv betingelse), skal kostnaden først tidfestes når betingelsen inntrer, se pkt. 5.3.

5.3 Plikt til å utføre, unnlate eller tåle noe i framtiden

Fremtidige forpliktelser til å utføre, unnlate eller tåle noe, anses ikke som ubetingede forpliktelser før tidspunktet for den aktuelle begivenheten har inntrådt. Ved inntektsfastsettingen skal en således se bort fra slike fremtidige forpliktelser, jf. sktl. § 14-2 annet ledd annet punktum. Dette gjelder selv om det er helt klart at forpliktelsen vil inntre. Bestemmelsen gjelder alle typer plikter, både offentligrettslige og privatrettslige plikter. Den gjelder også uavhengig av om forpliktelsen i regnskapet er kostnadsført som en avsetning eller om det inntektsførte vederlaget for salg av en vare eller tjeneste er redusert med den fremtidige forpliktelsen (utsatt inntektsføring). Det har heller ingen betydning hvilket regnskapsmessig prinsipp – for eksempel forsiktighetsprinsippet eller sammenstillingsprinsippet – som har begrunnet avsetningen/den utsatte inntektsføringen. Regelen gjelder for eksempel forpliktelser til å utføre garanti- og servicearbeider, etterarbeider, nedstengningskostnader, fremtidige kostnader som følge av fremtidig hjemfall av kraftverk osv., se for øvrig Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) pkt. 6.4.4.4. Slike kostnader vil dermed først kunne tidfestes når skattyteren oppfyller forpliktelsen.

5.4 Tidfesting av ulike kostnadstyper, alfabetisk ordnet

5.4.1 Arbeidsgivers tilskudd til pensjonsordning

Om fradrag for arbeidsgivers tilskudd til premiefond/innskuddsfond i pensjonsordning i arbeidsforhold, se emnet «Pensjon i arbeidsforhold – foretakspensjon» og emnet «Pensjon i arbeidsforhold – innskuddspensjon».

5.4.2 Avsetning til selvassuransefond ved kaskoforsikring av skip

Om fradragsrett for avsetning til selvassuransefond ved kaskoforsikring av skip, se sktl. § 8-6 og emnet «Fiske», pkt. 8.30.

5.4.3 Avskrivning på driftsmidler

Om fradrag for kostprisen på driftsmidler ved direkte kostnadsføring eller etter reglene om avskrivninger, se emnene om driftsmidler.

5.4.4 Fond for ansatte mv.

Ved overføring av midler til fond for ansatte vil det i første rekke være et spørsmål om arbeidsgiver med endelig virkning har gitt fra seg disposisjonsretten over midlene ved overføringen til fondet, slik at kostnaden anses pådratt, jf. sktl. § 6-1. Anses kostnaden pådratt ved overføringen til fondet, vil det normalt også foreligge en ubetinget forpliktelse til å dekke kostnaden på dette tidspunktet, jf. sktl. § 14-2 annet ledd.

Hvis kostnaden ikke anses pådratt ved overføringen til fondet, vil det i alminnelighet heller ikke foreligge noen ubetinget forpliktelse for arbeidsgiver til å dekke kostnaden, jf. sktl. § 14-2 annet ledd. Tidspunktet for fradragsrett vil da først inntre når arbeidsgiver eller det fondet mv. som kan identifiseres med arbeidsgiver, med endelig virkning har gitt fra seg rådigheten (eier- og disposisjonsretten) over midlene. Nærmere om fradrag for kostnader ved overføring til fond for ansatte mv., se emnet «Kostnader – allment om fradrag», pkt. 3.5.

5.4.5 Kostnader til egen forskning og utvikling

Kostnader til egen forskning og utvikling knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmiddel, kan ikke fradras direkte, jf. sktl. § 6-25, se emnet «Forsknings- og utviklingskostnader, formue og inntektsfradrag».

5.4.6 Kostnader til pass og stell av barn

Om tidfesting av kostnader til pass og stell av barn, se emnet «Foreldrefradrag», pkt. 10.

5.4.7 Kundefordringer

Om adgang til nedskrivning av kundefordringer i bokføringspliktig virksomhet, se emnet «Fordringer».

5.4.8 Prosesskostnader i straffesak

Om tidfesting av fradragsberettigede prosesskostnader i straffesak, se emnet «Juridisk bistand/prosesskostnader», pkt. 3.11.

5.4.9 Renter av gjeld

Om tidfesting av fradrag for renter av gjeld, herunder misligholdte og ettergitte renter, se emnet «Renter av gjeld».

Om tidfesting av fradrag for renter av gjeld til Lånekassen, se emnet «Renter av gjeld».

5.4.10 Renter og andre kostnader til finansiering ved egentilvirkning av driftsmidler

Renter og andre kostnader til finansiering ved egentilvirkning av driftsmidler kan skattyter, som alternativ til direkte fradragsføring, velge å behandle som en del av kostprisen for vedkommende driftsmiddel, jf. sktl. § 6-40 åttende ledd. Se emnet «Renter av gjeld», pkt. 6.3.

6 Tap

6.1 Generelt

Om tap ved realisasjon av formuesobjekt, se pkt. 8. Annet fradragsberettiget tap fradragsføres når det er realisert/endelig konstatert, jf. sktl. § 6-2 og § 14-2 annet ledd. Se emnene «Tap» og «Fordringer».

6.2 Avsetning for tap på kundefordringer

Om avsetning for tap på kundefordringer i bokføringspliktig virksomhet, se emnet «Fordringer», pkt. 8.4.

7 Erverv av formuesobjekt

Vederlag (inngangsverdi/kostpris) ved erverv av formuesobjekter kan som hovedregel ikke fradragsføres i ervervsåret. Inngangsverdien føres til fradrag som en del av gevinst-/tapsberegningen i det året skattyter har fått en ubetinget rett til salgsvederlaget, se pkt. 8, eventuelt gjennom årlige avskrivninger. Om avskrivningsreglene for driftsmidler, se emnene om driftsmidler.

8 Gevinst og tap ved realisasjon av formuesobjekt

8.1 Generelt

Ved realisasjon i form av salg mv. av formuesobjekt, inntekts-/fradragsføres gevinsten/tapet det inntektsåret skattyteren har fått et ubetinget krav på vederlaget, jf. sktl. § 14-2 første ledd annet punktum. Dette vil normalt være det året eiendomsretten til formuesobjektet går over fra selger til kjøper mv., se emnet «Eierbegrepet». Det er uten betydning når vederlaget forfaller til betaling eller faktisk betales.

8.2 Betinget vederlag

Om tilfeller hvor det er knyttet betingelser til selve overdragelsen, se pkt. 4.3. Hvis kravet på en del av vederlaget bare kan gjøres gjeldende hvis en fremtidig begivenhet inntrer (suspensiv betingelse), skal det ses bort fra det betingede vederlaget ved beregningen av gevinst eller tap. Eventuell senere økning av vederlaget som følge av at betingelsen inntrer, inntektsføres når betingelsen har inntrådt.

Om et tilfelle der usikkerheten bare knyttet seg til selve beregningen av vederlaget, se HRD i Utv. 2006/501 (Rt. 2006/333). (Tidfesting av aksjegevinst hvor vederlagets størrelse ikke var endelig beregnet det året aksjene ble overdratt.)

Om et tilfelle der kjøpsavtale skulle inngås og kjøper samtidig skulle få faktisk rådighet over et tomteområde, men hvor avtalen skulle falle bort etter 10 år dersom kjøperne valgte å ikke betale resterende del av kjøpesum, se BFU 57/2007. (SKD kom til at vederlaget skulle tidfestes det året rådigheten gikk over da det ikke var tilstrekkelig usikkerhet knyttet til kjøpers oppfyllelse av avtalen.)

8.3 Realisasjon i form av totalskade

Gevinst/tap ved realisasjon i form av totalskade mv. av formuesobjekt, inntekts-/fradragsføres i det inntektsåret formuesobjektet totalskades mv. Har skattyteren fått et ubetinget krav på erstatning, skal erstatningen inngå i en gevinst-/tapsberegning dette inntektsåret. Dette gjelder selv om erstatningen ikke er utbetalt. Er erstatningens størrelse omtvistet, skal den uomtvistede delen av erstatningskravet gevinst-/tapsberegnes dette året. Eventuell senere økning av vederlaget inntektsføres etter hvert som størrelsen avklares.

8.4 Tidfesting av ulike typer gevinster og tap, alfabetisk ordnet

8.4.1 Aksjer

Gevinst og tap ved realisasjon av aksjer tidfestes til tidspunktet for eiendomsrettens overgang. Dette vil normalt være handelsdato (dato for avtaleinngåelse), se Prop. 116 LS (2010-2011) kap. 13. Avtales det at overdragelsen skal skje på et gitt framtidig tidspunkt, må gevinsten/tapet på vanlig måte tidfestes til det senere tidspunktet hvor eiendomsretten går over.

8.4.2 Betinget skattefritak

Om adgang til betinget skattefritak for erstatning i visse tilfeller ved ufrivillig realisasjon av formuesobjekt, innløsning av festet tomt, makeskifte med offentlig myndighet, ufrivillig realisasjon av landbrukseiendom mv., se emnet «Betinget skattefritak».

8.4.3 Driftsmidler

Om de spesielle reglene for tidfesting av gevinst eller tap på driftsmidler, se emnet «Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel».

8.4.4 Finansielle instrumenter

Om gevinst og tap på finansielle instrumenter som nevnt i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 2-2 første ledd, se emnene om finansielle instrumenter.

8.4.5 Over-/underkurs ved innløsning av gjeldsbrev

Skal gjeldsbrev innløses til en høyere kurs enn utstedelseskursen, ligger det et renteelement i betalingsavtalen. Det enkelte års andel av renteelementet skattlegges hos eieren i vedkommende år. Om tidfesting av kupongrente og overkurs-/underkurselement knyttet til mengdegjeldsbrev, se emnet «Verdipapirer», pkt. 3.3.4, pkt. 3.3.5 og pkt. 3.3.6.

Om fordeling av renter ved overdragelse av gjeldsbrev i inntektsåret, se emnet «Verdipapirer».

8.4.6 Valutagevinst/-tap

Skattepliktig valutagevinst/-fradragsberettiget valutatap utenfor virksomhet inntekts-/fradragsføres det året gevinsten/tapet er endelig konstatert ved salg eller annen realisasjon. Det samme gjelder gevinst/tap på kortsiktige fordringer og gjeld i utenlandsk valuta for bokføringspliktige som ikke utarbeider årsregnskap. Om behandlingen av kortsiktige fordringer og gjeld i utenlandsk valuta for de som utarbeider årsregnskap, se pkt. 11.3.

For urealisert valutagevinst og -tap på langsiktige fordringer i fremmed valuta er det særlige regler i sktl. § 14-5 femte ledd som gjelder for bokføringspliktig virksomhet. Om disse reglene, se emnet «Valutagevinst/-tap».

Om i hvilke tilfeller valutagevinst/-tap er skattepliktig/fradragsberettiget, se emnet «Valutagevinst/-tap».

Om kjøp i fremmed valuta av formuesobjekter som skal aktiveres, se emnet «Valutagevinst/-tap».

Om tidspunktet for omregning av anskaffelsespris i utenlandsk valuta på driftsmiddel som tas inn i norsk beskatningsområde, se emnet «Utland – driftsmiddel som tas inn i eller ut av norsk beskatningsområde».

8.4.7 Verdipapir dekket ved lån

Om gevinst og tap ved realisasjon av verdipapir dekket ved lån, se emnet «Verdipapirlån og realisasjon av lånte verdipapirer (dekket shortsalg)».

8.4.8 Årlige utbetalinger i all fremtid

Ytes vederlag for stetsevarig rett til utnyttelse av formuesobjekt i form av årlige utbetalinger i all fremtid, skal de årlige utbetalingene skattlegges hos mottakeren etter hvert, i form av løpende avkastning av kapitalen. Dette gjelder også om retten til utnyttelse av objektet er så altomfattende at det er rettighetshaveren, og ikke mottakeren av de årlige betalingene, som må anses som eier av objektet ved formuesbeskatningen. Hvis rettighetshaveren bruker objektet i inntektsgivende aktivitet, vil den årlige betalingen være fradragsberettiget hos denne. Om når stiftelse av rettighet anses som overdragelse av eiendomsrett, se emnet «Rettigheter i fast eiendom», pkt. 3.3.

9 Uttak av varer og tjenester

Etter sktl. § 14-2 tredje ledd skal uttak eller overføring av verdier til endret bruk inntektsføres på uttaks- eller overføringstidspunktet. Se for øvrig emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester».

10 Uttak av driftsmidler fra norsk beskatningsområde

Om tidspunkt for beskatning ved uttak av driftsmidler fra norsk beskatningsområde, se emnet «Utland – driftsmiddel som tas inn i eller ut av norsk beskatningsområde».

11 Særregler for foretak med årsregnskapsplikt

11.1 Generelt

For foretak med årsregnskapsplikt gjelder som utgangspunkt de samme tidfestingsreglene som for andre bokføringspliktige foretak, se ovenfor. Skatteloven har imidlertid enkelte særregler for årsregnskapspliktige i § 14-4, se pkt. 11.3 og pkt. 11.4. I tillegg har foretak med årsregnskapsplikt på visse vilkår anledning til å benytte avvikende regnskapsår. Det som er beskrevet nedenfor om særlige regler for foretak med årsregnskapsplikt, gjelder også for foretak som frivillig utarbeider årsregnskap etter bestemmelsene i regnskapsloven.

11.2 Avvikende regnskapsår

11.2.1 Sesongbetont virksomhet

Et foretak med årsregnskapsplikt kan benytte avvikende regnskapsår dersom dette øker årsregnskapets informasjonsverdi, jf. rl. § 1-7 første ledd. Dette kan være tilfelle dersom virksomheten er sterkt sesongbetont, og et annet avslutningstidspunkt enn årsslutt derfor vil gi et mer informativt årsregnskap. I enkelte selskaper vil resultater fra en periode med særlig høyt aktivitetsnivå være av uforholdsmessig betydning for selskapets samlede resultat. Dersom en slik sesongaktivitet pågår for fullt ved kalenderårets slutt, vil de skjønnsmessige vurderingene bli kompliserte og resultatregnskapet lite representativt. Av den grunn kan det i disse tilfellene være grunnlag for avvikende regnskapsår.

11.2.2 Årsregnskapspliktige som er filial eller datterselskap av utenlandsk foretak

Årsregnskapspliktige som er filial av, eller datterselskap i Norge av et utenlandsk foretak som benytter et annet regnskapsår enn kalenderåret, kan velge å benytte avvikende regnskapsår. Regnskapsåret for filialen eller datterselskapet, skal i så fall være det samme som for det utenlandske foretaket, se rl. § 1-7 første ledd.

11.2.3 Avvikende regnskapsår i andre særlige tilfeller

Finansdepartementet kan i andre særlige tilfeller ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsen om at regnskapsåret skal følge kalenderåret, jf. rl. § 1-7 første ledd siste punktum. Departementet har delegert vedtaksmyndigheten til Skattedirektoratet i enkeltsaker.

11.2.4 Det avvikende regnskapsåret som inntektsår ved skattefastsettingen

Avvikende regnskapsår skal etter skfvfs. § 8-2-2 annet ledd legges til grunn som inntektsår for skattefastsettingen. Det avvikende inntektsåret skal omfatte skattyterens samlede formue og inntekt. Formuen og inntekten fastsettes til det beløpet den utgjorde siste regnskapsår som ble avsluttet før 1. januar i det året skatten fastsettes, se sktl. § 14-1 tredje ledd.

11.2.5 Endring av regnskapsår (overgangsperiode)

Ved omlegging til eller fra avvikende regnskapsår, kan regnskapsåret før eller etter omleggingen være kortere eller lengre enn 12 måneder, men ikke lengre enn 18 måneder.

Selv om regnskapsåret ved omleggingen blir lengre enn 12 måneder, skal næringsoppgaven likevel ikke omfatte mer enn 12 måneder, jf. skfvfs. § 8-2-2- annet ledd annet punktum. Går en skattyter over til å benytte et annet regnskapsår enn tidligere, skal inntekten i tidsrommet mellom det forrige regnskapsårets avslutning og det nye regnskapsåret skattlegges særskilt. Skattyteren må levere særskilt skattemelding med næringsoppgave og øvrige vedlegg for dette tidsrommet, jf. skfvfs. § 8-2-2 annet ledd siste punktum. Etter sktl. § 14-1 femte ledd skal fradrag for avskrivninger i denne perioden gis med en forholdsmessig del etter hvor mange påbegynte måneder skattyter har benyttet det nye regnskapsåret, se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo», pkt. 11.

11.3 Kortsiktige fordringer og gjeld i utenlandsk valuta

For årsregnskapspliktige skal regnskapslovgivningens regler om vurdering av kursen ved regnskapsårets slutt, legges til grunn ved tidfestingen av gevinst og tap på kortsiktige fordringer og gjeld i utenlandsk valuta, se sktl. § 14-4 annet ledd. Se for øvrig emnet «Valutagevinst/-tap».

11.4 Gevinst og tap for faste eiendommer tilhørende livsforsikringsselskaper og visse pensjonskasser

For livsforsikringsselskaper, private tjenestepensjonskasser og kommunale eller fylkeskommunale pensjonskasser, skal regnskapsmessige verdiendringer på fast eiendom også legges til grunn ved den skattemessige tidfestingen av gevinst og tap, se sktl. § 14-4 tredje ledd.

11.5 Tap på utlån og garantier i banker, finansieringsforetak mv.

Banker, finansieringsforetak og foreninger av låntakere som driver virksomhet med konsesjon etter lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner, kan fradragsføre tap på utlån og garantier i samsvar med regnskapslovgivningens regler, se sktl. § 14-5 fjerde ledd bokstav g første punktum.

Nærmere regler er gitt i FSFIN § 14-5-40 og § 14-5-41. Se også FIN 6. april 2006 i Utv. 2006/973.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.