Lignings-ABC 2016

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: U

Utgangsverdi Til oversikt


  • Sktl. § 5-3.

1 Hva menes med utgangsverdi

Med «utgangsverdi» menes det beløp en skattyter skal bruke som vederlag, uttaksverdi mv. ved beregning av eventuell skattepliktig gevinst/tap i forbindelse med realisasjon av formuesobjekter, ved utføring av tjenester for andre eller eventuelt som skattepliktig fordel i forbindelse med uttak til egen bruk eller gaveoverføring. Eksempler på utgangsverdi er salgssum, ekspropriasjonserstatning, skadeserstatning ved full ødeleggelse og uttaksverdi for den som uttaksbeskattes ved uttak til egen bruk eller gaveoverføring.

Unntaksvis kan utgangsverdien være negativ, f.eks. når en selger betaler kjøperen av en gjenstand for at vedkommende skal ta på seg fremtidige omkostninger ved å ta ansvaret for et formuesobjekt, f.eks. ved å måtte rive ned og fjerne en bygning.

Om inngangsverdi for erververen, se emnet «Inngangsverdi». Om et tilfelle der en inngangsverdi for mottaker ble vurdert uavhengig av utgangsverdien for overdrageren, se HRD i Utv. 1995/1141 (Rt. 1995/1674) (Viking Supply Ships AS). (Den skattemessige inngangsverdien på skip og skipsandeler ytet som innskudd ved emisjonen skulle fastsettes til nettoverdien av innskuddene.). Se også pkt. 2.7.2.

2 Realisasjon, herunder salg, ekspropriasjon mv.

2.1 Generelt

Ved realisasjon er utgangsverdien det mottatte vederlag, enten det som mottas er penger eller annen type verdier, f.eks. et formuesobjekt.

Er et formuesobjekt eller en tjeneste overdratt ved fritt salg, ekspropriasjon mv., er utgangsverdien ved overdragelsen blant annet

  • kontantbeløp som er betalt eller skal betales til selgeren eller andre som selgeren har bestemt

  • kjøperens overtakelse av selgerens gjeld til andre

Utgangsverdi reduseres med omkostninger knyttet til realisasjonen, f.eks. kostnader til megler, takst mm. Det har ingen betydning om selgeren i sin tid ervervet salgsgjenstanden ved kjøp, arv, gave eller på annen måte.

Eksempel:

Selger arver en boligeiendom som arvelater kunne solgt skattefritt. Reglene om diskontinuitet i sktl. § 9-7 femte ledd gjelder, og selgers inngangsverdi settes til kr. 1 000 000 som er eiendommens markedsverdi på ervervstidspunktet. Det skjer ingen prisutvikling i markedet, og etter 3 måneder selges eiendommen videre for samme beløp. I forbindelse med salget har selger hatt kostnader til megler, takst mm. på i alt kr. 100 000. Selgers utgangsverdi blir da kr. 900 000 (1000 000 – 100 000), og realisasjonen medfører et fradragsberettiget tap.

Om tilfeller hvor slike omkostninger er pådratt, men hvor realisasjonen ikke gjennomføres, se emnet «Tap»pkt. 3.2.2.

2.2 Vederlag i form av formuesobjekt (bytte, makeskifte)

Når det som mottas som vederlag er noe annet enn penger, f.eks. ved bytte eller makeskifte, utgjør utgangsverdien for det avgitte formuesobjektet omsetningsverdien av det mottatte formuesobjektet. Omsetningsverdien for det objekt som mottas, fastsettes på tidfestingstidspunktet, jf. sktl. § 14-2 første ledd annet punktum. Dette vil være tidspunktet for eiendomsrettens overgang. Om dette tidspunktet, se emnet «Eierbegrepet». Når skattyter får eiendomsretten til det mottatte objektet anses han å ha fått en ubetinget rett til dette, selv om eiendomsretten til det avgitte objektet ennå ikke er overført. Utgangsverdien utgjør dermed verdien av det mottatte objektet ved overføringen av eiendomsretten til dette. Den annen part har samtidig fått en ubetinget rett til det objektet han skal motta, slik at dette tidspunktet også er avgjørende ved fastsettingen av utgangsverdien for det objekt han skal avgi.

Eksempel

Ivar eier 100 aksjer som han avtaler å bytte bort mot eiendommen til Berit. Eiendommen skal først overleveres 3 måneder senere. Eierovergangen for aksjene registreres imidlertid i verdipapirregisteret allerede på avtaletidspunktet. Omsetningsverdien på aksjene og eiendommen var ved avtaleinngåelsen 500. Ved overleveringen av eiendommen har verdien på aksjene sunket til 200, mens verdien på eiendommen har steget til 550.

Siden Berit på avtaletidspunktet har fått eiendomsretten til aksjene, har Ivar dermed fått en ubetinget rett til å bli eier av eiendommen. Vederlaget for aksjene, dvs. eiendommen, må dermed tidfestes på avtaletidspunktet. Berits utgangsverdi for eiendommen utgjør dermed aksjenes verdi på avtaletidspunktet som er 500. Ivar har på avtaletidspunktet gitt fra seg eiendomsretten til aksjene, og har dermed fått en ubetinget rett til vederlaget, dvs. eiendommen. Ivars utgangsverdi for aksjene utgjør da eiendommens verdi på avtaletidspunktet, som er 500.

Går derimot avtalen ut på at eierovergangen for aksjene først skal registreres i verdipapirregisteret samtidig med at eiendommen overleveres, vil ingen av partene ha fått en ubetinget rett til vederlaget før overleveringen/registreringen. Ivars utgangsverdi for aksjene blir da 550, mens Berits utgangsverdi for eiendommen blir 200.

Ved uttaksbeskatning er utgangsverdien omsetningsverdien av det uttatte formuesobjekt eller tjeneste på uttakstidspunktet, jf. sktl. § 14-2 tredje ledd.

2.3 Overtakelse av løpende inntekt/kostnad

For det objekt som skal overdras, for eksempel en fast eiendom, vil det ofte knytte seg inntekter eller kostnader som betales løpende. Dette kan være leieinntekter, leiekostnader, festeavgift, kommunale avgifter mv. Forfallstidspunktet for slike inntekter/kostnader vil ofte ikke falle sammen med tidspunktet for eiendomsrettens overgang. Inntektene/kostnadene kan være betalt forskuddsvis eller etterskuddsvis. I slike tilfeller vil selger og kjøper ofte gjøre opp for dette seg i mellom ved reduksjon eller økning av det samlede oppgjøret.

Avregninger som nevnt ovenfor skal ikke påvirke utgangsverdien. Har selger mottatt løpende avkastning forskuddsvis fra tredjemann og redusert salgssummen med dette, må salgssummen således økes med dette beløpet ved fastsettingen av utgangsverdien. Tilsvarende må salgssummen reduseres med forskuddsbetalte kostnader som selger har betalt og som har øket salgssummen.

Selgeren kan ha til gode avkastning fra tiden forut for overdragelsen fordi betaling av slike inntekter skjer etterskuddsvis. Dersom salgssummen er øket med dette, må salgssummen reduseres tilsvarende. Hvis selgeren har betalt kostnader etterskuddsvis, må det på tilsvarende måte korrigeres for kostnader som er påløpt i tiden før overdragelsen og som har kommet til reduksjon i salgssummen.

Om behandling av renter i forbindelse med kjøp av obligasjoner, se emnet «Verdipapirer».

2.4 Kredittsalg

Om behandling av kredittsalg der rentene inngår i salgssummen uten å være spesifisert, se emnet «Inngangsverdi», pkt. 2.1.3.

2.5 Særlige regler for utgangsverdi ved bruk av opsjon (innløsning)

Om fastsetting av utgangsverdi for opsjon ved bruk av opsjonen, se emnene om finansielle instrumenter.

2.6 Fremmed valuta

Ved salg av formuesobjekt hvor salgssummen er avtalt i fremmed valuta, skal utgangsverdien omregnes til norske kroner etter kursen på leveringstidspunktet selv om salgssummen ikke er mottatt. Ved betaling som foretas etter levering, skal kursdifferansen behandles etter reglene for valutagevinst/tap, se emnet «Valutagevinst/-tap». Delbetaling av salgssummen før levering omregnes likevel etter kursen på betalingsdagen.

2.7 Pensjon/livrenter

2.7.1 Periodiske ytelser

Den kapitaliserte verdien av selgers krav på pensjon o.l. som skal utbetales etter hvert av kjøper, regnes ikke med i utgangsverdien. (Selger blir skattlagt etter hvert for de årlige ytelser.)

Ved mottak av periodiske ytelser for et begrenset tidsrom, må det vurderes om det reelt foreligger en pensjon eller utgangsverdi med avdragsbetaling eller et blandet forhold. Hva partene har kalt ytelsen er ikke avgjørende.

Det må da vurderes konkret om forholdet reelt har karakter av pensjon eller er en blandet ordning.

Så langt ytelsene ikke er pensjon for selger, inngår de i utgangsverdien. Yter kjøper vederlag i form av premieinnbetaling til livrente, anses det som er innbetalt som inngangsverdi for kjøper og utgangsverdi for selger. (Kjøperen får da ikke fradrag for de årlige ytelser. Selger beskattes for årlige ytelser på livrenten, men ikke for den del som er tilbakebetaling av innbetalt premie, jf. sktl. § 5-41 første ledd).

Om grensen mellom pensjon og vederlag, se emnet «Inngangsverdi», pkt. 2.1.6.

2.7.2 Avløsning av pensjon mv. med et engangsbeløp

Engangs- og avløsningsbeløp for pensjon mv. skal ikke legges til utgangsverdien. Slike beløp vil være skattepliktige etter sktl. § 5-40 annet ledd.

2.8 Kår/føderåd

Ved overdragelse av eiendom skal den kapitaliserte verdien av kår, føderåd o.l. som selger betinger seg, ikke regnes som en del av utgangsverdien. Dette gjelder også for jordbrukseiendom.

2.9 Borett mv.

Det gjøres ikke tillegg i utgangsverdien for borett eller annen bruksrett som selgeren har betinget seg (holdt tilbake) ved salget, se URD 3. juli 1972 (Oslo byrett) i Utv. 1972/339 og FIN 30. april og 8. mai 1981 i Utv. 1981/341.

2.10 Ettergivelse av salgssum

Ettergivelse av hele eller deler av salgssummen på grunn av manglende betalingsevne hos kjøper, påvirker ikke utgangsverdien. Ettergivelsen behandles etter reglene om tap på fordringer. Om eventuelt tapsfradrag, se emnet «Fordringer».

2.11 Rabatter mv.

Utgangsverdi er den faktiske salgssum etter fradrag for rabatter, prisavslag mv. fra selger.

2.12 Ulempeerstatning

Ved ekspropriasjon av en del av en eiendom, kan det bli fastsatt ulempeerstatning som gjelder gjenværende del av eiendommen. Slik ulempeerstatning anses ikke som utgangsverdi for den delen av eiendommen som er ekspropriert, men skal redusere inngangsverdien for den gjenværende del av eiendommen, se emnet «Skadeserstatning», pkt. 2.1.5.

Vederlag vedrørende den eksproprierte del av eiendommen, benevnt som ulempeerstatning, er en del av utgangsverdien.

2.13 Betingelser knyttet til salgssummens størrelse

Er salgssummens størrelse avhengig av fremtidig uviss begivenhet, skal en i salgsåret legge til grunn som utgangsverdi det som selgeren har en ubetinget rett til. En eventuell økning eller reduksjon av salgssummen tillegges/fradras i utgangsverdien i det inntektsåret det er konstatert om salgssummen skal økes eller reduseres.

2.14 Medarvingers rett til del av salgssum

I enkelte tilfeller ble det den gangen selgeren ervervet eiendommen, satt som vilkår at medarvinger ved en senere realisasjon skulle ha en andel av salgssummen. Ved gevinstberegningen, skal medarvingenes andel av salgssummen ikke regnes som utgangsverdi for selgeren. Se for øvrig FIN 4. juni 1980 i Utv. 1980/628.

3 Skadet formuesobjekt

Total skade anses som realisasjon og den skadeserstatning som eieren mottar behandles som utgangsverdi. Dette gjelder uavhengig av om erstatning utbetales av skadevolder eller av andre f.eks. et forsikringsselskap.

Ved delvis skade, behandles ikke erstatningen som utgangsverdi idet formuesobjektet ikke anses å være realisert. Om behandling av slik erstatning, se emnet «Skadeserstatning».

4 Interessefellesskap

4.1 Generelt

Om eventuell skjønnsmessig fastsetting av utgangsverdi ved salg mellom parter med interessefellesskap, se emnet «Tilsidesettelse».

4.2 Tingsinnskudd i selskap (AS og ANS mv.)

Om skjønnsmessig fastsetting av utgangsverdien for formuesobjekt som overdras vederlagsfritt eller til underpris til selskap som overdrageren er eier av eller medeier i, se FIN 29. april 1997 i Utv. 1997/624. Dette kan være et aksjeselskap som skattyter eier aksjer i eller et selskap med deltakerfastsetting hvor skattyter er deltaker.

Overdrar skattyter formuesobjekt til slikt selskap mot å få aksjer/andel i selskapet, er utgangsverdien for formuesobjektet i utgangspunktet omsetningsverdien for de mottatte aksjene/andelene, se f.eks. FIN 21. desember 2001 i Utv. 2002/183. Skjer overdragelsen i forbindelse med at selskapet stiftes, vil aksjeverdien/andelsverdien normalt være lik verdien av det objekt som overdras, jf. FIN 19. desember 1994 i Utv. 1995/1064.

Skjer overdragelsen til et bestående selskap og verdien av de mottatte aksjer/andeler er mindre enn omsetningsverdien for formuesobjektet, vil utgangsverdien kunne fastsettes skjønnsmessig, se ovenfor.

5 Gave, salg til underpris

Utgangsverdi for formuesobjekt overdratt til underpris er det faktisk mottatte vederlaget, herunder mottakers overtakelse av overdragerens gjeld. Om begrensning av rett til fradrag for tap ved gavesalg, se emnet «Tap».

Ved overdragelse av formuesobjekter i virksomhet mot delvis vederlag (gavesalg) til en som er arveberettiget etter arveloven kapittel 1 eller 2, kan overdrager velge å unnlate inntektsoppgjør og i stedet la mottakeren overta skatteposisjonene knyttet til formuesobjektet, jf. sktl. § 9-7 sjette ledd. Det er et vilkår for å unnlate skatteoppgjør at mottakeren overtar hele eller deler av overdragerens virksomhet.

Ved gave eller salg til underpris kan det være aktuelt med uttaksbeskatning hos giver/selger. Om vilkår og fremgangsmåte ved uttaksbeskatning, se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester». Hvor overdrageren kan velge å unnlate å la seg gevinstbeskatte, vil det heller ikke være grunnlag for uttaksbeskatning, jf. sktl. § 9-7 fjerde ledd. Se nærmere emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 4.3.

6 Flere objekter overdratt under ett

6.1 Generelt

Er vederlaget fastsatt under ett ved salg av flere formuesobjekter, må skattyter ved fastsettelsen av skattegrunnlaget etter skfvl. § 9-1 fordele vederlaget mellom de ulike objektene såfremt dette har betydning for skattleggingen. Fordeling foretas forholdsmessig, som hovedregel på grunnlag av objektenes omsetningsverdi ved salget. Om unntak vedrørende fast eiendom, se nedenfor.

Dersom skattemyndighetene finner at fastsettingen er uriktig, kan de endre fastsettingen etter reglene i skfvl. § 12-1 eller § 12-2. Se nærmere Skatteforvaltningshåndboken.

6.2 Fast eiendom

6.2.1 Generelt

Samlet utgangsverdi ved salg av fast eiendom fordeles på bygning og tomt etter omsetningsverdier. Det samme gjelder ved fordeling av utgangsverdien mellom bygg og faste tekniske installasjoner.

Utgangsverdi ved realisasjon av bygning fordeles på de enkelte deler av bygningen dersom det har betydning for fastsettingen. Fordeling foretas forholdsmessig etter leieverdien for de enkelte deler, se sktl. § 14-41 annet ledd.

Om fordeling av salgsvederlag ved realisasjon av jord- og skogbrukseiendom til nære slektninger, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon», pkt. 9.3.

6.2.2 Seksjonert eiendom

For seksjonert bygg, fordeles utgangsverdien for tomten på de enkelte seksjoner etter den sameiebrøk som er fastsatt for tomtefordelingen ved seksjoneringen.

Et bygg anses seksjonert i vedkommende inntektsår når tillatelse til seksjonering er gitt innen inntektsårets utgang. Skattemyndighetene er bundet av kommunale myndigheters avgjørelse om seksjonering og hva hver seksjon omfatter.

6.3 Underpris ved gavesalg

Underpris ved gavesalg skal anses å gjelde forholdsmessig for alle formuesobjekter som er realisert under ett, selv om underprisen er tilordnet spesielle eiendeler i kjøpekontrakten.

6.4 Kombinert aksjeoverdragelse og arbeidsavtale (earn-out)

Det forekommer overdragelser av foretak hvor realisasjonen kombineres med sterk regulering av tidligere eieres fremtidige ansettelsesforhold i selskapet. Etter en helhetsvurdering kan deler av vederlaget, som i formen er vederlag for foretaket, for noen del måtte klassifiseres skattemessig som forskudd på arbeidsvederlag, og ikke som vederlag for foretaket. (Forskudd på arbeidsvederlag vil i tilfelle være skatte- og avgiftspliktig som lønn etter kontantprinsippet selv om arbeidet ennå ikke er utført.) Se nærmere i emnet «Tilsidesettelse», pkt. 4.7.2.

7 Flere salg til samme kjøper

Selges flere formuesobjekter fra samme selger til samme kjøper i flere atskilte overdragelser, må det vurderes om overdragelsene skal ses i sammenheng. I så fall må de forskjellige vederlagene slås sammen og fordeles skjønnsmessig på alle de solgte formuesobjektene. Har flere overdragelser som ses i sammenheng funnet sted i forskjellige år, kan det bli aktuelt å endre fastsettingen for tidligere år.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.