Skatte-ABC 2016/17

Publisert: 23.01.2017

  • Skriv ut


Innhold: F



Forsiden
Faglitteratur
Finansielle instrumenter – begreper
Finansielle instrumenter – CFD (Contract for difference)
Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner
Finansielle instrumenter – ikke-finansielle opsjoner
Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold
Finansielle instrumenter – renteswap, valutaswap og rente- og valutaswap
Finansielle instrumenter – terminkontrakter – futures og forwards
Finansskatt
Finnmark og Nord-Troms (den særskilte tiltakssonen)
Fisjon – innenlands
Fisjon over landegrensene
Fiske
1 Generelt
2 Bokføringsplikt og årsregnskapsplikt
3 Revisjonsplikt
4 Opplysningsplikt
5 Skattested
6 Formuen
7 Tidfesting av inntekter og kostnader
8 Diverse spørsmål (sortert alfabetisk)
8.1 Arbeidstøy
8.2 Avskrivninger
8.3 Barn
8.4 Bergingslønn
8.5 Bil
8.6 Bot
8.7 Dagpenger under arbeidsledighet
8.8 Deltakeradgang/strukturkvote
8.9 Ektefeller
8.10 Erstatning for tapt fiske
8.11 Fiskeritillatelser, generelt
8.12 Fiskeritillatelser, omdanning og fusjon/fisjon
8.13 Fiskeritillatelser, fordeling av kjøpesum/salgsvederlag
8.14 Fiskeritillatelser, fradrag for avskrivninger
8.15 Forsikring
8.16 Fraktinntekter, slep mv.
8.17 Inndragning
8.18 Kommunikasjonsutstyr
8.19 Konsesjon
8.20 Kontingent
8.21 Kosthold
8.22 Lott/hyre
8.23 Overlevingsdrakt
8.24 Premie til pensjonstrygden
8.25 Privat bruk av båt
8.26 Produktavgift
8.27 Påkostning eller vedlikehold
8.28 Refusjon av merverdiavgift til lottaker
8.29 Reisekostnader
8.30 Selvassuransefond
8.31 Sjøhyre mv.
8.31.1 Bokføringspliktige fiskere
8.31.2 Lottakere som ikke er bokføringspliktige
8.32 Skadeserstatning
8.33 Småutgifter
8.34 Studiekostnader
8.35 Sykepenger
8.36 Tilskudd
8.37 Underskudd
8.38 Uttak av fisk til eget bruk
8.39 Vedlikehold eller påkostning
9 Særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk
10 Realisasjon av driftsmidler
11 Opphør av virksomhet
12 Merverdiavgift
13 Folketrygd
Flypersonell (sivilt)
Flyttekostnader
Folketrygd – nedsettelse
Fordelingsfradrag
Fordringer
Foreldrefradrag
Forhåndsligning
Formue
Forpleining
Forsikring – allment
Forsikring – livsforsikring (kapitalforsikring)
Forsikring – livsforsikring (livrenteforsikring)
Forsikring – syke- og ulykkesforsikring samt yrkesskadeforsikring
Forsinkelsesavgift
Forsknings- og utviklingskostnader, formue og inntektsfradrag
Forsknings- og utviklingskostnader – SkatteFUNN
Forsvarspersonell
Fosterforeldre
Fritaksmetoden
Fritidsbåter
Fullmektig
Fusjon – innenlands
Fusjon over landegrensene
Føderåd

Fiske


  • Sktl. § 5-15 første ledd bokstav e nr. 1, § 6-60, § 8-1 første ledd bokstav b og § 8-6.

  • Skfvl. § 7-2 første ledd bokstav i og § 7-11 annet ledd.

  • Ftrl. § 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav c. jf. § 23-5.

  • FSFIN § 6-60.

  • Stortingsvedtak 14. desember 2015 nr. 1568 om produktavgift til folketrygden for fiskeri, hval- og selfangstnæringen for 2016.

  • Takseringsreglene § 2-1-4, § 2-3-7, § 3-2-3 og § 3-3-2.

1 Generelt

Reglene om fiske gjelder også for selfangst, hvalfangst mv.

2 Bokføringsplikt og årsregnskapsplikt

Om bokføringsplikt og årsregnskapsplikt, se emnet «Regnskap – foretak med bokføringsplikt» og emnet «Regnskap – foretak med årsregnskapsplikt».

Lottfisker som ikke er eier/medeier i båt og/eller bruk, har ikke bokføringsplikt. Dette gjelder selv om slike lottakere i skattemessig sammenheng anses å drive virksomhet.

3 Revisjonsplikt

Om revisjonsplikt, se emnet «Regnskap – revisjon».

4 Opplysningsplikt

4.1 Næringsoppgave

Foretak som bare har bokføringsplikt, og som ikke utarbeider årsregnskap etter regnskapsloven, skal levere næringsoppgave 1 (RF-1175). Foretak som har årsregnskapsplikt og andre foretak som frivillig utarbeider årsregnskap etter regnskapslovens regler, skal levere næringsoppgave 2 (RF-1167). Skattemelding med næringsoppgave og øvrige vedlegg skal leveres elektronisk, jf. skfvfs. § 8-1-2 annet ledd. Oppgavene kan ikke leveres på papir og heller ikke som datautskrift. Om fritak fra plikten til å levere næringsoppgave, se skfvfs. § 8-2-1.

4.2 Selskapsmelding

Om hvilke meldinger, skjemaer mv. som skal leveres av selskap med deltakerfastsetting og av deltakere i slike selskaper, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden», pkt. 5.

4.3 Andre skjema/meldinger

Skjemaet «Fiske» (RF-1213) skal brukes av lottfiskere og for beregning av særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk.

5 Skattested

Inntekt av fiske skattlegges for personlige skattytere i bostedskommunen, jf. sktl. § 3-1 første ledd. Dette gjelder også personlige deltakere i selskap med deltakerfastsetting, jf. sktl. 3-3 niende ledd. Inntekt i enkeltpersonforetak av laksefiske med kilenot eller krokgarn fast i land, skattlegges stedbundet i næringskommunen, jf. sktl. § 3-3 annet ledd bokstav g.

Aksjeselskaper er bare skattepliktige til staten, jf. sktl. § 3-2.

6 Formuen

6.1 Fiskefartøyer

Skattedirektoratet fastsetter veiledende normer for verdsetting av fiskefartøyer. Se takseringsreglene § 2-1-4.

6.2 Fiskeritillatelser

Ved kjøp av fiskefartøy med overføring av fiskeritillatelser skal kjøpesummen fordeles mellom fiskefartøyet, redskap, annet tilbehør og fiskeritillatelser. Tidsbegrensede fiskeritillatelser regnes ikke som formue, se URD 21. oktober 2010 (Fjordane tingrett) i Utv. 2010/1645. Tidsubegrensede tillatelser/rettigheter som konsesjoner og deltakeradganger skattlegges som formue dersom de er ervervet 1. januar 1998 eller senere. Deltakeradgang etter lov 26. mars 1999 nr. 15 om rett til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) anses som en tidsubegrenset rettighet, se HRD i Utv. 2014/1847 (Rt. 2014/1025). Formuesverdien av tidsubegrensede tillatelser/rettigheter settes til omsetningsverdien, men ikke høyere enn kostpris, eventuelt redusert med avskrivning etter sktl. § 6-10 tredje ledd første punktum.

6.3 Varelager

Lager av tørrfisk, saltfisk, hummer, laks og reker mv. som ikke er solgt ved utgangen av året, tas med som varelager. Om verdsettingen, se emnet «Varebeholdning».

7 Tidfesting av inntekter og kostnader

Om tidfesting av inntekter og kostnader, se emnene om tidfesting.

8 Diverse spørsmål (sortert alfabetisk)

8.1 Arbeidstøy

Om arbeidstøy, se pkt. 8.31.

8.2 Avskrivninger

Om avskrivninger, se emnene om driftsmidler.

8.3 Barn

Om barns inntekt, se emnet «Barn og ungdom» og om minstefradrag i barns lottinntekt, se emnet «Minstefradrag», og FIN i Utv. 1975/105.

8.4 Bergingslønn

Bergingslønn som mottas i forbindelse med assistanse til andre fartøyer, er skattepliktig inntekt.

Bergingslønn som utbetales, er fradragsberettiget kostnad i virksomhet. Utbetaling fra forsikringsselskap til dekning av slik kostnad er skattepliktig inntekt.

8.5 Bil

Om bil, se emnene om bil.

8.6 Bot

Bot som ilegges for ulovlig fiske er ikke fradragsberettiget. Nærmere om skattereglene for bøter mv., se emnet «Bosted – skattemessig bosted».

8.7 Dagpenger under arbeidsledighet

Alle fiskere i Norge som står i Fiskermanntallet, blad B, har rett til dagpenger under arbeidsledighet.

Garantikassen for fiskere utbetaler dagpengene direkte til den enkelte fisker og innrapporterer beløpet. Det blir trukket skatt ved utbetalingen. Utbetalingen er skattepliktig og skal tas med i personinntekten med bruttobeløpet.

Det skal ikke beregnes minstefradrag i dagpenger som erstatter virksomhetsinntekt i fiske, herunder mannskapslott.

8.8 Deltakeradgang/strukturkvote

Om deltakeradgang/strukturkvote, se pkt. 8.11.

8.9 Ektefeller

Om ektefellers felles bedrift, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere».

8.10 Erstatning for tapt fiske

Om erstatning for tap av driftsinntekter i fiske, se pkt. 8.32.

8.11 Fiskeritillatelser, generelt

Fiskeritillatelser er fiske- og fangsttillatelser som tilligger det enkelte fiskefartøy under én bestemt eier. Både personlig skattyter og selskap kan være eier av fiskeritillatelser, herunder deltakeradganger, se HRD i Utv. 2014/1847 (Rt. 2014/1025). Fiskeritillatelser omfatter konsesjoner, deltakeradganger, enhets- og strukturkvoter. Den enkelte fiskeritillatelse gir anvisning på en bestemt kvotefaktor som igjen bestemmer fartøyets fangstandel av den årlige totalkvoten på det enkelte fiskeslag. Kvotefaktorene er fastsatt med utgangspunkt i fartøyenes hjemmelslengde og/eller lastekapasitet.

Fiskeritillatelser kan ikke overføres direkte fra én innehaver til en annen. Når et fartøy skifter eier eller når et fartøy kondemneres, vil den tidligere eieren oppgi sine fiskeritillatelser knyttet til fartøyet, og ny tillatelse tildeles den nye eieren etter søknad til fiskerimyndighetene. Vederlag betalt ved overføringen vil reflektere verdien av tillatelsene ved at kjøperen kommer i posisjon til å få tildelt tillatelser som følge av at selgeren oppgir sine.

Når begrepet «kostpris» brukes nedenfor i forbindelse med fiskeritillatelser, er dette den prisen den nye innehaveren har betalt til den tidligere innehaveren for å komme i posisjon til å få utstedt tillatelser. Ofte vil kontrakt om eierskifte av fartøy inngås med forbehold om at erververen får tildelt tillatelser i forlengelse av at selgeren har oppgitt sine.

8.12 Fiskeritillatelser, omdanning og fusjon/fisjon

Skifte av eierform ved skattefri omdanning etter FSFIN § 11-20, utløser ikke skatteplikt for fiskeritillatelser knyttet til fartøy som inngår. Dette gjelder selv om tillatelsen formelt oppgis av det overdragende foretaket, for så å tildeles det overtakende selskapet, se BFU 5/2013. Se også emnet «Virksomhet – omdanning/skifte av eierform», pkt. 3.8.8. Tilsvarende vil gjelde ved skattefri fusjon eller fisjon etter sktl. kapittel 11. Dette gjelder selv om fartøyet ikke inngår i fisjonen/fusjonen, se LRD (Gulating) 15. mai 2013 i Utv. 2013/1230.

8.13 Fiskeritillatelser, fordeling av kjøpesum/salgsvederlag

Fiskeritillatelser anses som immaterielle driftsmidler. Ved overdragelse av fiskefartøy med oppgivelse og tildeling av tillatelser, skal de ulike tillatelsene verdsettes særskilt. Det vil bare rent unntaksvis foreligge verdier som kan anses som forretningsverdi (goodwill). Til hjelp ved fordelingen kan det finnes opplysninger i kjøpekontrakt, lånesøknad, styreprotokoller, hos skipsmegler mv. Videre kan det være aktuelt å fastslå teknisk verdi på fartøyet. Det kan også være aktuelt å benytte tilgjengelige opplysninger om salg av fiskefartøy uten fiskeritillatelse.

Hos selgeren er gevinst ved oppgivelse av fiskeritillatelser skattepliktig, og tap er fradragsberettiget etter de alminnelige reglene om realisasjon av driftsmidler. Fordeling/oppsplitting av vederlaget vil normalt være uten skattemessig betydning for selgeren.

8.14 Fiskeritillatelser, fradrag for avskrivninger

8.14.1 Generelt

Fiskeritillatelser som ikke er tidsbegrenset kan bare avskrives hvis verdifallet er åpenbart, jf. sktl. § 6-10 tredje ledd første punktum. Noen fiskeritillatelser er tidsbegrensede og kan da avskrives lineært, jf. sktl. 14-50. Avskrivning kan foretas fra og med det første inntektsåret de får kvotemessig virkning (kan utnyttes). Om avskrivninger av de ulike typene tillatelser, se nedenfor.

8.14.2 Konsesjon

Enkelte av de norske fiskeriene for den havgående flåten er begrenset til bestemte fiskefartøyer med konsesjon for slikt fiske. Konsesjon er varige tillatelser tildelt med hjemmel i § 12 i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven).

Konsesjoner anses ikke tidsbegrensede og kostpris kan derfor bare avskrives ved åpenbart verdifall, jf. sktl. § 6-10 tredje ledd første punktum. Se emnet «Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel» og LRD i Utv. 2002/471 (Ytterstad Fiskeriselskap AS). (Lagmannsretten fant at verdien av ringnotkonsesjon ved kjøp av fiskefartøy var et immaterielt driftsmiddel som ikke kunne avskrives.)

8.14.3 Deltakeradgang

Store deler av de norske fiskeriene er begrenset til fartøy med deltakeradgang. Deltakeradgang innrømmes formelt for ett år av gangen av fiskerimyndighetene i medhold av § 21 i deltakerloven. Det kreves imidlertid ikke at fartøyeier skal søke og tildeles individuelle tillatelser hvert år. For fartøy som oppfyller vilkårene fornyes normalt deltakeradgangen årlig.

Deltakeradganger anses ikke tidsbegrensede, og kostpris kan derfor bare avskrives ved åpenbart verdifall, jf. sktl. § 6-10 tredje ledd første punktum. Se emnet «Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel» og LRD i Utv. 2002/471 (Ytterstad Fiskeriselskap AS. Lagmannsretten fant at ringnotkonsesjon var et immaterielt driftsmiddel hvor inngangsverdien ikke kunne avskrives.).

8.14.4 Strukturkvoter

Fartøy/fartøyeiere med visse typer deltakeradganger (jf. deltakerloven § 21) kan søke om å få overført et fartøys kvoteandeler for ulike fiskerier til andre fartøy som strukturkvote hos samme eller andre eiere som tilfredsstiller fastsatte vilkår, jf. forskrift 7. november 2003 nr. 1309 om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten. En tilsvarende ordning gjelder for havfiskeflåten, jf. i forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten (lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv.). En slik konvertert kvoteandel kan fordeles på flere fartøy som strukturkvote. Det mottakende fartøyet får en forhøyet kvoteandel på betingelse av at det avgivende fartøyet permanent tas ut av alle fiskerier som fartøyet har konsesjon, deltakeradgang mv. for. Utfaset fiskefartøy oppgir med andre ord for godt sine fiskeritillatelser til vedkommende fiskerier.

Strukturkvoter tildeles for ett år av gangen og kan tildeles i inntil 20 år. Strukturkvote som er tildelt første gang før 2007, kan tildeles i inntil 25 år regnet fra og med 2008. Fiskerimyndighetenes prøving av om vilkårene for tildeling er oppfylt, gjøres før første gangs tildeling. Årlig tildeling skjer deretter normalt uten ny prøving. Da strukturkvoter kan tildeles i et begrenset antall år, avskrives de lineært etter sktl. § 14-50. Kostpris for strukturkvoter tildelt første gang før 2007 kan avskrives over 25 år, regnet fra og med inntektsåret 2008.

Kostpris på strukturkvoter som er tildelt i 2007 eller senere, kan avskrives over 20 år (fra inntektsåret 2008).

Kostpris på strukturkvoter som er tildelt i 2008 eller senere, avskrives lineært over 20 år fra og med det året strukturkvoten får kvotemessig virkning.

Se for øvrig emnet «Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel», pkt. 2.2.3.

8.14.5 Enhetskvoter

Fra og med 2006 er tilnærmet samtlige enhetskvoter omgjort til strukturkvoter. Kostpris på eventuelle eksisterende enhetskvoter kan avskrives lineært over levetiden, se sktl. § 6-10 tredje ledd annet punktum, jf. § 14-50, og SKD 13. desember 2005 i Utv. 2006/983.

8.15 Forsikring

8.15.1 Pakkeforsikring iht. overenskomst/tariffavtale

Arbeidsgiver plikter å tegne visse forsikringer for mannskapet han til enhver tid har i sin tjeneste. Til den som har mannskap i tjeneste tilbyr forsikringsselskapene en såkalt pakkeforsikring. Denne forsikringen omfatter følgende:

  • persondel som omfatter:

    • yrkesskadeforsikring

    • avtalte tilleggsdekninger til yrkesskadeforsikringen

    • gruppelivsforsikring.

  • sjødel som omfatter:

    • forlishyre

    • dødsfallshyre

    • mannskapstøy og effekter

    • hjemsendelsesomkostninger ved sykdom.

Premie til pakkeforsikring medfører ikke skatteplikt for mannskapet, men er fradragsberettiget for høvedsmann/båteier.

8.15.2 Refusjon av forsikringspremie for båt og bruk

Ved landligge på grunn av kvoteregulering av fiske mv. vil det forekomme at kostnadsført forsikringspremie på fartøy, redskap o.l. blir nedsatt. Nedsettingen skal redusere premiefradrag/tas til inntekt det året den blir avregnet/utbetalt.

Tilbakebetalingen skal innrapporteres av forsikringsselskapet, se skatteforvaltningsforskriften § 7-3-4 første ledd bokstav c nr. 10.

8.16 Fraktinntekter, slep mv.

Betaling for frakting, slep mv. under fiske blir som regel fordelt på deltakerne i fisket på samme måte som lottene og tas også med i oppgjøret fra fisket.

Om forholdet til særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk, se pkt. 9.

8.17 Inndragning

Om den skattemessige behandlingen av inndragning av fangst og/eller redskap ved ulovlig fiske, se emnet «Ulovlige inntekter, fradrag for bestikkelser mv.».

8.18 Kommunikasjonsutstyr

Kostnader til kommunikasjonsutstyr om bord (for eksempel VHF-radio, nødradio og nødpeileutstyr) er fradragsberettiget etter de vanlige reglene for driftsmidler.

Om fradrag for telefonkostnader, se emnet «Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)».

8.19 Konsesjon

Om konsesjon, se pkt. 8.11.

8.20 Kontingent

Om kontingent til Norges Fiskarlag, se emnet «Kontingenter», pkt. 3.

Om kontingent til Norges Kystfiskarlag, se emnet «Kontingenter», pkt. 5.

8.21 Kosthold

8.21.1 Generelt

Det er fradragsrett for kostnad til kosthold under fiske og fangst, jf. sktl. § 6-60 fjerde ledd. Er det felles kosthold om bord, skal disse felleskostnadene fremgå av høvedsmannens/rederens regnskap.

Fri kost under fiske er skattefri, jf. sktl. § 5-15 første ledd bokstav e nr. 1.

Familieforsørgere og enslige behandles likt.

8.21.2 Bokføringspliktig

Fiskere med bokføringsplikt, herunder de med årsregnskapsplikt, skal føre kostutgiftene i regnskapet på grunnlag av originalbilag.

Hjemmefiskere (overnatting hjemme) vil ofte ha vanskeligheter med å skille kostutgifter i fiske fra kostutgifter i hjemmet. Fradraget må da fastsettes ved skjønn. I praksis kan skattyter i slike tilfeller benytte en sats på kr 89 per dag dersom han er på sjøen sammenhengende hele dagen, jf. takseringsreglene § 3-3-2.

8.21.3 Ikke-bokføringspliktig

Ikke-bokføringspliktige lottakere kan fradragsføre kostutgifter som de har dekket selv utenom felles kosthold. Kostnadene må dokumenteres.

Lottakere som deltar i hjemmefiske (overnatting hjemme) og som ikke kan dokumentere kostutgiftene, kan fastsette fradraget til kr 89 per dag dersom fiskeren er på sjøen sammenhengende hele dagen, jf. takseringsreglene § 3-3-2.

8.22 Lott/hyre

8.22.1 Generelt

Ved felles fangst foretas oppgjør ved at nettoutbyttet av fangsten etter fradrag for fellesutgifter (delingsfangsten) fordeles på båtlott, redskapslott og mannskapslott. Mannskap mv. som deltar i den felles fangsten, får sin andel av mannskapslotten. All lottinntekt behandles som inntekt av virksomhet. Dette gjelder også for mannskapslott. Se likevel om minstefradrag for skoleungdommer som ikke oppfyller kravet til særskilt fradrag for fiskere, se emnet «Minstefradrag», pkt. 3.3.5.

På en del fartøyer mottar noen av mannskapet både lott- og hyreinntekt. Andre mottar utelukkende hyre. Hyre kan være fastsatt som et fast beløp per tidsenhet, men er ofte resultatavhengig, for eksempel regulert som en viss andel av lotten. Hyre dekkes av fellesutgiftene eller av båtlotten. Hyre beskattes som hovedregel som lønn. Hyre som båteieren tar ut som eneeier, behandles ikke som hyre, men som en del av virksomhetsinntekten. Godtgjørelse for egen arbeidsinnsats som ansvarlig deltaker tar ut av et selskap med deltakerfastsetting, behandles heller ikke som hyre, men som arbeidsgodtgjørelse til deltaker, jf. selskapsl. § 2-26, se emnene «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden» og «Personinntekt – arbeidsgodtgjørelse i selskap med deltakerfastsetting». I et kommandittselskap vil kommandittistens hyre ved arbeid om bord kunne behandles som lønn, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden», pkt. 4.3.2.

Lotter, parter og hyreutbetaling skal innrapporteres gjennom a-ordningen.

8.22.2 Hyrekostnader, arbeidsgiveravgift

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av hyre utbetalt til deltakere i fiske. Av all annen hyreutbetaling svares arbeidsgiveravgift. Se for øvrig emnet «Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag».

8.22.3 Lossepenger

Timegodtgjørelse som rederi utbetaler til mannskap som faktisk deltar i lossing, anses ikke som inntekt ved fiske, og utbetalingen blir arbeidsgiveravgiftspliktig.

8.22.4 Landslott

Ved laksefiske, sildefiske mv. kan fisker bli avkrevd landslott fordi han har festet fiskeredskap fast i land på andres eiendom. Slik landslott betales etter avtale eller etter en bestemt prosentandel av fangsten. Landslott er fradragsberettiget for fisker i den utstrekning vedkommende inntektsbeskattes for den aktuelle fangsten.

Landslott er skattepliktig for mottakeren.

8.22.5 Mannskapslott

Mannskapslott behandles som inntekt av virksomhet. Lottaker kan normalt ikke kreve minstefradrag i mannskapslott. Om minstefradrag i mannskapslott for skoleungdommer på sommerjobb, se emnet «Minstefradrag», pkt. 3.3.5.

8.22.6 Garantilott fra Garantikassen

Garantilott fra Garantikassen for fiskere er skattepliktig og regnes som inntekt ved deltakelse i fiske. Beløpet utbetales til båteier eller den som har ansvaret for oppgjør. Denne fordeler beløpet på mannskapet i henhold til Garantikassens avregning. Garantilotten skal innrapporteres.

8.23 Overlevingsdrakt

Kjøp av overlevingsdrakt kan fradragsføres i anskaffelsesåret dersom kostpris er under kr 15 000, sml. sktl. § 14-4 første ledd bokstav b. Er kostprisen høyere, skal den tilføres saldo i saldogruppe d. Kostprisen regnes inklusiv merverdiavgift når avgiften ikke kommer til fradrag i avgiftsoppgjør. Ved første gangs anskaffelse av drakter, må anskaffelsene ses under ett i forhold til grensen for aktivering og avskrivning/direkte fradragsføring.

8.24 Premie til pensjonstrygden

Premie til pensjonstrygden for fiskere er fradragsberettiget. Pensjonsalder for fiskere er 60 år, jf. lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere (Fiskerpensjonsloven).

8.25 Privat bruk av båt

Fordelen ved privat bruk av båt til ferieturer e.l. er skattepliktig inntekt.

8.26 Produktavgift

Produktavgift som er pålagt fiskerinæringen, er fradragsberettiget. I Stortingets vedtak 14. desember 2015 nr. 1568 ble satsen for produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2016 fastsatt til 2,7 %.

Med virkning fra 1. juli 2016 ble satsen for produktavgift satt ned til 2,5 %.

For inntektsåret 2017 er produktavgiften 2,3 %.

8.27 Påkostning eller vedlikehold

Om grensen mellom påkostning og vedlikehold, se emnene om driftsmidler og emnet «Vedlikehold».

8.28 Refusjon av merverdiavgift til lottaker

Lottakere som selv holder redskap, får etter søknad til skattekontoret refundert merverdiavgiften, jf. merverdiavgiftsloven § 10-6. Refusjonsbeløpet er skattepliktig inntekt.

8.29 Reisekostnader

Reisekostnader som fiskeren har ved på- og avmønstring, er fradragsberettiget etter reglene for yrkesreise. Mannskap som bare har hyre (lønnstakere) kan velge å behandle reisen etter reglene for besøksreiser. Slike kostnader føres til fradrag direkte i skattemeldingen. Reisekostnader skal ikke redusere beregningsgrunnlaget for særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk, jf. FSFIN § 6-60-1 annet ledd.

Om fradrag for reise ved besøk i hjemmet, se emnet «Merkostnader – besøksreiser til hjemmet».

8.30 Selvassuransefond

Avsetning til selvassuransefond kan foretas med virkning for inntektsfastsettingen når fartøyet er på minst 50 bruttoregistertonn og brukes i virksomhet, jf. sktl. § 8-6.

Foreligger det ikke full kaskoforsikring for fartøyet, vil eieren være selvassurandør for den delen av skaden som ikke dekkes av kaskoforsikringen. Det kan avsettes beløp som tilsvarer differansen mellom premie for full kaskoforsikring og den premie som faktisk betales. Årets avsetning reduseres eller faller bort dersom skattyteren samme år krever fradrag for tap som skyldes selvassuranse, og som ikke dekkes av tidligere års avsetning.

Ubenyttet avsetning som ikke er brukt innen 10 år, tas til inntekt det året 10-årsfristen utløper. Avsetning foretatt for inntektsåret 2006 og som ikke er benyttet innen utgangen av 2016 tas dermed til inntekt i inntektsåret 2016. Tilbakeførte avsetninger til selvassuransefond skattlegges i den kommunen hvor skattyteren er skattepliktig for tilbakeføringsåret.

Ved salg eller tap av fartøy inntektsføres eventuell ubenyttet del av selvassuransefond. Skattyteren kan imidlertid velge å få medregne fondet i salgssummen/erstatningen. Om føring på gevinst-/tapskonto, se emnet «Gevinst- og tapskonto».

8.31 Sjøhyre mv.

8.31.1 Bokføringspliktige fiskere

Fiskere kan fradragsføre faktiske kostnader til sjøhyre mv. herunder hansker og langstøvler. Fiskere med bokføringsplikt skal føre kostnader til sjøhyre mv. i regnskapet.

8.31.2 Lottakere som ikke er bokføringspliktige

Lottakere har rett til fradrag for faktiske kostnader til sjøhyre mv., herunder hansker og langstøvler. Foreligger ikke dokumentasjon, kan fradraget settes til kr 2 600 for kostnader til sjøhyre mv. for helårsfiskere under forutsetning av at de dekker kostnadene selv. For sesongfiskere kan fradrag settes til kr 1 700. Se takseringsreglene § 2-3-7. Fradraget skal føres i skjemaet «Fiske» (RF-1213).

8.32 Skadeserstatning

Om mottatt erstatning ved tap av avskrivbare driftsmidler, se emnet «Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel». Om mottatt erstatning for delvis skade, se emnet «Skadeserstatning».

Mottatt erstatning for helt eller delvis tap av fangst er skattepliktig som inntekt av virksomhet i fiske.

Mottatt erstatning for tapt fiske er skattepliktig som inntekt av virksomhet i fiske.

Under fiske kan det oppstå forhold hvor fiskeren yter direkte erstatning for skade eller tap til andre uten at dette dekkes av forsikringsselskapet, f.eks. tap på fiskeredskaper. Om fradragsrett for slike erstatninger, se emnet «Skadeserstatning», pkt. 5. Fradragsføres slike utbetalinger, må det opplyses hvem som har mottatt erstatningen.

8.33 Småutgifter

Fradragsretten for ulegitimerte småutgifter er opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2016, se Prop. 1 LS (2016-2017) pkt. 5.4 side 84 flg. Fradrag kan etter dette bare kreves for dokumenterte merkostnader til telefon, ekstra avis mv.

8.34 Studiekostnader

Om kostnader til studiereiser mv., se emnet «Studiereise/kongressdeltagelse mv.».

8.35 Sykepenger

Utbetalte sykepenger er skattepliktig inntekt. Det skal ikke beregnes minstefradrag i sykepenger som erstatter inntekt av virksomhet, herunder lottinntekt i fiske, se pkt. 8.22.

Sykepenger til fisker som bare har hyre skal innrapporteres. Det samme gjelder sykepenger til fisker som erstatter virksomhetsinntekt.

8.36 Tilskudd

8.36.1 Føringstilskudd

Føringstilskudd er skattepliktig inntekt av fiske.

8.36.2 Investeringstilskudd

Om investeringstilskudd, se emnet «Inngangsverdi», pkt. 9.6.

8.37 Underskudd

Om underskudd, se emnet «Underskudd».

8.38 Uttak av fisk til eget bruk

Verdien av fisk fra egen fangst som tas ut privat, er skattepliktig inntekt.

Uttak av fisk til eget bruk settes til kr 1 500 per husstandsmedlem, jf. takseringsreglene § 3-2-3. For barn under 10 år og for personer over 70 år reduseres satsen til det halve.

8.39 Vedlikehold eller påkostning

Om grensen mellom vedlikehold og påkostning, se emnene om driftsmidler og emnet «Vedlikehold».

9 Særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk

9.1 Generelt

Fiskere som i minst 130 dager av inntektsåret personlig har deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, har krav på et særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk i alminnelig inntekt. Fradraget gis ikke i personinntekt. Fradraget utgjør 30 % av netto arbeidsinntekt om bord under fiske på havet eller ved kysten, maksimalt kr 150 000, jf. sktl. § 6-60.

Som deltakere i fiske regnes hele mannskapet om bord på en fiskebåt. Kokk, maskinist mv. har således krav på dette fradraget på lik linje med de som arbeider på dekk og deltar i selve fisket.

9.2 Kombinasjon av særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk og særskilt fradrag for sjøfolk

Fyller en person vilkårene for særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk og særskilt fradrag for sjøfolk i samme inntektsår, skal han først kreve særskilt fradrag for sjøfolk innenfor et maksimalbeløp på kr 80 000, jf. sktl. § 6-61. Se for øvrig emnet «Sjøfolk», pkt. 3. Da maksimalbeløpet for særskilt fradrag for fiskere er kr 150 000, kan det i slike tilfelle kreves særskilt fradrag for fiskere inntil summen av de særskilte fradragene for sjøfolk og fiskere utgjør kr 150 000.

9.3 Hvilke typer fiske og fangst som omfattes av reglene

For å ha krav på det særskilte fradraget må skattyter ha drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten. Dette omfatter alle former for saltvannsfiske og fangstvirksomhet på sjøen, uten hensyn til om skattyter har drevet virksomheten alene eller sammen med andre. Dette gjelder også dykking etter skjell fra båt. Reglene om særskilt fradrag i alminnelig inntekt gjelder både for bokføringspliktige fiskere, lottfiskere og lønns-/hyremottakere i fiske.

9.4 Krav om hovedbeskjeftigelse

9.4.1 Generelt

Fradragsretten gjelder for fiskere som har hatt fiske eller fangst på havet eller ved kysten som hovedbeskjeftigelse i til sammen minst 130 dager av inntektsåret, jf. FSFIN § 6-60-2 første ledd siste punktum.

Har skattyter i samme inntektsår vært beskjeftiget dels i fiske som gir rett til særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk, og dels i arbeid som gir rett til særskilt fradrag for sjøfolk, er det tilstrekkelig at arbeidet om bord som fisker og som sjømann sammenlagt utgjør minst 130 dager for å få rett til særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk. Se for øvrig pkt. 9.2.

Med «hovedbeskjeftigelse» menes at vedkommende i 130-dagersperioden i det vesentligste av tiden har hatt fiske som hovedbeskjeftigelse. Skattytere som hele året bare har fiske som bierverv, kan ikke kreve særskilt fradrag. Dette gjelder for eksempel kilenotfiskere/krokgarnfiskere som samtidig med fisket også driver gårdsbruk. Pensjonister anses å ha fiske som hovedbeskjeftigelse hvis de driver fiske eller fangst i minst 130 dager av inntektsåret og ikke har noe annet erverv.

9.4.2 Nærmere om kravet til varighet

Kravet om minst 130 dagers deltakelse i fiske eller fangst gjelder tilsvarende som for 130-dagerskravet for særskilt fradrag for sjøfolk etter skatteloven § 6-61 med tilhørende forskrift og praksis, se Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) kap. 14.

I følge FSFIN § 6-60-2, anses vilkåret om minst 130 dager deltakelse i fiske eller fangst i inntektsåret oppfylt for skattyter som har en arbeids- eller oppdragsavtale som i gjennomsnitt forutsetter minst 130 dagers deltakelse pr. år. For fisker med ansvar for det fartøyet fisket skal utføres fra (selvstendig næringsdrivende), kan alternativt den forutsatte varighet dokumenteres med driftsopplegg for fartøyet. Som selvstendig næringsdrivende i denne sammenhengen regnes eier/driver av fartøy, herunder deltaker i selskap med deltakerfastsetting hvor selskapet eier/driver fartøyet og hvor deltakeren deltar i fisket.

9.4.3 Uforutsett avbrudd i fisket

En fisker som fyller vilkårene i FSFIN § 6-60-2, har rett til særskilt fradrag for fiskere selv om fisket blir avbrutt på grunn av uforutsette omstendigheter som medfører at antall dager med fiske blir færre enn 130. I slike avbruddstilfeller må fiskeren kunne dokumentere at han oppfyller vilkårene i FSFIN § 6-60-2 ved arbeids- eller oppdragsavtale eller driftsopplegg for fartøyet. Perioder med fangststopp anses i denne sammenhengen som uforutsett avbrudd i fisket.

9.4.4 Oppstartsår og avslutningsår som fisker

En fisker vil i oppstartsåret eller avslutningsåret for en lengre periode som yrkesfisker også være berettiget til særskilt fradrag for fiskere når han er omfattet av avtaler som i gjennomsnitt forutsetter minst 130 dager om bord i året, eller er eier/driver av fartøy med driftsopplegg som normalt medfører minst 130 dagers driftstid.

Enefisker som i løpet av året slutter som fisker, omfattes hvis vilkårene i tidligere år var oppfylt, selv om enefiskeren ikke omfattes av avtaler som nevnt. Det samme gjelder enefisker som etablerer virksomhet som fisker i året, dersom det er grunn til å anta at vilkårene vil være oppfylt i etterfølgende år.

9.4.5 Reisedager/frakt av mannskap mv. ved på og avmønstring

Båteiere/høvedsmenn får medregnet den tiden som går med til å hente eller frakte hjem mannskap og redskaper. Reisedager ved på- og avmønstring på fangst- og fiskefartøy regnes også med i 130-dagersperioden.

9.4.6 Søn- og helligdager, hjemmefiskere

Hjemmefiskere kan ikke regne med søn- og helligdager i driftstiden dersom de rent faktisk ikke har drevet fiske på disse dagene.

9.4.7 Arbeid på land

Tid som medgår til å arbeide på land, regnes normalt ikke med. Dersom en ellers aktiv fisker av driftsmessige årsaker må arbeide på land i kortere perioder med ulike arbeidsoppgaver for båtlaget mens båten er ute på fiske, kan han likevel regne landoppholdet med i driftstiden. Dette gjelder for eksempel arbeid med egning, sløying, reparasjoner mv. Det må stilles krav om at vedkommende hele inntektsåret sett under ett er med om bord og deltar i fisket i større utstrekning enn han er på land og utfører arbeidsoppdrag som «landmann» i båtlagets regi.

9.4.8 Kvotereguleringer

Fiskere som på grunn av kvotereguleringer bare drar ut på fiske enkelte dager i en periode, anses å ha fiske som hovedbeskjeftigelse i hele perioden. Dette forutsetter at fisket er eneste inntektsgivende beskjeftigelse i perioden, og at en viss regularitet i fisket kan sannsynliggjøres.

9.4.9 Landligge

Landligge som skyldes dårlig vær, må også tas med som driftstid i forhold til bestemmelsen om særskilt fradrag. Også tid som går med til kortere uforutsette reparasjonsopphold (akutte reparasjoner) mens båten er på fiske, kan regnes med.

9.4.10 Fiskefartøy brukes til andre oppdrag

Tidsrom hvor fartøyet er tatt ut av fiske for å utføre frakt- og/eller slepeoppdrag, skal ikke telle med ved beregningen, med unntak av tilfeldige kortere oppdrag.

9.4.11 Sykdom, arbeidsledighet

Har fiskeren ikke kunnet delta aktivt i fiske på grunn av sykdom, skal den tiden vedkommende har mottatt sykepenger regnes med i 130-dagersperioden. Tidsrom hvor skattyter mottar arbeidsavklaringspenger regnes ikke med i 130-dagersperioden.

Perioder hvor fiskeren mottar trygd under arbeidsledighet, skal ikke telle med.

9.5 Underskudd

Skattyter skal ha særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk selv om han har (eller derved får) et samlet underskudd ved fastsetting av alminnelig inntekt. Samlet underskudd som inkluderer særfradraget for fiske, behandles på vanlig måte ved at det overføres til fradrag hos ektefellen eller fremføres til fradrag et senere år når vilkårene for øvrig er oppfylt, se emnet «Underskudd».

9.6 Spesielt om maksimumsbeløpet for særskilt fradrag

9.6.1 Generelt

Maksimumsbeløpet på kr 150 000 gjelder for hver person og for hvert inntektsår.

9.6.2 Ektefeller

Dersom begge ektefeller har rett til særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk, gjelder maksimumsbeløpet for hver av dem.

9.6.3 Dødsfall

Den beløpsmessige maksimalgrensen for særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk avkortes ikke om skattyteren dør i løpet av året.

9.6.4 Bosatt i Norge en del av året

Den beløpsmessige maksimalgrensen for særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk avkortes ikke om skattyteren bare har vært bosatt i Norge en del av året, f.eks. på grunn av inn eller utflytting. Skattyter må imidlertid ha hatt inntekt av fiske i minst 130 dager i den perioden av inntektsåret han har vært bosatt i Norge.

9.6.5 Etterbetaling

Den beløpsmessige maksimalgrensen for særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk skal ikke økes selv om skattyteren får utbetalt og skattlegges for fiskeinntekt opptjent i tidligere år i tillegg til årets fiskeinntekt. Dette gjelder også om skattyteren ikke har utnyttet maksimalbeløpet fullt ut i de tidligere år.

9.7 Beregningsgrunnlaget

9.7.1 Inntekter

Følgende inntekter av fiske skal tas med i grunnlaget for særskilt fradrag:

  • nettoinntekt av enefiske

  • mannslott

  • hyre-/lønnsinntekt som aktiv fisker

  • garantilott (minstelott)

  • feriepenger

  • redskapslott

  • sykepenger/sykelønn som fisker

  • erstatning fra forsikringsselskap for tap av løpende arbeidsinntekt i fiske når mottaker er aktiv fisker, og det er sannsynlig at vilkårene om driftstid mv. ville blitt oppfylt hvis den erstatningsutløsende hendelsen ikke hadde inntrådt

  • verdien av fisk til eget bruk med det beløpet som blir skattlagt

  • skipperlott til eier når eieren deltar aktivt i fiske, men bare for slik lott som ikke overstiger beløp som fremgår av tariffavtale eller eventuell individuell avtale om fordeling av felles fangst.

Følgende inntekter inngår ikke i beregningsgrunnlaget:

  • båtlott

  • inntekt ved sanking av tang og tare

  • dagpenger under arbeidsløshet

  • vederlag for arbeid på land med egning av liner, sløying av fisk, reparasjon av båt og redskaper mv. Om særskilt fradrag for såkalte «landmenn» tilknyttet båtlag som deltar i slikt arbeid, se pkt. 9.4.7

  • fraktinntekter, når fartøyet tas ut av fiske for å utføre fraktoppdrag eller slepeoppdrag. Dette gjelder også kortere tilfeldige oppdrag.

9.7.2 Kostnader

Følgende kostnader skal redusere beregningsgrunnlaget:

  • kostutgifter, herunder kostutgifter som ikke er ført til fradrag som felleskostnader

  • dokumenterte merkostnader av den art som omfattes av begrepet "småutgifter", dvs. utgifter til telefon, ekstra avis mv. for lottfiskere; kostnader til redskap som lottfisker holder og som skal dekkes av lottinntekten

  • for enefisker; bare kostnader i den utstrekning de vedrører inntekten av enefiske.

Beregningsgrunnlaget skal ikke reduseres med følgende kostnader:

  • kostnader til sjøhyre mv.

  • reisekostnader ved på- og avmønstring

  • reisekostnader ved besøk i hjemmet, herunder kost- og småutgifter på reisen

  • rentekostnader

  • minstefradrag i hyre-/lønnsinntekt

  • kostnader til trygdepremier.

10 Realisasjon av driftsmidler

Om behandling av vederlag ved salg av/erstatning for tap av driftsmiddel, se emnet «Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel».

11 Opphør av virksomhet

Om enkelte skatteregler ved opphør av virksomhet, se emnet «Virksomhet – opphør av virksomhet».

12 Merverdiavgift

12.1 Uregistrert fisker

Fisker som ikke er registrert eller registreringspliktig i merverdiavgiftsmanntallet, skal ta med inntekter og kostnader inklusiv merverdiavgift ved inntektsfastsettingen. Det samme gjelder ved fastsetting av inngangsverdi for driftsmidler, for eksempel redskap, sml. sktl. § 14-40 første ledd bokstav a, tredje punktum.

I den utstrekning lottfiskere etter søknad får refundert merverdiavgift i forbindelse med kjøp av redskap, skal det refunderte beløpet tas til inntekt.

12.2 Skyldig merverdiavgift

Skyldig merverdiavgift ved inntektsårets utgang er fradragsberettiget som gjeld.

12.3 Merverdiavgift til gode

Merverdiavgift som fiskeren måtte ha til gode i følge den årlige skattemeldingen for merverdiavgift, er skattepliktig formue.

13 Folketrygd

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.