Skatte-ABC 2016/17

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: F



Forsiden
Faglitteratur
Finansielle instrumenter – begreper
Finansielle instrumenter – CFD (Contract for difference)
Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner
1 Generelt
2 Prinsipp for skattlegging
3 Formue
4 Gevinst/tap for innehaveren
5 Gevinst/tap for utsteder
6 Tidfesting av gevinst/tap
7 Diverse spørsmål
7.1 Markedsverdi
7.2 Inngangsverdi på det underliggende objektet
7.2.1 Inngangsverdi på det underliggende objektet når opsjonsgevinst/-tap etter sin art skal skattlegges/fradras separat
7.2.2 Inngangsverdi for opsjon brukt i utlandet
7.3 Tidspunkt for erverv av det underliggende objektet
Finansielle instrumenter – ikke-finansielle opsjoner
Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold
Finansielle instrumenter – renteswap, valutaswap og rente- og valutaswap
Finansielle instrumenter – terminkontrakter – futures og forwards
Finansskatt
Finnmark og Nord-Troms (den særskilte tiltakssonen)
Fisjon – innenlands
Fisjon over landegrensene
Fiske
Flypersonell (sivilt)
Flyttekostnader
Folketrygd – nedsettelse
Fordelingsfradrag
Fordringer
Foreldrefradrag
Forhåndsligning
Formue
Forpleining
Forsikring – allment
Forsikring – livsforsikring (kapitalforsikring)
Forsikring – livsforsikring (livrenteforsikring)
Forsikring – syke- og ulykkesforsikring samt yrkesskadeforsikring
Forsinkelsesavgift
Forsknings- og utviklingskostnader, formue og inntektsfradrag
Forsknings- og utviklingskostnader – SkatteFUNN
Forsvarspersonell
Fosterforeldre
Fritaksmetoden
Fritidsbåter
Fullmektig
Fusjon – innenlands
Fusjon over landegrensene
Føderåd

Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner


  • Sktl. § 2-38 og § 9-10.

  • Lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 2-2.

  • FSFIN § 9-10.

1 Generelt

1.1 Hva som behandles nedenfor

I dette emnet behandles det som i skatteloven § 9-10 omtales som finansielle opsjoner. Skattelovens definisjon av begrepet "finansielle opsjoner" samsvarer imidlertid ikke helt med den betydningen begrepet er gitt i finansmarkedet. Denne ulikheten omtales nærmere i emnet «Finansielle instrumenter – begreper», pkt. 2.1 og pkt. 2.2.2. Om hva en opsjon er og hva de øvrige begrepene brukt nedenfor betyr, se emnet «Finansielle instrumenter – begreper».

Reglene gjelder for opsjoner både i og utenfor virksomhet. Det er uten betydning om opsjonen er børsnotert eller ikke.

Ikke-finansielle opsjoner, dvs. opsjoner som ikke omfattes av oppregningen i sktl. § 9-10,behandles ikke i dette emnet. Om slike opsjoner, se emnet «Finansielle instrumenter – ikke-finansielle opsjoner».

Om de særlige reglene som gjelder for opsjoner i arbeidsforhold når det underliggende objektet er aksjer eller egenkapitalbevis (grunnfondsbevis), se emnet «Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold».

Om reglene for finansielle instrumenter som er terminkontrakter/futures og forwards, se emnet «Finansielle instrumenter – terminkontrakter – futures og forwards».

1.2 Tegningsrett til aksjer, herunder frittstående tegningsretter (warrants)

Tegningsrett til aksjer, herunder frittstående tegningsretter (ikke-børsnoterte warrants) følger ikke reglene om finansielle opsjoner, se FIN 16. november 1995 i Utv. 1995/1268 og 28. januar 1998 i Utv. 1998/449. Utøves tegningsretten, skal inngangsverdien for denne inngå i kostprisen for aksjen. Realiseres tegningsretten ved omsetning eller bortfall, beskattes den separat, jf. sktl. § 10-30 annet ledd. For selskaper som er omfattet av fritaksmetoden, er det omfattende begrensninger i skattlegging av gevinst/fradragsrett for tap ved realisasjon eller uttak av slike finansielle instrumenter, jf. sktl. § 2-38. Se emnet «Fritaksmetoden». Om tegningsrett ervervet i arbeidsforhold, se emnet «Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold».

1.3 Utland

Selv om den ene av partene i en opsjonsavtale ikke er skattepliktig til Norge, gjelder reglene nedenfor for den parten som er skattepliktig hit. Reglene gjelder fullt ut for parter som er skattepliktig til Norge, selv om de underliggende objektene er f.eks. aksjer i et selskap hjemmehørende i utlandet.

2 Prinsipp for skattlegging

2.1 Generelt

En finansiell opsjon anses i forhold til skattleggingen som et selvstendig formuesobjekt (separat beskatning). Gevinst ved realisasjon er skattepliktig og tap fradragsberettiget, jf. sktl. § 5-1 annet ledd og § 6-2 første ledd. Skatteplikt (innvinning) utløses ved salg, innløsning eller bortfall av opsjonen, herunder gjennomført stengningshandel. Om fritak for aksjeselskap mv. ved realisasjon av finansielle instrumenter som omfattes av fritaksmetoden, se emnet «Fritaksmetoden». Gevinst/tap tidfestes etter realisasjonsprinsippet, jf. sktl. § 14-2, og tidfestingen kan avvike fra innvinningstidspunktet.

2.2 Bortfall av opsjon

Frafaller innehaveren sin rett etter opsjonsavtalen med endelig virkning overfor utstederen før utløpet av opsjonsperioden/innløsningsdato, anses opsjonen bortfalt. Ved konkurs hos utstederen vil opsjonen falle bort hvis boet ikke trer inn i forpliktelsen, jf. dekningsloven § 7-3. En opsjon vil også falle bort hvis utsteder dør uten at noen overtar forpliktelsen. Selv om en opsjon faller bort ved utsteders konkurs eller dødsfall, kan verdien av opsjonen på konkurs-/dødsfallstidspunktet helt eller delvis være sikret ved at det foreligger pant eller annen sikkerhet. Om betydningen av oppgjørssentralers (clearingssentralers) rolle i slike tilfeller, se emnet «Finansielle instrumenter – begreper», pkt. 3.34.

En opsjon kan før løpetiden er ute også falle bort hvis underliggende objekt blir verdiløst eller når det er avtalt at bestemte begivenheter skal ha slik virkning. Eksempelvis følger det av regelverket ved Oslo Børs at derivater knyttet til en aksje skal avnoteres/slettes når selskapet som har utstedt aksjen går konkurs. En kjøpsopsjon vil da være verdiløs, mens en salgsopsjon vil være verdt innløsningskursen.

3 Formue

Positiv verdi av finansielle opsjoner per 1. januar i fastsettingsåret er skattepliktig formue for innehaveren. Formuesverdien av kjøpsopsjoner på børsnotert underliggende objekt, fastsettes for innehaveren til en eventuell positiv differanse mellom markedsverdi på underliggende objekt og opsjonskurs. For salgsopsjoner er formuesverdien en eventuell positiv differanse mellom opsjonskursen og markedsverdien på det underliggende objektet. Ikke-børsnoterte opsjoner fastsettes til antatt salgsverdi.

For utstederen representerer et tilsvarende beløp en forpliktelse. Forpliktelsen anses som fradragsberettiget gjeld.

Eksempel:

A (innehaver) har inngått en opsjonsavtale med B (utsteder) om rett til kjøp av 1000 aksjer i selskap X på opsjonskurs 100.

Ved årets slutt har aksjene en markedsverdi (sluttkurs) på kr 118.

Skattepliktig formue blir da:

Markedsverdi for aksjene

kr

118 000

÷ Innløsningspris for aksjene etter opsjonsavtalen (opsjonskurs)

kr

100 000

= Formuesverdi for opsjonen

kr

18 000

4 Gevinst/tap for innehaveren

4.1 Generelt

4.1.1 Opsjonspremie

Innehaveren får ikke fradrag for opsjonspremien på tidspunktet for inngåelse av opsjonsavtalen. Premien vil inngå i den eventuelle senere gevinst-/tapsberegningen når opsjonen realiseres ved innløsning, salg eller bortfall, herunder gjennomført stengningshandel.

4.1.2 Skatteplikt for gevinst/fradragsrett for tap

Gevinst ved innløsning eller salg av finansielle opsjoner er i utgangspunktet skattepliktig inntekt for innehaveren, jf. sktl. § 5-1 annet ledd og § 9-10. Tilsvarende er tap ved innløsning, salg eller bortfall av opsjonen fradragsberettiget, jf. sktl. § 6-2 første ledd. Dette gjelder selv om opsjonen ikke er eid som ledd i en virksomhet og selv om innehaveren ikke ville vært skattepliktig/fått tapsfradrag ved realisasjon av det underliggende objektet. Om unntak, se nedenfor.

4.1.3 Fritaksmetoden

For innehavere som er selskaper som omfattes av sktl. § 2-38 første ledd (fritaksmetoden), er det som utgangspunkt ikke skatteplikt for gevinst/fradragsrett for tap på finansielt instrument, herunder opsjoner som har som underliggende objekt eierandel i aksjeselskaper mv. som faller inn under fritaksmetoden. Om fritaksmetoden for finansielle instrumenter, se emnet «Fritaksmetoden», pkt. 3.11.

4.1.4 Utflytting fra Norge

Om en persons skatteplikt for latent opsjonsgevinst ved utflytting, se emnet «Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting».

4.2 Arv og gave

Reglene om kontinuitet ved arv og gave i sktl. § 9-7 gjelder også for opsjoner. Dette innebærer at arvelaters/givers inngangsverdi på opsjonen videreføres hos arving eller gavemottaker. Nærmere om kontinuitet ved arv og gave, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet». Om givers adgang til å unnlate inntektsoppgjør ved gavesalg til arveberettiget av eiendeler i virksomhet, herunder opsjoner, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 4.2.

4.3 Beregning av gevinst/tap

4.3.1 Inngangsverdi for innehaveren

Opsjonens inngangsverdi er for

  • den opprinnelige innehaver: opsjonspremien

  • for en senere kjøper: kjøpesummen for opsjonen

  • opsjon mottatt som arv etter dødsfall som har skjedd etter utgangen av 2013 eller som gave ytet etter utgangen av 2013: opsjonspremien

  • opsjon mottatt som arv etter dødsfall som skjedde i 2013 eller tidligere, eller som gave ytet i 2013 eller tidligere: omsetningsverdien på dødsfalls-/gavetidspunktet, likevel ikke høyere enn grunnlaget for eventuell arveavgift.

Transaksjonskostnader kan føres til fradrag i alminnelig inntekt når opsjonen realiseres, jf. sktl. § 9-10 femte ledd. Dette vil f.eks. omfatte meglerprovisjon, megleravgift og handelsavgift.

4.3.2 Innløsning av kjøpsopsjon, innehaver

Ved beregning av gevinst/tap hos innehaver ved innløsning av en kjøpsopsjon må en først

  • ta utgangspunkt i det underliggende objektets markedsverdi på innløsningstidspunktet (ved differanseavregning, verdien av referansestørrelsen på innløsningstidspunktet), og

  • fra dette beløpet trekkes den innløsningsprisen innehaveren har betalt for det underliggende objektet i henhold til opsjonsavtalen (ved differanseavregning den fastsatte verdien som referansestørrelsen skal sammenlignes med ifølge opsjonsavtalen).

Se sktl. § 9-10 tredje ledd bokstav a nr. 2.

Gevinsten/tapet settes til forskjellen mellom differansen ovenfor og inngangsverdien for opsjonen, se pkt. 4.3.1.

Bestemmelsen i sktl. § 10-31første ledd annet punktum om oppjustering av gevinst og tap med 1,15 gjelder ikke for finansielle opsjoner. Dette gjelder selv om opsjonen har aksjer som underliggende objekt.

Eksempel på innløsning av kjøpsopsjon

A (innehaver) har inngått en opsjonsavtale med B (utsteder) om rett til kjøp av 1000 aksjer i selskap X for kr 100 000. Ved inngåelsen av opsjonsavtalen betaler A kr 10 000 i opsjonspremie (innehavers inngangsverdi) til B. Innen opsjonens bortfallsdato stiger markedsverdien på aksjene i selskap X til kr 118 000. Forutsatt at A benytter sin rett etter opsjonen vil han her få en skattepliktig gevinst på kr 8 000. Gevinsten beregnes slik:

Markedsverdi for aksjene:

118 000

÷

Innløsningspris for aksjene:

100 000

=

Utgangsverdi for opsjonen:

18 000

÷

Inngangsverdi for opsjonen (opsjonspremie):

10 000

=

Gevinst:

8 000

I tillegg gis fradrag i alminnelig inntekt for eventuelle transaksjonskostnader.

For innehaver av opsjonen som er kjøper av aksjene, settes inngangsverdien for aksjene til markedsverdien på innløsningstidspunktet, dvs. kr 118 000.

4.3.3 Innløsning av salgsopsjon, innehaver

Ved beregning av gevinst/tap hos innehaver ved innløsning av en salgsopsjon må det

  • tas utgangspunkt i innløsningsprisen, det vil si det beløpet innehaveren får for det underliggende objektet, (ved differanseavregning, den verdien som den variable referansestørrelsen skal sammenlignes med), og

  • fra dette beløpet trekkes det underliggende objektets markedsverdi på innløsningstidspunktet (eventuelt verdien av referansestørrelsen på innløsningstidspunktet).

Se sktl. § 9-10 tredje ledd bokstav a nr. 3.

Gevinsten settes til forskjellen mellom differansen ovenfor og inngangsverdien for opsjonen, se pkt. 4.3.1.

Bestemmelsen i sktl. § 10-31første ledd annet punktum om oppjustering av gevinst og tap med 1,15 gjelder ikke for finansielle opsjoner. Dette gjelder selv om opsjonen har aksjer som underliggende objekt.

4.3.4 Innløsning av salgsopsjon, gevinst/tap hos innehaveren vedrørende det underliggende objektet

I tillegg til beregning av gevinst/tap på salgsopsjon, må en ta standpunkt til skatteplikt/tapsfradrag for det underliggende objektet som innehaveren selger ved innløsning av en salgsopsjon.

Gevinst/tap vedrørende det underliggende objektet settes til differansen mellom markedsverdien som er brukt ved skattlegging av opsjonen, og skattyters inngangsverdi for det solgte objektet. For aksjer som er underliggende objekt, gjelder vanlige regler om beregning av gevinst eller tap. For personlig aksjonær innebærer dette at gevinst (etter fradrag for ev. ubenyttet skjerming) og tap blir multiplisert med 1,15 ved skatteberegningen jf. sktl. § 10-31 første ledd tredje punktum. Nærmere om dette, se emnet «Aksjer – realisasjon».

Eksempel på innløsning av salgsopsjon

A (innehaveren) inngår en opsjonsavtale med B (utsteder) om at A i et bestemt tidsrom har rett til å selge 1000 av sine aksjer i selskap X for kr 70 000 (innløsningsprisen). A’s kostpris for disse aksjene er kr 40 000. For å påta seg risikoen for eventuelle kurssvingninger mottar B en opsjonspremie fra A på kr 9 000 (inngangsverdi). Før salgsopsjonens bortfallsdato har markedsverdien på aksjene i selskapet (X) falt til kr 50 000. Hvis A innen bortfallsdatoen benytter seg av sin innløsningsrett overfor B vil han få en gevinst på kr 11 000. Gevinsten beregnes slik:

Innløsningspris for aksjene:

70 000

÷

Markedspris for aksjene:

50 000

=

Utgangsverdi for opsjonen:

20 000

÷

Inngangsverdi for opsjonen:

9 000

=

Gevinst:

11 000

I tillegg gis fradrag i alminnelig inntekt for eventuelle transaksjonskostnader.

Gevinsten ved realisasjon av aksjene (det underliggende objekt) beregnes slik:

Kr 50 000 (markedsverdien) – kr 40 000 (kostpris for aksjene) = kr 10 000

A får i dette eksempelet en alminnelig inntekt på kr 21 000 (opsjonsgevinst kr 11 000 pluss aksjegevinst kr 10 000).

Aksjegevinsten skal multipliseres med 1,15 ved skatteberegningen, jf. sktl. § 10-31 første ledd tredje punktum.

4.3.5 Salg av opsjonen

Gevinst/tap ved salg av opsjonen settes til differansen mellom salgssummen og opsjonens inngangsverdi, se ovenfor.

4.3.6 Stengningshandel

Ved stengningshandel utgjør innehaverens gevinst/tap differansen mellom det beløpet han har mottatt ved utstedelse av opsjonen med motsatt posisjon (utgangsverdi) og opsjonens inngangsverdi, se ovenfor.

4.3.7 Bortfall av opsjonen

Bortfallsdato er den dagen opsjonen forfaller. For børsnoterte opsjoner er dette normalt den tredje torsdagen i den aktuelle bortfallsmåneden. Har opsjonen da en positiv verdi for innehaveren, vil den normalt innløses til opsjonskurs.

Faller opsjonen bort fordi den ikke har noen verdi for innehaveren på forfallsdatoen, settes tapet for innehaveren til opsjonens inngangsverdi (betalt premie), se ovenfor. Tilsvarende vil da gevinsten for utsteder være lik utgangsverdien (mottatt premie).

Faller opsjonen bort ved at innehaveren frafaller sin rett mot vederlag (fra utsteder), settes gevinsten/tapet for innehaveren til differansen mellom det beløpet utstederen har betalt for å fri seg fra sine plikter etter opsjonen, og det beløpet innehaveren har betalt for opsjonen (inngangsverdi/betalt premie).

Børsnoterte standardiserte (aksje-)opsjoner vil bli innløst automatisk (av oppgjørssentralen) dersom de har en positiv verdi for innehaveren på bortfallstidspunktet. Innehaveren kan likevel reservere seg mot innløsning. Normalt gjøres dette dersom (den positive) opsjonsverdien med fradrag for omkostninger likevel vil komme ut med negativ verdi for innehaveren.

5 Gevinst/tap for utsteder

5.1 Generelt

5.1.1 Opsjonspremie

Opsjonspremien for en finansiell opsjon skattlegges ikke når utstederen mottar den ved inngåelsen av opsjonsavtalen. Premien inngår i den senere gevinst-/tapsberegningen når opsjonen realiseres ved salg, innløsning eller bortfall av opsjonen, herunder stengningshandel.

5.1.2 Skatteplikt for gevinst/fradragsrett for tap

For utstederen er gevinst eller tap ved innløsning eller bortfall av opsjonen, i utgangspunktet skattepliktig/fradragsberettiget selv om opsjonen ikke er utstedt som ledd i virksomhet. Dette gjelder selv om skattyteren ikke ville vært skattepliktig for gevinst eller fått fradrag for tap vedrørende salg av det underliggende objektet. Om unntak for de som omfattes av fritaksmetoden, se nedenfor.

5.1.3 Fritaksmetoden

Hvis utstederen av finansiell opsjon er et selskap som omfattes av sktl. § 2-38 første ledd (fritaksmetoden), er det omfattende begrensninger i skatteplikten for gevinst/fradragsretten for tap på finansielle instrumenter, se nærmere emnet «Fritaksmetoden», pkt. 3.11.

5.1.4 Når foreligger bortfall av opsjonen

Frafaller innehaveren sin rett etter opsjonsavtalen med endelig virkning overfor utstederen før utløpet av opsjonsperioden/innløsningsdato, anses opsjonen bortfalt. Derimot anses opsjonen ikke bortfalt om den faktisk blir verdiløs for innehaveren, f.eks. fordi utstederen går konkurs eller fordi det underliggende objektet er aksjer i et selskap som går konkurs.

5.2 Dødsfall

Dør utstederen før opsjonen innløses eller bortfaller, skal skatteposisjonen etter opsjonen videreføres hos dødsbo, enearving, gjenlevende ektefelle i uskifte eller hos arving som overtar forpliktelsen ved skifte av dødsbo. Nærmere om kontinuitet ved arv og gave, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet».

5.3 Beregning av gevinst/tap for utsteder

5.3.1 Utsteders utgangsverdi

Opsjonens utgangsverdi for utstederen er opsjonspremien redusert med eventuelle transaksjonskostnader betalt av ham.

5.3.2 Innløsning av kjøpsopsjon, utsteder

Innløser innehaveren opsjonen ved å kjøpe det underliggende objektet, beregnes opsjonsgevinst/-tap for utstederen ved at en fra utstederens utgangsverdi (opsjonspremien), trekker inngangsverdien, dvs. differansen mellom det underliggende objektets markedspris på innløsningstidspunktet og innløsningsprisen ifølge opsjonsavtalen (eventuelt det beløpet utstederen betaler innehaveren ved avregning i forhold til en referansestørrelse). Se sktl. § 9-10 fjerde ledd bokstav a og bokstav b nr. 1.

Bestemmelsen i sktl. § 10-31 første ledd annet punktum om oppjustering av gevinst og tap med 1,15 gjelder ikke for finansielle opsjoner. Dette gjelder selv om opsjonen har aksjer som underliggende objekt.

5.3.3 Innløsning av kjøpsopsjon, gevinst/tap vedrørende det underliggende objektet

I tillegg til beregning av gevinst/tap på kjøpsopsjonen må det tas standpunkt til skatteplikt/tapsfradrag hos utstederen for det underliggende objektet som utstederen selger ved innløsning av kjøpsopsjonen.

Gevinst/tap vedrørende det underliggende objektet settes til differansen mellom markedsverdien som er brukt ved skattlegging av opsjonen, og skattyters inngangsverdi for det solgte objektet. For aksjer som er underliggende objekt, gjelder vanlige regler om beregning av gevinst eller tap. For personlig aksjonær innebærer dette at gevinst (etter fradrag for ev. ubenyttet skjerming) og tap blir multiplisert med 1,15 før anvendelse av skattesatsen på alminnelig inntekt, jf. sktl. § 10-31 første ledd tredje punktum. Nærmere om dette, se emnet «Aksjer – realisasjon».

Eksempel på innløsning av kjøpsopsjon

A (innehaver) har inngått en opsjonsavtale med B (utsteder) om rett til kjøp av 1000 aksjer i selskap X for kr 80 000. B’s kostpris for disse aksjene er kr 50 000. Ved inngåelsen av opsjonsavtalen betaler A kr 10 000 i opsjonspremie (utsteders utgangsverdi) til B. Innen opsjonens bortfallsdato stiger markedsverdien på aksjene i selskap X til kr 97 000. Forutsatt at A benytter sin rett etter opsjonen, vil B få et fradragsberettiget tap ved innløsningen av opsjonene på kr 7 000. Tapet beregnes slik:

Utgangsverdi for opsjonen:

10 000

÷

Inngangsverdien (97 000 – 80 000):

17 000

=

Tap:

- 7 000

For B beregnes gevinst/tap ved salget av det underliggende objektet slik:

kr 97 000 (markedsverdien) – kr 50 000 (inngangsverdien) = kr 47 000.

Aksjegevinsten blir multiplisert med 1,15 ved skatteberegningen jf. sktl. § 10-31 første ledd tredje punktum.

5.3.4 Innløsning av salgsopsjon, utsteder

Innløser innehaveren salgsopsjonen ved å selge det underliggende objektet, beregnes opsjonsgevinst/-tap for utstederen ved å ta utgangspunkt i opsjonens utgangsverdi (opsjonspremien), og trekke fra differansen mellom innløsningsprisen og objektets markedsverdi på innløsningstidspunktet (eventuelt det beløpet utstederen betaler innehaveren ved avregning i forhold til en referansestørrelse). Se sktl. § 9-10 fjerde ledd bokstav a og bokstav b nr. 2.

Om utsteders inngangsverdi for objekt ervervet ved innløsning av opsjonen, se nedenfor.

Eksempel på innløsning av salgsopsjon

A (innehaveren) inngår en salgsopsjon med B (utsteder) om at A i et bestemt tidsrom har rett til å selge 1000 av sine aksjer i selskap X til B for kr 110 000 (innløsningsprisen). For å påta seg risikoen for eventuelle kurssvingninger mottar B en opsjonspremie (B’s utgangsverdi) fra A på kr 10 000. Før salgsopsjonens bortfallsdato er markedsverdien på aksjene i selskapet X sunket til kr 92 000. Hvis A innen bortfallsdatoen benytter seg av sin innløsningsrett overfor B, vil B få et fradragsberettiget tap på kr 8 000. Tapet for B beregnes slik:

Utgangsverdi for opsjonen:

10 000

÷

Inngangsverdi for opsjonen (110 000 – 92 000):

18 000

=

Tap:

- 8 000

For utstederen B som er kjøper av aksjene, settes inngangsverdien på aksjene til markedsverdien, dvs. kr 92 000.

5.3.5 Stengningshandel

Ved stengningshandel utgjør utstederens gevinst/tap differansen mellom det beløpet han har mottatt for å utstede opsjonen (utgangsverdien) og det beløpet han har betalt for å kjøpe opsjonen med motsatt posisjon (inngangsverdien).

5.3.6 Bortfall av opsjonen

For opsjon som på bortfallsdagen (forfall) har null i verdi eller en negativ verdi for innehaveren, utgjør utstederens gevinst opsjonens utgangsverdi (opsjonspremien).

Faller opsjonen bort ved at innehaveren frafaller sin rett mot vederlag, settes utstederens gevinst/tap til differansen mellom det beløpet han har mottatt for å utstede opsjonen (opsjonspremien) og det beløpet han har betalt for å fri seg fra sine plikter etter opsjonen.

6 Tidfesting av gevinst/tap

6.1 Opsjonen

6.1.1 Innehaver

Gevinst på finansiell opsjon skattlegges og tap fradras i det året eiendomsretten til opsjonen opphører, enten realisasjon skjer ved salg, innløsning eller bortfall. Dette gjelder selv om innehaveren ikke har mottatt pengene/det underliggende objektet. Det er ikke anledning til å foreta avsetning til dekning av forventet tap på opsjonen.

6.1.2 Utsteder

Gevinst på finansiell opsjon skattlegges og tap fradras i det året forpliktelsen i henhold til opsjonen opphører, enten realisasjonen skjer ved innløsning eller bortfall. Dette gjelder selv om utstederen ikke har mottatt opsjonspremien. Det er ikke anledning til å foreta avsetning til dekning av forventet tap på opsjonen.

6.2 Det underliggende objektet

Om tidfesting av gevinst/tap vedrørende det underliggende objektet, se emnet «Tidfesting – realisasjonsprinsippet».

6.3 Kostnadsfradrag

Transaksjonskostnader kan føres til fradrag i alminnelig inntekt det året opsjonen selges, innløses eller faller bort, jf. sktl. § 9-10 femte ledd, se emnet «Tidfesting – realisasjonsprinsippet».

7 Diverse spørsmål

7.1 Markedsverdi

7.1.1 Kursnotert underliggende objekt

For finansiell opsjon med børsnotert eller på annen måte kursnotert underliggende objekt settes markedsverdien av opsjonens underliggende objekt til sist noterte omsetningskurs på innløsningsdagen, eventuelt siste tidligere noterte omsetningskurs dersom det ikke er notert omsetningskurs denne dagen, jf. FSFIN § 9-10-2.

Er gjenstående kjøperkurs for det underliggende objektet høyere enn sist noterte omsetningskurs, eller er gjenstående selgerkurs for det underliggende objektet lavere enn sist noterte omsetningskurs, skal denne kursen benyttes. Dette gjelder uavhengig av om sist noterte omsetningskurs skriver seg fra innløsningsdagen eller tidligere.

Antatt salgsverdi kan legges til grunn i tilfeller hvor det er sannsynlig at notert kurs ikke gir et pålitelig uttrykk for markedsverdien av det underliggende objektet, f.eks. pga. liten omsetning.

Reglene for fastsetting av markedsverdi gjelder uavhengig av om opsjon og/eller underliggende objekt er norsk eller utenlandsk.

7.1.2 Ikke-kursnotert underliggende objekt

Markedsverdien av underliggende objekt som ikke er børsnotert eller på annen måte kursnotert, settes til antatt salgsverdi på innløsningsdagen, jf. FSFIN § 9-10-3. Kan salgsverdien ikke konstateres, må den settes skjønnsmessig. Dette gjelder uavhengig av om opsjon og/eller underliggende objekt er norsk eller utenlandsk.

7.2 Inngangsverdi på det underliggende objektet

7.2.1 Inngangsverdi på det underliggende objektet når opsjonsgevinst/-tap etter sin art skal skattlegges/fradras separat

Erververens inngangsverdi for det underliggende objektet vil være den markedsverdien av det underliggende objektet som er lagt til grunn ved fastsetting av gevinst/tap på opsjonen. Kjøpesummen for det underliggende objektet vil ikke ha betydning i denne sammenhengen. Inngangsverdien for det underliggende objektet må fastsettes på samme måte om erververen er omfattet av fritaksmetoden, og derfor ikke har skatteplikt/fradragsrett for eventuell gevinst eller tap på opsjonen.

7.2.2 Inngangsverdi for opsjon brukt i utlandet

Inngangsverdien for det underliggende objektet settes til markedsverdien også ved bruk av opsjon i utlandet. Dette gjelder uavhengig av om opsjonsgevinsten er beskattet eller ikke, jf. FIN 18. oktober 2000 i Utv. 2001/193.

7.3 Tidspunkt for erverv av det underliggende objektet

Brukes opsjonen til kjøp/salg av det underliggende objektet, anses dette ervervet på innløsningstidspunktet, og ikke på det tidspunktet da partene inngikk opsjonsavtalen.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.