Skattebetalingshåndboken

Publisert: 23.03.2017

  • Skriv ut

Skattebetalingsloven kapittel 1. Lovens virkeområde

1-1 § 1-1. Virkeområde


(1) Loven gjelder betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav.

(2) Med skatte- og avgiftskrav menes:

  1. skatt på formue og inntekt og tonnasjeskatt etter skatteloven (formues- og inntektsskatt) og trygdeavgift etter folketrygdloven kapittel 23, herunder forskuddstrekk, forskuddsskatt og restskatt etter kapitlene 5 til 7 i loven her, samt krav på skatt fastsatt ved summarisk fellesoppgjør etter skatteforvaltningsloven § 12-4

  2. skatt på formue og inntekt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard (svalbardskatt). For skatt fastsatt ved lønnstrekk gjelder særregler i svalbardskatteloven § 5-2.

  3. skatt på inntekt etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. (artistskatt)

  4. skatt på formue og inntekt etter lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. (petroleumsskatt), herunder terminskatt og restskatt etter nevnte lov

  5. arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven kapittel 23, herunder krav fastsatt ved summarisk fellesoppgjør etter skatteforvaltningsloven § 12-4

  6. arveavgift etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver

  7. merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven

  8. særavgifter omfattet av lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter

  9. særavgifter omfattet av lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter

  10. toll omfattet av tolloven

  11. kompensasjon for merverdiavgift etter lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv.

  12. finansskatt på lønn etter folketrygdloven kapittel 23.

(3) Med mindre annet er særskilt bestemt gjelder reglene om skatte- og avgiftskrav tilsvarende så langt de passer for:

  1. renter etter kapittel 11, omkostninger og gebyrer fastsatt i medhold av denne lov, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, tolloven, skatteforvaltningsloven og kassasystemlova § 8,

  2. tilleggsskatt fastsatt i medhold av skatteforvaltningsloven, tilleggsavgift fastsatt i medhold av lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver og tilleggstoll fastsatt i medhold av tolloven,

  3. tvangsmulkt etter § 5-16, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 43, tolloven § 16-16, skatteforvaltningsloven § 14-1 og kassasystemlova § 7, og

  4. ansvarsbeløp etter § 16-51.

1-1.1 Forarbeider

  • Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) kap. 7 og kap. 27 s. 164–166 og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) s. 14.

  • Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 – lovendringer s. 153. (Tatt inn henvisning til summarisk fellesoppgjør i annet ledd bokstav a og d, samt tvangsmulkt etter merverdiavgiftsloven tatt inn i tredje ledd bokstav c.)

  • Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 – lovendringer kap. 29. (Oppretting og oppdatering av lovtekst – forsinkelsesavgift etter tredje ledd bokstav b.)

  • Ot.prp. nr. 95 (2008–2009) Om lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv. kap. 11. (Oppretting av feil og klargjøring av lovtekst, endring av annet ledd bokstav i.)

  • Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) s. 85. (Endring av henvisningen til merverdiavgiftsloven i annet ledd bokstav f.)

  • Prp. nr. 126 LS (2009–2010) Om endringar i skatte- og avgiftsreglane m.v. (Henvisning til ny mva-lov i tredje ledd bokstav c) Innst. 351 L (2009–2010)

  • Prop. 1 LS (2013–2014) s. 332, Innst. 4 L (2013–2014) s. 50 og Finansdepartementets brev til Stortingets presidentskap, datert 11. november 2013 (Vedlegg til Innst. 4 L (2013–2014). Tredje ledd bokstav c utvidet til å omfatte tvangsmulkt etter særavgiftsloven, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven og tolloven)

  • Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivninga s. 118 (Henvisninger til kassasystemlovas regler om gebyr og overtredelsesgebyr i tredje ledd bokstav a og c)

  • Prop. 1 LS (2015–2016) s. 274 og Innst. 4 L (2015–2016) s. 37 (Presisering i tredje ledd bokstav a om at omkostninger og gebyrer fastsatt i medhold av denne lov er omfattet)

  • Prop. 38 L (2015–2016) Lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) s. 292 og Innst. 231 L (2015–2016) s. 4 og 54 (Endringer som følge av ny skatteforvaltningslov, herunder nytt annet ledd bokstav k om merverdiavgiftskompensasjon, henvisninger til kassasystemlova i tredje ledd bokstav a og c, og henvisning til skattebetalingsloven § 16-51 i tredje ledd bokstav d)

1-1.2 Generelt om § 1-1

Bestemmelsen angir skattebetalingslovens generelle virkeområde og hvilke krav loven gjelder for. Skattebetalingsloven gjelder i utgangspunktet alle de skatte- og avgiftskrav som hører under Finansdepartementets ansvarsområde, og hvor innkrevingsansvaret tilligger skatteoppkreverne og skattekontorene. Dette er krav som Stortinget, med hjemmel i Grunnloven § 75 a, vedtar hver høst i forbindelse med neste års statsbudsjett.

Av krav som ikke er omfattet av loven, kan nevnes eiendomsskatt, kommunale avgifter og gebyrer som f.eks. vann- og kloakkavgifter og feieavgift. Innkrevingen av disse skatte- og avgiftstypene reguleres ikke av loven da det er kommunene som har eiendomsretten til disse, og fordi skattebetalingslovens bestemmelser på mange områder ikke er treffende. Det forekommer imidlertid mange henvisninger til skattebetalingsloven fra de nevnte avgifters hjemmelslover.

Staten innkrevingssentral (SI) har innkrevingsansvaret for en rekke offentlige krav som hører under andre fagdepartementer enn Finansdepartementet. Heller ikke disse kravene reguleres av skattebetalingsloven, men av SI-loven og særlige regler i tvangsfullbyrdelsesloven. SI ble 1. januar 2015 en del av Skatteetaten. Når SI innkrever skatte- og avgiftskrav, skjer det etter reglene i skattebetalingsloven, jf. skattebetalingsloven § 2-2 første ledd annet punktum.

Dokumentavgiften er heller ikke omfattet av skattebetalingsloven ettersom innkrevingsansvaret er lagt til Statens Kartverk, som administrativt ikke hører under Finansdepartementet.

Endelig er heller ikke privatrettslige krav som innkreves av skattekontoret eller skatteoppkreveren omfattet av loven. Som eksempel på slike krav kan nevnes oppholdsbetaling for plass i kommunale barnehager som innkreves av enkelte skatteoppkrevere.

1-1.3 § 1-1 første ledd

Bestemmelsen slår fast at loven gjelder betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav.

1-1.4 § 1-1 annet ledd – Skatte- og avgiftskrav

Annet ledd regulerer hvilke krav som skal regnes som skatte- og avgiftskrav etter loven. De egentlige skatte- og avgiftskravene fremgår av bokstav a til k. Bestemmelsen er uttømmende.

1-1.4.1 § 1-1 annet ledd bokstav a og b – Formues- og inntektsskatt mv.

Annet ledd bokstav a gjelder for det første skatt på formue, inntekt og tonnasjeskatt etter skatteloven. Uttrykket «formues- og inntektsskatt» brukes senere i loven og i håndboken som kortbegrep for formues- og inntektsskatt etter skatteloven, og omfatter da også tonnasjeskatt. Bestemmelsen omfatter videre trygdeavgift etter folketrygdloven kap. 23. Denne henvisningen innebærer at trygdeavgift betales og innkreves sammen med formues- og inntektsskatt.

SvalbardDet fremgår av annet ledd bokstav b at skattebetalingsloven gjelder for formues- og inntektsskatt til Svalbard. Fra 1. januar 2017 gjelder som utgangspunkt hele skattebetalingsloven for svalbardskatten. Dette gjelder både skatt fastsatt ved lønnstrekk og skatt fastsatt på ordinært vis etter svalbardskatteloven §§ 3-1 og 3-2. Det skal likevel ikke trekkes og betales forskuddstrekk etter skattebetalingsloven kap. 5 av inntekter til Svalbard, jf. svalbardskatteloven § 5-2 fjerde ledd. I stedet har svalbardskatteloven egne bestemmelser om lønnstrekk av ytelser som normalt er gjenstand for forskuddstrekk, jf. svalbardskatteloven § 5-2, jf. § 3-1.

Jan MayenBokstav b omfatter også inntektsskatt betalt av personer bosatt på Jan Mayen. Etter Jan Mayen-skatteloven § 1 skal personer som oppholder seg på Jan Mayen betale skatt av inntekt vunnet ved arbeid etter bestemmelsene om lønnstrekk i svalbardskatteloven. Jan Mayen er i motsetning til Svalbard, ikke et eget beskatningsområde eller særskilt skattedistrikt, og plikten til å betale skatt følger derfor av skatteloven kap. 2. Jan Mayen-skatteloven regulerer kun på hvilken måte skatten skal betales. I forarbeidene har departementet lagt til grunn at det ikke er nødvendig å nevne særskilt i loven at den også omfatter inntektsskatt betalt av personer på Jan Mayen, jf. Ot.prp.nr. 83 (2004–2005) s. 164.

Summarisk fellesoppgjørIfølge Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) s. 153 er passusen om summarisk fellesoppgjør inntatt som en begrepsmessig presisering for å unngå tvil om skattebetalingslovens rekkevidde. Det er skatteoppkreveren som innkrever krav fastsatt etter summarisk fellesoppgjør.

1-1.4.2 § 1-1 annet ledd bokstav c til f

ArtistskattIfølge bokstav c (tidligere bokstav b) omfatter loven artistskatt fastsatt med hjemmel i artistskatteloven. Bestemmelsen erstattet i sin tid enkelte regler som tidligere fremgikk av artistskatteloven.

PetroleumsskattIfølge bokstav d (tidligere bokstav c) gjelder loven for petroleumsskatt etter petroleumsskatteloven. Skattebetalingsloven medfører ingen endring i reglene om utskriving av forhåndsskatt og avregning av petroleumsskatt. Disse reglene vil fortsatt følge av petroleumsskatteloven med tilhørende forskrifter, mens skattebetalingsloven kun regulerer betaling og innkreving av petroleumsskatt.

ArbeidsgiveravgiftIfølge bokstav e (tidligere bokstav d) gjelder loven for arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven kap. 23.

ArveavgiftIfølge bokstav f (tidligere bokstav e) omfattes arveavgift etter arveavgiftsloven. Arveavgiftsloven ble opphevet ved lov 13. desember 2013 nr. 110 med virkning for gaver som gis og arv etter dødsfall som skjer 1. januar 2014 eller senere.

1-1.4.3 § 1-1 annet ledd bokstav g – Merverdiavgift

Ifølge bokstav g (tidligere bokstav f) gjelder loven for merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven. Tidligere ble merverdiavgift som oppstod ved innførsel av varer fastsatt og innkrevet av Tolletaten. Disse oppgavene er blitt overført til Skatteetaten.

1-1.4.4 § 1-1 annet ledd bokstav h og i – Særavgifter

Etter bokstav h og i (tidligere bokstav g og h) gjelder loven for særavgifter. Tidligere ble særavgifter fastsatt og innkrevet av Tolletaten. Disse oppgavene er blitt overført til Skatteetaten. Skattebetalingsloven gjelder således alle særavgiftene unntatt dokumentavgift. Særavgifter brukes som en fellesbetegnelse på en rekke ulike avgifter. Som eksempel kan nevnes avgift på sukker, avgift på alkohol, forbruksavgift på elektrisk kraft i medhold av særavgiftsloven og årsavgift for motorkjøretøy, engangsavgift for motorvogner og vektårsavgift i medhold av motorkjøretøy- og båtavgiftsloven. Hvilke avgifter som defineres som særavgifter følger ikke direkte av særavgiftslovgivningen, men av Stortingets årlige avgiftsvedtak. I Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) s. 165 er det vist til at det synes uhensiktsmessig å nevne de enkelte særavgiftene særskilt i § 1-1 på grunn av mengden og behovet for oppdatering av loven.

1-1.4.5 § 1-1 annet ledd bokstav j – Toll

Ifølge bokstav j (tidligere bokstav i) gjelder loven også for toll omfattet av tolloven. Inn- og utførselsprosedyrer, tollforvaltningen og adgangen til å etterberegne toll og ilegge tilleggstoll fremgår av tolloven. Tolltariffen har bestemmelser om tollsatser for ulike varetyper. Innkreving av toll ble overført til Skatteetaten 1. januar 2016. Det øvrige forvaltningsansvaret for tollkravene ligger forsatt hos Tolleetaten.

1-1.4.6 § 1-1 annet ledd bokstav k – Merverdiavgiftskompensasjon

I forbindelse med ikrafttredelsen av skatteforvaltningsloven, ble § 1-1 annet ledd utvidet med en ny bokstav k, som omfatter merverdiavgiftskompensasjon etter lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Dette medfører at krav på tilbakebetaling av uriktig utbetalt merverdiavgiftskompensasjon kan innkreves etter skattebetalingslovens bestemmelser.

1-1.4.7 § 1-1 annet ledd bokstav l – Finansskatt på lønn

Fra 1. januar 2017 ble det innført en ny finansskatt på lønn med virkning fra inntektsåret 2017. Dette er en skatt på finansielle tjenesteyting gjennom skattlegging av lønn. Hensikten med finansskatten er å korrigere for manglende merverdiavgift på finansielle tjenester.

1-1.5 § 1-1 tredje ledd – Krav som loven gjelder tilsvarende for

Ifølge tredje ledd gjelder lovens regler om skatte- og avgiftskrav tilsvarende så langt de passer for en del andre krav, dersom ikke annet er bestemt.

Bestemmelsen omfatter krav som oppstår i tilknytning til de skatte- og avgiftskrav som følger av annet ledd, eller som har nær sammenheng med slike krav uten at de kan kalles skatte- og avgiftskrav i egentlig forstand. Bestemmelsen innebærer at også slike krav kan tvangsinnfordres etter reglene i kap. 14, og nedsettes etter reglene i kap. 15. Enkelte steder i loven er det gitt særlige regler for slike krav, f.eks. i §§ 10-51 om forfall og 12-1 femte ledd om foreldelse.

1-1.5.1 § 1-1 tredje ledd bokstav a – Renter, omkostninger og gebyrer

Det følger av bokstav a at loven gjelder for renter etter kap. 11 i loven og for omkostninger og gebyrer fastsatt i medhold av loven. Loven gjelder også omkostninger og gebyrer fastsatt i medhold av arveavgiftsloven, tolloven, skatteforvaltningsloven og kassasystemlova § 8. Eksempler på slike omkostninger og gebyrer er bl.a. saksomkostninger i forbindelse med rettslig skjønn etter arveavgiftsloven § 42, gebyr etter skatteforvaltningsloven § 6-3, overtredelsesgebyr etter skatteforvaltningsloven§ 14-7 og ekspedisjonsgebyr etter tolloven § 4-3.

1-1.5.2 § 1-1 tredje ledd bokstav b – Tilleggsskatt, tilleggsavgift og tilleggstoll

Etter bokstav b gjelder loven tilleggsskatt fastsatt i medhold av skatteforvaltningsloven, tilleggsavgift fastsatt i medhold av arveavgiftsloven og tilleggstoll fastsatt i medhold av tolloven. Merk at tilleggsavgift for krav knyttet til merverdiavgift, særavgifter og arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2017 benevnes «tilleggskatt» og reguleres i skatteforvaltningsloven.

1-1.5.3 § 1-1 tredje ledd bokstav c – Tvangsmulkt

Det følger av bokstav c at loven gjelder for tvangsmulkt etter henholdsvis § 5-16, arveavgiftsloven § 43, tolloven § 16-16, skatteforvaltningsloven § 14-1 og kassasystemlova § 7.

1-1.5.4 § 1-1 tredje ledd bokstav d – Ansvarsbeløp

Ifølge bokstav d gjelder loven også for ansvarsbeløp etter § 16-51. Skattebetalingsloven § 16-51 er en videreføring av den nå opphevede ligningsloven § 10-7. Bestemmelsen regulerer oppdragsgivers ansvar for oppdragstakers skatt, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk i de tilfeller oppdragsgiver unnlater å oppfylle sin opplysningsplikt etter skatteforvaltningsloven § 10-14 (tidligere ligningsloven § 6-10), jf. Prop. 38 L (2015–2016) s. 297.

Øvrige ansvarskrav etter skattebetalingsloven kapittel 16 er ikke formelt skatte- og avgiftskrav. Dette har likevel ikke stor praktisk betydning. Lovens del IV gjelder for ansvarskrav etter kap. 16, og lovens øvrige regler gjelder tilsvarende for ansvarskrav så langt de passer, jf. skattebetalingsloven § 16-1 annet ledd.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.