Skatte-ABC 2016/17

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: A



Forsiden
Aksjer – aksjebytte
Aksjer – ansattes erverv til underpris
Aksjer – formue
1 Generelt
2 Hvem anses som eier
3 Fastsetting av formuesverdi
4 Fastsetting av formuesverdi for aksjer i ikke-børsnoterte selskap
4.1 Generelt
4.2 Aksjer i andre ikke-børsnoterte selskaper
4.3 Formelle regler
4.4 Fastsetting av aksjonærenes formue
4.4.1 Hovedregel, generelt
4.4.2 Hovedregel, splitt eller spleis med uendret størrelse av aksjekapitalen
4.4.3 Hovedregel, forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen uten inn eller utbetaling
4.4.4 Hovedregel, innfusjonering av datterselskap i morselskap og fusjon mellom datterselskaper i inntektsåret
4.4.5 Unntak, tilfeller hvor formuesverdien ved inntektsårets utgang (1. januar i skattefastsettingsåret) skal brukes
4.4.6 Nystiftet aksjeselskap, hovedregel
4.4.7 Nystiftet aksjeselskap, unntak for aksjeselskap stiftet ved omdanning
4.5 Formuesverdi for ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper
5 Aksjonærregisteret
6 Taushetsplikt
Aksjer – realisasjon
Aksjer – utbytte
Aksjeselskap mv. – allment
Aksjeselskap mv. – endring av RISK
Aksjeselskap mv. – konsernbidrag
Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer
Aksjeselskap mv. – korreksjonsinntekt – reversering av tidligere utlignet korreksjonsinntekt
Aksjesparekonto
Akvakultur (fiskeoppdrett mv.)
Alminnelig inntekt
Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag
Arbeidsgiveravgift – avgiftssatser
Arbeidsgiveravgift – innrapportering og betaling
Arbeidstøy mv.
Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet
Arvelater/etterlatte/dødsbo
Avis mv.

Aksjer – formue


  • Sktl. § 2-36 første ledd, § 4-12, § 4-13 og § 4-51.

  • FSFIN § 4-12.

1 Generelt

1.1 Hovedregel

Aksjer, egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) og andeler i norske og utenlandske selskaper og sammenslutninger som er egne skattesubjekter, er som hovedregel skattepliktig formue hos de eierne som etter sktl. kapittel 2 er pliktig til å betale formuesskatt. Dette gjelder også aksjer mv. i selskaper og sammenslutninger som er fritatt for skattlegging. Om hvem som er pliktig til å svare formuesskatt, se emnet «Formue».

Om hvilken kommune det skal svares formuesskatt til, se emnet «Skattestedet».

Om formuesbeskatning ved verdipapirlån, se emnet «Verdipapirlån og realisasjon av lånte verdipapirer (dekket shortsalg)».

1.2 Unntak

1.2.1 Andeler i samvirkeforetak

Andeler i samvirkeforetak skal i samsvar med praksis ikke skattlegges som formue hos andelseierne. Formuen skattlegges hos samvirkeforetaket.

1.2.2 Utenlandske aksjonærer

Utenlandske aksjonærer er fritatt for formuesskatt av aksjer i norske selskaper, med mindre aksjen er eid som ledd i virksomhet som er skattepliktig til Norge, se sktl. § 2-3.

2 Hvem anses som eier

Aksjer skattlegges hos den som ved utløpet av inntektsåret er eier av aksjene. Normalt vil dette være den som er registrert som eier i selskapets aksjeeierbok, eventuelt i verdipapirregister (VPS), jf. asl./asal. kap. 4, del II. Om hvem som skal anses som eier i spesielle tilfeller, se emnet «Eierbegrepet», pkt. 9.1.3.

Er det i aksjonæroppgave innsendt til skattemyndighetene enten fra VPS eller aksjeselskapet selv, oppført en annen eier enn den virkelige eieren, skal den som er oppført som eier anses som eier av aksjene eller egenkapitalbeviset (grunnfondsbeviset) ved skattefastsettingen. Dette gjelder dersom feilen skyldes at noen har forsømt å gi melding til selskapets eller innretningens styre om at aksjen eller egenkapitalbeviset (grunnfondsbeviset) er realisert. Hvis den oppførte eieren kan påvise hvem som er den virkelige eieren, skal den virkelige eier formuesbeskattes for aksjene. Se sktl. § 4-51.

3 Fastsetting av formuesverdi

Det er med virkning fra og med inntektsåret 2017 innført en rabatt ved verdsettingen av bl.a. aksjer og egenkapitalbevis (grunnfondsbevis). Rabatten skal bare gjelde aksjer mv. som eies av formuesskattepliktige skattytere. For inntektsåret 2017 er rabatten fastsatt til 10 %. Rabatten er forutsatt økt til 20% med virkning fra og med inntektsåret 2018, se Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 4.

Rabatten på 10 % for inntektsåret 2017 omfatter

  • børsnoterte aksjer som skal verdsettes til 90 % av kursverdien, jf. sktl § 4-12 første ledd

  • ikke børsnotert aksje som verdsettes til 90 % av forholdsmessig andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi, jf. sktl. § 4-12 annet ledd

  • egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) mv. som verdsettes til 90 % av kursverdien, jf. sktl. § 4-12 femte ledd

  • aksjeandel i verdipapirfond som skal verdsettes til 90 % av aksjeandelens verdi, jf. sktl. 4-12 sjette ledd annet punktum

  • Fradrag for tilhørende gjeld skal også reduseres tilsvarende ved formuesfastsettingen, jf. sktl. § 4-19 som trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2017. Nærmere om reduksjon av tilhørende gjeld, se emnet «Gjeld»

3.1 Andeler i verdipapirfond

Om verdsetting av andeler i verdipapirfond, se emnet «Verdipapirfond».

3.2 Egenkapitalbevis (grunnfondsbevis)

Verdien av egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) fastsettes til kursverdien ved inntektsårets utgang (1. januar i skattefastsettingsåret). Er kursen på egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) ikke notert eller kjent, fastsettes formuesverdien til antatt salgsverdi, se sktl. § 4-12 femte ledd.

3.3 Børsnoterte aksjer

Aksjer i børsnoterte selskaper verdsettes ved formuesskattefastsettingen i alminnelighet til kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret, se sktl. § 4-12 første ledd. Er selskapet notert både på norsk og utenlandsk børs, brukes den norske kursverdien.

Dersom børsnotering er suspendert ved årsskiftet, verdsettes aksjene på samme måte som ikke-børsnoterte aksjer. Verdien fastsettes i disse tilfellene på grunnlag av selskapets formue ved inntektsårets utgang, se pkt. 4.5.4.

3.4 Aksjer notert på Oslo Axess

Aksjer notert på Oslo Axess regnes som børsnoterte aksjer. Se pkt. 3.3.

3.5 Aksjer notert på OTC-liste

Aksjer notert på OTC-listen (utarbeidet av Norges Fondsmeglerforbund) regnes ikke som børsnoterte aksjer.

3.6 Aksjer notert på Merkur Market

Aksjer notert på Merkur Market (egen markedsplass på Oslo Børs) regnes ikke som børsnoterte aksjer.

4 Fastsetting av formuesverdi for aksjer i ikke-børsnoterte selskap

4.1 Generelt

Formuesverdien av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper hjemmehørende i Norge skal fastsettes av selskapet når selskapets skattegrunnlag fastsettes etter skfvl. § 9-1. Formuesverdien ved utløpet av inntektsåret skal som hovedregel brukes ved formuesfastsettingen for aksjonærene det påfølgende inntektsåret, se sktl. § 4-12 annet ledd. Dette gjelder også aksjer i selskaper som er fritatt for skatteplikt etter sktl. § 2-32. Aksjeselskapet har plikt til å opplyse om aksjenes formuesverdi, jf. skfvl. § 7-7 nr. 1 bokstav c.

Reglene gjelder også for selskaper som er stiftet i løpet av inntektsåret. Aksjeverdien ved utgangen av stiftelsesåret legges til grunn av aksjonærene ved utgangen av året etter stiftelsesåret.

Framgangsmåten ved beregning av skattemessig formuesverdi for aksjer i norsk ikke-børsnotert aksjeselskap er nærmere regulert i FSFIN § 4-12, se pkt. 4.3.

Selskapets skattemessige formuesverdi til fordeling på aksjene er den samlede nettoformuen slik den fremkommer etter reglene i sktl. § 4-12 . Ved fastsettingen av selskapsformuen tas med alle selskapets eiendeler som ikke er spesielt unntatt i forskriften.

Forretningsverdi (goodwill) skal ikke medregnes.

Selskapets utenlandske formue medregnes. Det skal ikke foretas noen gjeldsfordeling mellom Norge og utlandet.

Ved verdsettingen tas det utgangspunkt i skattelovens regler om verdsetting av eiendeler og gjeld, se emnet «Formue» og «Gjeld».

Etter sktl. § 4-12 syvende ledd skal selskapets eiendeler og gjeld medregnes til full verdi, uten prosentvis reduksjon etter øvrige bestemmelser i sktl. kapittel 4, som nevnt ovenfor under "Nytt for 2017". Unntak gjelder for næringseiendommer, som bare skal medregnes med 89 prosent av full verdi per utgangen av 2016. Dette skyldes at slike eiendommer i andre sammenhenger har en lovfestet reduksjon på 20 %, jf. sktl. 4-10 annet og fjerde ledd. Da aksjer omfattes av reglene om verdsetting til 90 % av full verdi etter sktl. § 4-12 annet ledd, innebærer 89 %-regelen at sekundærboliger og næringseiendommer eid av ikke-børsnoterte selskaper til sammen får en tilsvarende rabatt på 20 % av beregningsgrunnlaget.

Bestemmelsen i sktl. § 4-12 syvende ledd om verdsetting til henholdsvis full verdi og 89 % av full verdi, gjelder ikke for selskap nevnt i skatteloven § 4-13, dvs. nystiftet selskap eller selskap hvor aksjekapitalen er endret i inntektsåret.

Nettoformuen kan ikke settes lavere enn null.

4.2 Aksjer i andre ikke-børsnoterte selskaper

Eier selskapet aksjer i andre norske ikke-børsnoterte selskaper, skal en bruke verdien av aksjene i de andre selskapene ved fastsetting av samlet formue i det aksjeeiende selskapet. Den verdien som skal brukes, er verdien av aksjene i det andre selskapet på samme tidspunkt som aksjene i det aksjeeiende selskap skal verdsettes, dvs. utgangen av inntektsåret for det aksjeeiende selskapet (ikke inntektsårets begynnelse slik som ved formuesbeskatningen av aksjonærene).

Eksempel

En personlig skattyter eier 100 % av aksjene i det ikke-børsnoterte aksjeselskapet AS A, som igjen eier 100 % av AS B, som igjen eier 100 % av AS C. Ved formuesbeskatningen for inntektsåret år 1 som er 1. januar år 2 (skattefastsettingsåret), skal som utgangspunkt verdien i AS A per 1. januar år 1 legges til grunn. Ved verdsettingen av AS B og AS C som inngår i verdien av aksjene i AS A per 1. januar år 1, legges til grunn verdien per 1. januar år 1. Dersom det er foretatt relevante endringer i kapitalen i AS A i løpet av året, skal verdien på aksjene settes til verdien per 1. januar år 2. I et slikt tilfelle skal verdien av AS B og AS C per 1. januar år 2 legges til grunn. Dersom endringen i kapitalen er foretatt i AS B eller AS C og det ikke er foretatt relevante endringer i kapitalen i AS A, fastsettes verdien av AS A, AS B og AS C per 1. januar år 1.

Aksjer mv. som selskapet eier i norske ikke-børsnoterte selskaper må derfor verdsettes skjønnsmessig dersom de skattemessige formuesverdiene ikke er fastsatt på det tidspunktet aksjene skal tas med i eierselskapets formue. Ved skjønnet kan det tas utgangspunkt i den sist fastsatte formuesverdien på aksjene. I konsernforhold skal selskaper med negativ formuesverdi verdsettes til kr 0. Det medfører at hvis et konsern består av selskaper med både positiv og negativ formuesverdi, skal selskapsformuen i morselskapet tillegges morselskapets andel av selskapsformuene i de av datterselskapene som har positiv selskapsformue, men ikke reduseres med negativ formue i øvrige datterselskaper.

Den fastsatte selskapsformuen fordeles på aksjene i forhold til deres pålydende på det tidspunktet verdsettingen gjelder for. Egne aksjer som selskapet har på dette tidspunktet ses det bort fra ved fordelingen. Det ses videre bort fra krysseide aksjer i konsern.

Den enkelte aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av selskapsformuen i selskapet ved utgangen av inntektsåret (1. januar i skattefastsettingsåret).

4.3 Formelle regler

Ikke-børsnotert aksjeselskap skal fastsette verdien av selskapets aksjer ved utgangen av inntektsåret i sin skattemelding, jf. skfvl. § 9-1. Dette gjelder også nystiftet selskap i stiftelsesåret, og selskaper som er skattefrie etter sktl. § 2-32. Nærmere om denne fastsettingen, se pkt. 4.6.4.

Aksjeverdien fremgår av skatteoppgjøret, jf. skfvl. § 9-3.

Selskapet kan endre sin egen fastsetting i samsvar med skfvl. § 9-4 innen tre år etter leveringsfristen for skattemeldingen. Skattemyndighetene kan endre selskapets fastsetting i samsvar med skfvl. kap. 12. Slik fastsetting kan påklages av selskapet etter skfvl. § 13-2.

Aksjonæren fastsetter grunnlaget for formuesskatt i sin skattemelding i samsvar med skfvl. § 9-1. Denne fastsettingen kan endres etter skfvl. § 9-4. Endrer skattemyndighetene skattyters fastsetting i samsvar med skfvl. kap. 12, kan denne påklages av aksjonæren på vanlig måte etter skfvl. § 13-2.

Om behandling av klage, se Skatteforvaltningshåndboken.

4.4 Fastsetting av aksjonærenes formue

4.4.1 Hovedregel, generelt

Aksjonærer i norske ikke-børsnoterte aksjeselskaper formuesbeskattes for de aksjene de eier ved inntektsårets utgang. Dette gjelder også aksjer i selskaper som er fritatt for skatteplikt etter sktl. § 2-32.

Verdien som skal brukes er som hovedregel aksjenes andel av den skattemessige formuesverdien i selskapet ved inntektsårets begynnelse (1. januar i året forut for skattefastsettingsåret), jf. sktl. § 4-12 annet ledd. Er selskapet gått konkurs i løpet av inntektsåret, anses de tidligere aksjonærene ikke å eie aksjer ved inntektsårets utgang. Det samme gjelder om selskapet er oppløst før inntektsårets utgang.

4.4.2 Hovedregel, splitt eller spleis med uendret størrelse av aksjekapitalen

Er aksjene i norske ikke-børsnoterte selskaper splittet eller spleiset i løpet av inntektsåret, uten at aksjekapitalen i selskapet er endret, skal aksjenes andel av formuesverdien i selskapet ved inntektsårets begynnelse legges til grunn ved formuesfastsettingen for aksjonærene ved inntektsårets utgang. Så langt er dette i samsvar med hovedregelen ovenfor, jf. sktl. § 4-12 annet ledd. Imidlertid må aksjonæren fordele denne formuesverdien på det nye antallet aksjer han eier i selskapet ved utgangen av inntektsåret, dvs. etter splittingen eller spleisingen, se Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) pkt. 4.4.1 (side 30/31).

4.4.3 Hovedregel, forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen uten inn eller utbetaling

Når et ikke-børsnotert selskap forhøyer eller setter ned aksjekapitalen i løpet av inntektsåret uten inn- eller utbetaling fra/til aksjonærene, skal aksjenes andel av formuesverdien i selskapet ved inntektsårets begynnelse legges til grunn ved formuesbeskatningen av aksjonærene ved inntektsårets utgang.

Er antall aksjer i selskapet ikke økt eller redusert i forbindelse med endringen i aksjekapitalen, vil formuesbeskatning skje i samsvar med den generelle hovedregelen ovenfor upåvirket av endringen i aksjekapital.

Er antall aksjer økt eller redusert i forbindelse med forhøyelsen/nedsettelsen, skal denne formuesverdien fordeles på det nye antallet aksjer i selskapet ved utgangen av inntektsåret dvs. etter økningen eller reduksjonen av antall aksjer.

4.4.4 Hovedregel, innfusjonering av datterselskap i morselskap og fusjon mellom datterselskaper i inntektsåret

Innfusjonering av datterselskap i morselskap, medfører i utgangspunktet ingen kapitalendringer i morselskapet. Det samme gjelder for morselskapet i de tilfellene hvor to eller flere datterselskaper fusjonerer med hverandre. I slike tilfeller skal verdien av aksjene per 1. januar i inntektsåret brukes ved formuesbeskatningen av aksjonærene i morselskapet ved inntektsårets utgang.

4.4.5 Unntak, tilfeller hvor formuesverdien ved inntektsårets utgang (1. januar i skattefastsettingsåret) skal brukes

Formuesverdien av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper skal settes til aksjenes andel av formuesverdien i selskapet ved inntektsårets utgang (1. januar i skattefastsettingsåret) når minst ett av tilfellene nedenfor har skjedd i løpet av inntektsåret:

  • Aksjekapitalen i selskapet er forhøyet eller satt ned, og det er foretatt innbetaling til selskapet fra aksjonærene eller utbetaling fra selskapet til aksjonærene.

  • Selskapet har ervervet egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen. Dette kan for eksempel være aktuelt ved fusjon av morselskap inn i ett datterselskap hvor datterselskapet ved fusjonen erverver egne aksjer.

  • Aksjeselskapet er stiftet i løpet av inntektsåret ved overgang fra enkeltpersonforetak eller selskap med deltakerfastsetting til aksjeselskap, se pkt. 4.7.4.

  • Aksjene er strøket fra notering på børs.

Se sktl. § 4-13 første og annet ledd.

Aksjekapitalen anses forhøyet når kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, se asl./asal. § 10-10 første ledd. Aksjekapitalen anses nedsatt når kreditorfristen er utløpt og beslutningen om kapitalnedsettingen er registrert i Foretaksregisteret, se asl./asal. § 12-6 nr. 3 jf. § 12-1 første ledd nr. 2. eller satt ned ved fisjon og fusjon når selskapet ikke er nystiftet. Om nystiftet selskap ved fusjon/fisjon, se pkt. 4.6.4. Om formuesverdien av aksjene i morselskapet i år hvor datterselskap er innfusjonert i morselskapet eller hvor datterselskaper har fusjonert, se pkt. 4.4.4.

Formuesverdien på aksjene fastsettes i slike tilfeller av selskapet for det samme inntektsåret som verdien skal brukes ved skattefastsettingen av aksjonærene. I disse tilfellene skal samme formuesverdi normalt legges til grunn også for det etterfølgende året (to år på rad) som verdi på aksjene ved skattefastsettingen av aksjonæren, med mindre etterfølgende forhold tilsier noe annet.

4.4.6 Nystiftet aksjeselskap, hovedregel

Er et norsk ikke-børsnotert aksjeselskap stiftet i løpet av inntektsåret, skal verdien av aksjene som hovedregel settes til summen av den enkelte aksjes pålydende beløp og tilhørende andel av overkurs ved stiftelsesårets utgang, jf. sktl. § 4-13 første ledd. Dette gjelder også når det er foretatt kapitalforhøyelse med innbetaling fra aksjonærene i stiftelsesåret, se FIN 25. juli 2002 i Utv. 2002/1112. Det samme gjelder for aksjeselskaper som er stiftet ved fisjon eller fusjon, se FIN 17. november 2000 i Utv. 2000/1687.

Ved fisjon, og ved fusjon med utstedelse av vederlagsaksjer, er det den regnskapsmessige behandlingen av fisjonen eller fusjonen som bestemmer hva som utgjør aksjekapital og overkurs i det nystiftede selskapet. Det er altså regnskapsmessig aksjekapital og overkurs, jf. rskl. § 6-2 C.1nr. 1 og 2, slik disse poster fremkommer i det nystiftede selskapets balanse når den er ført i overensstemmelse med de regnskapsprinsipper som gjelder for fisjonen eller fusjonen og selskapet, som skal inngå i formuesskattegrunnlaget.

Ved fisjon som gjennomføres etter transaksjonsprinsippet, tilsvarer aksjekapital og overkurs til sammen virkelig verdi av de gjenstander som skytes inn ved fisjonen. Gjennomføres fisjonen etter kontinuitetsprinsippet, tilsvarer aksjekapital og overkurs i det nystiftede selskapet reduksjonen av aksjekapital og overkurs i det overdragende selskapet.

Ved fusjon med utstedelse av vederlagsaksjer i det overtakende selskapet, og som gjennomføres etter transaksjonsprinsippet, vil økningen av aksjekapital og overkurs tilsvare markedsverdien av det overdratte selskapet. Gjennomføres fusjonen etter kontinuitetsprinsippet, vil økningen i aksjekapital og overkurs maksimalt tilsvare summen av bundet og fri egenkapital i det overdratte selskapet.

Formuesverdien for aksjonæren ved utgangen av stiftelsesåret skal ikke påvirkes av selskapets resultat i stiftelsesåret.

Eksempel

Er aksjenes pålydende kr 100 000 og overkurs kr 200 000, blir verdien av aksjene kr 300 000.

(Ved skattefastsettingen av aksjeselskapet i stiftelsesåret skal det på vanlig måte fastsettes en aksjeverdi på grunnlag av formuesverdien i selskapet ved utgangen av stiftelsesåret til bruk for formuesbeskatningen av aksjonærene ved utgangen av året etter stiftelsesåret.)

4.4.7 Nystiftet aksjeselskap, unntak for aksjeselskap stiftet ved omdanning

Er stiftelsen av et norsk ikke-børsnotert aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skjedd ved overgang fra enkeltpersonforetak eller selskap med deltakerfastsetting, skal aksjene i stiftelsesåret verdsettes til andel av formuesverdien i selskapet ved utgangen av inntektsåret (1. januar i skattefastsettingsåret), i stedet for verdsetting til pålydende og andel av overkurs, jf. sktl. § 4-13 første ledd annet punktum. Dette gjelder også om omdanningen ikke gjennomføres etter reglene om skattefri omdanning. Denne verdien skal fastsettes av aksjeselskapet for det samme inntektsåret som verdien skal brukes ved skattefastsettingen for aksjonærene. I disse tilfellene skal samme formuesverdi normalt bli lagt til grunn også for det etterfølgende år (to år på rad) som verdi på aksjene ved skattefastsettingen av aksjonæren, med mindre etterfølgende forhold tilsier noe annet.

Regelen i sktl. § 4-13 første ledd annet punktum om verdsetting hos aksjonær til andel av formuesverdien i selskapet ved utgangen av inntektsåret, gjelder ikke for aksjer i nystiftet selskap stiftet ved annen type omdanning. Således vil regelen ikke gjelde for selskap som er nystiftet i forbindelse med fisjon eller fusjon. I slike tilfeller fastsettes verdien til summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs etter hovedregelen i sktl. § 4-13 første ledd første punktum, se FIN 17. november 2000 i Utv. 2000/1687.

4.5 Formuesverdi for ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper

Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til aksjenes antatte omsetningsverdi ved inntektsårets utgang (1. januar i skattefastsettingsåret), se sktl. § 4-12 tredje ledd.

Har det ikke funnet sted noen omsetning av aksjene under slike forhold at det er grunn til å tro at vederlaget gir uttrykk for aksjenes reelle omsetningsverdi, må en bygge på tilgjengelige opplysninger om det utenlandske selskapet. Den norske aksjonæren plikter i tilfelle å skaffe til veie et tilstrekkelig opplysningsgrunnlag, se skfvl. § 8-1.

Skattyteren kan i medhold av sktl. § 4-12 tredje ledd annet punktum kreve at ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes etter sktl. § 4-12 annet ledd, jf. § 4-13, dvs. etter samme regler og verdsetting som for aksjer i ikke-børsnoterte norske selskaper, jf. sktl. § 4-12 tredje ledd, se Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) pkt. 5.7.2 side 33. Dette medfører for eksempel at formuesverdien for aksjene skal baseres på selskapets formuesverdier ved inntektsårets inngang og at forretningsverdi (goodwill) ikke skal være med i formuesverdien.

Forutsetningen for verdsetting etter forholdsmessig andel av selskapets samlede formuesverdier, er at skattyteren kan sannsynliggjøre selskapets samlede skattemessige formuesverdi, jf. sktl. § 4-12 tredje ledd annet punktum. Verdsettingen av formuesobjekter i det utenlandske selskapet skal følge de norske skattereglene for slik verdsetting. Om verdsetting av fast eiendom mv. i utlandet, se emnet «Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter», pkt. 2.1.1.

Videre må skattyteren kunne sannsynliggjøre fordelingen av den samlede formuesverdien på selskapets aksjer.

Skattekontoret som fastsetter skatten for aksjonæren skal foreta verdsettingen, jf. FSFIN § 4-12-5 annet ledd annet punktum.

5 Aksjonærregisteret

5.1 Generelt

Det er for norske aksjeselskaper og utenlandske selskaper notert på Oslo Børs etablert et aksjonærregister for skattefastsettingsformål i skatteetatens regi. Aksjonærregisteret inneholder opplysninger om sentrale elementer i aksjers inngangsverdi og inneholder således viktig informasjon for aksjonærene.

5.2 Aksjeoppgave

Alle aksjonærer som er registrert i aksjonærregisteret vil hvert år få tilsendt oppgaven «Aksjer og egenkapitalbevis» (RF-1088). For personlige aksjonærer inneholder oppgaven en oversikt over beholdning av aksjer, formuesverdi, siste års utbytte, skjermingsgrunnlag, skjermingsfradrag, inngangsverdi, samt forslag til beregning av gevinst/tap ved eventuell realisasjon. Oppgaven som sendes selskapsaksjonærer viser bare beholdning, mottatt utbytte og opplysninger om hva som er realisert. Denne oppgaven viser ikke skattepliktige beløp.

6 Taushetsplikt

Aksjeverdien i ikke-børsnoterte selskaper er underlagt taushetsplikt, se skfvl. § 3-1.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.