Skatte-ABC 2016/17

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: F

Finansielle instrumenter – terminkontrakter – futures og forwards


  • Sktl. § 5-1 annet ledd, § 5-30 annet ledd, § 6-2 første ledd og § 9-4.

1 Generelt

I dette emnet behandles bare futures og forwards som er egne formuesobjekter. Om hva en futurekontrakt og forwardkontrakt er og hva begrepene brukt nedenfor betyr, se emnet «Finansielle instrumenter – begreper».

En futurekontrakt vil alltid være et eget formuesobjekt.

En forwardkontrakt er eget formuesobjekt når den er opprettet for/ment til omsetning eller tilsvarende utnyttelse uavhengig av det underliggende objektet, f.eks. når

  • det underliggende objektet ikke er en individuelt bestemt gjenstand, men et objekt som er artsbestemt og ment til omsetning i effektive markeder, f.eks. statsobligasjoner

  • det underliggende objektet er av en slik art at det ikke kan leveres, f.eks. en indeks, eller

  • det er avtalt eller underforstått at det underliggende objektet ikke skal leveres.

2 Prinsipp for skattlegging

For futures og forwards som er egne formuesobjekter, skal det skje en separat beskatning. Dette innebærer at det skal foretas en særskilt gevinst- eller tapsberegning på kontrakten som sådan, uavhengig av eventuell gevinst/tap på det underliggende objektet.

Forwardkontrakter som ikke er egne formuesobjekter, skattlegges og tidfestes sammen med og etter de reglene som gjelder for underliggende objekt.

3 Formue

Futures og forwards som er egne formuesobjekter, anses som skattepliktig formue.

En forwardkontrakt kan være børsnotert, i tillegg til at de underliggende objektene er det. En futurekontrakt er alltid børsnotert.

For både børsnoterte og ikke-børsnoterte futures/forwards fastsettes formuesverdien til antatt gevinst ved stengning av kontrakten ved årsskiftet. Det tilsvarende beløp som er ført som formue hos den ene kontraktsparten kan føres til fradrag som gjeld hos den andre kontraktsparten.

Forwardkontrakt som ikke er eget formuesobjekt, formuesbeskattes integrert (sammen) med det underliggende objektet.

4 Inntekt/fradrag

4.1 Gevinst/tap

Gevinst ved realisasjon av future/forward som er eget formuesobjekt, er skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 5-1 annet ledd. Eventuelt tap er fradragsberettiget, jf. sktl. § 6-2 første ledd. Dette gjelder enten futuren/forwarden er eid i eller utenfor virksomhet.

For selskaper som er omfattet av reglene i sktl. § 2-38 første ledd (fritaksmetoden), er det omfattende unntak fra skatteplikt for gevinst/fradragsrett for tap ved realisasjon av et finansielt instrument som har

  • aksje mv. som underliggende objekt, eller

  • en indeks som underliggende objekt dersom indeksen dekker aksjer og andre eierandeler

når aksjen mv. eller eierandelen kvalifiserer til unntaket i sktl. § 2-38. Om fritaksmetoden, se emnet «Fritaksmetoden». Se også Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) pkt. 6.5.2.4.

4.2 Gevinst/tapsberegning ved realisasjon

4.2.1 Generelt

Gevinst og tap på futures og forwards som er realisert i inntektsåret, fremkommer som differansen mellom utgangsverdien og inngangsverdien.

4.2.2 Inngangsverdi

Ved inngåelsen av futurekontrakter og forwardkontrakter vil det vanligvis ikke være betalt noe beløp til den annen part som skal aktiveres som inngangsverdi.

4.2.3 Utgangsverdi

Er en futurekontrakt/forwardkontakt realisert ved salg, vil salgsverdien utgjøre utgangsverdien. Er en futurekontrakt/forwardkontrakt avsluttet ved differanseavregning, vil differanseavregningsbeløpet utgjøre utgangsverdien.

Er en futurekontrakt/forwardkontrakt avsluttet ved stengningshandel, settes utgangsverdien til den prisen som er betalt for den motstående kontrakten.

For forwardkontrakt avsluttet ved levering av det underliggende objektet, vil terminkontraktens utgangsverdi for kjøperen være markedsverdien av det underliggende objektet fratrukket terminprisen (avtalt pris for det underliggende objektet). For selgeren av det underliggende objektet vil utgangsverdien utgjøre terminprisen fratrukket markedsprisen av det underliggende objekt.

Eksempel:

Skattyter har inngått en terminkontrakt om kjøp av 100 000 danske kroner for 112 000 norske kroner. Kursen på danske kroner på leveringstidspunktet har sunket til 109. Kjøperen må da betale kr 3 000 mer for 100 000 danske kroner enn den faktiske verdien i norske kroner ved utløpet av terminen. Utgangsverdien på kontrakten blir derved kr 109 000 minus kr 112 000, dvs. et tap på kr 3 000.

For selgeren er avtalt pris (terminprisen) kr 112 000, men det koster selgeren bare kr 109 000 å skaffe det avtalte beløpet ved utløpet av terminen. Selgeren har da hatt en gevinst på kr 3 000.

4.3 Tidfesting av gevinst/tap

Om tidfesting av gevinst/tap, se emnet «Tidfesting – realisasjonsprinsippet».

Om eventuell skattemessig sikring, se emnet «Finansielle instrumenter – begreper», pkt. 3.47.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.