Skatte-ABC 2016/17

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: B

Bil – fradrag for bilkostnader


  • Sktl. § 6-1, § 6-12, § 14-41 første ledd bokstav c og d og § 14-43 første ledd bokstav c og d.

  • Takseringsreglene § 1-3-20

1 Generelt

Bilkostnader som skattyter pådrar seg som følge av at han benytter egen bil i yrket, er fradragsberettiget etter sktl. § 6-1 første ledd. For biler som brukes så mye i yrket at de i samsvar med praksis anses som yrkesbiler, gis det i utgangspunktet fradrag for alle kostnader ved bilholdet. Det skal imidlertid foretas tilbakeføring av det beløpet som faller på bruk av bilen til privat kjøring, se sktl. § 6-12, jf. § 5-13 og emnet «Bil – privat bruk».

For privatbiler, dvs. biler som ikke anses som yrkesbiler fordi de bare i mindre utstrekning brukes i yrket, gis det fradrag på grunnlag av en standardsats, multiplisert med antall km som faller på bruken av bilen i yrket. I tillegg gis det fradrag for visse andre kostnader, se pkt. 4.

I dette emnet behandles fradragsrett for kostnader vedrørende alle biltyper. Dette omfatter kjøretøy som personbiler, varevogner, kombinerte biler, busser, lastebiler o.l.

2 Skillet yrkesbil/privatbil

2.1 Utelukkende yrkesbruk

Biler som utelukkende brukes til yrkeskjøring og overhodet ikke brukes privat av eier/leaser, heller ikke til kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser) og/eller besøksreiser til hjemmet, skal anses som yrkesbil uansett kjørelengde. Ansattes private bruk av arbeidsgiverens bil regnes i denne forbindelse som yrkeskjøring for arbeidsgiveren.

2.2 Kombinert yrkesbruk og privatbruk

2.2.1 Lastebiler, busser mv.

Følgende biler anses i samsvar med praksis og sammenholdt med avgrensningen i FSFIN § 5-13-1 som yrkesbil, uten nærmere sannsynliggjøring av kjørelengden når de brukes i yrket

  • lastebiler med totalvekt på 7500 kg eller mer

  • busser med mer enn 15 passasjerplasser

  • biler som det i lov eller i medhold av lov er fastsatt forbud mot å benytte til annen privatkjøring enn arbeidsreise

  • biler som er registrert for ni passasjerer eller mer såfremt de brukes i kjøreordning organisert av arbeidsgiver for transport av ansatte på arbeidsreise og ikke brukes privat utover arbeidsreise

2.2.2 Andre biler

Andre biler enn nevnt ovenfor som brukes i yrket og privat av eier/leaser, herunder busser med 15 passasjerplasser eller mindre, anses i praksis som yrkesbil bare dersom minst ett av vilkårene nedenfor er oppfylt

  • yrkeskjøringen utgjør minst 6000 km per bil per år. Forholdene over en treårsperiode bør legges til grunn, eller

  • yrkesbruken utgjør den overveiende del av den totale bruken

Ved anvendelsen av 6000-kilometersgrensen i første strekpunkt medregnes all yrkeskjøring. Brukes en bil f.eks. både i lønnet arbeid og i virksomhet, anses bilen som yrkesbil hvis den samlede yrkes-/næringskjøringen overstiger 6000 km pr. bil pr. år.

Når bilen ikke fyller vilkårene for å være yrkesbil, behandles den som privatbil. Dette gjelder selv om den brukes noe i yrket.

Skattyter må kunne dokumentere yrkeskjøringen, f.eks. ved kjørebok. Hvis skattyter ikke kan dokumentere yrkeskjøringen tilstrekkelig, kan skattemyndighetene fastsette yrkeskjøringen ved skjønn etter reglene i skfvl. § 12-2. Om skjønnsfastsetting, se Skatteforvaltningshåndboken, omtalen av skfvl. § 12-2.

2.3 Flere biler

Har skattyter flere biler som han selv bruker privat, skal hver bil vurderes isolert etter anvisningene ovenfor. Det er f.eks. ikke anledning til å nekte å anse en bil som yrkesbil fordi skattyter kunne ha klart seg med færre biler.

2.4 Yrkeskjøring

2.4.1 Kjøring mellom hjem og fast arbeidssted

Kjøring mellom hjem og fast arbeidssted anses normalt ikke som yrkeskjøring selv om bilen brukes i yrket i løpet av dagen. Nærmere om grensen mellom yrkeskjøring og reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise), se emnet «Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser».

2.4.2 Ansattes privatkjøring

Ansattes kjøring med arbeidsgivers bil, herunder privatkjøring, behandles som yrkeskjøring for arbeidsgiveren. Dette gjelder selv om bilen overhodet ikke benyttes i yrket av den ansatte. Arbeidsgivers kostnader til den ansattes privatkjøring er i realiteten lønnskostnad. Dette gjelder også for aksjeselskap hvor bilen brukes av hovedaksjonær når han arbeider som ansatt i selskapet. Om fordelsbeskatning av den ansatte, se emnet «Bil – privat bruk».

2.4.3 Deltakers bruk av bil tilhørende et selskap med deltakerfastsetting

Deltakers bruk i yrke/virksomhet av bil registrert som eid av et selskap med deltakerfastsetting anses som yrkeskjøring ved vurdering av om det er en yrkesbil. Deltakers private bruk av bilen er ikke yrkeskjøring ved beregning av 6000-kilometersgrensen for selskapet. Kommandittist som er lønnstaker i selskapet behandles imidlertid som ansatt, se ovenfor.

2.4.4 Kjøring til møter og kurs

Dersom kostnadene til et møte, kurs mv. anses som yrkeskostnad, er bruk av bil til møtet, kurset mv. yrkeskjøring. Dette gjelder selv om det ville vært billigere å ta offentlig kommunikasjonsmiddel.

Annerledes kan det stille seg dersom kjøringen til møtet eller kurset kombineres med en ferietur. Det må da vurderes hva som er hovedformålet med reisen, se emnet «Studiereise/kongressdeltagelse mv.».

2.4.5 Aksjonærs bruk

En aksjonærs kjøring med aksjeselskapets bil, er bare yrkeskjøring for selskapet såfremt aksjonæren disponerer bilen som ansatt i selskapet. Utfører aksjonæren oppdrag/arbeid for selskapet uten å være ansatt, vil bare den faktiske kjøringen i denne forbindelse være yrkeskjøring for selskapet.

3 Kostnadsfradrag vedrørende yrkesbiler

3.1 Generelt

Når en bil fyller vilkårene for å være yrkesbil, kan skattyteren kreve fradrag for alle faktiske kostnader, redusert med eventuell tilbakeføring for privat bruk, jf. sktl. § 6-12. Om når kostnadene skal reduseres med fordel ved privat bruk og størrelsen av fordelen, se emnet «Bil – privat bruk». Om når kostnadene skal reduseres fordi skattyter har fått skattefritt tilskudd som dekker kostnadene, se emnene «Tilskudd – offentlige tilskudd» og «Særfradrag – sykdom eller svakhet».

Når en bil etter reglene ovenfor er yrkesbil, kan skattyteren ikke kreve fradrag for kostnadene etter standardsatsene for privat bil brukt noe i yrket. Dette gjelder både for lønnstakere og bokføringspliktige. For bokføringspliktige skal bilkostnadene vedrørende yrkesbiler føres i regnskapet. Ikke-næringsdrivende som mottar bilgodtgjørelse for bruk av privat bil i yrket kan likevel unnlate å regnskapsbehandle bilen og i stedet kreve forenklet overskuddsberegning, se emnet «Bil – godtgjørelse», pkt. 2. Bilgodtgjørelse som mottas for en bil som regnskapsbehandles, er skattepliktig inntekt. For en bil som regnskapsbehandles i virksomhet vil også godtgjørelse for kjøring utenfor virksomheten være virksomhetsinntekt, da samtlige bilkostnader er ført i regnskapet.

Som kostnader regnes alle kostnader ved bilholdet, herunder avskrivninger og driftskostnader til privatkjøring. Er det ikke ført bilregnskap, eller er bilregnskapet mangelfullt, må skattyter fastsette kostnadene ved skjønn med utgangspunkt i faktiske avskrivninger ifølge avskrivningsskjema (RF-1084) og skjønn over øvrige kostnader. Standardsatsen per km multiplisert med antall km yrkeskjøring kan ikke benyttes i disse tilfellene.

Kostnader til garasje i tilknytning til bilbrukerens bolig, er bare fradragsberettiget når bilen utelukkende nyttes i yrket. Dette gjelder også om garasjen er frittliggende. Se for øvrig emnet «Bolig – garasje».

Kostnader til direkte medlemskap i bilbergingsselskap, regnes med i bilkostnadene.

Kostnader til medlemskap i bilorganisasjon anses som ikke-fradragsberettiget kontingent. Hvis kontingenten inkluderer veihjelp/bilberging, gis det fradrag for den merprisen som betales for dette.

3.2 Avskrivninger

Yrkesbiler avskrives enten i saldogruppe c eller d. Se emnet «Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo».

3.3 Parkeringsavgift, bompenger, piggdekkavgift og fergekostnad

Parkeringsavgift/leie av parkeringsplass, bompenger, piggdekkavgift og fergekostnad anses ikke som bilkostnad, men er fradragsberettiget når kostnaden er pådratt i forbindelse med yrkeskjøring. Det samme gjelder tilleggsavgift, f.eks. ved oversittelse av parkeringstiden, se emnet «Bot, gebyr mv.». Ved vurderingen av fradragsrett for bilens eier kan reglene om fordelsbeskatning av ansatte brukes tilsvarende så langt de passer, se emnet «Naturalytelser i arbeidsforhold».

Når kvittering for betalt parkeringsavgift ikke er mulig å fremskaffe, som f.eks. ved bruk av parkometer og betaling av bompenger, må fradragsføringen bygge på noteringer over faktiske utlegg.

3.4 Bøter

Bøter/forelegg er ikke fradragsberettiget, selv om de er pådratt i forbindelse med yrkesbruken. Se også emnet «Bot, gebyr mv.».

4 Kostnadsfradrag vedrørende privatbiler som brukes noe i yrket

4.1 Generelt

Når en bil ikke fyller vilkårene for å være yrkesbil f.eks. på grunn av begrenset bruk i yrket, kan det ikke kreves fradrag for faktiske kostnader. Det kan i stedet kreves fradrag for yrkesbruk etter en standardsats på kr 3,80 multiplisert med antall km som faller på bruk av bilen i yrket jf. takseringsreglene § 1-3-20. Kjørelengden må kunne dokumenteres. Kjørelengde per bil i yrke kan normalt ikke overstige 6000 km i året for biler som ikke er yrkesbiler. Unntak gjelder hvis kjørelengden et år tilfeldig overstiger 6000 km, men hvor den året før var under og den forventes å ligge under også i senere år.

Standardsatsen gjelder uavhengig av bilens størrelse og alder. Satsen omfatter bare kostnader som er direkte bilkostnader, så som verdiforringelse (avskrivninger) og kostnader til drivstoff, veiavgift og forsikring. Kostnader til utbedring av bilskade eller egenandel/bonustap ved skade oppstått under kjøring i yrket kan fradras i tillegg. Har arbeidsgiver/oppdragsgiver ytet full eller delvis erstatning for slike kostnader, skal slike beløp redusere fradraget. Videre kan det i tillegg kreves fradrag for kostnader til parkering, bompenger, ferge og lignende i den grad de er knyttet til yrkeskjøring. Går bilen senere over til å bli yrkesbil, må det fastsettes en inngangsverdi på det tidspunktet den blir yrkesbil, se emnet «Inngangsverdi», pkt. 5.2.

4.2 Bruk av andres bil til yrkeskjøring

Skattytere kan i utgangspunktet også kreve fradrag etter standardsatsen når yrkeskjøring utføres med bil som eies av andre og de øvrige vilkår er oppfylt. Dette gjelder enten bilen leies fra andre eller er lånt vederlagsfritt, f.eks. av foreldrene. Er yrkeskjøringen med slik bil over 6000 km må kostnadsfradraget fastsettes ved skjønn hvor det bl.a. tas hensyn til bilens verdiforringelse. Betales leiekostnader, vil disse vanligvis inkludere verdiforringelse.

Er bilen stilt vederlagsfritt til disposisjon for skattyter av en annen arbeidsgiver enn den yrkeskjøringen utføres for, kan skattyter ikke kreve fradrag for kostnader med mindre skattyteren betaler den andre arbeidsgiveren (bilens eier) vederlag spesielt for denne kjøringen.

5 Fradrag for arbeidsreiser og besøksreiser

Om fradrag for kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise), se emnet «Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser)» og for besøksreiser til hjemmet, emnet «Merkostnader – besøksreiser til hjemmet».

6 Kostnadsfradrag vedrørende biler som leies ut via nettbasert markedsplass – delingsøkonomi

Ved utleie av bil som formidles via nettbasert markedsplass gis det fradrag for utgifter med kr 3,30 per kilometer dersom leietakeren dekker kostnadene til drivstoff i tillegg til leien, og utleien ikke anses som virksomhet. Se SKD 4. april 2016 i Utv. 2016/855.

7 Formelle regler

7.1 Opplysninger i vedlegg til skattemeldingen

Skattytere som krever fradrag for kostnader til bil, bortsett fra lastebiler over 7500 kg og busser med flere enn 15 passasjerseter eller som mottar bilgodtgjørelse for slike biler, skal sammen med skattemeldingen levere skjemaet «Bruk av bil» (RF-1125). Dette gjelder ikke

  • lønnstakere som krever forenklet overskuddsberegning, uavhengig av om det mottas bilgodtgjørelse som er lavere eller høyere enn satsene fastsatt av Skattedirektoratet

  • skattytere som kun krever fradrag for bilkostnader etter satser (gjelder hovedsakelig bil som brukes mindre enn 6000 km til yrkeskjøring)

  • arbeidsgivers biler benyttet av arbeidstaker hvor standardfordel, se emnet «Bil – privat bruk», er innrapportert i a-meldingen.

Skattemyndighetene kan kreve at skjemaet likevel leveres dersom de finner det nødvendig, se skfvl. § 10-1. Skattytere som krever regnskapsbehandling for bil, må i tillegg til bilskjema levere avskrivningsskjemaet (RF-1084).

7.2 Kjørebok

Skattyter har ikke plikt til å føre kjørebok. Skattemyndighetene kan heller ikke pålegge skattyter dette, men en nøyaktig ført kjørebok vil for skattyter oftest være en avgjørende dokumentasjon for yrkeskjøringen. En slik kjørebok må fortløpende og daglig registrere bruken av bilen i yrket. Den må angi utgangspunktet for dagens kjøring, hvilket firma, byggeplass eller lignende som er besøkt, hvor kjøringen avsluttes og kjørelengden ifølge kilometertelleren. Bilens kilometerstand må minst hver måned avleses fra kilometertelleren og anføres i boken. Når en bokføringspliktig har ført kjørebok, er den oppbevaringspliktig regnskapsmateriale etter bokføringsloven § 13 første ledd nr. 3, se SKD 2. september 2010 i Utv. 2010/1707.

Skattyter bestemmer selv om han vil nedtegne den private bruken. Kjøreboken kan kreves fremlagt, jf. skfvl. § 10-1. Se for øvrig URD 14. januar 1991 (Trondheim byrett) i Utv. 1991/493 (Kjøregodtgjørelse ved bruk av egen bil i firmaets tjeneste ble tilbakeført ved ligningen. Retten opphevet ligningen. Retten var enig i at kjørebøkene var ufullstendig ført, men saksøkerne var ikke gitt tilstrekkelig mulighet til å dokumentere riktigheten av innholdet.)

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.