Lignings-ABC 2016

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: V

Verdipapirer Til oversikt


  • Sktl. § 4-14, § 4-15, § 5-20 første ledd bokstav b, § 9-3 første ledd bokstav c, § 9-4 første ledd og § 14-23.

1 Oversikt

De mest alminnelige verdipapirer er

  • aksjer, se emnene om aksjer

  • egenkapitalbevis (grunnfondsbevis), se emnene om aksjer

  • gjeldsbrev, herunder

    • pantobligasjoner

    • ihendehaverobligasjoner

    • banksertifikater

Noen typer verdipapirer benevnes også "finansielle instrumenter", jf. lov om verdipapirhandel 29. juni 2007 nr. 75 (verdipapirhandelloven) § 2-2, se også emnet «Finansielle instrumenter – begreper». Omsettelige verdipapirer og derivater er eksempler på dette. Om behandlingen av ulike derivater, se emnene om finansielle instrumenter.

Sktl. § 9-3 første ledd bokstav c skiller mellom mengdegjeldsbrev og andre gjeldsbrev. Et mengdegjeldsbrev vil alltid være et omsetningsgjeldsbrev. Om hva som er omsetningsgjeldsbrev, se gjeldsbrevloven § 11. Som mengdegjeldsbrev anses ihendehaverobligasjoner og andre omsetningsgjeldsbrev som det utstedes mange av i sammenheng og med lik tekst, herunder samme pålydende. Det er imidlertid ikke noe krav at gjeldsbrevet har vært omsatt eller er egnet for omsetning i organiserte markeder. Se HRD i Utv. 2012/11 (Rt. 2011/1620) (Høyesterett fant at 31 gjeldsbrev/obligasjoner etter en språklig forståelse var tilstrekkelig mange til at de kunne betegnes som «mengdegjeldsbrev». Gjeldsbrevene var utstedt med lik tekst, herunder samme pålydende. Det ble lagt til grunn at formålet med avgrensningen i sktl. § 9-3 første ledd bokstav c i følge forarbeidene var å avgrense mot enkeltstående gjeldsbrev/obligasjoner.) Se også LRD 25. september 2012 (Borgarting) i Utv. 2012/1524.

2 Formuesfastsettingen

2.1 Generelt

Verdipapirer er skattepliktig formue.

2.2 Aksjer

Om aksjer, se emnet «Aksjer – formue».

2.3 Andeler i boligselskaper

Om andeler i boligselskaper, se emnet «Bolig – eget arbeid».

2.4 Stats-/kommune-/andre ihendehaverobligasjoner

Stats-, kommune- og andre ihendehaverobligasjoner verdsettes til kursverdien, eventuelt antatt salgsverdi ved utgangen av inntektsåret hvis kurs ikke er notert eller kjent, jf. sktl. § 4-14.

2.5 Pantobligasjoner, gjeldsbrev og andre utestående fordringer

Pantobligasjoner, gjeldsbrev og andre utestående fordringer fastsettes til fordringens pålydende uten hensyn til rentenes eller avkastningens størrelse, jf. sktl. § 4-15 første punktum.

Usikre fordringer reduseres skjønnsmessig til det fordringen med rimelig sikkerhet vil innbringe. Fordringer som ikke forventes innfridd settes til kr 0. Jf. sktl. § 4-15 annet punktum.

Fordringer i utenlandsk valuta må omregnes til norske kroner etter valutakursen ved inntektsårets utgang. For øvrig behandles de ved verdsettingen på samme måte som norske fordringer. Se emnet «Fordringer».

2.6 Egenkapitalbevis (grunnfondsbevis)

Egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) i sparebanker, gjensidige forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforeninger, samt selveiende finansieringsforetak er skattepliktig formue. Se emnet «Aksjer – formue».

2.7 Indeksobligasjoner

Om spareproduktet «indeksobligasjoner», se pkt. 3.4.1. Indeksobligasjoner verdsettes til pålydende, tillagt fordring på endelig godskrevet avkastning ved utgangen av inntektsåret.

3 Inntekt

3.1 Aksjer mv.

3.1.1 Avkastning

Om utbytte på aksjer og andeler i aksjefond, se emnet «Aksjer – utbytte».

3.1.2 Gevinst/tap

Om skatteplikt for gevinst og fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer, se emnet «Aksjer – realisasjon».

3.2 Egenkapitalbevis (grunnfondsbevis)

3.2.1 Avkastning

Renter av egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kreditt- og hypotekforeninger og selveiende finansieringsforetak skattlegges på samme måte som aksjeutbytte. Se emnet «Aksjer – utbytte».

3.2.2 Gevinst/tap

Om realisasjon av egenkapitalbevis (grunnfondsbevis), se emnet «Aksjer – realisasjon».

3.3 Mengdegjeldsbrev

3.3.1 Generelt

Om hva som er mengdegjeldsbrev, se pkt. 1.

For innehaveren kan mengdegjeldsbrev gi inntekt og gevinst/tap i form av

  • løpende avkastning (kupongrente),

  • underkurs, dvs. at mengdegjeldsbrevet i følge stiftelsesvilkårene skal utstedes til en lavere kurs enn innløsningskursen

  • gevinst/tap ved realisasjon.

Avkastning i form av underkurs kan tre i stedet for kupongrente, men det kan også være en kombinasjon av underkurs og kupongrente.

Et mengdegjeldsbrev kan utstedes til overkurs, dvs. en høyere kurs enn innløsningskursen. Overkursen vil isolert sett innebære en kostnad for innehaver, som forventes å bli kompensert ved at det skal betales en høyere rente enn (forventet) markedsrente.

Skatteplikten/fradragsretten og tidfestingen kan være forskjellig avhengig av om mengdegjeldsbrevet er

  • ervervet før 10. mai 1990

  • ervervet i tidsrommet 10. mai 1990 til og med 31. desember 2013 eller

  • utstedt i 2014 eller senere.

Skatteplikten/fradragsretten kan også være forskjellig avhengig av om det gjelder mengdegjeldsbrev i eller utenfor virksomhet, se nærmere nedenfor.

3.3.2 Skatteplikt/fradragsrett i virksomhet

Avkastning av mengdegjeldsbrev i virksomhet er skattepliktig, uavhengig av når mengdegjeldsbrevet er ervervet, jf. sktl. § 5-1. Skatteplikten gjelder uavhengig av om avkastningen består i løpende rente (kupongrente) eller at mengdegjeldsbrevet er utstedt til en lavere kurs enn innløsningskursen.

Er mengdegjeldsbrevet utstedt til overkurs, vil avkastningen for innehaveren bestå i en positiv differanse mellom summen av løpende rente over mengdegjeldsbrevets løpetid og den betalte overkursen.

Gevinst ved realisasjon, herunder innløsning av mengdegjeldsbrev i virksomhet, er alltid skattepliktig.

Tap ved realisasjon av mengdegjeldsbrev i virksomhet er fradragsberettiget, jf. sktl. § 6-2 første ledd.

Skatteplikten og fradragsretten gjelder også rettigheter til mengdegjeldsbrev.

3.3.3 Skatteplikt/fradragsrett utenfor virksomhet

For mengdegjeldsbrev utenfor virksomhet som er ervervet før 10. mai 1990 er gevinst ved realisasjon, herunder innfrielse, skattefri, jf. sktl. § 9-3 første ledd bokstav c nr. 2. Skattefriheten gjelder også ev. underkurselement og det er ikke fradragsrett for et ev. overkurselement.

For mengdegjeldsbrev som er ervervet 10. mai 1990 eller senere er både avkastning og gevinst skattepliktig, se sktl. § 5-1 første og annet ledd, jf. § 9-3 første ledd bokstav c nr. 1. Tap er fradragsberettiget, se sktl. § 9-4 første ledd, jf. § 9-3 første ledd bokstav c nr. 1.

Gevinst ved realisasjon av rettigheter til mengdegjeldsbrev er som utgangspunkt ikke skattepliktig utenfor virksomhet, jf. sktl. § 9-3 første ledd bokstav c nr. 2, uavhengig av ervervstidspunkt. Skatteplikt foreligger bare hvis verdien av fordringen tidligere har vært regnet som skattepliktig inntekt eller inngått i et gevinst-/tapsoppgjør med skatterettslig virkning for fordringshaveren, jf. sktl. § 9-3 første ledd bokstav c nr. 3.

3.3.4 Tidfesting - generelt

Løpende rente (kupongrente) for mengdegjeldsbrev beskattes etter hvert som renteterminen påløper, jf. sktl. § 14-2 første ledd. Tilsvarende gjelder for utsteders fradragsføring av renteterminen, jf. sktl. § 14-2 annet ledd. Dette gjelder både innenfor og utenfor virksomhet.

3.3.5 Tidfesting av under-/overkurselement – mengdegjeldsbrev utstedt før 2014

For mengdegjeldsbrev i virksomhet som er ervervet før 10. mai 1990, skal under-/overkurselementet beskattes/fradras ved realisasjon, jf. sktl. § 14-2 første ledd. Utsteder skal fradragsføre renteelementet ved innfrielse, jf. sktl. § 14-2 annet ledd.

For mengdegjeldsbrev utstedt før 2014, og som skattyter har ervervet 10. mai 1990 eller senere, skal renteelementet som består i at mengdegjeldsbrevet skal innløses til en høyere kurs enn utstedelseskursen (underkurs), beskattes det enkelte år, etter en fordeling av renteelementet over obligasjonens løpetid, jf. sktl. § 14-23 første ledd, slik bestemmelsen lød før lovendring 13. desember 2013 nr. 117. Dette gjelder både i og utenfor virksomhet. Om mengdegjeldsbrev utstedt i 2014 eller senere, se pkt. 3.3.6.

Renteelement som består i at mengdegjeldsbrevet skal innløses til en lavere kurs enn utstedelseskursen (overkurs) fradragsføres etter realisasjonsprinsippet, jf. sktl. § 14-2 første ledd. Overkursen fordeles over obligasjonens løpetid, på samme måte som for underkurs, jf. Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) pkt. 15.2.3.

Er mengdegjeldsbrevet overdratt i løpet av året, skal hver av eierne skattlegges for sin del av årets renteelement. Fordelingen mellom eierne skjer ut fra hvor mange dager hver av dem har eid mengdegjeldsbrevet i løpet av inntektsåret.

3.3.6 Tidfesting av under-/overkurselement – mengdegjeldsbrev utstedt i 2014 eller senere

For mengdegjeldsbrev utstedt fra og med 2014 gjelder følgende regler for tidfesting av renteelementet som ligger i at mengdegjeldsbrevet skal innfris til en høyere eller lavere kurs enn kursen på ervervs-/utstedelsestidspunktet:

  • Innehaveren inntekts- eller fradragsfører renteelementet i det året mengdegjeldsbrevet realiseres, jf. sktl § 14-23 første ledd.

  • Utstederen inntekts- eller fradragsfører renteelementet i det året mengdegjeldsbrevet innfris, jf. sktl § 14-23 annet ledd.

3.3.7 Beregning av gevinst/tap

Ved beregningen av selgers gevinst/tap ved overdragelse, må totalvederlaget reduseres med eventuelt opptjent ikke-utbetalt rentetermin som er skattlagt/skattlegges særskilt som renteinntekt hos selger og som følger med ved overdragelsen. For mengdegjeldsbrev utstedt i 2014 eller senere vil dette bare være aktuelt for løpende rente (kupongrente). For mengdegjeldsbrev utstedt før 2014, kan dette også være aktuelt for ev. underkurselement. Det reduserte vederlaget vil også utgjøre inngangsverdi for kjøper. Selgers inngangsverdi må også, for å unngå dobbeltbeskatning, økes for eventuelt renteelement som han ikke har fått utbetalt, men som er skattlagt hos ham i hans eiertid.

3.4 Indeksobligasjoner

3.4.1 Generelt

Indeksobligasjoner er et spareprodukt som tilbys av banker eller lignende finansinstitusjoner. Kunden etablerer en fordring som normalt ikke forrentes. Avkastningen er i stedet knyttet til indekser på utvalgte finansielle markeder.

Om banksparing med aksjeindeksert avkastning, se emnet «Renteinntekter».

Se for øvrig FIN 3. juli 1998 i Utv. 1998/1054, FIN 14. september 2005 i Utv. 2005/1170 og FIN 19. januar 2007 i Utv. 2007/456.

3.4.2 Avkastning

Avkastning på indeksobligasjoner er skattepliktig inntekt.

Der positiv avkastning godskrives spareren med endelig virkning det enkelte år, tidfestes avkastningen løpende som renteinntekt.

Der positiv avkastning godskrives spareren med endelig virkning først i forbindelse med oppgjør av fordringen, tidfestes avkastningen som renteinntekt i oppgjørsåret.

Om behandling av avkastning ved førtidig innløsning, se FIN 19. januar 2007 i Utv. 2007/456.

3.4.3 Gevinst/tap

Gevinst/tap ved omsetning av indeksobligasjoner anses ikke som skattepliktig inntekt/fradragsberettiget tap, med mindre spareformen er i virksomhet eller gjelder mengdegjeldsbrev, se sktl. § 9-3 første ledd bokstav c nr. 1, jf. § 9-4 første ledd. Om hva som er mengdegjeldsbrev, se pkt. 1. Om behandling av tap ved førtidig innløsning, se FIN 18. april 2006 i Utv. 2006/975 og FIN 19. januar 2007 i Utv. 2007/456.

3.4.4 Gebyrer

Om tegningsgebyr, avbruddsgebyr, og administrasjonsgebyr ved førtidig innløsning, se emnet «Gebyrer til banker, verdipapirregister mv.».

3.5 Andre verdipapirer

3.5.1 Generelt

Her behandles andre verdipapirer enn aksjer, egenkapitalbevis (grunnfondsbevis), mengdegjeldsbrev og indeksobligasjoner.

3.5.2 Avkastning

Avkastning av verdipapirer er skattepliktig inntekt. Når en skattyter kjøper en rentebærende obligasjon før utløpet av en rentetermin, vil rente påløpt før overdragelsen måtte skattlegges hos selger. Den del av kjøpesummen som gjelder den løpende renteterminen, må derfor skilles ut. Kjøperen skattlegges bare for renter påløpt etter overdragelsen, selv om han normalt får utbetalt renter for hele renteterminen. Tidfesting av inntekten følger de vanlige regler, se emnet «Tidfesting – realisasjonsprinsippet».

Er andre obligasjoner enn mengdegjeldsbrev lagt ut til underkurs eller skal innfris til overkurs, og dette er fastsatt i stiftelsesvilkårene, er differansen mellom den kursen obligasjonen er utlagt til og innfrielseskursen skattepliktig inntekt fordelt over løpetiden i tillegg til eventuell løpende avkastning, se FIN 11. mars 1986 i Utv. 1986/312.

3.5.3 Gevinst/tap

Gevinst ved realisasjon av muntlige fordringer og andre gjeldsbrev enn mengdegjeldsbrev samt rettigheter til mengdegjeldsbrev ervervet etter 9. mai 1990 er bare skattepliktig og tap bare fradragsberettiget når verdipapiret er eid som ledd i virksomhet, eller hvis verdien av fordringen tidligere har vært regnet som skattepliktig inntekt eller inngått i et gevinst‑/tapsoppgjør med skatterettslig virkning for fordringshaveren. Dette kan f.eks. være tilfelle hvis et enkeltstående gjeldsbrev har vært (del av) vederlaget ved skattepliktig realisasjon av et annet formuesobjekt for innehaveren, eller fordringen har vært vederlag for arbeid.

Om skattefrihet ved realisasjon av en enkel fordring, se HRD i Utv. 1999/1571 (Rt. 1999/1347).

Om skatteplikt for valutagevinst/fradragsrett for valutatap i forbindelse med verdipapirer, se emnet «Valutagevinst/-tap».

Om skatteplikt/tapsfradrag i forbindelse med opsjoner, se emnene om opsjoner.

4 Fradragsrett for kostnader

4.1 Generelt

Skattytere som har hatt kostnader med tilstrekkelig nær tilknytning til skattepliktige inntekter som verdipapirene gir, kan kreve fradrag for slike kostnader med mindre kostnadene også har privat tilknytning, se FIN 2. mars 1993 i Utv. 1993/495. Kostnadene må stå i forhold til størrelsen på porteføljen, aktivitetsnivået mv.

4.2 Omkostninger ved ervervet/realisasjonen

Kostnader som skattyter har hatt til megler eller liknende ved erverv av verdipapir mv. skal aktiveres som en del av inngangsverdien for vedkommende verdipapir. Kostnader ved realisasjon av verdipapirer kommer til fradrag i en eventuell gevinst-/tapsberegning i realisasjonsåret.

4.3 Forvaltningsgebyr

Om fradragsrett for forvaltningsgebyr, se emnet «Gebyrer til banker, verdipapirregister mv.».

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.