Skatte-ABC 2016/17

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: E

Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere


  • Sktl. § 2-10 til § 2-13, § 2-16, § 3-1 tredje ledd, samt § 6-90 tredje og fjerde ledd.

  • Ftrl. § 1-5 og § 25-4.

1 Generelt

1.1 Ektefeller

Ektefeller er to personer av motsatt eller samme kjønn, som er gift med hverandre i medhold av lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven). Likestilt med ekteskap, er ekteskap inngått i utlandet og som anerkjennes i Norge. En regulert samlivsform i utlandet som i hovedsak har samme rettsvirkninger som ekteskap i inngåelseslandet, anerkjennes som et ekteskap i Norge når begge parter skriftlig har samtykket til dette, jf. ekteskapsloven § 18a første ledd annet punktum.

Separerte ektefeller er fremdeles å anse som gift etter ekteskapsloven. Skattemessig behandles ikke separerte ektefeller etter reglene for ektefeller. Dette gjelder uavhengig av om de er lovformelig separert eller bare flytter fra hverandre etter samlivsbrudd (faktisk separasjon). Flytter separerte ektefeller sammen, skattlegges de som ektefeller, og ikke som samboere.

Om ektefeller som lever atskilt uten å være separert, se pkt. 4.

Flytter tidligere ektefeller sammen etter skilsmisse, skal de skattlegges som samboere (meldepliktig/ikke-meldepliktig).

1.2 Registrerte partnere

To personer av samme kjønn som er registrert som partnere i henhold til den opphevede lov 30. april 1993 nr. 40 om registrerte partnerskap (partnerskapsloven), har rett til å få omgjort partnerskapet til ekteskap, jf. ekteskapsloven § 95. Selv om de ikke har foretatt slik omgjøring, skal de i forhold til skattereglene og annen lovgivning behandles som ektefeller.

Når Skatte-ABC benytter ordet «ektefeller», gjelder reglene tilsvarende for registrerte partnere.

For tidligere inngåtte partnerskap, herunder partnerskap som er omgjort til ekteskap, trer dato for registreringen av partnerskapet i stedet for dato for inngåelse av ekteskap. Tidligste dato for registrering av partnerskap var 1. august 1993.

1.3 Meldepliktige samboere

1.3.1 Skatterettslige regler, hovedregler

Følgende regler i skatteloven for ektefeller gjelder tilsvarende for samboere som er meldepliktige etter folketrygdloven § 25-4 første ledd første punktum, jf. § 1-5

  • § 2-10 til § 2-15, samt § 3-1 tredje ledd (sambeskatning), jf. § 2-16

  • § 6-32 (minstefradrag), jf. § 6-32 tredje ledd siste punktum

  • § 15-4 (personfradrag), jf. § 15-4 sjette ledd

  • § 6-90 tredje og fjerde ledd (fordeling mellom kommuner), jf. § 2-16

  • § 6-82 og overgangsreglene til § 6-83 (særfradrag), jf. § 2-16

  • § 10-48 (ektefellers deltakelse i selskap med deltakerfastsetting), jf. § 2-16

  • § 17-1 og § 17-2, jf. SSV § 6-4 (skattebegrensning), § 17-2 tredje ledd.

Se pkt. 1.3.5. Om unntak, se pkt. 1.3.2 og pkt. 1.3.3.

Reglene i skatteloven for ektefeller, som nevnt over, gjelder ikke for samboere som bare er meldepliktig etter ftrl. § 25-4 første ledd annet punktum, jf. § 3-2 femte ledd. Reglene gjelder således ikke for personer som har vært samboere i 12 av de siste 18 månedene uten at de har vært gift, og/eller har eller har hatt felles barn. Se Ot.prp. nr. 1 (1993-94) pkt. 2.

Andre regler i skatteloven enn dem som er nevnt over, samt tilsvarende regler i andre lover som gjelder for ektefeller, gjelder ikke uten videre for meldepliktige samboere.

Om hvem som er meldepliktige etter ftrl. og hvilke av de meldepliktige samboere som skal behandles som ektefeller etter skatteretten, se nedenfor.

Når Skatte-ABC bruker uttrykket «meldepliktige samboere» menes meldepliktige samboere som skal behandles skatterettslig som ektefeller. Når Skatte-ABC bruker uttrykket «ikke-meldepliktige samboere» menes alle andre samboere, også de som er meldepliktige etter folketrygdloven uten at de behandles som ektefeller i forhold til skattereglene.

Når Skatte-ABC benytter ordet «ektefeller», gjelder reglene tilsvarende for visse meldepliktige samboere, med mindre det uttrykkelig er tatt forbehold.

Om samboere som ikke er meldepliktige, se emnet «Samboere».

1.3.2 Skatterettslige regler, unntak for samboere meldepliktig etter ftrl.

I forhold til skattereglene skal samboere som bare mottar overgangsstønad (og som derfor ikke er «pensjonist» som nevnt i sktl. § 2-16 første ledd) ikke skattlegges som ektefeller selv om de er meldepliktige etter folketrygdloven. Når Skatte-ABC benytter uttrykket «meldepliktig samboer», omfatter dette ikke de meldepliktige samboere som bare mottar overgangsstønad (fordi disse ikke regnes som pensjonister).

1.3.3 Skatterettslige regler, overgangsregler for samboere meldepliktig etter ftrl.

Ovennevnte regler gjelder ikke for samboere som begge gikk under definisjonen av meldepliktige samboere i den tidligere ftrl. (av 17. juni 1966 nr. 12) § 18-15 før 1. januar 1994. Samboere som begge hadde pensjon før 1. januar 1994, men ikke omfattes av definisjonen i någjeldende ftrl. § 1-5, er meldepliktige f.o.m. det tidspunktet de fikk/får barn sammen.

1.3.4 Skatterettslige regler, tilfeller hvor det er tvil om samboerne er meldepliktige

Når vilkårene for meldeplikt er oppfylt, skal samboerne behandles som meldepliktige samboere, selv om samboerskapet ikke er meldt til NAV. Er det tvil om vilkårene er oppfylt, er det NAV som avgjør om et par er meldepliktig. NAVs avgjørelse er bindende. Er skattemyndighetene i tvil, bør NAV kontaktes.

1.3.5 Folketrygdens regler, hovedregler for meldeplikt etter ftrl. § 25-4 første ledd første punktum, jf. § 1-5

To personer som ikke er gift/registrerte partnere, er meldepliktige etter ftrl. § 25-4 første ledd første punktum, jf. § 1-5 (men ikke etter § 25-4 første ledd annet punktum, jf. § 3-2 femte ledd) når

  • minst en av dem har rett til pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden, eller rett til avtalefestet pensjon med statstilskudd (AFP),

  • de er samboere dvs. de bor i samme bygning, se pkt. 1.3.6, og

  • paret enten

    • har eller har hatt felles barn, og/eller

    • tidligere har vært gift med hverandre eller vært registrerte partnere.

Følgende utbetalinger til minst en av samboerne vil gi meldeplikt i forhold til folketrygdreglene dersom betingelsene for øvrig er oppfylt

  • alderspensjon etter ftrl. kap. 19 og kap. 20

  • avtalefestet pensjon med statstilskudd (AFP)

  • pensjon eller overgangsstønad til tidligere familiepleier etter ftrl. kap. 16

  • pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende etter ftrl. kap. 17.

Om de som likevel ikke skal behandles skatterettslig som ektefeller, se pkt. 1.3.2 og pkt. 1.3.3.

Uføretrygd etter ftrl. kap. 12 utløser ikke meldeplikt til NAV, da uføretrygd ikke anses som pensjon etter ftrl. § 25-4. For samboere som var meldepliktige i 2014 fordi den ene eller begge mottok uførepensjon fra folketrygden, bortfalt meldeplikten ved endringen av ftrl. kap. 12 som trådte i kraft 1. januar 2015. Samboere som for inntektsåret 2014 ble behandlet som ektefeller etter skatteloven § 2-16, ble behandlet som ektefeller også for inntektsåret 2015 hvis vilkårene etter forskriften var oppfylt, med mindre de krevde å bli behandlet som enslige, jf. § 7 i forskrift 19. des 2014 nr. 1960 om skattefradrag for uføre. Fra og med inntektsåret 2016 skal disse skattlegges som enslige.

1.3.6 Folketrygdens regler, når bor paret sammen

Etter ftrl. § 1-5 fjerde ledd regnes to personer som bor i samme bygning som «samboere». Dette gjelder selv om de bor i hver sin del av bygningen. I forhold til reglene i folketrygdloven anses et seksjonert bygg som én bygning.

Bor personene i hver sin leilighet i samme boligblokk/leiegård med mer enn fire boenheter, kan NAV bestemme at de ikke skal anses som samboere. To personer som vanligvis bor sammen, regnes som samboere selv om de bor midlertidig atskilt.

Reglene ovenfor gjelder selv om årsaken til at de bor sammen er boligproblemer.

Det er det faktiske bosted som er avgjørende, uavhengig av hvor personen er registrert i folkeregisteret.

1.3.7 Folketrygdens regler, felles barn

Felles barn forutsetter at farskapet er fastslått i medhold av lov. Et senere fastslått farskap har tilbakevirkende kraft. Adoptivbarn må være adoptert av den som ikke er barnets far/mor eventuelt av begge samboerne for at det skal anses som felles barn.

Er et fellesbarn født levende, er det uten betydning for meldeplikten om det senere er avgått ved døden eller blitt bortadoptert.

1.3.8 Folketrygdens regler, inntreden av meldeplikt

Meldeplikt inntrer fra og med det tidspunktet alle vilkårene om meldeplikt foreligger, jf. ovenfor om vilkår. Tidspunktet for inntreden av meldeplikt trer da i stedet for dato for inngåelse av ekteskap.

1.3.9 Folketrygdens regler, opphør av meldeplikt

Meldeplikt opphører fra og med det tidspunktet minst ett av vilkårene for meldeplikt ikke lenger er oppfylt. Opphør av meldeplikt har samme skattemessige virkning som skilsmisse for ektefeller. Meldeplikt kan for eksempel opphøre når samboerne flytter fra hverandre eller ytelser som nevnt i pkt. 1.3.5 opphører.

Meldeplikten opphører ikke om et fellesbarn dør eller blir adoptert bort.

2 Ekteskap inngått før 1. november i året forut for inntektsåret

2.1 Skattlegging under ett

Den formelle hovedregelen er at ektefeller som har giftet seg før 1. november i året forut for inntektsåret, skal skattlegges under ett for begges samlede formue og inntekt, jf. sktl. § 2-10. Dette innebærer at skattemyndighetene skal foreta en samlet skatteberegning av ektefellenes formue og alminnelig inntekt, jf. skfvl. § 9-2 tredje ledd. Tilsvarende gjelder ved beregning av trinnskatt. (Trygdeavgift beregnes alltid atskilt for hver av ektefellene.) Det er en forutsetning at ektefellene ikke er separert eller at ekteskapet ikke er oppløst ved skilsmisse ved utgangen av inntektsåret.

Ektefeller som har en felles bolig skal skattlegges som ektefeller, selv om de for det meste oppholder seg i forskjellige kommuner på grunn av arbeidet. Dette gjelder også om de hver for seg har tilstrekkelig inntekt til å forsørge seg selv.

Ved skattlegging av formue skal skatten alltid beregnes av ektefellenes samlede formue. Ved skattlegging av inntekt kan hver av ektefellene kreve at skatten beregnes særskilt på grunnlag av den enkeltes inntekt, se nedenfor. Om behandling av underskudd, se emnet «Underskudd».

Ektefeller som skattlegges under ett, skal ha

  • skatt av alminnelig inntekt; fordelt etter størrelsen av den alminnelige inntekt hver av ektefellene har

  • trinnskatt fordelt etter størrelsen av den personinntekten hver av ektefellene har

  • trygdeavgift fastsatt på grunnlag av den enkeltes personinntekt

  • skatt av formue; fordelt etter størrelsen av den nettoformue hver ektefelle har.

2.2 Særskilt skattlegging av inntekt

Skattemyndighetene foretar særskilt beregning av inntektsskatten (særskilt skattlegging) for ektefeller uten at det er fremsatt krav om det, dersom dette gir lavest eller samme samlede skatt som beregning under ett, jf. sktl. § 2-11 annet ledd. Hver av dem kan imidlertid kreve særskilt beregning av inntektsskatten selv om det gir høyere samlet skatt, jf. sktl. § 2-11 første ledd.

Særskilt fastsetting som nevnt i sktl. § 2-11 første og annet ledd innebærer at ektefellenes inntekt skatteberegnes hver for seg. Dette medfører at det for hver av ektefellene foretas en skatteberegning i klasse 1 av inntektskatt på alminnelig inntekt, trinnskatt på personinntekt, og av trygdeavgifter.

Formueskatt beregnes alltid på ektefellenes samlede formue.

2.3 Fordeling av formue mellom ektefellene

Ektefellene kan velge hvem som skal beskattes for formue. Hvis ektefellene ikke er enige, skal formuen beskattes hos den som er privatrettslig eier. Fordelingen av formuen mellom ektefellene påvirker ikke den samlede skatten på formuen, men påvirker hvem av ektefellene som har ansvaret for formuesskatten.

2.4 Fordeling av inntekt mellom ektefellene

2.4.1 Generelt

Ved særskilt skattlegging av inntekt eller skattlegging under ett med fordeling av skatt, skal arbeidsinntekt, pensjon, trygdeytelser, underholdsbidrag mv. tilordnes den av ektefellene som har utført arbeidet eller er berettiget til pensjonen, trygdeytelsen, underholdsbidraget mv. Om inntekt av virksomhet, se pkt. 13.

Ektefellene kan fritt velge hvem som skal tilordnes kapitalinntekter som for eksempel

  • andelseiers andel av inntekt i boligselskap/boligsameie

  • gevinst ved realisasjon av eiendom utenfor næringsvirksomhet

  • gevinst ved realisasjon av andre kapitalgjenstander utenfor næringsvirksomhet

  • renter av bankinnskudd mv.

  • utbytte

  • utleieinntekt utenfor næringsvirksomhet

Hvis ektefellene ikke er enige om fordelingen/tilordningen, skattlegges inntekten hos den som har opptjent inntekten.

2.4.2 Barns inntekt

Barns inntekt skal skattlegges med en halvpart på hver av foreldrene hvis foreldrene lever sammen, jf. sktl. § 2-14. Foreldrene kan imidlertid kreve en annen fordeling. Nærmere om skattlegging av barns inntekt hos foreldrene, se emnet «Barn og ungdom».

2.4.3 Ektefelletillegg

Mottar den ene ektefellen alderspensjon med ektefelletillegg fra folketrygden, vil hele pensjonen være utbetalt til den pensjonsberettigede. Det vil da foreligge bare én innrapportering hvor ektefelletillegget vil være innrapportert særskilt. Ektefelletillegget i tilknytning til alderspensjon og avtalefestet pensjon som er gitt med virkning fra 1. januar 2011 eller senere er skattepliktig.

Skatteplikt gjelder også ektefelletillegg i uføretrygd etter § 8 i forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd. Slikt tillegg gis til uføretrygdet som før 1. januar 2015 hadde ektefelletillegg i uførepensjon.

Skattepliktig ektefelletillegg skattlegges hos den som mottar pensjonen/trygden, se emnet «Trygdeytelser mv.», pkt. 2. Ektefelletillegg som er fritatt for skatteplikt skal også innrapporteres. Skattefritak gjelder for de som mottar ektefelletillegg i alderspensjon eller avtalefestet pensjon med virkning fra 31. desember 2010 eller tidligere, jf. sktl § 5-43 første ledd bokstav j. Om adgangen til særskilt beregnet minstefradrag, se emnet «Minstefradrag», pkt. 6.2.

2.4.4 Barnetillegg til pensjon og uføretrygd

Barnetillegget til pensjon og uføretrygd skattlegges alltid hos mottakeren. Se likevel emnet «Pasienter/beboere i alders- og sykehjem (pleiehjem) mv.».

2.5 Fordeling av fradrag mellom ektefeller

2.5.1 Generelt

Kostnader knyttet til inntekt, som nevnt i pkt. 2.4.1, fradras hos (tilordnes) den som skattlegges for inntekten. Om fordeling mellom ektefeller av inntekt fra virksomhet (felles bedrift), se pkt. 13.

Ektefellene kan videre velge hvem som skal kreve fradrag for kapitalkostnader. Hvis ektefellene ikke er enige, skal kostnadene tilordnes den som har hatt betalingsforpliktelsen.

Fradrag som ikke kan knyttes til en bestemt inntektskilde fradras hos den av ektefellene som krever fradraget, uten hensyn til om betalingsplikten privatrettslig påhviler den andre.

2.5.2 Eksempler på fradrag som ektefellene kan fordele fritt mellom seg

Dersom ektefellene er enige om fordelingen kan de fordele følgende fradrag fritt mellom seg

  • andelseiers andel av kostnader i boligselskap/boligsameie

  • tap ved realisasjon av aksjer mv. utenfor næringsvirksomhet

  • tap ved realisasjon av andeler i verdipapirfond utenfor næringsvirksomhet

  • tap ved realisasjon av bolig, tomt og annen fast eiendom mv. utenfor næringsvirksomhet

  • premie til frivillige syke- og ulykkesforsikring, jf. sktl. § 6-47 første ledd bokstav d, når ikke minstefradraget benyttes

  • årets underskudd ved utleie mv. av fast eiendom utenfor næringsvirksomhet

Opplistingen er ikke uttømmende.

2.5.3 Fradrag som ektefellene ikke kan fordele fritt mellom seg

Fradrag som ektefellene ikke kan fordele fritt mellom seg, er

  • bidrag til institutt som under medvirkning av staten forestår vitenskapelig forskning eller undervisning

  • faktiske kostnader vedrørende tjenesten som kostnader til flytting, faglitteratur, hjemmekontor mv.

  • fagforeningskontingent

  • gave til visse frivillige organisasjoner, se emnet «Gaver og tilskudd utenfor arbeidsforhold»

  • fradrag for reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise)

  • jordbruksfradrag

  • merkostnader ved å bo utenfor hjemmet, herunder fradrag for kostnader til pendlerbolig og fradrag for besøksreiser til hjemmet

  • minstefradrag

  • næringsdrivendes premie til egen tilleggstrygd for sykepenger fra folketrygden (bostedskommunen)

  • premie til tjenestepensjonsforsikring

  • særskilt fradrag i inntekt fra skiferproduksjon

  • særskilt fradrag for fiskere

  • særskilt fradrag for reineiere

  • særskilt fradrag for sjøfolk (sjømannsfradrag)

  • tidligere års underskudd. Fremførbart eller tilbakeført underskudd skal først gå til fradrag i ektefellens egen inntekt. Eventuell udekket rest trekkes fra i den andre ektefelles inntekt

  • tilskudd til individuell pensjonsavtale

  • årets udekkede underskudd.

Opplistingen er ikke uttømmende.

2.5.4 Negativ inntekt og formue

For ektefeller gjelder reglene om overføring og fremføring av underskudd i første omgang særskilt for hver av dem. Når ektefellene skattlegges felles eller særskilt, og en av dem har et udekket underskudd, skal underskuddet fradras i den andre ektefelles inntekt i samme år, jf. sktl. § 6-3 tredje ledd. Hvis overføringen av negativ inntekt fører til at den andre ektefellen ikke får inntekt som medfører beregning av skatt, vil denne heller ikke få effektivt skattefradrag for f.eks. boligsparing for ungdom (BSU) etter sktl. § 16-10 eller skattefradrag for pensjonsinntekt etter sktl. § 16-1. Se for øvrig emnet «Underskudd».

Hvis en av ektefellene har negativ formue, vil ubenyttet gjeldsfradrag maskinelt bli overført til den andre ektefellen, jf. sktl. § 4-30 tredje ledd.

2.6 Transaksjoner mellom ektefeller

Transaksjoner mellom ektefeller får som hovedregel ikke skattemessige virkninger. Det gjelder også transaksjoner ved skifte i forbindelse med separasjon/skilsmisse. Se HRD i Utv. II/ 654 (Rt. 1934/577), HRD i Utv. 1982/690 (Rt. 1982/1330) og HRD i Utv. 1993/1365 (Rt. 1993/1268).

Derimot behandles transaksjoner mellom tidligere ektefeller etter foretatt skifte i forbindelse med samlivsbrudd, etter de vanlige regler.

Om særlige regler ved overføring av aksjer til ektefelle bosatt i utlandet, se sktl. § 10-70 første ledd og emnet «Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting», pkt. 2.3.2.

Om ektefeller som selvstendige deltakere i selskap med deltakerfastsetting, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting», pkt. 1.4.

3 Ekteskap inngått fra og med 1. november i året forut for inntektsåret

Ved inngåelse av ekteskap i tidsrommet fra og med 1. november i året forut for inntektsåret til og med 31. desember i inntektsåret, skal ektefellene skattlegges hver for seg (atskilt), jf. sktl. § 2-12 bokstav a første punktum. Dette betyr at de skattlegges som to selvstendige skattytere for sin egen formue og inntekt, og med personfradrag fastsatt etter forholdene til hver av dem.

Den av ektefellene som har lavest alminnelig inntekt kan likevel kreve å bli skattlagt under ett med den andre ektefellen i dennes bostedskommune, hvis de har stiftet felles hjem før utløpet av inntektsåret, jf. sktl. § 2-12 bokstav a annet punktum. Dette gjelder også når ektefellene er skattepliktige som bosatt til forskjellige kommuner. Det kan ikke foretas særskilt skattlegging etter sktl. § 2-11 for dette året.

4 Ektefeller som lever atskilt (ikke samlivsbrudd)

4.1 Generelt

Ektefeller skal skattlegges hver for seg (atskilt) selv om ekteskapet består både formelt og reelt når de etter ekteskapsinngåelsen fortsetter å bo hver for seg. Tilsvarende gjelder også dersom de etter å ha etablert felles hjem går over til å leve varig atskilt uten at det foreligger samlivsbrudd. Ektefeller som er gift før 1. november i året forut for inntektsåret skal likevel skattlegges som ektefeller, jf. sktl. 2-10, med eventuell særskilt skattlegging av inntekt etter sktl. § 2-11, selv om de har hver sin bolig når

  • de har felles hjemmeboende barn, eller

  • den ene ektefelles inntekt er så liten at vedkommende må anses å være forsørget

Bor barna sammen med en av ektefellene, skal begge ektefellene skattlegges i den kommunen hvor barna bor.

Blir den ene ektefellen forsørget av den andre, skal begge skattlegges i forsørgerens bostedskommune.

4.2 Opphold i institusjon mv.

Om skattlegging av ektefeller når den ene eller begge oppholder seg på institusjon mv., se emnet «Pasienter/beboere i alders- og sykehjem (pleiehjem) mv.».

5 Klassefastsetting, herunder personfradrag

Om klassefastsetting for ektefeller, herunder personfradrag, se emnet «Klassefastsetting».

6 Foreldrefradrag

Om når ektefellene kan kreve foreldrefradrag, se emnet «Foreldrefradrag».

7 Skatteplikt til flere kommuner

Om skattestedet, se emnet «Skattestedet».

8 Utland

Ektefeller skal som utgangspunkt behandles hver for seg mht. om de er skattemessig bosatt i Norge eller i utlandet, se emnet «Utland – skattemessig bosted». Om klassefastsetting når den ene av ektefellene er i utlandet og den andre i Norge, se emnet «Klassefastsetting», pkt. 6.4.

9 Dødsfall

Om skattlegging av ektefeller i dødsåret, se emnet «Arvelater/etterlatte/dødsbo».

10 Taushetsplikt

Om taushetsplikt, se emnet «Taushetsplikt».

11 Skattlegging ved separasjon/skilsmisse

11.1 Separasjon/samlivsbrudd

11.1.1 Generelt

Et separasjons/skilsmissebo er ikke eget skattesubjekt.

Ektefeller som er separert ved utgangen av inntektsåret, skattlegges hver for seg (atskilt), jf. sktl. § 2-12 bokstav b. Som «separasjon» regnes ikke bare separasjon ved dom eller bevilling, men også faktisk separasjon som følge av samlivsbrudd som antas å bli varig. Separasjon må gi seg uttrykk i at ektefellene bor hver for seg.

Om skattleggingen i forbindelse med separasjon, herunder samlivsbrudd, se pkt. 12.

11.1.2 Gjenopptatt samliv

Hvis ektefellene har vært separert (ikke skilt) eller har levd atskilt, skal de skattlegges som ektefeller hvis de har flyttet sammen før utgangen av inntektsåret. Dette gjelder selv om de var separert eller levde atskilt per. 1 november året forut for inntektsåret. Var de per 1. november året forut for inntektsåret bosatt i forskjellige kommuner kan de også kreve skattlegging under ett dersom dette gir lavest samlet skatt.

11.2 Skilsmisse

Ektefeller som er skilt ved utgangen av inntektsåret skattlegges hver for seg. Hvis de bor sammen brukes reglene for meldepliktige samboere, se ovenfor, eller reglene for ikke-meldepliktige samboere, se emnet «Samboere».

Om skattlegging i forbindelse med skilsmisse, se pkt. 12.

11.3 Klassefastsetting herunder personfradrag

Om klassefastsetting for ektefeller ved separasjon/skilsmisse, herunder personfradrag, se emnet «Klassefastsetting».

12 Fordeling av formue og inntekt ved separasjon/skilsmisse

(Gjelder ikke for meldepliktige samboere.)

12.1 Fordeling av formue og gjeld

12.1.1 Generelt

Om hva som er ektefellenes særeie eller felleseie og hvilken gjeld begge ektefeller er ansvarlig for, se ekteskapsloven.

Er skiftet av fellesboet ikke gjennomført før utgangen av inntektsåret, bør skattemyndighetene i utgangspunktet godta den fordelingen av eiendeler og gjeld som ektefellene har lagt til grunn i skattemeldingene. Det er en forutsetning at denne fordelingen omfatter all formue og gjeld hos ektefellene. Er det uenighet om fordelingen eller omfatter ikke fordelingen alt, gjelder de nedenstående reglene før skiftet er gjennomført.

12.1.2 Særeie

Formuesobjekter som er særeie, skattlegges hos den ektefelle som er eier av objektet, selv om den andre ektefellen tilkjennes bruksretten til eiendelen, f.eks. boligen.

Alle eiendeler som erverves etter samlivsbruddet behandles på samme måte som særeie.

12.1.3 Felleseie

Formuesobjekter som er felleseie tas med hos begge ektefellene med en halvpart på hver.

12.1.4 Gjeld

Ektefellers gjeld skal fordeles til fradrag med en halvpart på hver av dem, med mindre de fastsetter annen fordeling av gjelden.

12.2 Fordeling av bruttoinntekt og fradrag

12.2.1 Virksomhet, lønn, pensjon mv.

Inntekt av virksomhet, lønn og pensjon mv. skattlegges hos den av ektefellene som har opptjent inntekten.

12.2.2 Avkastning

Avkastning av formue skattlegges hos den ektefellen som opptjener fordelen.

12.2.3 Fradrag, generelt

Fradragsposter som knytter seg til bestemte inntekter føres til fradrag hos den ektefellen som skattlegges for den aktuelle inntekten, se ovenfor. Dette vil f.eks. gjelde minstefradrag og kostnader som inngår i dette, kostnader til reise mellom hjem og fast arbeidssted, fagforeningskontingent, premie til tjenestepensjonsforsikring mv.

Driftskostnader i virksomhet fradragsføres hos den ektefelle som tilordnes inntekten av virksomheten. Avskrivninger fradragsføres hos den ektefelle som beskattes for avkastningen av gjenstanden.

Andre kostnader som ikke er knyttet til bestemte inntektsposter, tilordnes i utgangspunktet den som er ansvarlig for kostnaden.

12.2.4 Fradrag, gjeldsrenter

Gjeldsrenter påløpt i året for separasjonen/skilsmissen kan føres til fradrag hos den ektefelle som har betalt rentene såfremt begge er enige. Er de uenige, skal gjeldsrenter påløpt etter samlivsbruddet føres til fradrag hos den som er ansvarlig for gjelden. Er begge ektefeller ansvarlig for gjelden, skal de fordele gjeldsrentene likt så fremt de ikke hefter ulikt for gjelden.

12.2.5 Underskudd

Underskudd i tilknytning til felleseiemidler frem til separasjons-/skilsmissetidspunktet fordeles med en halvpart på hver av ektefellene. Dersom ektefellene kan dokumentere at de postene som inngår i underskuddet fordeler seg annerledes, legges denne fordelingen til grunn. Om underskudd i felles bedrift, se pkt. 13.9.

12.3 Inngangsverdi

Overdragelse mellom ektefellene i forbindelse med skifte etter separasjon/skilsmisse, anses ikke som realisasjon og endrer ikke gjenstandenes skattemessige inngangsverdi, jf. sktl. § 9-2 tredje ledd bokstav e. Dette gjelder uavhengig av formuesordningen mellom ektefellene.

13 Inntekt av virksomhet (felles bedrift)

13.1 Hva er «felles bedrift»

Som «felles bedrift» anses en virksomhet (enkeltpersonforetak) som eies i sin helhet av den ene ektefellen eller begge ektefeller i fellesskap, jf. sktl. § 2-11 tredje ledd. Det er i denne sammenheng uten betydning om den ene ektefellen er eneeier og om bedriftsformuen eventuelt tilhører dennes særeie.

Ektefeller som driver en virksomhet sammen kan imidlertid velge å registrere virksomheten som et selskap med deltakerfastsetting med hver av ektefellene som selvstendige deltakere, se FSFIN § 10-48-1, jf. sktl. § 10-48. Denne valgadgangen gjelder også for andel i selskap med deltakerfastsetting hvor det er andre deltakere. Nærmere om den skattemessige behandlingen når ektefellene anses som selvstendige deltakere i selskap med deltakerfastsetting, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting».

Nedenfor omtales de tilfellene hvor ektefellene ikke har valgt å registrere virksomheten som selskap med deltakerfastsetting.

Om hva som er én virksomhet, se emnet «Virksomhet – allment», pkt. 7.1.

Som ektefellenes «felles bedrift» etter sktl. § 2-11 tredje ledd anses også enhver deltakerinteresse i selskap med deltakerfastsetting. Dette gjelder likevel ikke hvis hver av ektefellene er selvstendige deltakere og dette er registrert i foretaksregisteret, se ovenfor. Behandlingen av selskapsdeltakelsen som felles bedrift gjelder uansett størrelsen på den ene eller begge ektefellers deltakerandel. Den delen av overskuddet som faller på ektefellene ifølge selskapsavtalen (eller arbeidsavtale for ektefelle som ikke er deltaker), slås sammen og fordeles etter reglene for «felles bedrift».

Et aksjeselskap kan ikke anses som ektefellenes «felles bedrift». Dette gjelder selv om ektefellene eier alle eller hovedparten av aksjene.

13.2 Felles bedrift når inntekten skattlegges felles eller særskilt (ikke atskilt)

13.2.1 Ingen av ektefellene arbeider i bedriften

Arbeider ingen av ektefellene i bedriften, skal inntekten tilordnes eieren. Er begge ektefellene eiere, fordeles overskuddet etter eierandeler.

13.2.2 Bare den ene ektefelle arbeider i bedriften

Arbeider bare den ene ektefellen i virksomheten skal inntekten i sin helhet regnes å være innvunnet av denne ektefellen selv om vedkommende ikke er privatrettslig eier av bedriften.

13.2.3 Begge ektefellene arbeider i bedriften

Arbeider begge ektefellene i bedriften, men ikke krever fordeling av overskuddet, skal inntekten anses innvunnet av hovedutøveren.

Arbeider begge ektefellene i bedriften og de krever fordeling av overskuddet, skal overskuddet fordeles mellom ektefellene, se pkt. 13.5. Det er ikke noe krav at den andre ektefellen har arbeidet i ikke ubetydelig omfang i bedriften. For begge ektefellene vil inntekten være virksomhetsinntekt.

En ektefelle vil ikke kunne anses som lønnstaker i den andre ektefellens bedrift. Unntak fra dette vil gjelde hvis den andre ektefellens "bedrift" er en KS-andel, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden», pkt. 4.4.

13.3 Felles bedrift når ektefellene skattlegges atskilt

Reglene om fordeling mellom ektefeller av inntekt fra virksomhet (felles bedrift) kommer ikke direkte til anvendelse i de tilfellene hvor ektefellene skal fastsette skattegrunnlaget/skattlegges hver for seg (atskilt). Prinsippene om inntekt fra felles bedrift kan likevel legges til grunn i

  • det året ektefellene gifter seg, for tiden etter ekteskapets inngåelse

  • det året de separeres, for tiden frem til samlivsbruddet

For den resterende delen av året gjelder ikke reglene om fordeling av inntekt fra felles bedrift.

13.4 Flere virksomheter

Driver ektefellene klart atskilte virksomheter, f.eks. i forskjellige lokaler med særskilte regnskaper, skal virksomhetene vurderes hver for seg i forhold til reglene om felles bedrift.

13.5 Fordeling av overskuddet når begge ektefeller arbeider i bedriften

13.5.1 Generelt

Utgangspunktet for fordelingen av overskuddet vil være en totalvurdering av begge ektefellenes arbeidsinnsats i bedriften, hvor det tas hensyn til både kvaliteten og omfanget av arbeidet.

Er ektefellenes innsats i bedriften tilnærmet likeverdig, vil en likedeling av overskuddet være aktuelt. Har den andre ektefellen bare utført uselvstendig eller underordnet arbeid, kan vedkommendes del av overskuddet ikke settes høyere enn hva det ville kostet å ansette utenforstående til å utføre arbeidet.

Dersom overskuddet i bedriften, se pkt. 13.5.3, ikke er større enn at det gir begge ektefellene et rimelig vederlag for arbeidsinnsatsen («eierlønn»), kan hele overskuddet fordeles etter arbeidsinnsatsen. Det samme gjelder hvor overskuddet er så lite at det ikke gir ektefellene fullt vederlag for arbeidsinnsatsen. Det kan i slike tilfelle ikke overføres så mye av overskuddet til den andre ektefellen at det – hensett til arbeidsinnsatsen – blir forholdsvis mindre til beskatning på den som anses som hovedutøver av virksomheten.

Hva som er passende «eierlønn» for ektefellene må vurderes ut fra det generelle lønnsnivået i bransjen, men det vil ofte kunne være naturlig å gå noe høyere, fordi eierne gjerne vil ha en mer ansvarsfull stilling i bedriften enn vanlige ansatte, bl.a. med ansvar for planlegging av driften, innkjøp mv. Dette forholdet vil særlig gjøre seg gjeldende ved stipulering av «eierlønn» til den som anses som hovedutøver av virksomheten. Dersom den andre ektefellen ikke har noen lederfunksjon i bedriften, men utfører arbeid mer på linje med en ansatt, vil det ved krav om fordeling av overskuddet være mest naturlig å sammenligne med lønnsnivået for en ansatt i samme stilling.

13.5.2 Fordeling av kapitalavkastningsdelen

Er overskuddet, se pkt. 13.5.3, større enn det som tilsvarer en rimelig «eierlønn» for begge ektefellene, vil det overskytende måtte anses som kapitalavkastning. Denne vil kunne bestå av en kapitalavkastning i virksomheten, dvs. en «normal» forrentning av den nedlagte kapitalen og i tillegg en eventuell meravkastning som skyldes den verdiskapningen ektefellenes innsats i bedriften har lagt grunnlaget for. I virksomhet som i stor grad er basert på maskinell drift og/eller har ansatte i tillegg til ektefellene, må det vanligvis være riktig å tilordne overskuddet, utover stipulert lønn til ektefellene, til hovedutøver av virksomheten. Det vil imidlertid i praksis oppstå tilfeller hvor ledelse og ansvar for driften av virksomheten og arbeidsinnsats ellers i større eller mindre grad er fordelt mellom ektefellene. Ved fordelingen av større overskudd vil det derfor forekomme tilfeller hvor den andre ektefellen må kunne tilføres en del av overskuddet utover stipulert eierlønn. Det vil i slike tilfeller være mest praktisk å nytte samme fordelingsnøkkel for hele overskuddet. Lik fordeling av overskuddet vil likevel bare være aktuelt hvor overskuddet i sin helhet skyldes ektefellenes likeverdige innsats.

13.5.3 Samlet overskudd til fordeling

Overskudd til fordeling mellom ektefellene er alminnelig inntekt fra virksomheten, eventuelt andelen i selskapet med deltakerfastsetting. Når jord- og skogbrukseiendom drives som en samlet enhet, er det summen av jord- og skogbruksinntekten som skal fordeles.

Alminnelig inntekt fremkommer etter at det er gjort fradrag for alle kostnader, herunder gjeldsrenter, avskrivninger, samt føderåd mv. som knytter seg til virksomheten. Det gjøres ikke fradrag for renteinntekter mv. som er inntektsført i regnskapet når slike inntekter har klar sammenheng med virksomheten.

Inntektsføring av negativ saldo, samt gevinst- og tapskonto i virksomhet, regnes med i netto virksomhetsinntekt ved fordeling mellom ektefellene. Det samme gjelder gevinst ved realisasjon av ikke-avskrivbare driftsmidler, herunder tomt brukt som driftsmiddel i virksomhet.

Gevinst ved realisasjon av tomt i virksomhet inngår i netto virksomhetsinntekt (beregningsgrunnlaget) som kan fordeles mellom ektefellene etter deres arbeidsinnsats.

Sykepenger anses ikke som inntekt fra felles bedrift.

13.6 Fordeling av gjeldsrenter

Gjeldsrenter anses å være utredet av begge ektefeller i samme forhold som netto overskudd fordeles mellom ektefellene.

Når det er konstatert at det er netto overskudd i felles bedrift etter fradrag for gjeldsrenter, kan fordelingen i praksis gjøres ved at overskudd før gjeldsrentefradraget fordeles mellom ektefellene i samme forhold som overskudd etter gjeldsrentefradraget. Gjeldsrenter vedrørende virksomheten fordeles deretter på hver av ektefellene i samme forhold som overskuddet. Når det ikke er fremsatt krav om deling av inntekt fra felles bedrift, skal gjeldsrentene komme til fradrag hos den ektefellen som har utredet dem. Eventuelle gjeldsrenter utenfor virksomhet fordeles mellom ektefellene avhengig av hvem som krever fradraget.

13.7 Opphør av virksomhet

Inntektsføring/fradragsføring av negativ saldo, gevinst- og tapskonto eller tom positiv saldo i år etter at virksomheten opphørte kan fordeles på samme måte som overskudd tidligere ble fordelt mellom ektefellene.

13.8 Skattested

Hvis det gjelder en stedbunden virksomhet, skal begge ektefellenes andel av overskuddet skattlegges i virksomhetskommunen.

13.9 Underskudd

Underskudd i virksomhet skal tilordnes den av ektefellene som er ansvarlig innehaver av virksomheten, eventuelt begge hvis begge er ansvarlige. En ektefelle som ikke er ansvarlig innehaver, kan ikke få tilordnet andel av underskudd. Dette gjelder selv om vedkommende kunne fått tilordnet overskudd etter reglene om felles bedrift på grunnlag av arbeidsinnsats. Udekket underskudd hos den ene ektefellen skal likevel fradras i den andre ektefellens positive inntekt når ektefellenes inntekt skattlegges under ett eller særskilt, jf. sktl. § 6-3 tredje ledd. Se også pkt. 2.5.3 siste strekpunkt og emnet «Underskudd», pkt. 8.3.1.

13.10 Forretningsgård, utleie av lokaler til ektefelle som driver egen virksomhet

Driver den ene ektefellen virksomhet i bygning som tilhører den andre ektefellen, kan ikke virksomhetsinntekten reduseres med husleie til den andre ektefellen. Den delen av bygningen som benyttes i ektefellens virksomhet må anses for å inngå i felles bedrift.

Virksomhetsinntekten skal reduseres med driftskostnadene og avskrivninger vedrørende den delen av bygningen som brukes i virksomheten.

Hvis ektefellene har registrert og driver virksomheten som et selskap med deltakerfastsetting, se pkt. 13.1 og emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting», kan selskapet på vanlig måte betale og kostnadsføre husleie for lokale som selskapet leier i bygning som tilhører den ene eller begge ektefellene.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.