Skatte-ABC 2016/17

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: D



Forsiden
Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi
Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo
1 Oversikt
2 Hvilke driftsmidler omfattes av saldoreglene
3 Driftsmidler som ikke omfattes av saldoreglene
4 Krav til bruk
5 Krav om risiko for oppofrelse av økonomiske verdier
6 Inndeling i saldogrupper
7 Grunnlag for avskrivning/inntektsføring
8 Saldoverdien ved årets utgang
9 Avskrivning på positiv saldo
10 Inntektsføring av negativ saldo
11 Når kan avskrivning foretas
12 Arv og gaveoverføring
13 Oppløsning/likvidasjon av selskap mv.
14 Opphør av skatteplikt til Norge
15 Formelle krav
16 Spesielt om diverse objekter (alfabetisk rekkefølge)
16.1 Asfaltering
16.2 Bensinstasjoner
16.3 Bil
16.3.1 Generelt
16.3.2 Demonstrasjonsbiler
16.4 Biloppstillingsplass
16.5 Bygninger
16.6 Datautstyr
16.7 Filmverk
16.8 Fiskeoppdrett (akvakultur)
16.9 Flytebrygger
16.10 Flytedokk
16.11 Garasje
16.12 Gassdistribusjonsnett for naturgass
16.13 Gjødselkummer
16.14 Golfbane
16.15 Grunn/bygning
16.16 Grøfter
16.17 Kaianlegg
16.18 Kraftanlegg
16.19 Kunstgjenstander
16.20 Ladestasjoner for elbiler
16.21 Plansiloer
16.22 Reservedeler
16.23 Returemballasje
16.24 Snøscooter
16.25 Spilleautomater
16.26 Strømmålere for nettselskaper
16.27 Svømmebasseng
16.28 Tilfluktsrom
16.29 Tilkoblingsavgift for vann og kloakk
16.30 Vannforsyningsanlegg/vanningsanlegg
16.31 Veianlegg
16.32 Vindkraftverk, saldoavskrivning
16.33 Vindkraftverk, særregel om avskrivning med like beløp over fem år
Driftsmiddel – direkte fradragsføring
Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel
Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel

Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo


  • Sktl. § 6-10, § 9-7, §§ 14-30 til 14-48, § 14-51 og § 19-2 tredje ledd bokstav c.

  • FSFIN § 14-41 Overgangsregel til skatteloven § 14-41 første ledd bokstav j.

  • FSFIN § 14-43 Overgangsregel til sktl. § 14-43 fjerde ledd ved innføring av forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser

1 Oversikt

Saldogruppe

Avskrivningssats

a

(kontormaskiner)

30 %

b

(ervervet forretningsverdi)

20 %

c

- saldo c 1 (varebiler, drosjer og biler for transport av funksjonsh.)

20 %

- saldo c 2 (vogntog, lastebiler og busser)

22 %

d

(personbiler, maskiner, inventar mv.)

20 % (+ 10 % år 1)

e

(skip, rigger mv.)

14 %

f

(fly, helikopter)

12 %

g

(anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft mv.)

5 %

h

(bygg og anlegg, hoteller mv.)

4 (10) (6) %

i

(forretningsbygg)

2 %

j

(fast teknisk installasjon i bygninger)

10 %

Om når satsen på 10 % skal brukes for driftsmiddel i saldogruppe h, se pkt. 9.2.4. Om når satsen på 6 % skal brukes for driftsmiddel i saldogruppe h, se pkt. 9.2.5.

Med virkning fra og med inntektsåret 2017 er det gjort følgende endringer i reglene om avskrivning:

  • Sktl. § 14-43 fjerde ledd om forhøyet avskrivningssats på inntil 22 % for vogntog, lastebiler, busser og kjøretøy for transport av funksjonshemmede er opphevet. Dette medfører at slike kjøretøyer igjen vil være omfattet av avskrivningssatsen for saldogruppe c slik de var før ikrafttredelsen av § 14-43 fjerde ledd (før inntektsåret 2015).

  • Sktl. § 14-43 første ledd bokstav c er endret ved at driftsmidler i saldogruppe c kan avskrives med inntil 24 %.

  • Det er innført en avskrivningssats på inntil 30 % for varebiler med nullutslipp i saldogruppe c.

  • Sktl. § 14-43 om startavskrivning på driftsmidler i saldogruppe d er opphevet.

2 Hvilke driftsmidler omfattes av saldoreglene

2.1 Fysiske driftsmidler

Reglene om aktivering av kostpris i saldogrupper og avskrivning etter saldoreglene gjelder ifølge sktl. § 6-10 første ledd, jf. § 14-40 første ledd bokstav a, for fysiske driftsmidler som

Alle vilkårene ovenfor må være oppfylt.

Om når en beholdning av flere objekter som hver for seg ikke er betydelige, må ses under ett som ett driftsmiddel, se emnet «Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi», pkt. 3.3.

Om behandling av kostpris for andre fysiske driftsmidler, se emnet «Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi».

2.2 Forretningsverdi (goodwill)

Om når forretningsverdi kan avskrives etter saldoreglene i saldogruppe b, se emnet «Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel».

3 Driftsmidler som ikke omfattes av saldoreglene

Saldoreglene gjelder ikke for

4 Krav til bruk

5 Krav om risiko for oppofrelse av økonomiske verdier

Om krav til økonomisk oppofrelse (risiko for verdiforringelse), se emnet «Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi».

6 Inndeling i saldogrupper

6.1 Generelt

Om hva som er ett eller flere driftsmidler, se pkt. 6.12 og emnet «Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi».

Driftsmidler som avskrives etter saldoreglene plasseres i en av de saldogruppene som er nevnt i sktl. § 14-41, se pkt. 1. Det alminnelige utgangspunktet er at et avskrivbart driftsmiddel ikke deles opp, men plasseres i den saldogruppen som det etter en helhetsvurdering har mest til felles med og som ligger nærmest driftsmidlets antatte tekniske og økonomiske levetid, se Ot.prp. nr. 19 (1983-1984) s. 17. Om unntak, se pkt. 6.12.

Driftsmidler som inngår i saldogruppe a, b, c og d avskrives på samlesaldoer for hver gruppe, jf. sktl. § 14-41 fjerde ledd første punktum. Saldogruppe c er oppdelt i to ved at det er en egen avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser, jf. sktl. § 14-43 fjerde ledd. Om avskrivningssatsene, se pkt. 9.2.

Driftsmidler i saldogruppe j, (fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l.) avskrives på egen samlesaldo for hver enkelt bygning, jf. sktl. § 14-41 fjerde ledd fjerde punktum.

Driftsmidler som inngår i de øvrige saldogruppene føres på egen saldo for hvert enkelt driftsmiddel, jf. sktl. § 14-41 fjerde ledd tredje punktum.

6.2 Saldogruppe a, kontormaskiner o.l.

6.2.1 Generelt

Saldogruppe a omfatter kontormaskiner o.l. Følgende driftsmidler regnes som kontormaskiner

  • kopimaskiner

  • makuleringsmaskiner

  • skannere

  • lokale telefonsentraler, telefonapparater utenom mobiltelefoner, telefonsvarere mm.

  • videokonferanseutstyr, fremviser

  • kasseapparat og kortterminaler og utstyr (hardware) knyttet til hjelpefunksjoner for kasseapparat mv.

  • datamaskin, se likevel pkt. 6.2.2

Følgende driftsmidler regnes ikke som kontormaskiner

  • kantineutstyr, som f.eks. oppvaskmaskin, stekeovn og kaffeautomat, selv om dette utstyret er plassert i kontorlokaler

  • rengjøringsutstyr

  • stemplingsur. Er stemplingsuret koblet til et datasystem, vil dette datasystemet i visse tilfelle kunne regnes som kontormaskiner

  • alarmanlegg/overvåkningsanlegg

  • fotoutstyr og utstyr til fremkalling

  • lege- og tannlegeinstrumenter.

6.2.2 Spesielt om datamaskiner

For enkelte driftsmidler avhenger det av hva de faktisk blir brukt til om de går inn i saldogruppe for kontormaskiner o.l. eller en annen gruppe. Dette gjelder f.eks. for datamaskiner. Brukes datamaskin med tilhørende skjermer, skrivere mv. til kontorrelatert arbeid, regnes den som kontormaskin. Brukes datamaskin kun i ikke-kontorrelatert arbeid, for eksempel industriproduksjon, regnes den ikke som kontormaskin. Brukes datamaskinen til ulike formål, regnes den som kontormaskin dersom kontorbruken utgjør den vesentligste delen.

6.3 Saldogruppe b, ervervet forretningsverdi

Om behandlingen av inngangsverdi for ervervet forretningsverdi, se emnet «Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel».

6.4 Saldogruppe c, vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede.

6.4.1 Generelt

Saldogruppe c omfatter vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede, jf. sktl. § 14-41 første ledd bokstav c.

Kjøretøy som ikke er registreringspliktige eller som bare er tillatt brukt utenfor offentlig vei, inngår ikke i saldogruppe c. Det samme gjelder kjøretøy som må anses som anleggsmaskiner. Etter dette inngår ikke veiskraper, veivalser, dumpere o.l. i saldogruppe c, men i saldogruppe d.

Saldogruppe c er delt inn i følgende 2 saldoer, jf. FSFIN § 14-43,

  • saldo c 1 varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede med en avskrivningssats på inntil 20 %, jf. sktl § 14-43 første ledd bokstav c, og

  • saldo c 2 vogntog, lastebiler og busser med en forhøyet avskrivningssats på inntil 22 %, jf. sktl § 14-43 fjerde ledd.

Det er i FSFIN § 14-43 gitt overgangsregler for oppdeling av samlesaldo i saldogruppe c hvor samme saldo 31. desember 2014 inneholdt kjøretøyer som fra og med 2015 skal avskrives med ulike maksimumssatser. Om disse overgangsreglene, se Lignings-ABC 2015/16 emnet "Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo" punkt 6.4.4.

6.4.2 Busser

Med «buss» menes bil med plass til minst 10 personer inkl. fører (bil i kjøretøygruppe M2 og M3). Se kjøretøyforskriften § 2-2.

6.4.3 Lastebiler

Med «lastebil» menes bil for godsbefordring med totalvekt på over 3500 kg (bil i kjøretøygruppe N2 og N3).

6.4.4 Drosjebiler

Med «drosjebiler» menes biler som er godkjent som og hovedsakelig brukes som driftsmiddel til ervervsmessig persontransport.

6.4.5 Kjøretøy for transport av funksjonshemmede

Med «kjøretøy for transport av funksjonshemmede» menes kjøretøy som tilfredsstiller tekniske krav for løyve til transport av funksjonshemmede, jf. forskrift 26. mars 2003 nr. 401 om yrkestransport innenlands med motorvogn og fartøy (yrkestransportforskriften) § 1 bokstav e. Forskriften er gitt i medhold av lov 21. juni 2002 nr. 45 (yrkestransportlova). Dette vil fremgå av vognkortet.

En bil som eies av en funksjonshemmet for egentransport, anses ikke som «kjøretøy for transport av funksjonshemmede».

6.5 Saldogruppe d, personbiler, maskiner, inventar mv.

6.5.1 Generelt

I saldogruppe d inngår alt løsøre som ikke går inn i de andre saldogruppene, som f.eks. personbiler, traktorer, andre rullende maskiner og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. Gruppen kan for eksempel omfatte elektroniske installasjoner i bygninger som ikke er knyttet til bygningens brukelighet som bygning (saldogruppe j), og som heller ikke anses som kontormaskiner (gruppe a). Dette kan for eksempel være teknisk utstyr for trådløst nettverk til bruk i publikumsarealer som trafikkterminaler, venterom mv.

6.5.2 Personbiler, herunder kombinerte biler

Med personbiler menes biler som er registrert som personbil, herunder stasjonsvogner, campingbiler og kombinerte biler. Registreringen vil fremgå av vognkortet.

6.5.3 Maskiner, redskaper mv.

Med maskiner, redskaper mv. menes traktorer, dumpere, veiskraper, mobilkraner, lifter og andre anleggsmaskiner, snøscootere, motorsykler mv.

6.6 Saldogruppe e, skip, fartøyer, rigger mv.

Saldogruppe e omfatter skip og øvrige fartøyer. Som "fartøy" regnes også mindre båter. Saldogruppen omfatter også flytedokker og flytende innretninger i tilknytning til oljeutvinningsvirksomhet som f.eks. flyttbare borerigger.

6.7 Saldogruppe f, fly, helikopter

Saldogruppe f omfatter fly, helikopter mv.

6.8 Saldogruppe g, anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak og slike driftsmidler benyttet i annen virksomhet

Saldogruppe g omfatter anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak. Gruppen omfatter også slike driftsmidler benyttet i annen virksomhet. Nærmere om hvilke driftsmidler dette omfatter, se emnet «Kraftforetak». Se også Prop. 1 LS (2011-2012) pkt. 17.2.3, og LRD 23. april 2008 i Utv. 2008/981 (Hydro Aluminium AS)

6.9 Saldogruppe h, bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv.

Saldogruppe h omfatter bygg og anlegg, hoteller mv. I gruppen inngår bl.a. lagerbygg og visse produksjonsanlegg, avskrivbare arbeider- og funksjonærboliger, samt utleiehytter. Som anlegg regnes i denne sammenhengen også tekniske hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv., herunder renseanlegg, trykkluftanlegg, kjølesystemer og lignende, jf. sktl. § 14-41 første ledd bokstav h annet punktum. Felles for slike anlegg er at de normalt ikke utgjør en del av selve produksjonsmaskineriet, men innehar hjelpefunksjoner som går ut på å bringe innsatsfaktorer fram til produksjonsmaskineriet eller på annen måte bistå i produksjonen. Slike driftsmidler har i alminnelighet en størrelse, funksjon og selvstendighet i forhold til andre driftsmidler som gjør det naturlig å anse dem som selvstendige driftsmidler som skal avskrives på egen saldo i saldogruppe h. En slik installasjon vil ofte bestå av flere komponenter. Et renseanlegg kan for eksempel bestå av rør, tanker, filtre, utstyr for fortløpende rensing av filtre og vifter. Til sammen vil disse komponentene utgjøre et eget anlegg.

LRD 23. april 2008 (Borgarting) i Utv. 2008/981 (Hydro Aluminium AS) omhandler grensedragningen mellom saldogruppe d og h. Retten la her til grunn at det er driftsmidlets fysiske beskaffenhet som er det sentrale kriterium for allokeringen, og at funksjonelle kriterier kan få betydning i tilfelle tvil. Retten fant at de aktuelle investeringene utgjorde flere separate enheter, selv om de inngikk i samme produksjonsprosess. Brannvarslings- og slokningsanlegg samt andre elektroinstallasjoner som skulle betjene bygningene og deres infrastruktur, måtte aktiveres på saldo for vedkommende bygninger. Dommen gjelder inntektsår før innføring av saldogruppe j. Se også LRD 6. oktober 2011 (Hålogaland) i Utv. 2011/1512 (Alcoa Norway ANS). Etter någjeldende regler skal brannvarslingsanlegg mv. aktiveres på saldogruppe j. Grensedragningen mellom saldogruppe d og h som ble lagt til grunn i Hydro Aluminiumdommen, er forutsatt videreført etter ikrafttredelsen av sktl. § 14-41 første ledd bokstav h annet punktum, se Prop. 1 LS (2011-2012) pkt. 17.2.3.

I LRD 29. mars 2006 (Gulating) i Utv. 2006/581 (Gasnord) ble et distribusjonsnett for naturgass ansett som ett anlegg og skulle inngå i saldogruppe h. Nærmere om skillet mellom løsøre, faste installasjoner og bygning/anlegg se pkt. 6.12.3.

Om administrasjonsbygg innenfor et fabrikkområde, se pkt. 16.5.5.

Saldogruppe h omfatter også «hoteller, losjihus og bevertningssteder mv.». Denne ordlyden kan ikke fortolkes utvidende, se HRD i Utv. 2005/465 (Rt. 2005/306).

6.10 Saldogruppe i, forretningsbygg

Saldogruppe i omfatter forretningsbygg. Med forretningsbygg menes bygg som benyttes hovedsakelig til kontorer, salgsvirksomhet og tjenesteyting, med unntak av overnattings- og serveringsvirksomhet. Virksomhet med undervisning og drift av helsestudio anses som tjenesteyting i denne forbindelse, se HRD i Utv. 2005/465 (Rt. 2005/306). Sykehus, barnehager, skoler, alders- og sykehjem mv. omfattes også av gruppen forretningsbygg.

Bygg som utelukkende er brukt til lager, er ikke å anse som forretningsbygg. Lager tilknyttet butikk vil normalt anses som en del av butikken ved vurdering av saldogruppe.

6.11 Saldogruppe j, fast teknisk installasjon i bygninger

6.11.1 Generelt

Faste tekniske installasjoner som er integrert i en bygning og som tjener bygningens generelle brukelighet som bygning, skal aktiveres og avskrives på egen saldogruppe j med én samlesaldo for hver bygning. Saldogruppe j omfatter faste tekniske installasjoner i bygninger, herunder varme- og ventilasjonsanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg og lignende, jf. sktl. § 14-41 første ledd bokstav j.

Saldogruppe j omfatter ikke faste tekniske installasjoner som er selvstendige anlegg eller installasjoner som er integrert i anlegg. For eksempel må tekniske installasjoner i et renseanlegg bestående som egen lokalitet, avskrives i saldogruppen for anlegg (saldogruppe h).

Som anlegg i denne sammenhengen regnes f.eks. også utendørs svømmebasseng, dvs. svømmebasseng som ikke ligger i en bygning eller inngår som en del av en bygning. Nærmere om svømmebasseng og faste tekniske installasjoner knyttet til slike, se pkt. 16.27.

Driftsmidler som er installert i bygning hovedsakelig av hensyn til produksjonen av varer og tjenester i den aktuelle virksomheten, skal normalt ikke anses som faste tekniske installasjoner i bygg. Slike installasjoner må i stedet enten henføres til saldoen for bygget, anses som selvstendig anlegg, eller som maskiner. Kjøle- og fryseanlegg mv. som ikke er fastmontert i bygningen, anses ikke som fast teknisk installasjon, se LRD 25. juni 2009 (Frostating) i Utv. 2009/1158 (Hamat AS). (Ikke-fastmontert kjøle- og fryseanlegg i en dagligvareforretning skulle avskrives i saldogruppe d. Retten la vekt på at kjøleutstyret som besto av prefabrikkerte elementer (med vegger, gulv og tak for kjøle- og fryserom) lett kunne demonteres og fjernes.)

6.11.2 Eierskifte

For bygninger som skifter eier i inntektsåret, skal selgers utgangsverdi/kjøpers inngangsverdi fordeles mellom bygningssaldo og saldo for faste, tekniske installasjoner etter omsetningsverdi. Tomtens andel av overdragelsessummen må holdes utenfor fordelingen da denne ikke er avskrivbar.

6.12 Oppdeling av et driftsmiddel

6.12.1 Generelt

Normalt vil kostpris for et driftsmiddel som funksjonelt og fysisk utgjør en enhet, ikke kunne fordeles på forskjellige saldogrupper. Om fast teknisk installasjon i bygning som likevel avskrives på egen saldo, selv om installasjonen fysisk er en del av bygningen, se pkt. 6.11. Nærmere om de generelle kriteriene ved vurderingen av om det foreligger ett eller flere driftsmidler, se emnet «Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi», pkt. 3 og SKD 27. juni 2014 i Utv.2014/1447.

Om et tilfelle hvor komponenter i en produksjonslinje måtte anses som egne driftsmidler, se LRD 6. oktober 2011 (Hålogaland) i Utv. 2011/1512 (Alcoa Norway ANS). Dersom en komponent i en sammensatt produksjonsinnretning må anses som et eget driftsmiddel, må det foretas en tilordning av komponenten til korrekt saldogruppe ut fra en vurdering av hvor den naturlig hører hjemme. Dette må vurderes ut fra gjenstandens fysiske beskaffenhet, funksjonalitet, nærhet til produksjonsprosessen og levetid. Nærmere om tekniske hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg som skal avskrives på egen saldo i saldogruppe h, se pkt. 6.9.

6.12.2 Fast eiendom

Kostpris for fast eiendom med eiertomt skal fordeles på bygninger og grunn. Bare den delen av kostprisen som faller på bygning og faste tekniske installasjoner i denne, kan tas inn på saldo for avskrivning. Tilsvarende skal kostpris for bygning på festet grunn fordeles mellom bygning og faste tekniske installasjoner på den ene side, og eventuelt vederlag for festeretten på den annen side. Har eiendommen flere bygninger og/eller bygning som er seksjonert, skal hver bygning/seksjon inn på egen saldo og vurderes for seg i forhold til saldogrupperingen. Eventuelle faste tekniske installasjoner skal avskrives på egen samlesaldo for hver bygning/hver seksjon, se pkt. 6.11.

Om egen boligdel i avskrivbart bygg, se pkt. 16.5.3.

Om andre spørsmål vedrørende avskrivning på bygg, se pkt. 16.5.

6.12.3 Skillet mellom løsøre, faste installasjoner og bygning/anlegg

Fast teknisk installasjon i bygning skal avskrives i saldogruppe j på egen samlesaldo for hver bygning/seksjon. Dette gjelder installasjoner som varme- og ventilasjonsanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg og lignende, jf. sktl. § 14-41 første ledd bokstav j. Saldogruppe j omfatter bare driftsmidler som til og med inntektsåret 2008 etter sin art var avskrevet i saldogruppene for bygg og anlegg og forretningsbygg (saldogruppene h og i). En forutsetning er at anleggene er en integrert del av bygningen, se LRD 25. juni 2009 i Utv. 2009/1158 (Frostating). Avgrensningen mellom løsøre på den ene siden, og fast teknisk installasjon og bygning på den andre siden ble ikke endret ved innføringen av saldogruppe j.

Produksjonsmaskiner kan føres i saldogruppe d, selv om de er fast installert. Bygningsmessige arbeider som har funksjonell sammenheng med produksjonsmaskiner på nye og bestående bygg, som for eksempel spesielle røropplegg, spesielle elektriske anlegg, avskjermingsutstyr, samt spesielle fundamenter og forsterkninger som blir oppført sammen med bygget før produksjonsmaskineriet, kan anses å være gjort i forbindelse med montering av produksjonsmaskinene, og avskrives sammen med maskinene, jf. sktl. § 14-41 tredje ledd. Se FIN 20. april 2005 i Utv. 2005/697 og FIN 4. oktober 2005 i Utv. 2005/1172. Slike anlegg mv. skal ikke avskrives i saldogruppe j selv om de er av teknisk art, da de ikke anses å tjene bygningens funksjonalitet som bygning, se Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) punkt 13.3 side 100 andre spalte. Alternativet til saldogruppe d, vil i slike tilfeller være saldoen for bygningen (gruppe h eller i). Det må trekkes et skille mellom bygningsmessig arbeid ved montering av produksjonsmaskineri, jf. sktl. § 14-41 tredje ledd, og tekniske hjelpe- og tilleggsinstallasjoner som skal avskrives som egne anlegg i saldogruppe h, jf. sktl. § 14-41 første ledd bokstav h annet punktum. Nærmere om slike tekniske hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv., se pkt. 6.9.

Om skillet mellom bygning/anlegg og annet selvstendig formuesobjekt som løsøre og fast teknisk installasjon i forhold til grensen mellom utskifting og vedlikehold, se emnet «Vedlikehold».

6.12.4 Fiskefartøyer med utstyr

I praksis godtas det fordeling av kostpris for fiskefartøyer og kostpris for teknisk/elektronisk utstyr, som kraftblokk, fiskepumpe, ekkolodd, asdic, radar, navigasjonsutstyr og radiotelefonanlegg mv. på henholdsvis saldogruppe e (skip mv.) og saldogruppe d (driftsløsøre).

Er teknisk/elektronisk utstyr i fiskefartøy mv. ført på saldogruppe d (driftsløsøre) i ervervsåret, skal kostnadene til utskifting av slikt utstyr aktiveres på saldo. Skattyter kan imidlertid velge enten å tilføre utskiftingen til saldogruppe e (skip mv.) eller d (driftsløsøre).

6.12.5 Kommune, fylkeskommune, stat og skattefrie institusjoner

Bruker kommune, fylkeskommune, stat eller skattefrie institusjoner en bygning både i skattepliktig virksomhet og til skattefrie formål, er det bare inngangsverdien for den delen av bygningen som brukes i den skattepliktige virksomheten som skal danne grunnlag for saldoavskrivning.

6.13 Oppretting av saldoer

6.13.1 Hovedregel

Driftsmidler i saldogruppene a–d samles på én saldo for hver saldogruppe (samlesaldoer) i hver atskilt virksomhet. Som utgangspunkt er det ikke anledning til å opprette flere saldoer i samme virksomhet innenfor hver av saldogruppene a-d, når virksomheten drives innenfor én kommune. Drives derimot samme virksomhet i flere kommuner, og virksomheten omfattes av reglene om stedbunden skattlegging, skal det opprettes saldoer for hver kommune, jf. sktl. § 14-41 fjerde ledd annet punktum. Unntak fra bestemmelsen om én samlesaldo i hver virksomhet gjelder for saldogruppe c dersom skattyter i denne saldogruppen har driftsmidler som avskrives med ulike maksimumssatser, se sktl. § 14-43 fjerde ledd, jf. første ledd bokstav c, hvor det fremgår at det gjelder en forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser. I slike tilfeller må det opprettes to samlesaldoer i denne gruppen, se pkt. 6.4.

Driftsmidler i saldogruppene e–i føres på hver sin saldo som bare inneholder vedkommende driftsmiddel (egen saldo), jf. sktl. § 14-41 fjerde ledd tredje punktum. Det er ikke anledning til å lage samlesaldoer (mer enn et driftsmiddel på saldoen) i saldogruppe e–i.

Driftsmidler i saldogruppe j, (fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg og lignende), skal avskrives på egen samlesaldo for hver bygning/hver seksjon der slike driftsmidler er installert, jf. sktl. § 14-41 fjerde ledd fjerde punktum.

Ved kjøp av andeler i samme driftsmiddel på forskjellige tidspunkter, skal de forskjellige andelene inn på samme saldo. Det samme gjelder påkostning på forskjellige tidspunkter på et driftsmiddel.

6.13.2 Selskap med deltakerfastsetting

I selskap med deltakerfastsetting, er det selskapet som skal opprette saldoer, jf. sktl. § 10-41 første ledd. Det skal ikke opprettes saldoer for hver deltakers andel av driftsmidlene.

6.13.3 Sameie med bruttofastsetting og kraftselskap

I sameie og kraftselskap hvor deltakeren fastsetter skattegrunnlaget etter bruttometoden, jf. sktl. § 10-40 annet ledd annet punktum, skal hver deltaker opprette hver sine saldoer som omfatter vedkommendes andel av sameiegjenstandene.

6.13.4 Flere virksomheter

Driver enkeltpersonforetak/selskap med deltakerfastsetting flere virksomheter, skal det for saldogruppene a–d være egen samlesaldo for hver av virksomhetene for de driftsmidlene som brukes i vedkommende virksomhet.

Bruker eieren et driftsmiddel i mer enn én heleid virksomhet, skal hele driftsmidlet likevel føres inn på saldo i bare én av virksomhetene.

6.13.5 Ektefeller

Ektefeller som driver atskilte virksomheter, skal opprette saldoer for hver sine virksomheter. Felles bedrift anses som én virksomhet i forhold til saldoreglene. Driver ektefeller felles virksomhet som selskap med deltakerfastsetting, jf. sktl. § 10-48 og FSFIN § 10-48-1, er det selskapet som skal opprette saldoer, se pkt. 6.13.2.

6.14 Driftsmiddel plassert i feil saldogruppe mv. tidligere år – endring av fastsetting

Fastsettingen av avskrivningsgrunnlaget i anskaffelsesåret er ikke bindende for senere inntektsår. Hvis et driftsmiddel er behandlet uriktig i forhold til avskrivningsreglene, kan dette endres ved egenfastsetting etter skfvl. § 9-4. Eventuell endring av fastsettingen for 2015 og tidligere år der et driftsmiddel er behandlet uriktig i forhold til avskrivningsreglene, må eventuelt behandles som en endring av skattefastsettingen etter skfvl. § 12-1.

7 Grunnlag for avskrivning/inntektsføring

7.1 Generelt

Grunnlaget for beregning av årets avskrivninger i saldogruppe a–j og for inntektsføring av negativ saldo i gruppe a, c, d og j, er saldoverdien ved utgangen av inntektsåret etter eventuelt tillegg for tilgang av driftsmidler og fradrag for eventuell nedskrivning av realisasjonsvederlag/uttaksverdi, men før fradrag for årets saldoavskrivning.

Overfører skattyteren et driftsmiddel i saldogruppene a–d eller j fra en virksomhet til en annen virksomhet, herunder til ektefellens virksomhet, skal rest nedskrevet verdi skilles ut fra saldo i den opprinnelige virksomheten og tilføres saldo i den andre virksomheten med samme beløp. Dette gjelder selv om rest nedskrevet verdi er under kr 15 000.

7.2 Forretningsbygg ervervet før 1. januar 1984

7.2.1 Generelt

For forretningsbygg ervervet før 1. januar 1984 er avskrivningsgrunnlaget opprinnelig inngangsverdi (kostpris) for bygning eksklusiv tomt, redusert med skattemessige avskrivninger i 1984 eller senere. Samlede av- og nedskrivninger før og etter 1. januar 1984, skal likevel ikke overstige opprinnelig kostpris. Dette innebærer at avskrivningen skal stoppe når avskrivningsgrunnlaget er lik summen av skattemessige avskrivninger før 1984 (nedre grense). På dette tidspunktet har hele kostprisen kommet til fradrag.

Ved fordeling av saldo i henhold til overgangsregelen i FSFIN § 14-41-1 skal 40 % av både saldogrunnlaget og den nedre grensen for avskrivning være overført til saldogruppe j for faste tekniske installasjoner per 31.12. 2008, se «Meldingen om likningen for inntektsåret 2009» (SKD 1/2010), pkt. 11.1.3.

7.2.2 Eieren tar i bruk en del av bygget til egen bolig

Dersom eieren bosetter seg i et forretningsbygg som er ervervet før 1. januar 1984, skal den forholdsmessige delen av saldoverdien (avskrivningsgrunnlaget) per 1. januar i inntektsåret som knytter seg til egen boligdel, skilles ut. Nedre grense for avskrivning må reduseres tilsvarende. Dette gjelder både bygningssaldoen og saldoen for faste tekniske installasjoner i bygningen (saldogruppe j).

7.2.3 Påkostninger etter 1. januar 1984

Påkostninger etter 1. januar 1984 på forretningsbygg ervervet før 1. januar 1984 tillegges både avskrivningsgrunnlag og restbeløp til nedskrivning.

Er forretningsbygget nedskrevet til nedre grense før påkostningen, er hele inngangsverdien allerede kommet til fradrag gjennom avskrivninger tidligere år. En påkostning vil da innebære etablering av en ny saldo. Det skal i slike tilfeller ikke etableres noen ny tilsvarende nedre grense for den nye saldoen.

7.3 Ikke levert skattemelding

Ved skattemyndighetenes skjønnsfastsetting av skattegrunnlaget når skattyter selv ikke har foretatt noen fastsetting, jf. skfvl. § 12-2, bør det normalt beregnes saldoavskrivninger ut fra gjeldende maksimumssatser. Det skal også tas hensyn til inntektsføring av negativ saldo.

Når skattyteren leverer skattemelding for det første året etter det tidsrommet hvor skattemelding ikke er levert for, må han som inngående verdi anvende utgående saldoverdier etter siste skjønnsfastsetting, korrigert for erverv og realisasjon av driftsmidler som eventuelt er foretatt i det tidsrommet det ikke foreligger skattemeldinger for.

8 Saldoverdien ved årets utgang

8.1 Utgangspunkt

Saldoverdien ved utgangen av året beregnes med utgangspunkt i saldoverdien ved årets begynnelse. Saldoverdien ved årets begynnelse kan være negativ i gruppe a, c, d og j.

8.2 Driftsmidler ervervet i året

8.2.1 Tidspunkt for inntak på saldo

Saldoverdien for samlesaldo i saldogruppene a til d skal tillegges inngangsverdi (kostpris) for driftsmidler som er ervervet i løpet av året, se sktl. § 14-42 annet ledd bokstav a, jf. § 14-41 fjerde ledd første punktum. Inngangsverdi for ny fast teknisk installasjon i bygninger i saldogruppe j, tillegges den samlesaldoen som er knyttet til bygningen som driftsmidlet skal installeres i, se sktl. § 14-42 annet ledd bokstav a, jf. § 14-41 fjerde ledd fjerde punktum. For saldogruppene e til i, opprettes det ny saldo for hvert driftsmiddel som er ervervet i året, jf. sktl. § 14-41 fjerde ledd tredje punktum.

Et driftsmiddel anses ervervet

  • ved kjøp, gavemottakelse o.l., når det er levert i forhold til avtale mellom partene (risikoen er gått over, se emnet «Eierbegrepet»)

  • ved egen tilvirkning: når det er ferdig, eller

  • ved arv hvor virksomheten fortsetter:

    • for gjenlevende ektefelle/enearving som overtar boet udelt: dødsfallstidspunktet

    • i andre tilfeller: fra det tidspunktet vedkommende overtar eierrådigheten (oppebærer inntektene/ansvar for kostnadene).

Det kreves ikke at et levert driftsmiddel er tatt i bruk for at inngangsverdien skal kunne tas inn på saldo.

Erverver skattyter en gjenstand som senere skal inngå som del av et driftsmiddel, skal denne aktiveres, men ikke tilføres saldo før den inngår i det ferdige driftsmidlet.

Ved etappevis levering/tilvirkning av et driftsmiddel, f.eks. ved oppføring av bygning, kan kostprisen for det som er tatt i bruk tilføres saldo i vedkommende år. Det er ikke tilstrekkelig at det er inngått kontrakt. Det er også uten betydning når driftsmidlet betales. Således kan ikke forskuddsbetaling tilføres saldoen for år forut for leveringsåret.

Det har ikke betydning om leverandører har sikret seg salgspant (eiendomsforbehold) i gjenstanden.

8.2.2 Hva skal tilføres saldo

Saldo skal tilføres driftsmidlets inngangsverdi. Om hva som er driftsmidlets inngangsverdi, se emnet «Inngangsverdi».

8.2.3 Egen boligdel i avskrivbart bygg, generelt

I kombinerte avskrivbare bygg skal egen boligdel ikke være med i saldo for bygningen, jf. sktl. § 14-42 tredje ledd. Som egen boligdel regnes enhver bolig som disponeres av eieren til egen bruk, selv om det ikke er eierens faste bolig. Bygget inngår på saldo med en forholdsmessig del av inngangsverdi (kostpris/nedskrevet verdi) av bygning eksklusiv tomt, regnet etter forholdet mellom utleieverdiene, slik

Inngangsverdi for bygning ekskl. tomt

X

Utleieverdi ekskl. egen boligdelUtleieverdi totalt

Om avskrivning på kombinerte bygg, se for øvrig pkt. 16.5.3.

8.2.4 Egen boligdel i avskrivbart bygg, sameie med bruttofastsetting

Eies et ikke-seksjonert bygg/seksjon av flere skattytere i sameie med bruttofastsetting, og en eller noen av eierne bor i bygget/seksjonen, skal likevel hele bygningen/seksjonen vurderes under ett med hensyn til om det er avskrivbart. Ved vurdering av hvilken saldogruppe driftsmidlet skal inn på, vurderes bygget/seksjonen under ett, eksklusiv boligdeler som eierne bor i innenfor rammen av vedkommendes eierandel.

Egen boligdel skal ikke tas inn på saldo (eventuelt tas ut ved innflytning) for de av sameierne som bosetter seg i bygget. En slik sameiers andel av byggets inngangsverdi/saldoverdi reduseres med boligdelens andel av hele bygget, jf. FIN 30. januar 1986 i Utv. 1986/53.

Eksempel

Kjøper fire skattytere et avskrivbart bygg sammen (med 25 % hver) og en av sameierne bor i 20 % av bygningen, skal de som ikke bor i bygningen tilføre sin saldo 25 % av byggets kostpris. Den sameieren som bor der skal tilføre saldoen for avskrivning 25 % minus 20 %, dvs. 5 % av kostprisen.

Dersom en sameier som eier 25 % bor i 30 % av bygningen, skal hver av de andre sameierne likevel tilføre sine saldoer 25 % av byggets kostpris. Den som bor der kan ikke tilføre saldoen noen del av kostprisen, fordi egen boligdel er større enn eierandelen.

8.2.5 Selskap med deltakerfastsetting, deltaker bor i selskapets bygning

Om selskapets avskrivninger når deltaker bor i bygning tilhørende selskapet, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden», pkt. 4.6.3.

8.3 Påkostning i året på avskrivbart driftsmiddel

8.3.1 Generelt

Påkostning i året på avskrivbart driftsmiddel skal tilføres saldo. Dette gjelder selv om påkostningen isolert sett er under kr 15 000, eller har en varighet på under 3 år, jf. sktl. § 14-40 tredje ledd. Påkostningen tilføres saldo i den utstrekning påkostningen er levert/ferdig i inntektsåret.

8.3.2 Egen boligdel

Bor eieren i et avskrivbart bygg, skal påkostninger som utelukkende gjelder egen boligdel ikke tilføres saldo. Påkostninger som utelukkende gjelder avskrivbar del av bygget, tilføres saldoen i sin helhet. Påkostninger som gjelder begge deler av bygget fordeles etter reelle leieverdier slik de er etter påkostningen.

8.4 Omdisponering av formuesobjekt fra omløpsmiddel til driftsmiddel

Ved omdisponering av formuesobjekt fra omløpsmiddel til driftsmiddel, skal den verdien som er lagt til grunn ved inntektsføringen ved omdisponering av omløpsmidlene tilføres saldo, se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester», pkt. 2.3.6.

8.5 Regnskapsmessig nedskrivning av driftsmidler

Nedskrivning av driftsmidler etter regnskapsloven har ingen virkning for saldoverdien. Det samme gjelder reversering av slik nedskrivning og endring av regnskapsmessige verdier ved skattefrie omdanninger.

8.6 Behandling av saldo ved realisasjon av avskrivbare driftsmidler

8.6.1 Generelt

Ved realisasjon av driftsmidler, kan skattyter velge å inntektsføre vederlaget, helt eller delvis, jf. sktl. § 14-44 første ledd første punktum. I den utstrekning salgsvederlag mv. for driftsmidler ikke inntektsføres i realisasjonsåret, skal vederlaget

  • i saldogruppene a–d og j; nedskrives på saldo i realisasjonsåret, jf. sktl. § 14-44 annet ledd. Negativ saldo i saldogruppe b (forretningsverdi) overføres til gevinst og tapskonto. Om inntektsføring av negativ saldo i saldogruppe a, c, d og j, se nedenfor

  • i saldogruppene e–i; være utgangspunkt for å beregne gevinst/tap i forhold til saldoverdien, jf. sktl. § 14-44 tredje ledd. Hver saldo i disse saldogruppene inneholder bare ett driftsmiddel og saldoen gjøres opp i realisasjonsåret. Beregnet gevinst/tap på saldoen skal overføres til virksomhetens felles gevinst- og tapskonto

«Realisasjonsåret» i sktl. § 14-44 første ledd første punktum er det året eiendomsretten til det realiserte formuesobjektet opphører hos den tidligere eieren, for eksempel ved at det overføres til erververen (realisasjon som tidfestingsprinsipp). Avtale om realisasjon er ikke tilstrekkelig, se emnet «Realisasjonsbegrepet», pkt. 2.2.

8.6.2 Utrangering av driftsmiddel som innebærer realisasjon

Utrangering av avskrivbart driftsmiddel i saldogruppene a, c, d og j fører ikke til at saldoen skal reduseres. Ved utrangering av avskrivbart driftsmiddel i saldogruppene e–i skal saldoen gjøres opp og restverdien overføres til gevinst-/tapskonto. Selges f.eks. driftsmidlet som skrap, behandles vederlaget på samme måte som ved vanlig salg av driftsmidler.

Nærmere om når utrangering innebærer realisasjon, se emnet «Realisasjonsbegrepet».

Om realisasjon av avskrivbare driftsmidler som ikke saldoavskrives, se emnet «Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel».

8.7 Uttak av driftsmidler

Ved skattepliktig uttak av driftsmidler, behandles den fastsatte uttaksverdien på samme måte som et salgsvederlag, jf. sktl. § 14-44 femte ledd og ovenfor.

Om skatteplikt og skattemessig behandling ved uttak av driftsmidler til egen bruk eller til gaveoverføring, se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester».

8.8 Flytting av driftsmiddel

Ved flytting av hele virksomheten til en annen kommune, skal saldoene overføres uendret. Ved flytting av driftsmiddel fra en virksomhet til en annen virksomhet hos samme eier, skal nedskrevet verdi av driftsmidlet flyttes uendret til den andre virksomheten, se nedenfor.

8.9 Reduksjon av saldo med rest nedskrevet verdi for driftsmiddel

8.9.1 Når skal saldoen reduseres

I visse tilfeller skal en saldo reduseres helt eller delvis med driftsmidlers rest nedskrevet verdi uten kostnadsfradrag. Dette vil bl.a. kunne gjelde når

  • skattyter overfører driftsmidlene uten skattlegging til selskap med deltakerfastsetting eller eget aksjeselskap etter reglene om skattefri omdanning, se FSFIN § 11-20-6 annet ledd og emnet «Virksomhet – omdanning/skifte av eierform»

  • skattyter selger jordbrukseiendom, for så vidt angår rest nedskrevet verdi vedrørende driftsbygningene og annet hvor gevinsten er helt eller delvis skattefri, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon»

  • driftsmiddel helt eller delvis slutter å være avskrivbart, f.eks. fordi utleiebolig i avskrivbart bygg utseksjoneres, skattyteren tar i bruk del av avskrivbar bygning til egen bolig, se ovenfor, eller et forretningsbygg ikke lenger er avskrivbart fordi det leies ut til boligformål

  • skattyter opphører med virksomhet og har samlesaldo som splittes i «tom positiv saldo» som kan avskrives og resterende saldo som ikke kan avskrives. Se emnet «Virksomhet – opphør av virksomhet», pkt. 3.1.2 og pkt. 3.1.3

  • driftsmiddel skal flyttes fra en saldo til en annen innen samme virksomhet, f.eks. pga. seksjonering av bygning eller bruksendring fra industribygg til forretningsbygg

  • driftsmiddel flyttes fra en virksomhet til en annen hos samme eier

  • driftsmiddel går over til et annet aksjeselskap i forbindelse med skattefri fisjon

  • et driftsmiddel inndras fordi det har vært brukt i forbindelse med en straffbar handling, se emnet «Ulovlige inntekter, fradrag for bestikkelser mv.»

  • skattyter går konkurs, når det gjelder de driftsmidlene som trekkes inn i boet, se emnet «Konkurs»

  • skattyter overfører driftsmiddel til ektefelle enten for bruk i ektefellens egen virksomhet eller i forbindelse med skifte av fellesbo ved separasjon/skilsmisse

  • driftsmidler overføres skattefritt til annet selskap i konsern, se emnet «Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer»

  • eieren tar driftsmidlet ut til egen bruk og omsetningsverdien er lavere enn nedskrevet verdi (ikke-fradragsberettiget tap), se emnet «Tap», pkt. 2.5

  • uttak av driftsmidler til egen bruk eller gaveoverføring ikke er skattepliktig, f.eks. gaveoverføring av hel virksomhet ved generasjonsskifte.

8.9.2 Beregning av rest nedskrevet verdi

For driftsmidler i saldogruppe e–i vil rest nedskrevet verdi for hele driftsmidlet være lik saldoverdien. Ved oppdeling av bygning, f.eks. pga. seksjonering, skal nedskrevet verdi for hele bygget fordeles forholdsmessig etter leieverdien for de enkelte seksjoner. Eventuell saldo i saldogruppe j (faste tekniske installasjoner i bygningen), jf. sktl. § 14-41 første ledd bokstav j og fjerde ledd, må også fordeles på samme måte.

For driftsmidler i saldogruppene a–d og j (samlesaldoer) vil rest nedskrevet verdi i visse tilfeller gi seg selv. For eksempel dersom

  • den saldoen driftsmidlet står på er kr 0 eller negativ. Ingen driftsmidler på vedkommende saldo vil da ha rest nedskrevet verdi

  • alle driftsmidlene på en saldo overdras, eller det overdras en ideell andel av alle driftsmidlene på saldoen. Rest nedskrevet verdi vil da vanligvis være saldoverdien eller den forholdsmessige andelen av denne

  • saldoen var kr 0 eller negativ da driftsmidlet ble tilført saldo og det senere ikke er tilført andre driftsmidler på saldoen. Er saldoverdien positiv, vil driftsmidlets nedskrevne verdi være lik saldoverdien

  • driftsmidlet er anskaffet i året. Rest nedskrevet verdi vil da være opprinnelig kostpris fradratt offentlige tilskudd som skal fradras, nedskrivinger med betinget skattefritak mv.

I andre tilfeller kan det være behov for å finne rest nedskrevet verdi på ett eller flere driftsmidler som inngår i en saldo (saldo a–d eller j) sammen med driftsmidler som fortsatt skal være på saldoen. Dersom skattyteren har ført et fullstendig skatteregnskap for hvert enkelt driftsmiddel, skal den nedskrevne verdien som fremgår av dette regnskapet legges til grunn. Dersom slikt skatteregnskap ikke foreligger, kan rest nedskrevet verdi beregnes ved en oppstilling som viser hvilke av- og nedskrivninger som er foretatt på det enkelte driftsmidlet.

Rest nedskrevet verdi kan likevel ikke settes høyere enn den verdien driftsmidlet er tilført saldo med inkl. påkostninger, men etter nedskrivning f.eks. med tilskudd.

Om særregler for deling av saldo ved overføring av eiendeler i virksomhet mellom selskaper innenfor et konsern, og mellom selskaper med deltakerfastsetting med hovedsakelig samme eierinteresser, se emnet «Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer».

8.10 Innflytting i/utflytting fra egen boligdel i kombinert bygg

8.10.1 Innflytting

Flytter skattyteren i år etter anskaffelsesåret inn i egen boligdel i kombinert bygg, må saldoverdiene for både bygningen og for faste tekniske installasjoner justeres, såfremt boligdelen ikke er en egen seksjon. Saldoene skal reduseres med den delen av nedskrevet verdi som faller på egen boligdel. Denne delen beregnes som en forholdsmessig del av bygningens/tekniske installasjoners nedskrevne verdi på uttakstidspunktet, regnet etter leieverdiene.

8.10.2 Utflytting

Flytter eieren ut av egen boligdel i avskrivbart bygg/seksjon, skal tidligere utskilt beløp, tillagt eventuelle påkostninger, tas inn på saldo i utflyttingsåret. Beløp som er utskilt i 2008 eller tidligere, må ved inntak på saldo splittes opp i en del som vedrører bygningen og en annen del som gjelder tekniske installasjoner før beløpene tillegges de respektive saldoene

Blir boligdelen leid ut til boligformål, kan eieren velge å la være å ta tidligere utskilt beløp inn på saldo så lenge han kan realisere boligdelen skattefritt, se for øvrig emnet «Bolig – hjemmekontor mv.».

9 Avskrivning på positiv saldo

9.1 Generelt

De lovbestemte avskrivningssatsene i tabellen nedenfor angir bare øvre grense for avskrivning de enkelte år. Skattyteren kan hvert år for hver gruppe velge om han vil avskrive og hvor stor avskrivning han vil foreta innenfor maksimalsatsene. Unnlatt avskrivning et år kan ikke tas igjen ved avskrivning utover maksimalsatsene et senere år. Det kan foretas full avskrivning etter de fastsatte årssatsene for driftsmidler, uansett på hvilket tidspunkt i inntektsåret de er ervervet/levert.

De lovbestemte avskrivningssatsene gjelder selv om et driftsmiddel var brukt da det ble ervervet.

Saldoene i gruppene a–d og j skal fortsatt avskrives selv om de ikke inneholder driftsmidler (tom positiv saldo). Det kan ikke foretas avskrivning i saldogruppe e–i når eiendomsretten til hele driftsmidlet er opphørt ved inntektsårets utgang.

Om hvilke driftsmidler som inngår i de enkelte saldogruppene, se pkt. 6.

9.2 Satsene

9.2.1 Generelt

Avskrivningssatsene fremgår av sktl. § 14-43 og er som følger:

Saldogruppe

Avskrivningssats

a

(kontormaskiner)

30 %

b

(ervervet forretningsverdi)

20 %

c

saldo c 1 (varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede)

20 %

saldo c 2 (vogntog, lastebiler og busser, jf. sktl. § 14-43 fjerde ledd)

22 %

d

(personbiler, maskiner, inventar mv.)

20 % (+ 10 % år 1)

e

(skip, rigger mv.)

14 %

f

(fly, helikopter)

12 %

g

(anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft mv.)

5 %

h

(bygg og anlegg, hoteller mv.) Om satsene i parentes, se pkt. 9.2.4 og pkt. 9.2.5)

4 (10) (6) %

i

(forretningsbygg)

2 %

j

(fast teknisk installasjon i bygninger)

10 %

9.2.2 Spesielt om startavskrivning i ervervs-/påkostningsåret for driftsmiddel i saldogruppe d

Driftsmidler i saldogruppe d kan i ervervsåret startavskrives med inntil 10 prosent av kostpris i tillegg til ordinær saldoavskrivning, se sktl. § 14-43 femte ledd. Det samme gjelder for påkostninger på driftsmiddel i saldogruppe d. Startavskrivningen skal ikke redusere grunnlaget for ervervsårets ordinære saldoavskrivning for det nyervervede driftsmidlet/påkostningen. Maksimal avskrivning i ervervsåret blir etter dette 30 % av inngangsverdien/påkostningen.

Startavskrivning på 10 % kan kreves selv om saldoen på vedkommende gruppe er negativ. Dette gjelder også om kostprisen for det nye driftsmidlet ikke dekker opp den negative saldoen.

Startavskrivning kan foretas uavhengig av om driftsmidlet er ervervet som nytt eller brukt.

9.2.3 Spesielt om vogntog, lastebiler og busser på saldogruppe c

Vogntog, lastebiler og busser kan fra og med inntektsåret 2015 avskrives med inntil 22 %, jf. sktl. § 14-43 fjerde ledd. Øvrige driftsmidler som omfattes av saldogruppe c kan avskrives med inntil 20 %. Nærmere om dette, se pkt. 6.4.1.

9.2.4 Spesielt om bygg/anlegg med kort levetid/brukstid

Bygg (saldogruppe h) med kort levetid, dvs. bygg med så enkel konstruksjon at det må antas å ha en brukstid på 20 år eller mindre fra oppføringen, kan avskrives med inntil 10 %. Det samme gjelder anlegg med en brukstid på 20 år eller mindre fra det er nytt.

9.2.5 Spesielt om husdyrbygg i jord- og skogbruk

Husdyrbygg i jord- og skogbruk kan saldoavskrives med en sats på inntil 6 %, jf. sktl. § 14-43 tredje ledd. Avgrensningen til bygg i jord- og skogbruk innebærer at bygninger til hester i ridesentre, for turisme, trav og galoppsport mv. faller utenfor. Det samme gjelder bygninger som brukes til kennel og kattepensjonat.

For at en bygning skal kunne avskrives med forhøyet sats for husdyrbygg i jord- og skogbruk, må minst 50 % av arealet brukes til dette formålet. I denne sammenhengen skal alle arealer som brukes som ledd i husdyrholdet telle med, herunder fôrlager. Frittstående bygninger uten husdyrrom faller imidlertid utenfor selv om de brukes som ledd i husdyrholdet, for eksempel til fôrlager. Dersom bruken av en bygning har endret seg i løpet av året, er det bruken ved utgangen av året som er avgjørende. Vanlig, kortvarig opphold mellom gammel og ny dyrebesetning regnes ikke som bruksendring. Avskrivningssatsen på 6 % gjelder bare for bygninger med brukstid på over 20 år fra oppføringen. Om bygninger med kortere levetid, se pkt. 9.2.4.

9.3 Fradragsføring av rest saldoverdi under kr 15 000

Er beregningsgrunnlaget for saldoavskrivningen ved årets utgang (før årets avskrivning) mindre enn kr 15 000 på den enkelte saldo, kan restverdien fradragsføres helt eller delvis etter skattyterens eget valg, jf. sktl. § 14-47 første ledd. Beløpsgrensen gjelder både i og utenfor virksomhet.

10 Inntektsføring av negativ saldo

10.1 Generelt

Er saldoen negativ ved utgangen av inntektsåret i saldogruppene a, c, d eller j etter alle bevegelser, skal det dette året inntektsføres minst en så stor prosentandel av den negative saldoen som tilsvarer maksimal avskrivningssats for vedkommende saldogruppe, jf. sktl. § 14-46. Det må også her skilles mellom saldoene på saldogruppe c (c 1 og c 2), slik at det må inntektsføres minst 22 % av negativt beløp på saldo c 2 (vogntog, lastebiler og busser) og minst 20 % av negativt beløp på saldo c 1 (varebiler, drosjer og kjøretøy for transport av funksjonshemmede).

Negativ saldo ved et årsskifte i saldogruppe b overføres til gevinst og tapskonto, jf. sktl. § 14-44 tredje ledd annet punktum.

10.2 Inntektsføring av rest negativ saldo under kr 15 000

Er negativ saldo ved årsskiftet i en av saldogruppene a, c, d eller j mindre enn kr 15 000 etter alle bevegelser unntatt årets inntektsføring, skal restsaldoen inntektsføres, jf. sktl. § 14-47 annet ledd. Beløpsgrensen gjelder særskilt for saldo c 1 og c 2. Videre gjelder beløpsgrensen både i og utenfor virksomhet.

10.3 Inntektsføring av negativ saldo ved opphør av skatteplikt til Norge

Om inntektsføring av negativ saldo i saldogruppene a, c, d og j ved opphør av skatteplikt til Norge, se pkt. 14.3.

11 Når kan avskrivning foretas

Saldoavskrivning kan bare foretas ved utgangen av et inntektsår.

Ved overgang til eller fra avvikende regnskapsår skal det foretas særskilte avskrivninger for tidsrommet mellom det forrige regnskapsårets avslutning og det nye regnskapsårets begynnelse. Det gis fradrag for avskrivninger i denne perioden med en forholdsmessig del etter hvor mange påbegynte måneder det er mellom det forrige regnskapsårets avslutning og det nye regnskapsårets begynnelse, se sktl. § 14-1 femte ledd.

Det er ikke anledning til å foreta saldoavskrivning

  • i realisasjonsåret (året for eiendomsrettens opphør) for driftsmidler i saldogruppene e-i

  • i opphørsåret eller senere for driftsmidler i den opphørte virksomheten. Det kan likevel foretas avskrivning hvis virksomheten drives ut året, se emnet «Virksomhet – opphør av virksomhet». Består saldoen av ikke-fradragsført tap på realisert driftsmiddel i saldogruppe a – d eller j (tom positiv saldo), kan saldoavskrivninger fortsette for denne delen, se emnet «Virksomhet – opphør av virksomhet», pkt. 3.1.3

  • i dødsåret eller senere med virkning for avdødes inntekt.

  • i konkursåret eller senere år med virkning for konkursdebitor, når det gjelder driftsmidler som trekkes inn i konkursboet, se emnet «Konkurs»

  • i det året aksjeselskap likvideres eller et selskap med deltakerfastsetting oppløses.

12 Arv og gaveoverføring

Om videreføring av inngangsverdier og øvrige skatteposisjoner ved arv og gave, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet».

13 Oppløsning/likvidasjon av selskap mv.

Opphører et selskap som er eget skattesubjekt ved fullstendig likvidasjon o.l. eller oppløses et selskap med deltakerfastsetting, skal negativ saldo i gruppe a, c, d og j samt positiv gevinst- og tapskonto inntektsføres i likvidasjons-/oppløsningsåret, jf. sktl § 14-48 annet ledd. Tilsvarende må positiv saldo i gruppe a–d og j hvor alle tilhørende driftsmidler er realisert før likvidasjonen/oppløsningen (tom positiv saldo) samt negativ gevinst- og tapskonto, føres til fradrag i likvidasjons-/oppløsningsåret.

14 Opphør av skatteplikt til Norge

14.1 Driftsmiddel tas ut av norsk beskatningsområde

Om skattemessig behandling når driftsmiddel tas ut av norsk beskatningsområde uten at driftsmidlet skifter eier, se emnet «Utland – driftsmiddel som tas inn i eller ut av norsk beskatningsområde».

14.2 Tom positiv saldo i saldogruppene a, c, d, og j

Ved opphør av skatteplikt til Norge skal tom positiv saldo i saldogruppene a, c, d og j fradras i sin helhet i det året skatteplikten til Norge opphører. Om behandling av tapssaldo på gevinst- og tapskonto ved opphør av skatteplikt til Norge, se emnet «Gevinst- og tapskonto».

14.3 Negativ saldo i saldogruppene a, c, d, og j

14.3.1 Generelt

Utgangspunktet er at negativ saldo i saldogruppene a, c, d og j skal inntektsføres i sin helhet det året skatteplikten til Norge opphører, jf. sktl. § 14-48 tredje ledd.

Er visse vilkår oppfylt, kan imidlertid negativ saldo i disse saldogruppene fortsatt inntektsføres etter vanlige regler når skattyter blir bosatt/hjemmehørende i annen EØS-stat, jf. sktl. § 14-48 fjerde ledd. Dette gjelder også når skatteplikten til Norge opphører ved en fusjon eller fisjon etter sktl. § 11-11 første ledd, jf. sktl. § 14-48 femte ledd. Nærmere om reglene ved fusjon og fisjon over landegrensene, se henholdsvis emnet «Fusjon over landegrensene» og emnet «Fisjon over landegrensene».

14.3.2 Vilkår for fortsatt inntektsføring

Ved opphør av skatteplikt til Norge, må følgende vilkår være oppfylt for at inntektsføringen kan skje etter de vanlige reglene:

  • Personlig skattyter må bli/være skattepliktig som bosatt i annen EØS-stat, jf. sktl. § 14-48 fjerde ledd første punktum. Det er ikke noe krav om at personlig skattyter driver virksomhet.

  • Selskap må bli hjemmehørende i annen EØS-stat. Blir selskapet hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, må det være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet i dette landet, se sktl. § 14-48 fjerde ledd første punktum, jf. sktl. § 10-64 bokstav b.

  • Skattyter må stille sikkerhet dersom det ved utflyttingen eller på et senere tidspunkt foreligger en reell risiko for at skattekravet ikke kan inndrives. Sikkerhet må stilles i form av bankgaranti, pant i verdipapirer eller på annen betryggende måte, jf. sktl. § 14-48 fjerde ledd tredje punktum. Kravet til sikkerhet fastsettes av Skattedirektoratet, som med endelig virkning avgjør om det foreligger en reell risiko for at skattekravet ikke kan inndrives, jf. sktl. § 14-48 fjerde ledd fjerde punktum. Foreligger det ikke lenger noen slik risiko, skal Skattedirektoratet etter krav fra skattyter treffe avgjørelse om at sikkerhetsstillelse ikke lenger er påkrevet, jf. sktl. § 14-48 fjerde ledd femte punktum.

14.3.3 Bortfall av retten til fortsatt inntektsføring

Retten til fortsatt inntektsføring etter vanlige regler faller bort, jf. sktl. § 14-48 fjerde ledd sjette og syvende punktum, hvis

  • kravet til sikkerhet i et senere inntektsår ikke lenger er oppfylt,

  • personen/selskapet blir bosatt/hjemmehørende i et land utenfor EØS,

  • et selskap flytter til et lavskatteland innenfor EØS og ikke er/blir reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, eller

  • selskap som er hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS opphører med reell økonomisk aktivitet i dette landet.

Ved bortfall av retten til fortsatt inntektsføring skal resterende negativ saldo i saldogruppene a, c, d og j inntektsføres i sin helhet det første året vilkårene ikke lenger er oppfylt.

Om behandling av gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto ved opphør av skatteplikt til Norge, se emnet «Gevinst- og tapskonto».

15 Formelle krav

15.1 Avskrivningsskjema

15.1.1 Generelt

Alle som eier driftsmidler som kan avskrives etter saldoreglene, skal som vedlegg til skattemeldingen levere spesifikasjon av saldo på skjemaet «Avskrivning 2016» (RF-1084) (heretter kalt avskrivningsskjema). Det samme gjelder alle som har negativ saldo i saldogruppene a, c, d eller j, eller tom positiv saldo i saldogruppene a–d eller j. Avskrivningsskjema må leveres også for år hvor skattyter ikke krever skattemessige avskrivninger. Skjemaet skal leveres selv om virksomheten er opphørt dersom vilkårene ovenfor er oppfylt.

Det skal leveres eget avskrivningsskjema for hver av saldogruppene a–d og j. For driftsmidler i saldogruppene e–i skal det leveres eget avskrivningsskjema for hvert driftsmiddel. Avskrivningsskjema skal leveres selv om saldoverdien er null eller negativ.

Næringsdrivende har plikt til å levere skattemelding med vedlegg, herunder avskrivningsskjema, elektronisk, se skfvfs. § 8-1-2 annet ledd.

15.1.2 Selskap med deltakerfastsetting

Selskap med deltakerfastsetting skal som vedlegg til selskapsmeldingen levere avskrivningsskjemaer som omfatter selskapets samlede saldoverdi for driftsmidlene. Deltakerne skal ikke levere avskrivningsskjema..

15.1.3 Sameie med bruttofastsetting

I sameie med bruttofastsetting, skal hver av sameierne som vedlegg til skattemeldingen levere avskrivningsskjema. Avskrivningene skal bare omfatte den enkelte sameierens andel av driftsmidlet.

15.1.4 Ektefeller

Ektefeller som driver atskilte virksomheter, skal levere hver sine avskrivningsskjemaer. I felles bedrift skal det leveres felles avskrivningsskjemaer for virksomheten. Hvis ektefellenes felles virksomhet er registrert og drives som et selskap med deltakerfastsetting, gjelder reglene for slike selskap, se pkt. 15.1.2.

15.1.5 Flere atskilte virksomheter

Drives flere virksomheter, skal det opprettes egne saldoer for hver av virksomhetene.

15.1.6 Bruk av et driftsmiddel i flere virksomheter

Bruker eieren et driftsmiddel i flere heleide virksomheter, skal det likevel bare benyttes ett avskrivningsskjema for driftsmidlet. Hvis flere personlige foretak eller selskaper eier et driftsmiddel i sameie uten at driftsmidlet benyttes i felles virksomhet, skal hver av dem ta med sin sameieandel av driftsmidlet på saldo.

16 Spesielt om diverse objekter (alfabetisk rekkefølge)

16.1 Asfaltering

Førstegangs asfaltering av vei skal aktiveres, og kan tilføres saldo for avskrivning når veien er anlagt hovedsakelig i forbindelse med økonomisk aktivitet. Det samme kan gjelde ved asfaltering av parkeringsplasser, gårdsplasser mv. Inngangsverdien aktiveres på saldogruppe h. Senere asfaltering behandles normalt som vedlikehold.

16.2 Bensinstasjoner

Brukes bygning på bensinstasjon bare til salg av drivstoff, varer mv., anses den som alminnelig forretningsbygg og skal avskrives i saldogruppe i, se FIN 15. februar 1984 i Utv. 1984/201. Bygning som utelukkende brukes til verksted, smørehall og/eller vaskehall, avskrives i saldogruppe h. Kombinerte bygg må vurderes konkret. Skilting som er festet til bygningene, og som forutsettes tatt ned ved flytting eller ved fornyelse/endring av logoer, avskrives i saldogruppe d.

Det er i praksis lagt til grunn at drivstoffpumper med tilhørende betalingsterminaler skal avskrives i saldogruppe d. Drivstofftankene med rørframføring og fundamenter for drivstoffpumpene avskrives i saldogruppe h.

Flaggstenger, samt master for innfesting av skilter, priselektronikk, mv., avskrives i saldogruppe h. Selve skiltene med tilhørende elektronikk, avskrives i saldogruppe d.

Kasseapparater og betalingsterminaler (utenom betalingsterminaler fysisk tilknyttet selve drivstoffpumpene) samt systemplattform (hardware) tilknyttet disse driftsmidlene, avskrives i saldogruppe a som kontormaskiner og lignende.

16.3 Bil

16.3.1 Generelt

Om adgangen til avskrivning på personbil, stasjonsvogn, varebil, herunder varebil med åpent lasteplan ("pick-up"), se emnet «Bil – fradrag for bilkostnader».

16.3.2 Demonstrasjonsbiler

Demonstrasjonsbiler kan vanligvis ikke anses som driftsmidler bestemt til varig bruk. I de aller fleste tilfellene vil disse bilene bli solgt etter kort tid, ofte etter bare noen måneder. Demonstrasjonsbilene anses derfor som en del av varebeholdningen som midlertidig tas ut til demonstrasjonsbruk for senere å gå tilbake til varebeholdningen uten reduksjon av inngangsverdien.

16.4 Biloppstillingsplass

I visse tilfeller pålegges huseiere å skaffe biloppstillingsplasser (parkeringsplasser). I noen tilfeller kan skattyteren fri seg fra denne plikten ved å betale et engangsbeløp til det offentlige. Slike beløp kan fradragsføres direkte, se FIN 8. mars 1985 i Utv. 1985/269 om fradrag for gebyr til tilfluktsrom. I uttalelsen legges til grunn at beløpet må likestilles med avgift på fast eiendom, jf. sktl. § 6-15.

16.5 Bygninger

16.5.1 Generelt

Hovedregelen er at bygninger som brukes i økonomisk aktivitet kan avskrives, med unntak for boligbygg. Ved vurderingen av hvilken saldogruppe som skal benyttes, er det avgjørende hvilke aktiviteter som foregår i bygget. Se HRD i Utv. 2005/465 (Rt. 2005/306) og pkt. 6.

Om egen boligdel i avskrivbart bygg, se pkt. 8.2.3. Grunnen under bygninger kan ikke avskrives, se likevel pkt. 16.15.

Om skille mellom bygning og grunn, se pkt. 16.15.

16.5.2 En eller flere bygninger

Frittstående bygninger anses som flere driftsmidler selv om de står på samme matrikkelnummer og eies av samme skattyter. Bygninger som ligger inntil hverandre og med gjennomgang slik at de kan fungere som én bygning, anses som ett driftsmiddel med mindre de er seksjonert. Hvorvidt et bygningskompleks i andre tilfeller anses som én eller flere bygninger må vurderes konkret. I utgangspunktet må det legges vekt på om bygningskomplekset etter en eksteriørmessig bedømmelse framstår som ett eller flere bygg, den interiørmessige/bruksmessige tilknytningen, og om bygget/bygningene er oppført samtidig.

Hver seksjon i en seksjonert bygning behandles som eget bygg.

16.5.3 Kombinerte bygg

Et kombinert bygg som ikke er seksjonert, kan avskrives dersom mer enn halvparten av leieverdien gjelder bruk som gir rett til avskrivning. Ved vurderingen av om bygget er avskrivbart, medregnes egen boligdel.

Når de enkelte delene av et avskrivbart bygg isolert sett kan henføres til forskjellige saldogrupper, eller deler av bygget ikke er avskrivbart (boligdel), bedømmes bygget under ett i forhold til spørsmålet om henføring til saldogruppe. Ved denne vurderingen skal egen boligdel holdes utenfor. Eventuell utleid boligdel regnes med under saldogruppe i. Kan f.eks. 50 % av den samlede utleieverdien av bygget henføres til gruppen forretningsbygg, skal hele bygningen (inkl. eventuell utleiebolig, men ekskl. egen boligdel) avskrives i denne gruppen (gruppe i).

16.5.4 Seksjonert bygg

Er bygget delt i eierseksjoner etter lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner, bedømmes hver seksjon for seg når det gjelder spørsmålet om seksjonene er avskrivbare og hvilken saldogruppe seksjonene skal gå inn på. Dette gjelder selv om seksjonene eies av samme skattyter. Kostpris for seksjonens andel av fellesareal i bygget, tas inn på samme saldo som kostpris for seksjonen.

Et bygg anses seksjonert når seksjoneringen er tinglyst. Skattemyndighetene er bundet av seksjoneringen, og av hva hver seksjon omfatter.

16.5.5 Administrasjonsbygg

Administrasjonsbygg behandles som forretningsbygg. Slike bygninger som ligger innenfor et område hvor det foregår industriell produksjon, og som inngår som ledd i den samlede produksjonsvirksomheten, skal likevel avskrives på saldogruppe h for bygg og anlegg.

16.5.6 Boligbygg, generelt

Regelen om at boligbygg ikke kan avskrives gjelder i utgangspunktet for alle slags boligbygg, herunder pendlerboliger, fritidsboliger, leiegårder, våningshus, kårboliger og forpakterboliger på gårdsbruk. Når boligen ikke kan avskrives, kan heller ikke faste tekniske installasjoner i bygget avskrives.

16.5.7 Boligbygg, kortidsutleie av boliger og hytter

Boliger og hytter som nyttes til korttidsutleie, med stadig skifte av leieboere, kan avskrives. Dette gjelder f.eks. utleiehytter, hoteller, asyl- og flyktningemottak samt vanlige boliger/leiligheter som hovedsakelig anvendes til kortidsutleie, f.eks. via nettbasert markedsplass som bl.a. Airbnb. Bedriftshytter med stadig skifte av brukere kan også avskrives når denne bruken er av betydelig omfang. Om utleiehytter, se også emnet «Jordbruk – allment». Om gjeterhytter i reindriftsnæringen, se emnet «Reindrift», pkt. 7.16.

16.5.8 Boligbygg, arbeider-/funksjonærboliger

Funksjonær- og arbeiderboliger kan avskrives når disse ved en samlet vurdering er så nær tilknyttet bedriftens virksomhet at de naturlig kan likestilles med egentlige driftsbygninger. Avskrivningsretten er her også betinget av at bygningen(-e) er utsatt for særlig verdiforringelse dersom eierens virksomhet legges ned. Er disse vilkårene ikke oppfylt, kan det ikke kreves fradrag for avskrivning på slike boliger. Se HRD i Utv. II/184 (Rt. 1923/96) (Sulitjelma – avskrivninger ble godtatt) og Utv. 1972/503 (Rt. 1972/874) (Viking–Askim – avskrivninger ble ikke godtatt). Funksjonær- og arbeiderboliger avskrives eventuelt i saldogruppe h (bygg og anlegg).

16.5.9 Boligbygg, røkterbolig mv.

Om avskrivning på røkterbolig mv., se emnet «Jordbruk – allment», pkt. 10.8.5.

16.5.10 Boligbygg, skogskoie

Om avskrivning på skogskoie mv., se emnet «Skogbruk», pkt. 18.30.

16.5.11 Flyttbare bygg

Flyttbare bygg avskrives normalt i saldogruppe h. Dette gjelder for arbeidsbrakker, plasthaller mv.

16.5.12 Boligbygg, stabbur

Om avskrivning på stabbur, se emnet «Jordbruk – allment», pkt. 10.56.

16.6 Datautstyr

16.6.1 Generelt

Datamaskiner mv. (hardware) må normalt anses å ha en levetid på over tre år. Masseproduserte dataprogrammer behandles som fysisk driftsmiddel og følger reglene i sktl. kap. 14. Slike programmer anses som eget driftsmiddel og må normalt anses å ha en levetid på over tre år. Ved kjøp av datamaskin og masseproduserte programmer under ett kan kostnadene for programvaren aktiveres sammen med kostnadene til datamaskinen.

Spesiallaget dataprogram (software) behandles som immaterielt driftsmiddel. Om eventuelle avskrivninger, se emnet «Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel».

Om når datamaskiner skal henføres til saldogruppe a eller d, se pkt. 6.2.

16.6.2 Kabler

Innkapslete eller veggfaste kabler mellom veggkontakter og selve veggkontaktene til bruk i datanettverk, må anses som fast teknisk installasjon i bygningen og avskrives i saldogruppe j.

16.7 Filmverk

Filmverk, dvs. originaleksemplar av filmverk samt de immaterielle rettighetene som er nødvendig for å utnytte filmverket, må anses som et immaterielt driftsmiddel. Om eventuelle avskrivninger, se emnet «Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel».

16.8 Fiskeoppdrett (akvakultur)

Om inndeling i saldogrupper for driftsmidler i fiskeoppdrett (akvakultur), se emnet «Akvakultur (fiskeoppdrett mv.)».

16.9 Flytebrygger

Flytebrygger avskrives normalt i saldogruppe h. Er flytebryggene tilvirket på en slik måte og med bruk av materialer som tilsier at de må antas å ha en brukstid på 20 år eller mindre, kan de avskrives med inntil 10 %, jf. sktl. 14-43 annet ledd.

16.10 Flytedokk

Flytedokk avskrives i saldogruppe e.

16.11 Garasje

Om garasje i tilknytning til boligeiendom, eller i avskrivbart bygg, se emnet «Bolig – fritaksbehandling».

16.12 Gassdistribusjonsnett for naturgass

Distribusjonsnett for naturgass avskrives i saldogruppe h, se LRD 29. mars 2006 i Utv. 2006/581.

16.13 Gjødselkummer

Om avskrivning/fradragsføring av gjødselkummer, se emnet «Jordbruk – allment», pkt. 10.5.

16.14 Golfbane

Kostnader vedrørende grøfting og nedgraving av rør for vanning på golfbane aktiveres på saldogruppe h. Vannspredere aktiveres på saldogruppe d. Kostnader til vegetasjon og opparbeidelse av selve terrenget med vanndammer og gressmatte er ikke fradragsberettiget verken direkte eller gjennom avskrivning.

16.15 Grunn/bygning

16.15.1 Grunn

Inngangsverdien (kostpris) for grunn kan ikke avskrives eller fradragsføres, men må aktiveres. Inngangsverdi for grunn hvor eiendomsretten er tidsbegrenset, f.eks. konsesjon med hjemfallsrett, kan likevel føres til fradrag fordelt over eierperioden.

16.15.2 Kjøp av bebygget eiendom

Ved kjøp av bebygget eiendom, skal kostprisen fordeles på bygning, faste tekniske installasjoner og grunn. Fordelingen foretas ved skjønn. Ved skjønnet skal grunnens andel av kjøpesummen, meglerprovisjon, dokumentavgift, tinglysningsgebyr og andre kostnader, settes inklusiv verdien av de rettigheter/påkostninger som skal tillegges grunnens kostpris ved opparbeiding, se nedenfor.

16.15.3 Oppføring av bygning

Ved oppføring/utvidelse av bygning skal kostnader som har direkte tilknytning til bygningen og faste tekniske installasjoner i denne, aktiveres på saldo for henholdsvis bygningen og på saldogruppe j. Kostnader til andre grunnarbeider som har varig verdi, må henføres til grunnens kostpris og aktiveres uten avskrivning.

Til bygget regnes etter dette kostnader på grunnen innenfor den del av grunnen som dekkes av bygningen, f.eks. kostnader til rydding, grunnboring, planering, bortsprengning av fjell, fylling av forsenkninger i terrenget, utgravning av kjeller, peling av grunnen, støping av grunnmur mv., oppføring av forstøtningsmur mot utrasing mv. og avløp for overvann. Kostnader til arkitekt, byggekonsulent o.l. skal normalt tilordnes bygget. Kostnader til for eksempel boring for fjellvarme til bygningen må imidlertid aktiveres på saldogruppe j (fast teknisk installasjon i bygninger). Kostnadene til arbeider f.eks. utført av hensyn til parkeringsplass, lagring/opplagsplass eller anlegg av vei, kai, båtslipp eller tørrdokk, kan ikke tilføres bygningen. Det må vurderes om anlegget eller deler av dette likevel kan avskrives, se f.eks. om asfalt pkt. 16.1.

16.15.4 Veianlegg mv.

Om kostnader til atkomstvei til bygningen, se pkt. 16.31. Kostnadene til anlegg av fortau kan ikke henføres til bygningen. Asfaltering av fortauet og varmeanlegg kan avskrives i saldogruppe h.

16.15.5 Infrastrukturkostnader

I forbindelse med større utbyggingsprosjekter er det ikke uvanlig at skattyter må påta seg forpliktelser til å utbedre/utbygge infrastruktur. Det kan dreie seg om tiltak både på skattyters eiendom og på andres, f.eks. offentlig eiendom. Ofte skal sluttproduktet tilfalle offentlig myndighet. Infrastrukturkostnader knyttet til tiltak som tar sikte på, og som etter sin art er egnet til varig å øke tomtens attraktivitet, skal aktiveres som en del av tomtekostnadene uten rett til avskrivning. Se HRD i Utv. 2015/589 (Rt.2015/242) (Bjørvika kontorbygg I AS) (Selskapet hadde kjøpt et forretningsbygg under oppføring og overtok i forbindelse med kjøpet plikten til å betale bidrag til infrastruktur. Høyesterett kom til at infrastrukturbidraget utgjorde en del av kjøpesummen for tomten.) Infrastrukturkostnadene skal aktiveres som en del av tomtekostnadene uavhengig av om fordelingen av kostnadene mellom grunneiendommene er basert på størrelsen av tomtene eller på bygningenes størrelse og utforming, se BFU 1/2009.

16.15.6 Grøntanlegg mv.

Kostnader til grunnarbeider ved anlegg av grøntanlegg/hage/park rundt bygningen aktiveres uten avskrivning. Kostnader til nedgravde rør mv. for vanning av slike uteanlegg, skal aktiveres for avskrivning på saldogruppe h.

16.16 Grøfter

Om avskrivning på/fradragsføring av grøfter, se emnene «Jordbruk – allment» og «Skogbruk».

16.17 Kaianlegg

Kaier/kaianlegg avskrives i saldogruppe h.

16.18 Kraftanlegg

Anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak avskrives i saldogruppe g. Det samme gjelder når slike driftsmidler benyttes i annen virksomhet, jf. sktl. § 14-43 første ledd bokstav g. Se for øvrig emnet «Kraftforetak».

16.19 Kunstgjenstander

Inngangsverdi for kunstgjenstander som ikke verdiforringes ved slit og/eller elde (malerier, skulpturer mv.) er ikke fradragsberettiget verken ved direkte fradragsføring eller ved avskrivning, se HRD i Utv. 1980/618 (Rt. 1980/1429).

16.20 Ladestasjoner for elbiler

Ladestasjon for elbil med eventuell tilhørende betalingsterminal avskrives i saldogruppe d. Kabelframføring mm. i bygning fra strømkilde til ladestasjon avskrives i saldogruppe h. Nedgravde kabler utendørs fram til frittstående ladestasjon samt fundament til slik ladestasjon avskrives også i saldogruppe h.

16.21 Plansiloer

Om avskrivning/fradragsføring av plansiloer, se emnet «Jordbruk – allment», pkt. 10.5.

16.22 Reservedeler

Reservedeler til driftsmidler kan etter skattyterens valg enten behandles som driftsmiddel eller som varer. Om reservedeler som er behandlet som varer, se emnet «Varebeholdning». Velger skattyteren å behandle reservedeler som et driftsmiddel, skal inngangsverdien for reservedeler som

  • ikke er varig og/eller ikke betydelig, etter skattyters valg fradragsføres direkte eller aktiveres på driftsmidlets saldo, se Ot.prp. 19 (1983-84) side 17, eller

  • er varig og betydelig, aktiveres på driftsmidlets saldo.

Inngår reservedelene i en beholdning, skal beholdningen vurderes under ett med hensyn til om den er varig og betydelig.

16.23 Returemballasje

Returemballasje er emballasje som følger med ved salget, men som det er forutsatt skal returneres og som det derfor betales pant for, f.eks. et bryggeris flasker og kasser. Returemballasje som destrueres ved panting etter én gangs bruk behandles som vare. Returemballasje som ikke destrueres ved panting/retur, men som forutsettes brukt flere ganger, kan etter skattyterens valg enten behandles som vare eller som driftsmiddel.

Behandles returemballasjen som driftsmiddel, skal

  • utvidelse av beholdning av returemballasje anses som påkostning mens kostnader til erstatning av tapt returemballasje anses som vedlikehold, og

  • utfakturert emballasje føres som depositumansvar, og tilbakekjøpt emballasje føres mot depositumkontoen. Størrelsen av kontoen for depositum må vurderes ved årets utgang.

16.24 Snøscooter

Om skattemessig behandling av snøscooter, se emnet «Reindrift», pkt. 7.27 og emnet «Skogbruk», pkt. 18.32.

16.25 Spilleautomater

Spilleautomater som f.eks. gevinstautomater og underholdningsautomater, jf. lov 24. februar 1995 om lotterier mv., avskrives i saldogruppe d.

16.26 Strømmålere for nettselskaper

Et nettselskaps beholdning av strømmålere installert hos sluttbrukerne skal skattemessig behandles som ett samlet driftsmiddel i saldogruppe d. En samlet utskifting av beholdningen må således aktiveres og avskrives selv om hver enkelt måler har en kostpris på under kr 15 000, se BFU 12/2012 (gjaldt utskifting av samtlige målere som følge av krav til ny funksjonalitet). Anskaffelse av nye målere som følge av økt antall målepunkter må også aktiveres. Kostnader til reparasjon og utskifting av defekte målere kan imidlertid fradras direkte som vedlikehold. Nærmere om når beholdning av flere objekter skal ses sammen som ett driftsmiddel, se emnet «Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi», pkt. 3.3.

16.27 Svømmebasseng

Innendørs svømmebasseng og basseng som er integrert i bygning, avskrives sammen med bygget. Tekniske installasjoner knyttet til et slikt basseng som f.eks. vannvarmer, renseanlegg og sirkulasjonspumpe avskrives i saldogruppe j.

Faste tekniske installasjoner som f.eks. vannvarmer, renseanlegg og sirkulasjonspumpe knyttet til utendørs svømmebasseng som ikke er del av en bygning, avskrives i saldogruppe h sammen med selve bassenget.

16.28 Tilfluktsrom

Innreder skattyter tilfluktsrom i bygget, skal ekstrakostnadene tilføres samme saldo som bygget. Det kan ikke foretas særskilt fradragsføring av ekstrakostnadene. Gebyr som blir pålagt byggherren mot at han fritas for plikten til å bygge privat tilfluktsrom, kan fradragsføres direkte, se FIN 8. mars 1985 i Utv. 1985/269. I uttalelsen legges til grunn at beløpet må likestilles med avgift på fast eiendom, jf. sktl. § 6-15. Kostnader en bedrift har til erverv av rett til å bruke dertil innrettede lokaler som tilfluktsrom for sine ansatte, kan ikke fradragsføres/avskrives, jf. FIN 21. oktober 1988 i Utv. 1989/580.

16.29 Tilkoblingsavgift for vann og kloakk

Tilkoblingsavgift for vann og kloakk skal aktiveres uten avskrivning.

16.30 Vannforsyningsanlegg/vanningsanlegg

Om avskrivning på vannforsyningsanlegg eller vanningsanlegg, se emnet «Jordbruk – allment».

16.31 Veianlegg

Veianlegg kan i alminnelighet ikke avskrives. Det kan stille seg annerledes ved anlegg av veier i forbindelse med tidsbegrenset konsesjon med hjemfallsrett. Det samme gjelder provisoriske veier i forbindelse med anleggsarbeid mv. Om asfaltering av veier, se pkt. 16.1. Om fradragsføring av veier i skogbruk, se emnet «Skogbruk». Om veier som inngår i dyrkingsanlegg, se emnet «Jordbruk – allment».

16.32 Vindkraftverk, saldoavskrivning

16.32.1 Saldoavskrivning på vindkraftverk ervervet før 19. juni 2015

For driftsmidler i vindkraftverk ervervet før 19. juni 2015 gjelder de alminnelige reglene om saldoavskrivning. For disse gjelder nedenstående allokering til saldogruppe.

16.32.2 Vindmølle med gir, rotor, generator og styringsutstyr

Gir, rotor, generator og styringsutstyr mv. i vindmølle, avskrives i saldogruppe d.

16.32.3 Tårn, anlegg og bygninger

Tårn hvor driftsmidler i vindkraftanlegget er montert, skal avskrives på saldogruppe h, bygg- og anleggsgruppen. Tilsvarende gjelder øvrige anlegg og bygninger.

16.32.4 Transformator og ledninger for oppkobling til kraftnettet

Elektroteknisk utrustning i vindkraftverk avskrives i saldogruppe g.

16.33 Vindkraftverk, særregel om avskrivning med like beløp over fem år

Driftsmidler i vindkraftverk ervervet i tidsrommet 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021, skal avskrives med like store årlige beløp over fem år, jf. sktl. ny § 14-51. Det er et vilkår at arbeidet på prosjektet ikke var påbegynt før 19. juni 2015. Bestemmelsen omfatter også internt nettanlegg og betongfundament for vindkraftverk. Som "internt nettanlegg" regnes alt nett i vindparken fram til og med eventuell første transformatorstasjon i planområde til vindparken, jf. Prop. 120 LS (2014-2015) pkt. 10.4.2.

Det er ved redaksjonens avslutning ikke gitt noen forskriftsbestemmelser til sktl. § 14-51.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.