Lignings-ABC 2016

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: U



Forsiden
Ugildhet (inhabilitet)
Ulovlige inntekter, fradrag for bestikkelser mv.
Underholdsbidrag
Underskudd
Utdanning – tilskudd og kostnader
Utgangsverdi
Utgiftsgodtgjørelse
Utland – allment om skatteavtaler
Utland – driftsmiddel som tas inn i eller ut av norsk beskatningsområde
Utland – EØS-retten og forholdet til norsk skatterett
Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter
Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting
Utland – grensegjengere
Utland – internprising (transfer pricing)
Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster
Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.
Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)
Utland – skattemessig bosted
Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning
1 Innledning
2 Fordelingsmetoden (unntaksmetoden)
3 Den alternative fordelingsmetoden
4 Kreditmetoden, allment
4.1 Generelt
4.2 Hvem kan kreve fradrag i skatt
4.3 Hvilke norske skatter det kan kreves fradrag i
4.4 Inntekten eller formuen må være tatt med ved beskatningen i Norge
4.5 Utenlandske skatter det kan kreves fradrag for
4.6 Tilordning av utenlandsk skatt til riktig inntektsår
4.7 Utenlandsk skatt ilagt i strid med skatteavtalen
4.8 Maksimalt kreditfradrag – generelt
4.9 Maksimalt kreditfradrag – formuesskatt
4.10 Maksimalt kreditfradrag – inntektsskatt
4.11 Beregning av den norske skatten på den totale inntekten (globalinntekten), etterskuddspliktige
4.12 Beregning av den norske skatten på den totale inntekten (globalinntekten), forskuddspliktige
4.13 Fastsetting av trygdeavgift på inntekt som omfattes av kreditmetoden
4.14 Eksempel på bruk av kreditmetoden
4.15 Overføring av ubenyttet kreditfradrag mellom ektefeller
4.16 Fremføring av kreditfradrag
4.17 Tilbakeføring av kreditfradrag
4.18 Forholdet til sktl. § 16-30 flg. og § 6-15
4.19 Valutakurs
4.20 Frist for å kreve kreditfradrag
4.21 Dokumentasjons- og oppgaveplikt
4.21.1 Generelt
4.21.2 Skjema
4.22 Endring av norsk skattefastsetting
4.23 Varslingsplikt for skattyter ved endring av utenlandsk skattefastsetting
5 Kreditmetoden, skattepliktig utbytte fra utenlandsk selskap hvor norsk aksjeselskap eier minst 10 %
6 Fradrag i inntekt for utenlandsk skatt
7 Skatteavtalenes satser for kildeskatt på aksjeutbytte fra utenlandsk selskap
Utland – utflytting av selskap fra Norge
Utland – uttak fra norsk beskatningsområde
Utland – virksomhetsinntekter
Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester

Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning Til oversikt


  • Sktl. § 2-37 fjerde ledd, § 6-15, § 16-20 til § 16-28 og § 16-30 til § 16-33.

  • FSFIN § 16-29.

  • FSSD § 16-30.

1 Innledning

1.1 Når foreligger dobbeltbeskatning

Internasjonal juridisk dobbeltbeskatning foreligger når én og samme skattyter ilegges sammenlignbare skatter på samme inntekt eller samme formue i to (eller flere) land for samme inntektsperiode. Disse vilkårene må i utgangspunktet være oppfylt når det gjelder anvendelsen av de alminnelige kreditreglene i skatteloven § 16-20 flg. Det er imidlertid gitt adgang til frem- og tilbakeføring av kreditfradrag etter nærmere regler i sktl. § 16-22.

Et norsk selskap som eier minst 10 % i et utenlandsk datterselskap og mottar skattepliktig utbytte fra dette selskapet, kan kreve fradrag for både kildeskatt på aksjeutbytte og forholdsmessig andel av underliggende selskapsskatt som er betalt av datterselskapet når vilkårene for øvrig er oppfylt, se pkt. 5.

1.2 Generelt om forebyggelse av dobbeltbeskatning

Personer som er skattepliktig som bosatt og selskaper eller andre innretninger som er hjemmehørende i Norge, er skattepliktige hit for hele sin formue og inntekt etter norsk intern rett (globalskatteplikt), jf. sktl. § 2-1 første, syvende og niende ledd, og § 2-2 første og sjette ledd. Dette gjelder som hovedregel uansett om formuen/inntekten befinner seg/erverves innenlands eller utenlands. Formuen og inntekten i utlandet kan også være skattepliktig dit. Eventuell dobbeltbeskatning forebygges som hovedregel i det landet hvor personen er bosatt eller selskapet mv. er hjemmehørende. Dobbeltbeskatningen forebygges i Norge både gjennom regler i internretten og i skatteavtalene.

Internasjonal dobbeltbeskatning kan forebygges på følgende måter:

  • Fordelingsmetoden (unntaksmetoden) innebærer at inntekten eller formuesposten bare skal beskattes i ett av landene, se pkt. 2. Om anvendelse av progresjonsforbehold, se pkt. 2.2.

  • Den alternative fordelingsmetoden innebærer at den utenlandske inntekten medregnes i beskatningsgrunnlaget i bostedsstaten, men at den beregnede skatten skal settes ned med et beløp som tilsvarer den forholdsmessige del av skatten som faller på utenlandsinntekten i bostedsstaten, se f.eks. NSA art. 25 nr. 5 b og c, se pkt. 3.

  • Kreditmetoden innebærer at begge land kan beskatte inntekten eller formuen, og at skattyter kan kreve at skatt som er betalt i utlandet kommer til fradrag i skatt (kreditfradrag) i det land skattyter er skattemessig bosatt eller hjemmehørende. Ved krav om kreditfradrag i norsk skatt for betalt utenlandsk skatt, kan fradraget i skatt i det enkelte inntektsår ikke overstige den del av norsk skatt som faller på den inntekten/formuen som er beskattet i utlandet. Se pkt. 4 og pkt. 5.

  • Det gis fradrag i inntekt for den utenlandske skatten. Se pkt. 6 om reglene om fradrag i norsk inntekt for betalt skatt i utlandet.

1.3 Intern rett

Intern rett har følgende regler for å forebygge dobbeltbeskatning

  • sktl. § 2-1 tiende ledd. 1-årsregelen for lønnsinntekt, se emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 2

  • sktl. § 16-20 til § 16-29 og FSFIN § 16-29-1 til § 16-29-11. Fradrag i norsk skatt for skatt betalt til fremmed stat (kreditmetoden), se pkt. 4

  • sktl. § 16-30 til § 16-33. Fradrag i norsk skatt ved skattlegging av utbytte mv. fra utenlandsk datterselskap, se pkt. 5

  • sktl. § 2-37 fjerde ledd. FIN kan samtykke i at person skattepliktig som bosatt/selskap hjemmehørende i Norge med minst 95 % eierandel i utenlandsk aksjeselskap anses som direkte eier av tilsvarende andel av selskapets eiendommer og anlegg i utlandet, se emnet «Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster», pkt. 7

  • sktl. § 6-15. Fradrag i inntekt for utenlandsk skatt, se pkt. 6

  • sktl. § 2-35. Om formue og inntekt som skattlegges på Svalbard, se emnet «Svalbard»

  • FSFIN § 16-29-20 til § 16-29-25. Om den alternative fordelingsmetoden, se pkt. 3

1.4 Skatteavtale

Skatteavtalene har regler som fordeler beskatningsretten mellom landene. Skatteavtalene har også regler om hvordan man skal unngå dobbeltbeskatning. De aktuelle metodene som anvendes for å unngå dobbeltbeskatning er fordelingsmetoden (unntaksmetoden), den alternative fordelingsmetoden og kreditmetoden.

De fleste av Norges skatteavtaler bygger i hovedsak på kreditmetoden. De avtaler som er trådt i kraft før 1992 bygger i hovedsak på fordelingsmetoden fra norsk side, men ikke alltid fra den annen stats side. Etter noteveksling har Norge i en del av disse avtalene senere gått over til kreditmetoden som hovedmetode. De skatteavtaler som bygger på fordelingsmetoden, inneholder også bestemmelser om anvendelse av kreditmetoden for visse typer inntekter.

Skatteavtalens bestemmelser kan ha formuleringen at en formues- eller inntektspost «bare skal kunne» beskattes i en av statene. I slike tilfeller kan den andre staten ikke beskatte formuen/inntekten. Etter mange skatteavtaler innebærer dette at inntekten ikke skal hensyntas ved beskatning i Norge.

Etter noen skatteavtaler kommer den alternative fordelingsmetoden direkte til anvendelse. Dette gjelder bl.a. NSA og skatteavtalene med Australia (art. 19 nr. 1, jf. art. 23 nr. 2 b), Canada (art. 19 nr. 1 a, jf. art. 24 nr. 2 b), Storbritannia (art. 18 nr. 2, jf. art. 25 nr. 1 b) og Sveits (art. 19 nr. 1 a, jf. art. 23 nr. 1 b).

Andre skatteavtaler inneholder et progresjonsforbehold som innebærer at den alternative fordelingsmetoden også skal anvendes i disse avtalene, jf. FSFIN § 16-29-20 første ledd bokstav a nr. 2. Dette gjelder bl.a. avtalen med Spania (art. 19 nr. 1 a, jf. art. 24 b).

I flere andre tilfeller har skatteavtalene formuleringen at en inntekt «kan»/«kan også» beskattes i en av statene. Slike bestemmelser hindrer ikke den andre staten fra å foreta beskatning av denne inntekten. I disse tilfellene er det avtalens bestemmelser om hvilken metode som skal anvendes for å unngå dobbeltbeskatning som sier hvordan dobbeltbeskatning skal unngås, jf. NSA art. 25.

2 Fordelingsmetoden (unntaksmetoden)

2.1 Generelt

Fordelingsmetoden anvendes bare i skatteavtalene. Den innebærer at bostedsstaten unnlater å ta med i sitt beregningsgrunnlag den inntekt og/eller formue som etter skatteavtalen kan beskattes i den annen stat.

Norge har inntatt et såkalt progresjonsforbehold i de avtaler som bygger på fordelingsmetoden, bortsett fra i skatteavtalen med Malaysia. FIN har gitt anvisning på at progresjonsforbeholdet skal anvendes på lønnsinntekt, se nedenfor.

2.2 Særlig om lønnsinntekt

I skatteavtaler som anvender fordelingsmetoden som hovedmetode for å unngå dobbeltbeskatning, skal progresjonsforbeholdet anvendes på lønnsinntekt. Dette skal skje ved at man anvender den alternative fordelingsmetoden på lønnsinntekt som er unntatt norsk beskatning, se FSFIN § 16-29-20 første ledd bokstav a nr. 2. Lønnsinntekt som kan beskattes i utlandet, skal da medregnes i det norske beskatningsgrunnlaget, men den beregnede skatten skal settes ned med et beløp som tilsvarer den forholdsmessige del av den norske skatten som faller på utenlandsinntekten.

Av de skatteavtaler som anvender fordelingsmetoden på lønnsinntekt i privat tjeneste, er det bare avtalen med Malaysia som ikke inneholder noe progresjonsforbehold. (Fordelingsmetoden gjelder bare lønnsinntekt som er beskattet i Malaysia.) I noen avtaler gjelder progresjonsforbeholdet for lønn i offentlig tjeneste, se bl.a. skatteavtalen med Spania art. 24 b).

2.3 Subsidiær beskatningsrett

Hvis den stat som etter avtalen har beskatningsretten på et område ikke benytter seg av denne retten, vil den andre staten som hovedregel ikke ha rett til å beskatte inntekten, selv om internrettslig hjemmel foreligger.

Om et tilfelle som gjaldt skatteavtalen med USA og fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer i et amerikansk selskap, jf. sktl. § 9-4 nr. 1 og 2, se HRD i Utv. 2011/1087 (Rt. 2011/755 (Kistefos). Høyesterett kom til at USA etter skatteavtalen hadde rett til å beskatte en aksjegevinst. Skatteavtalen kunne ikke forstås slik at manglende intern beskatningshjemmel i USA medførte at Norge fikk beskatningsretten. En etterfølgende korrespondanse mellom amerikanske og norske myndigheter medførte heller ikke at avtalen kunne forstås slik.

I noen skatteavtaler er det imidlertid særskilte bestemmelser om subsidiær beskatningsrett, se blant annet i NSA art. 26 nr. 2 og 3, samt i skatteavtalene med Storbritannia art. 31 og Tyskland art. 15 nr. 3.

NSA inneholder i art. 26 nr. 2 en generell regel om subsidiær beskatningsrett. Denne regel gir bostedsstaten adgang til å beskatte inntekter og formue som etter avtalen er tillagt den annen stat, når denne staten på grunn av sin lovgivning ikke tar opp inntekten eller formuen til beskatning. NSA art. 26 nr. 3 inneholder en særregel om subsidiær beskatningsrett for situasjoner der beskatningsretten til visse inntekter etter avtalen er lagt til bostedsstaten, og denne ikke har internrettslig hjemmel til å beskatte.

3 Den alternative fordelingsmetoden

3.1 Generelt

I nyere skatteavtaler anvender Norge kreditmetoden som hovedmetode for å unngå dobbeltbeskatning. For inntekt som etter skatteavtalen «bare skal kunne» beskattes i det andre landet, anvender Norge enten fordelingsmetoden eller den alternative fordelingsmetoden. I noen skatteavtaler er det gitt direkte anvisning på at den alternative fordelingsmetoden skal anvendes for å unngå dobbeltbeskatning på inntekt som «bare skal kunne» beskattes i det andre landet, f.eks. NSA art. 25 nr. 5 b) og c).

Dette gjelder for personer som er skattemessig bosatt i Norge etter intern rett og vedkommende skatteavtale. Metoden innebærer at Norge medregner inntekten i beskatningsgrunnlaget, men at skatten skal settes ned med den del av den norske skatten som faller på den inntekt som omfattes av den alternative fordelingsmetoden.

Etter NSA omfattes lønnsinntekt som er skattepliktig i et annet nordisk land av den alternative fordelingsmetoden, jf. NSA art. 15 nr. 1, art. 21 nr. 7 a) og art. 19 nr. 1.

I forhold til de øvrige skatteavtaler omfatter metoden bare inntekter som etter skatteavtalenes bestemmelser bare kan beskattes i den annen stat.

Den alternative fordelingsmetoden skal etter FSFIN § 16-29-20 første ledd bokstav a nr. 2 også anvendes på lønnsinntekt som er unntatt fra beskatning i Norge når inntekten omfattes av et progresjonsforbehold i en skatteavtale eller en annen folkerettslig overenskomst, jf. skatteavtalen med Spania art. 24 b).

Ved beregning av det beløp skatten skal settes ned med, må inntekter og kostnader enten tilordnes inntekten som omfattes av den alternative fordelingsmetoden fra det annet land eller den øvrige inntekten. Alle inntekter som omfattes av den alternative fordelingsmetoden, skal ses under ett ved denne beregningen selv om de har kilde i forskjellige land.

Deretter skjer det en skatteberegning etter norske satser på samlet skattepliktig inntekt og inntekt som omfattes av den alternative fordelingsmetoden. Skatten fordeles så forholdsmessig på den inntekt som omfattes av den alternative fordelingsmetoden, og den øvrige inntekten. Skatten skal settes ned med det beløp som faller på den inntekt som omfattes av den alternative fordelingsmetoden. Se FSFIN § 16-29-21.

Det gis ikke skattenedsettelse etter den alternative fordelingsmetode i trygdeavgift. Nærmere om trygdeavgiften, se pkt. 3.4 og emnet «Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng».

3.2 Tilordning av inntekter og kostnader ved beregning av norsk skatt på inntekt som omfattes av den alternative fordelingsmetoden

3.2.1 Generelt

Ved beregning av det beløp inntektsskatten skal settes ned med, må all inntekt som omfattes av den alternative fordelingsmetoden og tilhørende kostnader tilordnes utlandet, se FSFIN § 16-29-22. (I det følgende brukes NSA som eksempel.) Skattyter skal foreta en fordeling av inntekter og kostnader mellom Norge og andre nordiske land i skjemaet «Nedsetting av inntektsskatt på lønn» (RF-1150). Personinntekt og alminnelig inntekt som tilordnes utlandet, skal fastsettes etter norske regler.

3.2.2 Tilordning av inntekt

Lønnsinntekt som er skattepliktig i et annet nordisk land, skal tilordnes utlandet, jf. FSFIN § 16-29-22 første ledd første punktum. Skattepliktige inntekter som ikke omfattes av den alternative fordelingsmetoden tilordnes den norske inntekten.

3.2.3 Tilordning av fradragsposter som har direkte tilknytning til inntekter som omfattes av den alternative fordelingsmetode

Kostnader som har direkte tilknytning til lønnsinntekt som er skattepliktig i et annet nordisk land, skal tilordnes utlandet, se FSFIN § 16-29-22 første ledd annet punktum.

Fradragsposter som er direkte knyttet til inntekt både i Norge og i et annet nordisk land, skal tilordnes utlandet med en forholdsmessig andel.

For andre fradragsposter vedrørende lønnsinntekt enn minstefradrag og personfradrag, må det vurderes konkret om de knytter seg til inntekt som omfattes av den alternative fordelingsmetoden, øvrige lønnsinntekter eller den totale lønnsinntekten. Dette gjelder bl.a. følgende fradragsposter:

  • faktiske kostnader (i stedet for minstefradrag)

  • fradrag for arbeidsreiser

  • merkostnader ved å bo utenfor hjemmet, herunder fradrag for besøksreiser til hjemmet

  • premie til tjenestepensjonsforsikring, og

  • fagforeningskontingent

Fremførbart underskudd og tap ved aksjesalg skal normalt i sin helhet tilordnes den norske inntekten.

Standardfradrag for utenlandske arbeidstakere skal fordeles forholdsmessig mellom lønn i annet nordisk land og lønn i Norge.

3.2.4 Gjeldsrenter og andelshavers kostnader i boligselskap

Gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge, jf. sktl. § 6-91, skal tilordnes Norge, jf. FSFIN § 16-29-22 annet ledd. Det samme gjelder andelshavers andel av kostnader i boligselskap etter sktl. § 7-3 femte ledd bokstav b.

For ektefeller tas det utgangspunkt i den gjeldsrentefordeling som ektefellene har lagt til grunn i sine skattemeldinger, jf. FSFIN § 16-29-22 sjette ledd.

3.2.5 Kostnader utenom gjeldsrenter mv. som ikke kan tilordnes en bestemt inntekt

Andre kostnader enn gjeldsrenter og andelshavers andel av kostnader i boligselskap som ikke kan tilordnes en bestemt inntekt, skal tilordnes Norge eller utlandet etter nettoinntektsprinsippet. Fordelingen skal da skje forholdsmessig etter hvor nettoinntekten før fradrag for gjeldsrenter er tilordnet, jf. FSFIN § 16-29-22 tredje ledd første punktum. Følgende fradragsposter skal alltid tilordnes slik, jf. FSFIN § 16-29-22 tredje ledd annet punktum:

  • underholdsbidrag etter sktl. § 6-52

  • foreldrefradrag etter sktl. § 6-48, og

  • særfradrag etter sktl. § 6-82 og overgangsreglene til § 6-83

Ved fordelingen av kostnader som nevnt i strekpunktene over, skal inntekt av arbeid eller pensjon som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater, likestilles med norsk inntekt. Dette gjelder ikke hvis 90 % eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat, jf. FSFIN § 16-29-22 tredje ledd tredje punktum.

3.2.6 Minstefradrag

Minstefradraget skal fordeles forholdsmessig etter hvor den inntekt som gir grunnlag for minstefradraget, jf. sktl. § 6-31, er tilordnet, jf. FSFIN § 16-29-22 fjerde ledd første punktum.

Ved tilordningen av minstefradraget skal inntekt av arbeid eller pensjon som oppebæres fra andre EØS-stater, likestilles med norsk inntekt. Dette gjelder ikke hvis 90 % eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat, jf. FSFIN § 16-29-22 fjerde ledd annet punktum.

3.2.7 Personfradrag

Personfradrag, jf. sktl. § 15-4, skal fordeles forholdsmessig mellom Norge og utlandet, på grunnlag av den nettoinntekt som fremkommer i hvert land etter at samtlige inntekter og kostnader er tilordnet, jf. FSFIN § 16-29-22 femte ledd første punktum.

Ved tilordningen skal inntekt av arbeid eller pensjon som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt. Dette gjelder ikke hvis 90 % eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat, jf. FSFIN § 16-29-22 femte ledd annet punktum.

3.2.8 Særlig om ektefeller

Ektefeller som skattlegges særskilt eller sammen med fordeling av skatt, skal ses hver for seg ved fastsettingen av den del av den norske skatten som forholdsmessig faller på inntekt som omfattes av den alternative fordelingsmetoden, jf. FSFIN § 16-29-22 sjette ledd.

3.3 Beregning av norsk skatt på inntekt som omfattes av den alternative fordelingsmetoden

Ved den alternative fordelingsmetoden utnyttes progresjonseffekten av inntekten fra utlandet, men det fastsettes ingen skatt på denne inntekten. Lønnsinntekten tas med i beskatningsgrunnlaget i Norge, men den beregnede norske skatten nedsettes med det beløp som forholdsmessig faller på den utenlandske inntekten som omfattes av den alternative fordelingsmetoden.

Det er beregnet norsk skatt på henholdsvis personinntekt (trinnskatt) og alminnelig inntekt før skattetillegg og før skattefradrag som skal fordeles. Skattyters fradrag for f.eks. BSU og kreditfradrag for utenlandsk skatt skal gis i sin helhet i den skatt som er beregnet etter anvendelsen av den alternative fordelingsmetoden.

Nedsettelsen av skatt med det beregnede beløp skal skje uavhengig av om dette beløp er høyere eller lavere enn den utenlandske skatten på inntekten.

3.4 Fastsetting av trygdeavgift på inntekt som omfattes av den alternative fordelingsmetoden

Skattemyndighetene skal som utgangspunkt fastsette trygdeavgift etter de vanlige reglene på personinntekt som omfattes av den alternative fordelingsmetoden, med mindre det er dokumentert at skattyter ikke er omfattet av norsk trygdelovgivning, se emnet «Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng», pkt. 2.4.

3.5 Eksempel på bruk av den alternative fordelingsmetoden

Kari er enslig skattyter bosatt i Norge. Hun har hatt kr 600 000 i lønn fra dansk arbeidsgiver for arbeid utført i Danmark. Lønn fra norsk arbeidsgiver for arbeid utført i Norge utgjør kr 50 000. Hun har hatt merkostnader på kr 10 000 ved arbeidsoppholdet i Danmark. Øvrige poster er renteinntekter kr 12 000, rentefradrag kr 20 000 og gaver til frivillige organisasjoner kr 12 000. For 2016 beregnes grunnlaget for alternativ fordelingsfradrag slik:

Norge

Danmark (RF-1150)

Global

Lønn

50 000

600 000

650 000

Renteinntekt

12 000

12 000

Minstefradrag

7 035

84 415

91 450

Merkostnader DK

10 000

10 000

Korrigert nettoinntekt

54 965

505 585

560 550

Rentefradrag

20 000

20 000

Gaver til frivillige org.

1 177

10 823

12 000

Grunnlag beregning av inntektsskatt

33 789

494 761

528 550

Mer enn 90 % av lønnen er fra et annet EØS-land. Fradragene tilordnes Norge og utlandet slik:

Minstefradrag fordeles forholdsmessig i forhold til lønnsinntektene, fordi > 90 % av lønnsinntekten er fra et annet EØS-land, jf. FSFIN § 16-29-22 fjerde ledd.

Merkostnadene tilordnes Danmark, jf. FSFIN § 16-29-22 første ledd.

Rentefradrag tilordnes Norge, jf. FSFIN § 16-29-22 annet ledd.

Gaver til frivillige organisasjoner fordeles alltid i forhold til korrigerte nettoinntekter, jf. FSFIN § 16-29-22 tredje ledd første punktum.

Det er skatt på alminnelig inntekt og trinnskatt som skal settes ned. Trygdeavgift omfattes ikke av disse reglene. Personfradraget fordeles forholdsmessig, jf. FSFIN § 16-29-22 femte ledd annet punktum. Trinnskatt og skatt på alminnelig inntekt beregnes og fordeles slik:

Trinnskatt trinn 1

Trinnskatt trinn 2

Trinnskatt trinn 3

Sum trinnskatt

Skatt alminnelig inntekt

(224 900 – 159 800) x 0,44 %

(565 400 – 224 900) x 1,7%

(650 000 – 565 400) x 10,7%

(286 + 5 789 + 9 052)

(528 550 – 51 750) x 25 %

=

=

=

=

=

286

5 789

9 052

15 127

119 200

Andel trinnskatt Danmark:

15 127 x 600 000/650 000

=

13 964

Andel skatt alminnelig inntekt Danmark:

119 200 x 494 761/528 550

=

111 580

Alternativt fordelingsfradrag (fradrag i norsk skatt)

=

125 544

3.6 Skattyter som også har inntekt som omfattes av kreditmetoden

For skattyter som både har inntekt som omfattes av den alternative fordelingsmetoden, og inntekt som omfattes av reglene om fradrag i norsk skatt for skatt betalt i fremmed stat (kreditmetoden), må det først foretas en nedsettelse av skatt etter den alternative fordelingsmetoden før man beregner det maksimale kreditfradraget, se FSFIN § 16-29-20 annet ledd. Ved beregningen av det beløp skatten skal settes ned med, skal all skattepliktig inntekt som ikke omfattes av den alternative fordelingsmetoden, anses som norsk inntekt. Det vil si at også inntekt som omfattes av kreditmetoden skal anses som norsk inntekt ved denne beregningen.

3.7 Valutakurs

Beløp i fremmed valuta omregnes etter kursen på transaksjonstidspunktet eller etter en årlig gjennomsnittskurs, se FSFIN § 16-29-24 første ledd.

Er en vesentlig del av inntekten som omfattes av den alternative fordelingsmetoden, vekslet om på et annet tidspunkt og til en annen kurs enn kursen på transaksjonstidspunktet, kan det anvendes en annen kurs ved omregningen, se FSFIN § 16-29-24 annet ledd. Skattyter må kunne dokumentere at vilkårene er oppfylt.

Valutakursene er tilgjengelig på www.norges-bank.no.

3.8 Skjema

Skattyter må foreta en fordeling av inntekter og kostnader mellom Norge og andre nordiske land på et eget skjema «Nedsetting av inntektsskatt på lønn» (RF-1150). Skjemaet er pliktig vedlegg til skattemeldingen når skattyter har inntekt som omfattes av den alternative fordelingsmetoden.

Personer som både har inntekter som omfattes av den alternative fordelingsmetoden og av kreditmetoden må fylle ut både RF-1150 og skjemaet «Fradrag for skatt betalt i utlandet av person – kreditfradrag» (RF-1147).

3.9 Endring av skattefastsetting

Blir skattyterens norske skattefastsetting endret, må eventuell skattenedsettelse omberegnes.

4 Kreditmetoden, allment

4.1 Generelt

4.1.1 Intern rett

De alminnelige kreditbestemmelser er inntatt i sktl. § 16-20 til § 16-29 og FSFIN § 16-29.

Det finnes også internrettslige regler i sktl. § 16-30 flg. om kreditfradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet på mottatt skattepliktig utbytte fra utenlandsk datterselskap, se pkt. 5.

4.1.2 Skatteavtale

Bestemmelsene i sktl. § 16-20 til § 16-26 og FSFIN § 16-29 gjelder også når retten til kreditfradrag følger av en skatteavtale, se sktl. § 16-27. Dersom skatteavtalen inneholder uttrykkelige bestemmelser om hvordan kreditfradraget skal fastsettes, skal disse gå foran.

4.2 Hvem kan kreve fradrag i skatt

4.2.1 Person bosatt/selskap hjemmehørende i Norge

Kreditreglene kommer kun til anvendelse for personer skattepliktig som bosatt og selskaper hjemmehørende i Norge, se sktl. § 16-20 første ledd. Om hvor en skattyter anses skattepliktig som bosatt/hjemmehørende, se emnet «Utland – skattemessig bosted».

I tilfeller hvor en person anses skattepliktig som bosatt både i Norge og i et annet land etter disse landenes interne rett, oppstår det særlige problemer. Det samme kan være tilfelle for selskaper. Har Norge skatteavtale med den annen stat, kan det bare gis kreditfradrag i Norge dersom skattyteren etter avtalen skal anses som skattemessig bosatt/hjemmehørende her. Skattyter kan ikke velge å se bort fra skatteavtalen, dersom den har regler om hvor skattyter skal anses å være bosatt/hjemmehørende.

4.2.2 Utenlandsk selskap som skattlegges som selskap med deltakerfastsetting i Norge

Som hovedregel er det et vilkår for kreditfradrag at den utenlandske skatten er fastsatt på det skattesubjekt som krever fradraget. Det kan også gis kreditfradrag for utenlandsk skatt som er ilagt et utenlandsk selskap, når selskapet behandles som selskap med deltakerfastsetting i Norge.

Skattytere som er deltakere i selskaper med deltakerfastsetting (sktl. § 10-40 flg.), og NOKUS selskaper (sktl. § 10-60 flg.), kan kreve kreditfradrag i Norge for sin forholdsmessige del av den skatt som selskapet har betalt i den stat det er hjemmehørende og i tredjeland, se sktl. § 16-20 annet ledd.

Om beregningen av maksimalt kreditfradrag for deltakere i selskaper med deltakerfastsetting og i NOKUS-selskaper, se pkt. 4.10.3.

4.2.3 Utenlandsk selskap med fast driftssted i Norge

Et selskap hjemmehørende i utlandet som driver virksomhet gjennom et fast driftssted i Norge, kan i visse tilfeller kreve kreditfradrag i Norge hvis skatteavtalen har en særskilt ikke-diskrimineringsbestemmelse.

4.3 Hvilke norske skatter det kan kreves fradrag i

Utenlandsk inntektsskatt kan bare krediteres mot norsk inntektsskatt, se sktl. § 16-21 første ledd nest siste punktum. Kreditfradrag kan kreves i skatt på alminnelig inntekt og trinnskatt. Det kan ikke kreves kreditfradrag i trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og indirekte skatter og avgifter. Det kan heller ikke kreves kreditfradrag i tilleggsskatt.

Utenlandsk formuesskatt kan bare krediteres mot norsk formuesskatt, se sktl. § 16-21 annet ledd siste punktum. Det kan ikke kreves kreditfradrag i eiendomsskatt.

Når det kreves kreditfradrag med hjemmel i skatteavtale, har skattyter bare krav på kreditfradrag i de skatter som er omfattet av avtalen.

4.4 Inntekten eller formuen må være tatt med ved beskatningen i Norge

Det er et vilkår for kreditfradrag at den aktuelle inntekten er tatt med ved beskatningen i Norge, jf. sktl. § 16-20 første ledd. Det kan ikke kreves kreditfradrag for utenlandsk skatt av formue eller inntekt som i skatteavtale er unntatt fra beskatning i Norge etter fordelingsmetoden eller den alternative fordelingsmetoden.

Aksjeutbytte som faller inn under fritaksmetoden skal bare inntektsføres med 3 % i Norge, jf. sktl. § 2-38 sjette ledd og emnet «Aksjeselskap mv. – allment», pkt. 7.6. Denne inntektsføringen har til formål å tilbakeføre en del av kostnadene som aksjonæren har fått fradrag for ved fastsettingen. Denne inntektsføringen gir ikke rett til kreditfradrag, jf. sktl. § 16-20 første ledd tredje punktum og sktl. § 16-30 åttende ledd. Se nærmere Ot.prp. nr. 95 (2008-2009) kap. 7 og SKD 14. juni 2010 i Utv. 2010/1044.

4.5 Utenlandske skatter det kan kreves fradrag for

Det kan kreves kreditfradrag for utenlandsk skatt dersom den utenlandske skatten

  • er en direkte skatt, dvs. utenlandsk inntektsskatt, formuesskatt eller tilsvarende skatt

  • er fastsatt på formue eller inntekt med kilde i vedkommende stat

  • ikke overstiger det beregnede maksimale kreditfradraget, se pkt. 4.8, pkt. 4.9 og pkt. 4.10

  • ikke overstiger den skatt som kildestaten kan kreve i henhold til skatteavtale, se pkt. 4.7

  • er endelig fastsatt, dvs. at ordinær fastsetting i utlandet foreligger, og

  • er betalt

Om krav til dokumentasjon, se pkt. 4.21.

Det kan ikke kreves kreditfradrag for avgift, gebyr eller skatt som har karakter av straff (tilsvarende norsk tilleggsskatt).

Det kan ikke kreves kreditfradrag for avgifter og andre typer indirekte skatter. Avgjørende for om betalingen i utlandet skal anses som en skatt, er om den er fastsatt direkte på inntekt eller formue etter beskatningsmessige prinsipper. I tvilstilfelle vil det være et avgjørende moment at beløpet er beregnet av en inntektsstrøm. Det vil i slike tilfelle være naturlig å legge norske kriterier for begrepet skatt til grunn. FIN har en begrenset adgang til å samtykke i at innbetaling i utlandet skal anses som en skatt som gir rett til kreditfradrag, se sktl. § 16-26.

Følgende utenlandske skatter gir ikke rett til kreditfradrag (listen er ikke uttømmende)

  • Kommunal fastighetsavgift (Sverige)

  • Ejendomsværdiskat (Danmark)

  • Council Tax (Storbritannia)

  • Taxe Foncière (Frankrike)

  • Taxe d’habitation (Frankrike)

  • Taxe Professionelle (Frankrike)

  • Impuesto Bienes Inmuebles (IBI) (Spania)

  • Internskatten som er betalt til EU etter EUs Protocol on the Privileges and Immunities of the European Communities artikkel 12 (tidligere art. 13) av person ansatt i EU-kommisjonen.

4.6 Tilordning av utenlandsk skatt til riktig inntektsår

4.6.1 Generelt

Skatt fastsatt i en fremmed stat må tilordnes et bestemt inntektsår. Denne tilordningen må skje iht. de relevante utenlandske skattebestemmelser, se sktl. § 16-21 fjerde ledd. Om fremføring av kreditfradrag til senere år, se pkt. 4.16.

4.6.2 Avvikende inntektsår

Enkelte stater benytter et inntektsår som avviker fra kalenderåret. I disse tilfellene må den utenlandske skatten fordeles i forhold til den inntekt som faller innenfor hvert av de norske inntektsårene. Det er bare den del av den utenlandske skatten innenfor den enkelte kategori som refererer seg til det aktuelle norske inntektsåret som skal tilordnes det året, se FSFIN § 16-29-3. Om tilordning av utenlandsinntekt til forskjellige kategorier inntekt, se pkt. 4.10.1.

4.6.3 Tidfestingsforskjeller

Inntektsposter og/eller fradragsposter som tidfestes i forskjellige år i Norge og i utlandet, fører til at nettoinntektene ikke kommer til beskatning i samme inntektsår. Dette kan f.eks. gjelde gevinst ved salg av aksjer hvor skattleggingen i Norge skjer i realisasjonsåret mens gevinsten skattlegges etter kontantprinsippet i utlandet i et senere inntektsår. Den utenlandske skatten kan i et slikt tilfelle kreves fradratt i norsk skatt det året inntekten skattlegges i utlandet. Skatt som ikke kommer til fradrag dette året kan fremføres til fradrag i et senere år etter reglene i sktl. § 16-22, se pkt. 4.16.

4.7 Utenlandsk skatt ilagt i strid med skatteavtalen

Det kan ikke kreves fradrag for utenlandsk skatt som er ilagt i strid med en skatteavtale, se sktl. § 16-27 annet punktum. Skattyter må klage på fastsettingen i utlandet og eventuelt anmode skattemyndighetene i bostedsstaten om å reise en dobbeltbeskatningssak.

Når det gjelder kildeskatt på utbytte, renter eller royalty, er kreditfradraget begrenset til den skatt som den utenlandske kildestaten kan kreve iht. skatteavtalen. Dersom den kildeskatt som er trukket i utlandet, overstiger den skatt som kan kreves etter skatteavtalen, må skattyter søke refusjon av den overskytende skatten i utbetalingsstaten, jf. skfvl. § 9-6. Skattyter kan ikke velge å få kreditfradrag i Norge for hele den utenlandske kildeskatten i stedet for å søke refusjon. Om skatteavtalens sats for kildeskatt på aksjeutbytte fra utlandet, se pkt. 7.

4.8 Maksimalt kreditfradrag – generelt

4.8.1 Generelt

Sktl. § 16-21 første og annet ledd har regler som begrenser størrelsen på kreditfradraget. Kreditfradraget er begrenset til det laveste beløpet av faktisk betalt utenlandsk skatt og beregnet norsk skatt på utenlandsinntekten/utenlandsformuen (beregnet maksimalt kreditfradrag). Det maksimale kreditfradraget må beregnes atskilt for henholdsvis formuesskatten og inntektsskatten.

Ved beregning av det maksimale kreditfradrag for formuesskatt, skal den samlede formue som er fastsatt ved fastsettingen i Norge, fordeles mellom utlandet og Norge. Ved beregningen av det maksimale kreditfradraget for inntektsskatt, skal fordelingen mellom Norge og utlandet skje i forhold til to inntektskategorier, jf. pkt. 4.10.1. Skattyter skal foreta fordelingen i skjemaene «Fradrag for skatt betalt i utlandet av selskap – kreditfradrag» (RF-1145) og «Fradrag for skatt betalt i utlandet av person – kreditfradrag» (RF-1147) som er pliktig vedlegg til skattemeldingen når kreditfradrag kreves. Når det kreves kreditfradrag for betalt skatt på inntekt fra virksomhet i utlandet skal skattyter også fylle ut skjemaet «Næringsinntekt skattlagt i utlandet» (RF-1149).

Formue, personinntekt og alminnelig inntekt som tilordnes utlandet, skal fastsettes etter norske regler. Det er således ikke den formue/inntekt som er fastsatt ved den utenlandske fastsettingen som skal legges til grunn.

Inntekt som omfattes av den alternative fordelingsmetoden, se pkt. 3, skal holdes utenfor globalinntekten ved beregning av det maksimale kreditfradraget. Det samme gjelder inntekt som er unntatt fra beskatning etter fordelingsmetoden, se pkt. 2.

4.8.2 Særlig om ektefeller

Ektefeller som skattlegges særskilt eller sammen med fordeling av skatten, ses hver for seg ved beregning av maksimalt kreditfradrag.

4.9 Maksimalt kreditfradrag – formuesskatt

4.9.1 Generelt

Fradraget for utenlandsk formuesskatt er begrenset til den beregnede norske skatten som etter en forholdsmessig fordeling faller på formuen som er beskattet i utlandet (utenlandsformuen), se sktl. § 16-21 annet ledd. Beregning av maksimalt kreditfradrag skjer under ett for all formue i utlandet (den generelt begrensede kreditmetode). Det kan ikke gis fradrag med større beløp enn det som er betalt i formuesskatt i utlandet.

Som utenlandsformue regnes bare formuesobjekter i utlandet som er beskattet i utlandet og som er tatt med ved skattleggingen av formue i Norge, se sktl. § 16-21 tredje ledd. Det skal anvendes samme verdi som er brukt ved skattleggingen i Norge. Resten av den skattepliktige formue, herunder formuesobjekter i utlandet som ikke er skattlagt der, tilordnes den norske formuen.

Ved beregning av det maksimale kreditfradrag må det foretas en forholdsmessig fordeling av den gjeld som er fradragsberettiget i Norge, mellom utenlandsformuen og den norske formuen.

Deretter skal det skje en skatteberegning på hele den skattepliktige formuen. Denne skatten skal fordeles forholdsmessig mellom utenlandsformuen og den norske formuen. Det er det skattebeløp som tilordnes utenlandsformuen, som utgjør det beregnede maksimale kreditfradraget.

Den totale norske formuesskatt som skal fordeles, omfatter skatt på formue både til kommune og stat.

4.10 Maksimalt kreditfradrag – inntektsskatt

4.10.1 Generelt

Ved beregning av det maksimale kreditfradraget for utenlandsk inntektsskatt skal den samlede alminnelige inntekt og/eller den samlede personinntekt (grunnlag for trinnskatt) som innenfor bestemte inntektskategorier er fastsatt ved skattleggingen i Norge, fordeles mellom utlandet og Norge.

Maksimalt kreditfradrag for utenlandsk inntektsskatt beregnes separat for hver av de to følgende kategorier av utenlandsinntekt, jf. sktl. § 16-21 første ledd

  • inntekt ved virksomhet i lavskatteland og inntekt skattlagt etter sktl. § 10-60 flg. om beskatning av eiere av norsk-kontrollerte selskaper mv. hjemmehørende i lavskatteland (NOKUS-reglene). Om hvilke land som er lavskatteland, se sktl. § 10-63 og FSSD § 10-63. Se også emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)».

  • annen utenlandsinntekt

Annen utenlandsinntekt er den mest vanlige inntektskategorien. Fradraget for utenlandsk inntektsskatt er begrenset til den beregnede norske inntektsskatten som etter en forholdsmessig fordeling faller på utenlandsinntekten innenfor hver av de to inntektskategoriene. Ved beregning av det maksimale kreditfradraget må inntekter og kostnader tilordnes enten utenlandsinntekten innenfor den aktuelle inntektskategori eller den norske inntekten. Etterpå foretas det en skatteberegning på den skattepliktige globalinntekten. Skatten fordeles deretter forholdsmessig på utenlandsinntekten i hver inntektskategori og den norske inntekten. Det er det skattebeløp som tilordnes utenlandsinntekten innenfor den aktuelle inntektskategori som utgjør det beregnede maksimale kreditfradrag innenfor denne kategorien.

For skattytere som både har inntekt som omfattes av den alternative fordelingsmetoden, og inntekt som omfattes av kreditmetoden, må det foretas en nedsettelse av skatt etter den alternative fordelingsmetoden før man beregner maksimalt kreditfradrag, jf. FSFIN § 16-29-20 annet ledd. Inntekt som omfattes av den alternative fordelingsmetoden, skal holdes utenfor både globalinntekten og utenlandsinntekten ved beregningen av det maksimale kreditfradraget. Det er den beregnede skatten etter anvendelse av den alternative fordelingsmetoden som skal fordeles forholdsmessig ved beregning av det maksimale kreditfradraget.

Ved beskatning av utbytte, utdeling fra selskap med deltakerfastsetting, gevinst ved realisasjon av aksjer og andel i selskap med deltakerfastsetting, blir beskatningsgrunnlaget for personlige skattytere multiplisert med 1,15, jf. sktl. § 10-11, § 10-31, § 10-42 og § 10-44. Slik oppjustering skal ikke tas med ved beregningen av den samlede inntekten som skal fordeles mellom Norge og utland ved beregning av det maksimale kreditfradraget.

Upersonlige skattytere betaler en proporsjonal skatt av alminnelig inntekt med 25 %. Når både utenlandsinntekten og den norske inntekten innenfor den enkelte inntektskategori er positiv, vil det beregnede maksimale kreditfradrag for den enkelte inntektskategori tilsvare 25 % av netto utenlandsinntekt innenfor samme inntektskategori.

For inntektsåret 2017 er skattesatsen for upersonlige skattytere 24 %, jf. SSV. 3-3.

Utbytte og utdeling fra selskap med deltakerfastsetting skal ved skatteberegningen multipliseres med 1,24, jf. sktl. § 10-11 jf. § 10-31, § 10-42 og § 10-44.

For personlige skattytere må det innenfor den enkelte inntektskategori foretas to skatteberegninger, en på personinntekt og en på alminnelig inntekt. Skattebeløpene må tilordnes Norge og utlandet etter størrelsen på personinntekt og alminnelig inntekt i henholdsvis Norge og utlandet innenfor den enkelte kategori. Det beregnede maksimale kreditfradraget innenfor den enkelte kategori tilsvarer summen av den skatt på personinntekt (trinnskatt) og alminnelig inntekt som er tilordnet utenlandsinntekten. Det gis ikke kreditfradrag i norsk trygdeavgift. Trygdeavgiften skal derfor ikke tas med i beregningen av det maksimale kreditfradraget.

Mottar norsk morselskap utbytte som skal beskattes i Norge fra utenlandsk datterselskap, kan morselskapet på visse vilkår velge å kreve kreditfradrag etter sktl. § 16-30, se pkt. 5, i stedet for kreditfradrag etter sktl. § 16-20 til § 16-29. I så fall skal utbyttet fra datterselskapet i sin helhet holdes utenfor ved beregningen av kreditfradraget etter § 16-20 til § 16-29, i de tilfeller det også kreves fradrag etter disse bestemmelsene.

4.10.2 Hva anses som utenlandsinntekt

Som utenlandsinntekt, se sktl. § 16-21 første ledd annet punktum, og tredje ledd, regnes bare inntekt

  • som har kilde i utlandet, og

  • som er rettmessig beskattet i kildestaten, og

  • som er tatt med ved skattleggingen av inntekt i Norge, og

  • hvor utenlandsk skatt er helt eller delvis betalt

Utenlandsinntekten innenfor den aktuelle inntektskategori er i prinsippet det samme beløp som er brukt ved skattleggingen i Norge, dvs. fastsatt etter norske regler. Resten av den samlede inntekt innenfor den enkelte inntektskategori, herunder inntekter i utlandet som ikke er skattlagt der, tilordnes den norske inntekten. Inntekt med kilde i utlandet skal således ikke inngå i utenlandsinntekten hvis den er unntatt fra beskatning i utlandet etter skatteavtale, er skattefri etter utenlandsk rett eller faktisk ikke beskattes i utlandet. En inntekt som ikke er beskattet i utlandet fordi den ikke overstiger bunnfradraget i kildestaten skal likevel inngå i utenlandsinntekten ved beregningen av maksimalt kreditfradrag. Inntekt som ikke inngår i det norske globalinntektsgrunnlaget (fordi den er unntatt fra norsk beskatning i henhold til den ordinære fordelingsmetoden eller er unntatt fra skatteplikt etter norsk intern rett) inngår heller ikke i utenlandsinntekten, selv om den er beskattet i utlandet.

Spørsmålet om i hvilket land en inntekt har sin kilde må avgjøres etter en konkret vurdering. Kapitalinntekter vil som hovedregel ha sin kilde der betaleren (debitor) er skattepliktig som bosatt eller hjemmehørende. Virksomhetsinntekt vil normalt ha sin kilde der virksomheten utøves. Lønn vil ha sin kilde i den stat arbeidet er utført, uansett fra hvem og hvor lønnen utbetales.

Inntekt av arbeid om bord på norske skip i utenriksfart anses ikke å ha kilde i utlandet, jf. sktl. § 16-23 første ledd.

Inntekt som er skattepliktig etter treprosentregelen i fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38 sjette ledd, inngår ikke i utenlandsinntekten, se Ot.prp. nr. 95 (2008-2009) kap. 7.

4.10.3 Deltakere i utenlandske selskaper med deltakerfastsetting og i NOKUS-selskaper

Deltakere i utenlandske selskaper med deltakerfastsetting og i NOKUS-selskaper kan kreve fradrag for en forholdsmessig andel av den skatt som selskapet har betalt i den stat selskapet er hjemmehørende og i tredjeland, jf. sktl. § 16-20 annet ledd. Kreditfradrag for skatt betalt i tredjeland vil være aktuelt hvor selskapet undergis selskapsbeskatning i hjemlandet og beskattes for inntekt fra et tredjeland. Det samme gjelder hvis selskapet i hjemlandet beskattes for inntekt opptjent i Norge, og denne inntekten medregnes ved den norske skattleggingen av de norske deltakerne.

Kreditfradrag for skatt betalt til tredjeland skal ikke gis med et større beløp enn det Norge ville vært forpliktet til å gi fradrag for ved direkte anvendelse av skatteavtalen mellom Norge og vedkommende tredjeland, jf. sktl. § 16-20 annet ledd annet punktum. Ved fastsetting av kreditfradraget må en da se hen til hvilke begrensninger skatteavtalen med tredjeland stiller opp mht. beskatningen av den aktuelle inntekten. Gjelder det for eksempel en royaltyinntekt og skatteavtalen mellom Norge og tredjeland begrenser tredjelands rett til å ilegge 5 % skatt på royalty til en person bosatt i Norge, skal det bare gis kreditfradrag for dette beløpet.

Deltakere i selskaper med deltakerfastsetting og i NOKUS-selskaper kan også kreve kreditfradrag for kildeskatt på utbytte som deltakeren er ilagt i det landet selskapet er hjemmehørende, jf. sktl. § 16-20 tredje ledd. Dette gjelder selv om utbyttet ikke er skattepliktig hos aksjonæren. Dersom Norge har skatteavtale med vedkommende land, gis det ikke fradrag med et større beløp enn det Norge er forpliktet til å gi fradrag for i henhold til skatteavtalen, jf. sktl. § 16-27 annet punktum og pkt. 4.7. Kildeskatt på utbytte fra et NOKUS-selskap skal henføres til kategorien «inntekt fra lavskatteland».

4.10.4 Tilordning av inntekter – generelt

Tilordning av inntektsposter til utenlandsinntekt skal skje etter den direkte tilordningsmetode. I dette ligger at inntekt tilordnes utenlandsinntekten (kilde i utlandet) innenfor den aktuelle inntektskategori eller den norske inntekten etter hvor inntekten rettmessig er oppebåret, se FSFIN § 16-29-4 første ledd.

Foreligger det skatteavtale, vil denne normalt gi anvisning på hvordan inntektene skal fordeles mellom landene til beskatning. Denne fordeling vil som utgangspunkt også gjelde ved beregning av det maksimale kreditfradrag.

4.10.5 Tilordning av inntekt – mottatt konsernbidrag

Tilordningen av mottatt konsernbidrag skal skje på samme måte som fradragsberettiget konsernbidrag tilordnes Norge eller utlandet i giverselskapet, se FSFIN § 16-29-4 femte ledd tredje punktum og pkt. 4.10.13.

4.10.6 Tilordning av inntekt – aksjeutbytte

For personlige skattytere som har krav på fradrag for skjerming i mottatt aksjeutbytte, skal brutto utbytte inngå i utenlandsinntekten. Skattyter kan kreve kreditfradrag for hele den kildeskatten som er betalt i utlandet (innenfor satsene i skatteavtalene).

For at en inntekt med kilde i utlandet skal medregnes i utenlandsinntekten etter sktl. § 16-21 er det et vilkår at inntekten inngår i skattyters samlede inntekt eller formue som er skattepliktig i Norge jf. sktl. § 16-21 tredje ledd. Når mottatt utbytte er unntatt fra beskatning i Norge etter sktl. § 2-38, skal aksjeutbyttet ikke inngå i utenlandsinntekten.

4.10.7 Tilordning av fradragsposter – generelt

Fradragsberettigede kostnader skal ved beregningen av det maksimale kreditfradraget som hovedregel tilordnes utlandet (ev. fordelt på inntektskategorier) eller Norge etter hvor kostnaden rettmessig er pådratt, jf. FSFIN § 16-29-4 første ledd. Kostnader som ikke kan tilordnes en bestemt virksomhet eller inntekt, skal som hovedregel tilordnes utlandet (ev. fordelt på inntektskategori) eller Norge forholdsmessig etter hvor nettoinntekten er fordelt, jf. FSFIN § 16-29-4 tredje ledd. Nærmere om disse hovedprinsippene og om unntak fra disse, se nedenfor.

4.10.8 Fradragsposter som har direkte tilknytning til inntekt i utlandet og/eller i Norge

Fradragsposter som er direkte knyttet til utenlandsinntekten innenfor den aktuelle inntektskategori, skal i utgangspunktet tilordnes etter den direkte tilordningsmetode, se FSFIN § 16-29-4 første ledd. I dette ligger at kostnader som er direkte knyttet til utenlandsinntekten, skal trekkes fra denne inntekten ved beregningen av maksimalt kreditfradrag. Foreligger det skatteavtale, kan denne ha bestemmelser om fordeling av fradragsposter. Disse må da legges til grunn ved beregningen av maksimalt kreditfradrag.

Fradragsposter som er direkte knyttet til inntekt både i utlandet og i Norge, skal tilordnes utlandet med en forholdsmessig andel. Fradragsposter som er direkte knyttet til begge inntektskategoriene, skal fordeles forholdsmessig mellom inntektskategoriene. Det må vurderes konkret om en fradragspost knytter seg til den enkelte kategori av utenlandsinntekten, den norske inntekten eller den totale inntekten.

For skattytere som har lønnsinntekt som inngår i utenlandsinntekten og annen lønnsinntekt, må det vurderes konkret om fradragspostene knytter seg til utenlandsinntekten, den norske inntekten eller den totale inntekten. For lønnstakere gjelder dette bl.a. følgende fradragsposter

  • faktiske kostnader (i stedet for minstefradrag)

  • fradrag for arbeidsreise

  • merkostnader ved å bo utenfor hjemmet, herunder fradrag for besøksreiser til hjemmet

  • premie til tjenestepensjonsforsikring

  • fagforeningskontingent

  • særskilt fradrag for sjøfolk

  • særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk

Fremførbart underskudd som ikke er knyttet til virksomhet, skal normalt i sin helhet tilordnes den norske inntekten.

Fradragsberettiget tap ved salg av aksjer skal tilordnes på samme måte som en tilsvarende gevinst.

Driftskostnader i virksomhet skal fordeles etter den direkte tilordningsmetode. For driftsmiddel som er brukt både i Norge og i utlandet, må avskrivningene fordeles etter hvor inntekten knyttet til driftsmidlet anses oppebåret. Fremførbare underskudd i virksomhet skal tilordnes Norge eller utlandet avhengig av hvor underskuddet i sin tid rettmessig oppstod.

4.10.9 Fradragsposter som ikke direkte kan knyttes til en bestemt inntekt

Er det ikke mulig å finne ut hvor en kostnad rettmessig skal tilordnes, skal kostnaden tilordnes Norge eller utlandet (ev. fordelt på inntektskategoriene) etter nettoinntektsprinsippet, dvs. en forholdsmessig fordeling etter hvor nettoinntekten etter fradrag for kostnader som kan tilordnes direkte, er tilordnet, se FSFIN § 16-29-4 tredje ledd.

Følgende fradragsposter skal alltid tilordnes slik, jf. FSFIN § 16-29-4 tredje ledd annet punktum

  • bidrag til forskning etter sktl. § 6-42

  • underholdsbidrag etter sktl. § 6-52

  • foreldrefradrag etter sktl. § 6-48, og

  • særfradrag etter sktl. § 6-82

Ved fordelingen av kostnader som nevnt i annet, tredje og fjerde strekpunkt ovenfor, skal inntekt av arbeid, pensjon eller virksomhet som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater, likestilles med norsk inntekt. Dette gjelder ikke hvis 90 % eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat, jf. FSFIN § 16-29-4 tredje ledd tredje punktum.

Andre kostnader som ikke kan tilordnes en bestemt virksomhet eller inntekt, kan unntaksvis fordeles etter en annen fordelingsnøkkel enn nettoinntektsprinsippet, jf. FSFIN § 16-29-4 fjerde ledd. Skattyteren må da på forespørsel fra skattemyndighetene kunne dokumentere at en slik fordelingsnøkkel gir et rimelig resultat i samsvar med alminnelig aksepterte forretningsmessige og bedriftsøkonomiske prinsipper samt at fordelingsnøkkelen anvendes konsekvent.

4.10.10 Gjeldsrenter

Gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge, skal i utgangspunktet tilordnes Norge eller utlandet (ev. fordelt på inntektskategoriene) forholdsmessig etter hvor nettoinntekten etter fradrag for kostnader som kan tilordnes direkte, er tilordnet (nettoinntektsprinsippet), jf. FSFIN § 16-29-4 annet ledd første punktum.

Skattyter som driver virksomhet i annen EØS-stat kan likevel tilordne gjeldsrenter etter hovedregelen i FSFIN § 16-29-4 første ledd, dersom skattyter godtgjør at 90 % eller mer av gjeldsrentene er tilknyttet skattyters virksomhet i Norge, jf. FSFIN § 16-29-4 annet ledd annet punktum. Dersom 90 % eller mer av gjeldsrentene er tilknyttet skattyters virksomhet utenfor Norge, skal gjeldsrentene tilordnes i tråd med prinsippene i FSFIN § 16-29-4 første ledd, jf. § FSFIN § 16-29-4 annet ledd tredje punktum. Se pkt. 4.10.7.

Andelshavers andel av kostnader i boligselskap, jf. sktl. § 7-3 femte ledd bokstav b, skal fordeles på samme måte som gjeldsrenter, jf. FSFIN § 16-29-4 annet ledd siste punktum.

Inntekt av arbeid eller pensjon i utlandet skal likestilles med norsk inntekt ved fastsettingen av nettoinntekten som gjeldsrentene skal tilordnes etter, jf. FSFIN § 16-29-4 annet ledd fjerde punktum.

For ektefeller skal det ved beregningen av maksimalt kreditfradrag tas utgangspunkt i den gjeldsrentefordeling som ektefellene har lagt til grunn i sine skattemeldinger.

Mottatt konsernbidrag påvirker ikke den nettoinntekten som er grunnlag for fordelingen av gjeldsrenter mellom Norge og utlandet. (Mottatt konsernbidrag er ikke en inntektspost som tilordnes direkte etter FSFIN § 16-29-4 første ledd.)

4.10.11 Minstefradrag

Minstefradrag vil være aktuelt for inntektskategorien «annen utenlandsinntekt», se sktl. § 16-21 første ledd bokstav b. Minstefradraget skal tilordnes Norge eller utlandet forholdsmessig etter hvor den inntekt som gir grunnlag for minstefradraget, jf. sktl. § 6-31, er tilordnet, jf. FSFIN § 16-29-4 sjette ledd første punktum.

Ved tilordningen av minstefradraget skal inntekt i form av arbeid eller pensjon som oppebæres fra andre EØS-stater, likestilles med norsk inntekt. Dette gjelder likevel ikke hvis 90 % eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat, jf. FSFIN § 16-29-4 sjette ledd annet punktum.

4.10.12 Personfradrag

Personfradrag, jf. sktl. § 15-4, tilordnes utlandet (ev. fordelt på inntektskategoriene) eller Norge på grunnlag av hvor nettoinntekten etter fradrag for samtlige kostnader er tilordnet, jf. FSFIN § 16-29-4 syvende ledd første punktum.

Ved tilordningen skal inntekt av arbeid, pensjon eller virksomhet som skattyter oppebærer fra andre EØS-stater likestilles med norsk inntekt. Dette gjelder likevel ikke hvis 90 % eller mer av den nevnte inntekten oppebæres fra én annen EØS-stat, jf. FSFIN § 16-29-4 syvende ledd annet punktum.

4.10.13 Fradragsberettiget konsernbidrag

Fradragsberettiget konsernbidrag skal i giverselskapet tilordnes Norge, så langt selskapet har nettoinntekt tilordnet Norge, etter at alle øvrige inntekter og kostnader er tilordnet. Avgitt konsernbidrag ut over dette tilordnes utlandet, fordelt på de aktuelle inntektskategoriene. Se FSFIN § 16-29-4 femte ledd.

4.11 Beregning av den norske skatten på den totale inntekten (globalinntekten), etterskuddspliktige

Den totale norske skatt for etterskuddspliktige som skal fordeles er fellesskatt til staten før skattefradrag etter sktl. § 16-40 (SkatteFUNN).

4.12 Beregning av den norske skatten på den totale inntekten (globalinntekten), forskuddspliktige

Den totale norske skatt på alminnelig inntekt som skal fordeles settes til:

Inntektsskatt til kommune og fylke (eventuelt til staten)

+

Fellesskatt

-

eventuell beregnet skattenedsettelse i kommune-/fylkesskatt og fellesskatt etter den alternative fordelingsmetoden

+

skattetillegg for brutt BSU

-

andel av skattebegrensning etter sktl. § 17-1

-

andel av skattereduksjon som følge av de særskilte reglene for Finnmark og Nord-Troms

-

andel av skattefradrag for BSU

=

samlet skatt på alminnelig inntekt

Den totale norske skatt på personinntekt som skal fordeles, settes til:

Trinnskatt

-

eventuell beregnet skattenedsettelse i trinnskatt etter den alternative fordelingsmetoden

-

andel skattebegrensning trinn 1 og 2 etter sktl. § 17-1

-

andel av skattereduksjon som følge av de særskilte reglene for Finnmark og Nord-Troms

-

andel av skattefradrag for BSU

=

samlet skatt på personinntekt

Ved beregningen av den norske skatten på den totale inntekten tas det ikke hensyn til skattefradrag etter sktl. § 16-40 (SkatteFUNN). Det tas heller ikke hensyn til skattefradrag for pensjonsinntekt etter sktl. § 16-1 ved beregning av den norske skatten på den totale inntekten, annet enn de tilfeller der mer enn 90 % av skattyters arbeids-, virksomhets- eller pensjonsinntekt oppebæres fra en annen EØS-stat.

4.13 Fastsetting av trygdeavgift på inntekt som omfattes av kreditmetoden

Det skal fastsettes trygdeavgift etter de vanlige reglene på personinntekt som omfattes av kreditmetoden, med mindre det kan dokumenteres at skattyter ikke er omfattet av norsk trygdelovgivning, se emnet «Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng», pkt. 2.4.

4.14 Eksempel på bruk av kreditmetoden

Anne har hatt kr 450 000 i lønn fra norsk arbeidsgiver for arbeid utført i Storbritannia. Hennes lønn for arbeid for samme arbeidsgiver utført i Norge utgjør kr 200 000. Fagforeningskontingent utgjør kr 3 850. Hun har ikke merkostnader ved å bo utenfor hjemmet. Øvrige poster er renteinntekter kr 12 000, rentefradrag kr 20 000 og gaver til frivillige organisasjoner kr 12 000. Hun har betalt kr 90 000 i skatt i Storbritannia. Maksimalt kreditfradrag for 2016 beregnes slik:

Norge

Storbritannia (RF-1147)

Global

Lønn

200 000

450 000

650 000

+

Renteinntekt

12 000

12 000

-

Minstefradrag

91 450

0

91 450

-

Fagforeningskontingent

1 185

2 665

3 850

Korrigert nettoinntekt

119 365

447 335

566 700

-

Rentefradrag

20 000

20 000

-

Gaver til frivillige org.

2 528

9472

12 000

Grunnlag beregning av inntektsskatt

96 837

437 863

534 700

Lønnsinntekten fra Storbritannia er mindre enn 90 % av total lønnsinntekt og likestilles med norsk inntekt. Fradragene tilordnes Norge og utlandet slik:

Minstefradrag tilordnes Norge, jf. FSFIN § 16-29-4 sjette ledd annet punktum.

Fagforeningskontingent fordeles forholdsmessig mellom lønnsinntektene, jf. FSFIN § 16-29-4 første ledd.

Rentefradrag tilordnes Norge jf. FSFIN § 16-29-4 annet ledd fjerde punktum.

Gaver til frivillige organisasjoner fordeles alltid i forhold til korrigerte nettoinntekter, jf. FSFIN § 16-29-4 tredje ledd første punktum.

Ved skatteberegningen skal personfradraget tilordnes Norge, jf. FSFIN § 16-29-4 syvende ledd annet punktum. Det gir følgende beregning av maksimalt kreditfradrag:

Trinnskatt trinn 1:

Trinnskatt trinn 2:

Trinnskatt trinn 3:

Sum trinnskatt:

Skatt alminnelig inntekt:

(224 900 – 159 800) x 0,44 %

(565 400 – 224 900) x 1,7 %

(650 000 – 565 400) x 10,7 %

(286 + 5 789 + 9 052)

(534 700 – 51 750) x 25 %

=

=

=

=

=

286

5 789

9 052

15 127

120 738

Andel trinnskatt Storbritannia:

15 127 x 450 000/650 000

=

10 473

Andel skatt alminnelig inntekt Storbritannia:

437 862 x 25 %

=

109 466

Maksimalt beregnet kreditfradrag

=

119 939

Det beregnede maksimale kreditfradraget overstiger faktisk betalt skatt i Storbritannia. Kreditfradraget må derfor begrenses til faktisk betalt skatt kr 90 000, jf. sktl. § 16-21 første ledd annet punktum.

4.15 Overføring av ubenyttet kreditfradrag mellom ektefeller

Ubenyttet kreditfradrag innenfor rammen av årets maksimale kreditfradrag hos en ektefelle, overføres til den andre ektefelle.

4.16 Fremføring av kreditfradrag

Utenlandsk skatt innenfor den enkelte inntektskategori som ikke kommer til fradrag ved skatteoppgjøret i det inntektsår retten til kreditfradrag oppstår, kan fremføres til fradrag i skatt i inntil fem påfølgende år, innenfor den samme inntektskategori, jf. sktl. § 16-22 første ledd første punktum. Kreditfradraget kan fremføres uavhengig av hva som er årsaken til at det ikke kan utnyttes det år det oppstår. Fremføringsretten gjelder for eksempel både når den manglende utnyttelse skyldes underskudd i globalinntekten og når den skyldes ulike tidfestingsregler i Norge og i utlandet. Fradraget i fremføringsåret for den enkelte inntektskategori er begrenset til det maksimale kreditfradraget innenfor den samme inntektskategorien dette året, jf. sktl. § 16-22 første ledd siste punktum. Det vil i denne sammenheng si norsk skatt av utenlandsinntekten for dette året. Se nærmere under pkt. 4.17. Årets kreditfradrag skal fradras før fremført ubenyttet kreditfradrag kan avregnes mot norsk skatt, jf. sktl. § 16-22 første ledd tredje punktum og SKD 1. april 2011 i Utv. 2011/615. Skatt betalt i utlandet et tidligere år fradras i sin helhet før det gis fradrag for skatt betalt i utlandet i et senere år, jf. sktl. § 16-22 første ledd annet punktum. Det innebærer at dersom det er kreditfradrag til fremføring (skatt betalt i utlandet) som relaterer seg til flere foregående år, skal fremført kreditfradrag fra et tidligere år fradras i sin helhet før det gis fradrag for fremført kredit (skatt betalt i utlandet) fra et senere år.

4.17 Tilbakeføring av kreditfradrag

Utenlandsk skatt som ikke kommer til fradrag det år retten til kreditfradrag oppstår, kan tilbakeføres til fradrag i foregående år innenfor samme inntektskategori, jf. sktl. § 16-22 annet ledd første punktum. Fradraget kan ikke overstige det maksimale kreditfradraget innenfor hver inntektskategori i det foregående år, jf. FSFIN § 16-22 annet ledd annet punktum. For å kunne kreve tilbakeføring må skattyter sannsynliggjøre at han i løpet av de fem påfølgende årene ikke vil bli skattepliktig i Norge for slik inntekt med kilde i utlandet, jf. FSFIN § 16-22 annet ledd tredje punktum. Det er ikke tilstrekkelig at skattyter sannsynliggjør at utenlandsinntekten i de kommende år ikke vil være tilstrekkelig stor til å dekke det ubenyttede kreditfradraget. Tilbakeføring av kreditfradrag vil for eksempel være aktuelt ved likvidasjon/oppløsning av selskap, opphør av skatteplikt til Norge, totalt opphør av utenlandsvirksomheten mv. Det kan også være aktuelt hvis skattyter har enkeltstående utenlandsinntekter som tas senere til beskatning i utlandet enn i Norge.

4.18 Forholdet til sktl. § 16-30 flg. og § 6-15

Gis det fradrag etter sktl. § 16-30 flg. for utenlandsk skatt, gis det ikke kreditfradrag for samme skattebeløp etter sktl. § 16-20 til § 16-29, jf. sktl. § 16-33.

Gis det inntektsfradrag etter sktl. § 6-15, gis det ikke kreditfradrag for samme skattebeløp, jf. sktl. § 16-24 og sktl. § 16-33.

4.19 Valutakurs

4.19.1 Generelt

Valutakursene er tilgjengelig på www.norges-bank.no.

4.19.2 Årsregnskapspliktige

Ved omregning av skatt samt utenlandsinntekter og -kostnader skal årsregnskapspliktige som hovedregel legge til grunn valutakursen på transaksjonstidspunktet, se FSFIN § 16-29-6 første ledd første punktum. Årsregnskapspliktige kan i stedet velge å benytte månedlige gjennomsnittskurser i den utstrekning dette er i samsvar med norsk regnskapsrett, se FSFIN § 16-29-6 første ledd annet punktum. Føres filialregnskap i fremmed valuta etter regnskapsloven § 3-4, skal årlig gjennomsnittskurs legges til grunn ved omregningen, se FSFIN § 16-29-6 første ledd tredje punktum. For deltakere i selskaper med deltakerfastsetting etter sktl. § 10-40 flg. og deltakere i NOKUS-selskaper etter sktl. § 10-60 flg., skal omregningen skje etter kursen ved årsskiftet, se FSFIN § 16-29-6 annet ledd.

Er en vesentlig del av utenlandsinntekten vekslet om på et annet tidspunkt og til en annen kurs enn det som følger ved omregning etter norske regler, kan det anvendes en annen kurs ved omregningen, se FSFIN § 16-29-6 fjerde ledd. Skattyter må da kunne dokumentere at vilkårene er oppfylt på forespørsel fra skattemyndighetene.

4.19.3 Ikke-årsregnskapspliktige

Ikke-årsregnskapspliktige skal benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet eller en årlig gjennomsnittskurs, se FSFIN § 16-29-6 tredje ledd.

Er en vesentlig del av utenlandsinntekten vekslet om på et annet tidspunkt og til en annen kurs enn det som følger ved omregning etter norske regler, kan det anvendes en annen kurs ved omregningen, se FSFIN § 16-29-6 fjerde ledd. Skattyter må på forespørsel kunne dokumentere at vilkårene er oppfylt.

4.20 Frist for å kreve kreditfradrag

Krav om kreditfradrag må i utgangspunktet fremsettes i skattemeldingen for det år inntekten/formuen fra utlandet er skattepliktig i Norge. Hvis kravet ikke kan godtgjøres innen fristen for å levere endringsmelding etter skfvl. § 9-4, må kravet fremsettes senest 6 måneder etter at endelig skatt er fastsatt i utlandet, se sktl. § 16-25 jf. skfvl. § 12-7. Fremsettes kravet senere men innenfor femårsfristen i skfvl. § 12-6, må skattekontoret vurdere å endre fastsettingen etter § 12-1.

4.21 Dokumentasjons- og oppgaveplikt

4.21.1 Generelt

Skattyter skal dokumentere at

  • beløpet som det kreves fradrag for er utenlandsk skatt som er fradragsberettiget i norsk skatt, se FSFIN § 16-29-8 bokstav a

  • beløpet er innbetalt til fremmed stat, se FSFIN § 16-29-8 bokstav b, og

  • beløpet utgjør endelig skatt ved ordinær fastsetting i fremmed stat, se FSFIN § 16-29-8 bokstav c

Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjonen fremlegges i kopi som er bekreftet av notarius publicus, se FSFIN § 16-29-10 første ledd. Skattemyndighetene kan også kreve at dokumentasjonen fremlegges sammen med oversettelse til norsk av autorisert translatør, se FSFIN § 16-29-10 annet ledd. Av konvensjon mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige av 17. juni 1981 følger at de nordiske landene skal virke for at nordiske statsborgere skal kunne bruke sitt eget språk ved kontakt med bl.a. skattemyndighetene. Som hovedregel må man derfor godta at skattyter som er statsborger i et annet nordisk land, fremlegger dokumentasjon på sitt eget nordiske språk.

Om dokumentasjon av skatt betalt i Storbritannia ved arbeid på britisk sokkel, se FIN 26. april 2002 i Utv. 2002/890 og FIN 7. mai 2002 i Utv. 2002/899.

4.21.2 Skjema

Skattyter må fylle ut skjema RF-1145 (upersonlige skattytere) eller RF-1147 (personlige skattytere). I skjemaet skal skattyter foreta en fordeling av inntekter og kostnader mellom Norge og fremmede stater ved krav om kreditfradrag i inntektsskatt, se FSFIN § 16-29-9 første ledd. Tilsvarende gjelder fordeling av bruttoformue og gjeld ved krav om kreditfradrag i formuesskatt, se FSFIN § 16-29-9 tredje ledd. Ved spesifikasjon av virksomhetsinntekt som skal tilordnes utlandet etter den direkte metoden, skal skjemaet «Næringsinntekt skattlagt i utlandet» (RF-1149) benyttes. Skjemaene er pliktige vedlegg til skattemeldingen når kreditfradrag kreves.

Dokumentasjon og RF-skjema skal leveres samtidig med at kravet om kreditfradrag fremsettes.

4.22 Endring av norsk skattefastsetting

Blir skattyterens norske skattefastsetting endret, må eventuelt kreditfradrag omberegnes.

4.23 Varslingsplikt for skattyter ved endring av utenlandsk skattefastsetting

Skattyter har plikt til å informere norske skattemyndigheter dersom den utenlandske skattefastsettingen endres slik at den utenlandske skatten nedsettes, se FSFIN § 16-29-11.

Unnlatelse av å opplyse om en endring av utenlandsk skattefastsetting som medfører nedsettelse av den utenlandske skatten, kan sanksjoneres med tilleggsskatt etter skfvl. § 14-3 flg., se Ot.prp. nr. 46 (1995-96) pkt. 4.13.2.2.

5 Kreditmetoden, skattepliktig utbytte fra utenlandsk selskap hvor norsk aksjeselskap eier minst 10 %

5.1 Generelt

Sktl. § 16-30 til § 16-33 og FSSD § 16-30 har særregler for unngåelse av dobbeltbeskatning for et norsk aksjeselskap eller likestilt selskap/sammenslutning (nedenfor kalt morselskapet eller det norske aksjeselskapet) for skattepliktig utbytte mv. fra et utenlandsk selskap (nedenfor kalt datterselskap, det utenlandske selskap eller det mellomliggende selskap).

Det norske selskapet må direkte eller indirekte eie minst 10 % av kapitalen og ha en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i et tilsvarende selskap hjemmehørende i utlandet, se sktl. § 16-30 første ledd. Eier- og stemmekravet må være oppfylt sammenhengende i en periode på to år som omfatter det tidspunktet morselskapet innvinner utbytte fra datterselskapet. Toårsperioden kan omfatte tidsrom etter innvinningstidspunktet, herunder tidsrom i senere inntektsår.

Reglene gjelder bare når utbyttet fra det utenlandske selskapet er skattepliktig til Norge. Det er etter norsk intern rett omfattende begrensninger i skatteplikten for utbytte som tilfaller aksjeselskap (fritaksmetoden). Som følge av fritaksmetoden sammenholdt med 10 % -kravet i § 16-30, vil reglene i praksis først og fremst få betydning for eierandeler på minst 10 % i selskaper i lavskatteland som ikke er norsk kontrollert. Se nærmere i emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)» og «Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster», pkt. 5.

Kreditreglene i sktl. § 16-30 flg. anvendes for hvert utenlandsk selskap det mottas skattepliktig utbytte fra. Det skjer således ingen samordning av «utenlandsinntekt» som for de alminnelige kreditreglene i sktl. § 16-20 flg.

Datterselskap av et NOKUS selskap anses ved beskatningen som direkte eid fra Norge og således omfattet av sktl. § 16-30 flg.

Norsk aksjeselskap som eier aksjer i et utenlandsk selskap gjennom deltakelse i et norsk kommandittselskap skal gis rett til kreditfradrag for skattepliktig utbytte, se FIN 11. april 1996 i Utv. 1996/1145. Kommandittistene i denne relasjonen må anses som eiere, utbyttemottakere og skattytere for utbytte fra datterselskap eid gjennom KS-et. Tilsvarende gjelder aksjeselskap som er deltaker i andre typer selskaper med deltakerfastsetting. Det skal likevel ikke innrømmes kreditfradrag for skatt betalt av NOKUS-selskap til en annen stat enn den stat hvor selskapet er hjemmehørende, se FIN 5. februar 1996 i Utv. 1996/391.

Om et tilfelle der datterselskapet hadde avvikende regnskapsår, se FIN 4. juni 2003 i Utv. 2003/1189.

5.2 Utenlandsk skatt det kan kreves kreditfradrag for

5.2.1 Kildeskatt betalt til fremmed stat

Mottar det norske selskapet skattepliktig utbytte fra det utenlandske selskapet, kan det norske selskapet kreve skattefradrag for kildeskatt på det skattepliktige utbyttet betalt av det norske selskapet til fremmed stat, se sktl. § 16-30 annet ledd bokstav a.

Det kan ikke kreves fradrag for kildeskatt betalt til fremmed stat på inntekt som går inn under fritaksmetoden. Dette gjelder også kildeskatt på inntekt som skattlegges etter tre-prosentregelen i sktl. § 2-38 sjette ledd, jf. sktl. § 16-30 åttende ledd.

5.2.2 Underliggende selskapsskatt

Et norsk selskap kan i tillegg til fradrag for kildeskatt, kreve skattefradrag for en forholdsmessig del av datterselskapets inntektsskatt (underliggende selskapsskatt) som er betalt til den stat datterselskapet er hjemmehørende i, se sktl. § 16-30 annet ledd bokstav b.

Det kan ikke kreves fradrag for underliggende selskapsskatt betalt til fremmed stat på inntekt som går inn under fritaksmetoden.

Selskapet må dokumentere at skatten er endelig fastsatt og betalt av datterselskapet. Fradrag gis bare for underliggende selskapsskatt for det inntektsåret som det skattepliktige utbyttet kan tilordnes, og på visse vilkår de fire forutgående år, se pkt. 5.6.

5.2.3 Skatt betalt av datterdatterselskap

Et norsk morselskap kan i det året datterselskapet mottar skattepliktig utbytte fra et datterdatterselskap som er hjemmehørende i samme stat som datterselskapet kreve at endelig fastsatt og betalt inntektsskatt i datterdatterselskapet for det inntektsåret det skattepliktige utbyttet kan tilordnes, regnes som betalt av datterselskapet, se sktl. § 16-30 tredje ledd. Vilkåret for at datterdatterselskapets skatt skal regnes som betalt av datterselskapet er at morselskapet gjennom det datterselskapet som morselskapet mottar utbytte fra, indirekte eier minst 25 % av datterdatterselskapet. Eierkravet må være oppfylt ved utgangen av det inntektsåret morselskapet mottar utbytte fra datterselskapet.

Det er ikke anledning til å gå lengre ned i kjeden til f.eks. datterdatterdatterselskap av det norske morselskapet.

5.2.4 Krediterbare skatter

Det er kun de direkte skatter beregnet etter beskatningsmessige prinsipper som tillates kreditert. Avgifter og andre typer indirekte skatter skal således holdes utenfor. Ved tvil er det et moment om beløpet er beregnet av en inntektsstrøm av et løpende overskudd. Videre er det et utgangspunkt for vurderingen å legge norske kriterier for begrepet «inntektsskatt eller annen tilsvarende skatt» til grunn.

Se for øvrig BFU 25/2003 om en utenlandsk skatt kunne anses som «inntektsskatt eller annen tilsvarende skatt» etter sktl. § 16-30 annet ledd bokstav b.

Skatt som datterselskapet har betalt til et tredje land kan det ikke kreves kredit for i norsk skatt, jf. sktl. § 16-30 niende ledd.

5.3 Inntektsføring hos det norske morselskapet

Morselskapet skal inntektsføre skattepliktig utbytte uten fradrag for eventuell kildeskatt. I tillegg skal et beløp tilsvarende den krediterbare underliggende selskapsskatten regnes som skattepliktig inntekt for morselskapet, se sktl. § 16-30 femte ledd. Kildeskatt på skattepliktig utbytte kommer til fradrag før underliggende selskapsskatt. Eventuell godtgjørelse som mottas av det norske morselskapet fra den annen stat for selskapsskatt betalt av datterselskapet, reduserer skattefradraget uten å redusere det beløp som inntektsføres, se sktl. § 16-30 syvende ledd.

5.4 Begrensninger i fradragsretten; skatteavtalens kildeskattesats

Den delen av kreditfradraget som gjelder utenlandsk kildeskatt på skattepliktig utbytte er begrenset til den skatt som den utenlandske kildestaten kan kreve iht. skatteavtalen. Dersom den skatt som er trukket i utlandet, overstiger den skatt som kan kreves etter skatteavtalen, må skattyter søke refusjon av den overskytende kildeskatten i utbetalingsstaten. Skattyter kan ikke velge å få kreditfradrag i Norge for hele den utenlandske skatten i stedet for å søke refusjon. Om skatteavtalens sats for kildeskatt på aksjeutbytte, se pkt. 7.

5.5 Maksimalt kreditfradrag

5.5.1 Generelt

Kreditfradraget vil alltid være begrenset til det laveste beløp av hva som faktisk er betalt i skatt i det land hvor datter- og datterdatterselskapet er hjemmehørende, og norsk skatt på summen av det mottatte skattepliktige utbyttet og det beløp som inntektsføres som underliggende selskapsskatt. Blir skattefradraget lavere enn betalt skatt i utlandet, skal det beløp som inntektsføres reduseres tilsvarende, se sktl. § 16-30 sjette ledd og nedenfor.

5.5.2 Begrensning i forhold til utenlandsk skatt

Er det skattepliktige utbyttet lavere enn det skattemessige overskuddet etter skatt i det utdelende selskap i det året utbyttet tilordnes (se nedenfor om dette), kan det bare kreves fradrag for den forholdsmessige del av den betalte utenlandske skatten som tilsvarer andelen av datter- og datterdatterselskapets skattemessige overskudd etter skatt som er utdelt til morselskapet som skattepliktig utbytte, se sktl. § 16-30 annet ledd bokstav b annet punktum.

Eksempel

Et heleid utenlandsk datterselskap har et skattemessig overskudd på 100 og en betalt skatt på 40. Dette gir et overskudd etter skatt på 60, hvorav 30 utdeles som skattepliktig utbytte til morselskapet. Da vil den krediterbare underliggende selskapsskatten utgjøre 20 (30/60 x 40).

Er det skattepliktige utbyttet høyere enn skattemessig overskudd etter skatt i det utdelende selskap i det år utbytte tilordnes (se nedenfor), tas det utgangspunkt i skattemessig overskudd etter skatt. Dersom datterselskapet i eksemplet ovenfor deler ut et skattepliktig utbytte på 100, skal bare 60 av dette utbyttet tas med i beregningen forutsatt at selskapet ikke har tilbakeholdt skattlagt kapital fra de fire forutgående år.

5.5.3 Begrensning i forhold til norsk skatt

Dersom beregnet norsk skatt på utdelt utbytte og underliggende selskapsskatt er lavere enn den utenlandske skatten, må kreditfradraget for underliggende selskapsskatt dessuten begrenses til 25/75 (= 0,25/(1-0,25)) av det mottatte skattepliktige utbyttet (eventuelt begrenset til skattemessig overskudd etter skatt etter ovenfor nevnte begrensning). I eksemplet i pkt. 5.5.2 utgjorde utbytte 30 og underliggende selskapsskatt 20. Beregnet norsk skatt utgjør da 12,5 (dvs. 25 % x (30+20)), som er lavere enn den underliggende selskapsskatten på 20. Da det ikke innrømmes kredit for hele den underliggende selskapsskatten på 20, må inntektsføringen av krediterbar skatt reduseres, jf. sktl. § 16-30 sjette ledd annet punktum. (Det er med andre ord gjensidig avhengighet mellom krediterbar underliggende selskapsskatt og inntektsføring av underliggende selskapsskatt.) Maksimalt kreditfradrag vil her utgjøre 10 (25/75 x 30). Dette tilsvarer norsk skatt før kreditfradrag på 10 (25 % x (30 + 10).

For en nærmere beskrivelse vises til eksemplene inntatt i Ot.prp. nr. 34 (1996-97).

5.6 Vilkår for kreditfradrag for inntektsskatt betalt av datterselskapet

Skattefradrag kan i utgangspunktet bare kreves for inntektskatten for det inntektsåret det skattepliktige utbyttet kan tilordnes, dvs. regnskapsmessig må tilordnes etter vedkommende lands system, se sktl. § 16-30 tredje ledd første punktum, jf. Innst. O. nr. 62 (1996-97) side 5 spalte 2. Dette vil si det inntektsåret som utbyttet etter vedkommende lands regnskapsregler skal posteres i regnskapet. Dette vil normalt være året forut for det år utbyttet innvinnes og tidfestes hos det norske selskapet.

Morselskapet kan også kreve skattefradrag for dokumentert endelig fastsatt og betalt skatt av datterselskapets skattemessige overskudd for inntil fire år forut for det året skattepliktig utbytte skal tilordnes, se sktl. § 16-30 fjerde ledd. Det må da foretas tilsvarende beregninger og det gjelder tilsvarende begrensninger for perioden sett under ett som vist ved eksemplene ovenfor. Dersom det er utdelt skattepliktig utbytte tidligere i perioden, vil det redusere skattemessig overskudd etter skatt som danner grunnlag for beregningen av kreditfradraget. Eierkravet må være oppfylt i hele perioden.

5.7 Vilkår for kreditfradrag for inntektsskatt betalt av datterdatterselskapet

På visse vilkår, se nedenfor, kan det norske morselskap kreve at en forholdsmessig del av datterdatterselskapets inntektsskatt, skal regnes som datterselskapets inntektsskatt som morselskapet kan få forholdsmessig skattefradrag for, se sktl. § 16-30 tredje ledd.

Det er et vilkår at

  • datterdatterselskapet har samme selskapsform som datterselskapet, jf. Innst. O. nr. 62 (1996-97) side 8

  • datterdatterselskapet er hjemmehørende i samme stat som datterselskapet

  • morselskapet gjennom det datterselskapet som morselskapet mottar skattepliktig utbytte fra, indirekte eier minst 25 % av datterdatterselskapet ved utgangen av det inntektsåret morselskapet mottar utbytte fra datterselskapet. Eier f.eks. morselskapet 50 % i datterselskapet, må datterselskapet eie minst 50 % i datterdatterselskapet for at vilkåret skal være oppfylt. Eier morselskapet f.eks. under 25 % i datterselskapet, vil vilkåret ikke være oppfylt. Andeler som morselskapet eier gjennom andre datterselskaper, skal ikke regnes med

  • datterselskapet har mottatt utbytte fra datterdatterselskapet

  • datterdatterselskapets inntektsskatt er endelig fastsatt og betalt

Det er en forholdsmessig del av datterdatterselskapets inntektsskatt i det året utbytte til datterselskapet kan tilordnes, dvs. regnskapsmessig må tilordnes etter vedkommende lands system, jf. Innst. O. nr. 62 (1996-97), som skal regnes som datterselskapets skatt. Denne skatten skal regnes som betalt av datterselskapet. Den forholdsmessige del av datterdatterselskapets skatt som skal anses som datterselskapets skatt, regnes i forhold til den andel som utbytte utgjør av datterdatterselskapets skattemessige overskudd etter skatt i det året som utbyttet skal tilordnes (jf. tilsvarende begrensinger som er beskrevet i eksemplene ovenfor).

Skattyter kan også kreve at skatt som datterdatterselskapet har betalt inntil fire år forut for det året det skattepliktige utbyttet skal tilordnes, skal medregnes, forutsatt at datterdatterselskapet har utdelt utbytte til datterselskapet, se sktl. § 16-30 fjerde ledd. Ved beregning av relevant andel av den skatt som datterdatterselskapet har betalt, må det også her sees hen til hvilken andel skattepliktig utbytte utgjør av samlet skattemessig overskudd etter skatt i den relevante perioden.

Det kan kreves fradrag i norsk skatt inntil det eldste året i perioden som kravet til eierandel er oppfylt, dersom skattyter krever kreditfradrag for flere år. Dette innebærer at kravet til eierandel må være oppfylt kontinuerlig i den perioden det kreves kredit for.

5.8 Frist for krav om kreditfradrag

Krav om fradrag etter sktl. § 16-30 for skatt betalt i utlandet av skattepliktig utbytte eller overskudd på utenlandsk datter- eller datterdatterselskap, må fremsettes senest seks måneder etter at endelig skatt for vedkommende år er fastsatt i utlandet, se sktl. § 16-32.

5.9 Det norske selskapets opplysningsplikt

Det norske selskapet har plikt til å informere skattemyndighetene om endring i det utenlandske selskapets skattefastsetting som medfører at den utenlandske skatten settes ned eller tilbakebetales, se FSSD § 16-30-3.

5.10 Dokumentasjonsplikt

Skattyter skal i vedlegg til skattemeldingen dokumentere, se FSSD § 16-30-1 første ledd,

  • morselskapets eierandel og andel av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i det utenlandske datterselskapet i en sammenhengende periode på to år som omfatter tidspunktet for innvinning av utbytte

  • det skattepliktige utbyttet morselskapet har mottatt, eventuell kildeskatt av det skattepliktige utbyttet som er betalt til datterselskapets hjemstat samt hvordan og for hvilken periode utbyttet er beregnet

  • de selskaps- og regnskapsrettslige regler i datterselskapets hjemstat om inntektsår og utbytteutdeling

  • inntektsskatten som datterselskapet faktisk har betalt til sin hjemstat og det skattemessige overskudd denne skatten er basert på, for det inntektsåret som det skattepliktige utbyttet kan tilordnes og de fire forutgående år når fradrag kreves for disse

  • at beløpet som det kreves fradrag for utgjør utenlandsk skatt som er fradragsberettiget i norsk skatt. Når det foreligger skatteavtale med datterselskapets hjemstat er det tilstrekkelig å dokumentere at skatten er omfattet av avtalen, samt hva slags skatt det kreves fradrag for

  • at beløpet er innbetalt til datterselskapets hjemstat, og

  • at beløpet utgjør endelig fastsatt skatt ved ordinær fastsetting i datterselskapets hjemstat. Kravet om at skatten må være endelig fastsatt ved ordinær fastsetting gjelder ikke hvor skatten er en kildeskatt ilagt etter skatteavtale

Det kan i tillegg kreves at dokumentasjonen fremlegges i notarialbekreftet kopi og at det også vedlegges en oversettelse til norsk av autorisert translatør for andre land enn de nordiske, se FSSD § 16-30-2.

Dersom det kreves at skatt betalt av datterdatterselskapet i utlandet skal tas med ved beregningen av den utenlandske skatten som kan kreves fradratt i norsk skatt, gjelder dokumentasjonskravene tilsvarende vedrørende datterdatterselskapet, se FSSD § 16-30-1 tredje ledd.

Skattemyndighetene kan kreve ytterligere dokumentasjon, bl.a. regnskap for datterselskapet eller datterdatterselskapet, se FSSD § 16-30-1 fjerde ledd.

6 Fradrag i inntekt for utenlandsk skatt

Dersom inntekt oppebåret i utlandet skattlegges både i utlandet og i Norge, har skattyteren ved skattleggingen i Norge rett til fradrag for den utenlandske skatten i inntekten, jf. sktl. § 6-15. Dette gjelder ikke dersom det er gitt helt eller delvis kreditfradrag for den utenlandske skatten etter reglene i sktl. § 16-20 til § 16-28 eller § 16-30 flg., se ovenfor.

Dersom inntekt oppebåret i utlandet ikke skattlegges i Norge enten etter intern rett eller skatteavtale, kan det ikke kreves fradrag etter sktl. § 6-15 for skatt betalt i utlandet på denne inntekten. Dette vil for eksempel gjelde utenlandsk kildeskatt på aksjeutbytte som omfattes av fritaksmetoden. Det samme gjelder inntekt som skattlegges etter tre-prosentregelen i sktl. § 2-38 sjette ledd, jf. sktl. § 16-20 første ledd tredje punktum og sktl. § 16-30 åttende ledd. Se HRD i Utv. 2014/1999 (Rt. 2014/1057). Se også Ot.prp. nr. 95 (2008-2009) kap. 7 og SKD 14. juni 2010 i Utv. 2010/1044. Det er en betingelse for fradrag at det gjelder endelig fastsatt utenlandsk skatt som kan godtgjøres å være betalt.

Det kan heller ikke kreves fradrag etter sktl. § 6-24 første ledd for utenlandsk kildeskatt på aksjeutbytte som omfattes av fritaksmetoden, se HRD i Utv. 2014/1999 (Rt. 2014/1057). Alminnelig inntektskatt betalt til utlandet av inntekt oppebåret i Norge, vil vanligvis ikke være fradragsberettiget her i landet fordi den ikke regnes som en kostnad pådratt for å erverve inntekt.

Om fradrag for amerikansk Alternative Minimum Tax, se FIN 13. september 2001 i Utv. 2001/1403.

7 Skatteavtalenes satser for kildeskatt på aksjeutbytte fra utenlandsk selskap

Flere land kan etter sin interne rett ha anledning til å trekke en høyere kildeskatt enn skatteavtalen med Norge gir adgang til. I slike tilfeller er skattyteren henvist til selv å søke tilbakebetalt for mye trukket kildeskatt i utbetalingslandet. Mange land har egne blanketter for slike søknader. Når en person skattemessig bosatt i Norge søker om refusjon av for mye trukket kildeskatt i utbetalingslandet, skal søknaden normalt inneholde en bekreftelse fra norske skattemyndigheter på at aksjonæren er bosatt i Norge etter skatteavtalen med vedkommende land. Slike bekreftelser gis av Skatteetaten – Sentralskattekontoret for utenlandssaker. I kreditberegningen eller ved inntektsfradrag ved fastsettingen her i landet, kan det bare kreves fradrag for skatt innen rammen av satsene i vedkommende skatteavtale. Kildeskattesatsen er vanligvis 15 %, se nedenfor. I mange avtaler er satsen lavere når mottakeren er et selskap som eier en viss prosent av selskapets kapital. Kravet til eierandel varierer, men er vanligvis 25 %. I enkelte avtaler er kravet til eierandel begrenset til 10 %. Avtalene har som regel særskilte regler som medfører at avtalens kildeskattebestemmelser ikke gjelder når utbyttet mottas gjennom et fast driftssted i utbetalingslandet. Særlige spørsmål oppstår også i en del tilfelle der det dreier seg om utbetaling av utbytte fra et utenlandsk datterselskap til et norsk morselskap.

Når mottatt aksjeutbytte ikke beskattes i Norge på grunn av fritaksmetoden, skal det ikke gis kreditfradrag eller inntektsfradrag for den kildeskatt som er betalt på utbyttet i utlandet. Det samme gjelder inntekt som skattlegges etter tre-prosentregelen i sktl. § 2-38 sjette ledd, jf. sktl. § 16-20 første ledd tredje punktum og sktl. § 16-30 åttende ledd. Se Ot.prp. nr. 95 (2008-2009) kap. 7 og SKD 14. juni 2010 i Utv. 2010/1044. Nærmere om fritaksmetoden, se emnet «Fritaksmetoden». Om kreditfradrag når skattyter har krav på fradrag for skjerming, se pkt. 4.10.6.

Tabellen nedenfor viser hvor stor kildeskatt som vanligvis trekkes i det andre landet. Om diverse spesielle ordninger mv., se henvisningene til fotnoter.

Utbytte utbetalt fra selskap i landet

Kildeskatt trukket i utlandet (eventuelt redusert etter søknad)

Albania

15 %

Argentina

15 %

Aserbajdsjan

15 %

Australia

15 %

Bangladesh

15 %

Barbados

15 %

Belgia

15 %

Benin

20 %

Bonaire

15 %

Bosnia Hercegovina

15 %

Brasil

25 %

Bulgaria

15 %

Canada

15 %

Chile

15 %

Curacao

15 %

Danmark

15 %

Egypt

15 %

Elfenbenskysten

15 %

Estland

15 %

Filippinene

25 %

Finland

15 %

Frankrike

15 %

Færøyene

15 %

Gambia

0 %

Georgia

10 %

Grønland

15 %

Hellas

40 %

India

10 %

Indonesia

15 %

Irland

15 %

Island

15 %

Israel

25 %

Italia

15 %

Jamaica

15 %

Japan

15 %

Kasakhstan

15 %

Kenya

25 %

Kina

15 %

Kroatia

15 %

Kypros

15 %

Latvia

15 %

Litauen

15 %

Luxembourg

15 %

Makedonia

15 %

Malawi

15 %

Malaysia a)

0 %

Malta b)

-

Marokko

15 %

Mexico

15 %

Montenegro

15 %

Nederland

15 %

Nepal

15 %

New Zealand

15 %

Nordisk land

15 %

Pakistan

15 %

Polen

15 %

Portugal

15 %

Qatar

15 %

Romania

10 %

Russland

10 %

Saba

15 %

Senegal

16 %

Serbia

15 %

Sierra Leone

0 %

Singapore c)

15 %

Slovakia

15 %

Slovenia

15 %

Spania

15 %

Sri Lanka

15 %

St. Eustatius

15 %

St. Maarten

15 %

Storbritannia

15 %

Sveits

15 %

Sverige

15 %

Sør-Afrika

15 %

Sør-Korea

15 %

Tanzania

20 %

Thailand

15 %

Trinidad og Tobago

20 %

Tsjekkia

15 %

Tunisia

20 %

Tyrkia

15 %

Tyskland

15 %

Uganda

15 %

Ukraina

15 %

Ungarn

10 %

USA

15 %

Venezuela

10 %

Vietnam

15 %

Zambia

15 %

Zimbabwe

20 %

Østerrike

15 %

Andre land (uten skatteavtale)

Forskjellig

a) Utbytte fra Malaysia skattlegges ikke i Norge på grunnlag av skatteavtalene.

b) I henhold til skatteavtalen med Malta artikkel 10 nr. 2 b) skal maltesisk skatt på utbyttets bruttobeløp ikke overstige den skatt som kan ilegges fortjenesten som utbyttet utdeles av.

c) Etter avtalen kan det trekkes en kildeskatt på inntil 15 %. Singapore mangler for tiden intern hjemmel til å foreta trekk. Den skatt som trekkes i Singapore er en skatt på selskapet som utdeler utbytte, og anses ikke som en kildeskatt. Den norske aksjonæren skal bare beskattes for det beløp han faktisk mottar som utbytte fra selskapet i Singapore.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.