Skatteforvaltningshåndboken

Publisert: 30.06.2017

  • Skriv ut

Skatteforvaltningsloven kapittel 14 Administrative reaksjoner og straff

§ 14-1 Tvangsmulkt


(1) For å fremtvinge levering av pliktige opplysninger kan skattemyndighetene ilegge den som har plikt til å gi opplysninger etter kapittel 7 og 8 eller forespurte opplysninger etter §§ 10-1, 10-2, 10-3, 10-5, 10-6 og 10-7, en daglig løpende tvangsmulkt når opplysningene ikke gis innen de fastsatte frister. Det samme gjelder når det er åpenbare feil ved de opplysninger som gis. Tvangsmulkt kan også ilegges den som ikke retter seg etter pålegg om bokføring etter § 11-1 innen den fastsatte fristen.

(2) Samlet tvangsmulkt etter første ledd første og annet punktum kan ikke overstige 50 ganger rettsgebyret, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd. Samlet tvangsmulkt etter første ledd tredje punktum kan ikke overstige en million kroner.

(3) Skattemyndighetene kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt mulkt.

(4) Tvangsmulkt påløper ikke dersom oppfyllelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige.

(5) Departementet kan gi forskrift om når pliktige opplysninger anses å ikke være gitt og om nivået på og utmåling av tvangsmulkten.

Generelt

Et vedtak om tvangsmulkt er et enkeltvedtak med trussel om plikt til å betale penger til det offentlige dersom en opplysningsplikt eller plikt til å rette seg etter et bokføringspålegg ikke etterleves innen en fastsatt frist. Formålet med tvangsmulkten er å skape et oppfyllelsespress og fremtvinge levering av pliktige opplysninger. Det er ikke en sanksjon for et lovbrudd som allerede er begått.

Bestemmelsen i § 14-1 bygger på tidligere regler om tvangsmulkt i ligningsloven § 10-6 nr. 1 og 2 og merverdiavgiftsloven § 21-1 første og annet ledd samt motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 5a og særavgiftsloven § 5a, som begge viser til tollovens bestemmelser om tvangsmulkt. Bestemmelsen viderefører ikke adgangen til å benytte tvangsmulkt overfor opplysningspliktige som ikke medvirker til stedlig kontroll. I disse tilfellene kan det i stedet ilegges overtredelsesgebyr, jf. § 14-7 Overtredelsesgebyr. Tvangsmulkt er også innført som en erstatning for forsinkelsesavgiften i ligningsloven § 10-1, gebyr etter ligningsloven § 10-8 nr. 1, gebyr etter petroleumsskatteloven § 6 nr. 6 tredje ledd og forhøyet avgift etter den tidligere bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 21-2.

Forholdet til tilleggsskatt og overtredelsesgebyrTvangsmulkt er hovedreaksjonen overfor skattepliktige og tredjeparter som ikke leverer pliktige opplysninger. Tvangsmulkten kommer til fradrag i den beregnede tilleggsskatten for unnlatt levering av de samme opplysningene, jf. § 14-5 femte ledd. Ved myndighetsfastsetting av skattegrunnlaget skal det eventuelt fastsettes tilleggsskatt. Det skal ikke ilegges overtredelsesgebyr for samme forhold som det er anvendt tvangsmulkt for.

SkjønnsfastsettingSkattemyndigheten kan varsle om skjønnsfastsetting mens tvangsmulkten løper.

Ikke straffTvangsmulkt er ikke å anse som straff etter EMK, i likhet med for eksempel bokføringspålegg. Den som får et betinget vedtak om tvangsmulkt eller pålegg om bokføring anses derfor ikke som siktet. Se mer om dette Ot. prp. nr. 1 (2007–2008) punkt 30.5.9 og Høyesteretts kjennelse Rt. 2005/1269 og HRD Rt. 2015/392 (tvangsmulkt etter forurensingsloven § 73 – ikke omfattet av straffebegrepet i EMK protokoll 7 art. 4 nr. 1).

Ettersom tvangsmulkt ikke anses som straff, stenger ikke ilagt tvangsmulkt for senere anmeldelse, for eksempel ved gjentatt unnlatt levering av skattemelding.

§ 14-1 første ledd

Lovtekst

For å fremtvinge levering av pliktige opplysninger kan skattemyndighetene ilegge den som har plikt til å gi opplysninger etter kapittel 7 og 8 eller forespurte opplysninger etter §§ 10-1, 10-2, 10-3, 10-5, 10-6 og 10-7, en daglig løpende tvangsmulkt når opplysningene ikke gis innen de fastsatte frister. Det samme gjelder når det er åpenbare feil ved de opplysninger som gis. Tvangsmulkt kan også ilegges den som ikke retter seg etter pålegg om bokføring etter § 11-1 innen den fastsatte fristen.

Hvem kan ilegges tvangsmulkt

Tvangsmulkt kan benyttes overfor den som har plikt til å gi opplysninger etter Kapittel 7 Opplysningsplikt for tredjeparter eller Kapittel 8 Opplysningsplikt for skattepliktige, trekkpliktige mv. eller forespurte kontrollopplysninger etter §§ 10-1, 10-2, 10-3, 10-5, 10-6 og 10-7. Formålet er å fremtvinge levering av opplysningene. Tvangsmulkt kan også benyttes overfor selskap med deltakerfastsetting med opplysningsplikt etter § 8-9 Selskapsmelding mv. for selskap med deltakerfastsetting. Tvangsmulkt kan videre benyttes overfor den som ikke retter seg etter pålegg om bokføring etter § 11-1 Pålegg om bokføring.

Tvangsmulkten retter seg mot den som plikten påligger. For juridiske personer er dette den juridiske personen som sådan og ikke ledelsen for den juridiske personen. Tidligere var det krav om at tvangsmulkt for manglende oppfyllelse av pålegg om bokføring skulle sendes hvert medlem av styret i rekommandert brev. Tvangsmulkten kunne da inndrives både hos medlemmene av styret og hos selskapet. Dette er ikke videreført i skatteforvaltningsloven.

For utenlandske selskap med deltakerfastsetting og NOKUS-selskap, påligger opplysningsplikten de norske deltakerne, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8-9-2, og disse blir ansvarlig for tvangsmulkten.

I indre selskap vil rettigheter og forpliktelser ligge til deltakerne, likevel ikke stille deltakere, se selskapsloven § 2-1 annet ledd. Den som utad er ansvarlig for selskapet (hovedmannen), blir også ansvarlig for tvangsmulkten.

Når tvangsmulkt kan benyttes

Tvangsmulkt kan benyttes når

  • opplysningspliktige ikke gir opplysninger vedkommende plikter å gi innen de fastsatte frister

  • det er åpenbare feil ved de opplysninger som gis eller

  • skattepliktig ikke retter seg etter pålegg om bokføring.

Fristen for å inngi opplysninger kan enten følge direkte av lov eller forskrift eller være fastsatt av skattemyndighetene i forbindelse med innhenting av kontrollopplysninger. Om frister for pålegg om bokføring, se kommentarene til § 11-1 annet ledd.

Det kan benyttes tvangsmulkt for hver skattleggingsperiode opplysninger ikke er levert, for eksempel vil tvangsmulkt kunne benyttes for hver enkelt manglende mva-melding.

Manglende leveringAlle næringsdrivende, uavhengig av selskapsform, har plikt til å levere skattemeldingen elektronisk. Meldinger som skal leveres elektronisk, regnes som ikke levert dersom meldingen leveres på papir. Dersom næringsdrivende leverer melding på papir, kan det benyttes tvangsmulkt for å fremtvinge elektronisk levering. Ettersom lønnstakere og pensjonister kan benytte seg av leveringsfritak i medhold av § 8-2 fjerde ledd, anses disse for å ha levert de opplysningene som fremgår av den forhåndsutfylte meldingen. Tvangsmulkt på grunn av ikke levert melding er dermed ikke aktuelt for denne gruppen.

Forhåndsfastsetting

Ved manglende forhåndsfastsetting av skattegrunnlaget for selskap som opphører i løpet av inntektsåret, kan det brukes tvangsmulkt. Plikten til å forhåndsfastsette inntrer når virksomheten er oppløst, se nærmere Avslutning av bo og oppløsning av selskap. For aksjeselskap oppstår plikten når det er sendt melding til Foretaksregisteret om at selskapet er endelig oppløst, jf. aksjeloven § 16-10.

Åpenbare feilTvangsmulkt kan benyttes når det er åpenbare feil i de opplysningene som gis. Formelt foreligger det i disse tilfellene manglende levering av opplysninger innen de fastsatte frister. Eksempel på dette kan være at skattepliktig ikke har benyttet særskilt fastsatt melding ved levering av opplysningene.

Hvem ilegger tvangsmulkt

Skattekontoret vedtar tvangsmulkt overfor skattepliktige og tredjeparter, også ved kontroll og ved manglende etterlevelse av bokføringspålegg.

Klage

Vedtak om tvangsmulkt fattet av skattekontoret kan påklages til Skattedirektoratet, som er klageinstans for disse vedtakene, se § 13-3 første ledd. Klage over vedtak om tvangsmulkt sendes skattekontoret, se § 13-5 første ledd. Det kan også klages over pålegget om å gi opplysninger, se § 10-13 Klage. Alle sider ved vedtaket kan prøves. Klage over tvangsmulkt bør behandles før klage over tilleggsskatt oversendes Skatteklagenemnda.

§ 14-1 annet ledd

Lovtekst

Samlet tvangsmulkt etter første ledd første og annet punktum kan ikke overstige 50 ganger rettsgebyret, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd. Samlet tvangsmulkt etter første ledd tredje punktum kan ikke overstige en million kroner.

Tvangsmulktens størrelse

Samlet tvangsmulkt for å fremtvinge opplysninger etter kapittel 7, 8 eller 10 kan ikke overstige 50 ganger rettsgebyret. Samlet tvangsmulkt i forbindelse med bokføringspålegg kan ikke overstige én million kroner. Skatteforvaltningsforskriften § 14-1-1 gir anvisning om hvordan tvangsmulkten skal utmåles. Satsene for tvangsmulkt er:

  • 2 rettsgebyr per dag for manglende opplysninger etter kapittel 7 (opplysninger fra tredjepart)

  • 1/2 rettsgebyr per dag for manglende opplysninger etter kapittel 8 (opplysninger fra den skattepliktige)

  • 1 rettsgebyr for den som ikke retter seg etter pålegg om bokføring etter skatteforvaltningsloven § 11-1

Det er ikke fastsatt egne satser for tvangsmulkt som benyttes for å framtvinge opplysninger etter kapittel 10. Mulkten fastsettes individuelt etter sakens art.

Skatteforvaltningsforskriften § 14-1-1 Utmåling av tvangsmulkt

(1) Tvangsmulkt for manglende oppfyllelse av opplysningsplikten etter

a) skatteforvaltningsloven kapittel 7 utgjør to rettsgebyr per dag.

b) skatteforvaltningsloven kapittel 8 utgjør et halvt rettsgebyr per dag.

(2) Tvangsmulkt for den som ikke retter seg etter pålegg om bokføring etter skatteforvaltningsloven § 11-1 utgjør ett rettsgebyr per dag.

(3) I særlige tilfeller kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere, men begrenset oppad til tre rettsgebyr per dag for tvangsmulkt etter første ledd og ti rettsgebyr per dag for tvangsmulkt etter annet ledd.

(4) Tvangsmulkt løper fra den dagen som fastsettes i vedtak om tvangsmulkt og løper frem til den opplysningspliktige har oppfylt sin opplysningsplikt.

Avvik fra normalsatsene

Satsen kan i særlige tilfeller settes lavere eller høyere innenfor nærmere angitte rammer. For manglende oppfyllelse av opplysningsplikten etter kapittel 7 og 8 kan det ikke benyttes høyere sats enn tre rettsgebyr per dag, mens maksimal sats i forbindelse med bokføringspålegg er ti rettsgebyr, jf. skatteforvaltningsforskriften § 14-1-1 tredje ledd. Avvik fra normalsatsen skal begrunnes særskilt.

Manglende meldingI praksis er det kun unntaksvis aktuelt å fravike standardsatsene ved manglende levering av skattemelding.

BokføringspåleggDet kan for eksempel være aktuelt å benytte høyere sats dersom det har funnet sted manglende bokføring for å unndra omsetning fra beskatning, eller dersom en bokføringspliktig har neglisjert tidligere regnskapspålegg eller bokføringspålegg. Det kan også forekomme tilfeller hvor ett rettsgebyr på grunn av selskapets økonomi ikke forventes å være en reell økonomisk trussel, slik at tvangsmulkten av den grunn bør settes høyere. Unntaksvis kan den ansvarliges økonomiske forhold medføre at ett rettsgebyr er en urimelig stor belastning og at gebyret av den grunn bør settes lavere. Også andre særskilte forhold kan begrunne høyere eller lavere sats.

Hvor lenge tvangsmulkten løper

Tvangsmulkt løper i utgangspunktet til den skattepliktige har oppfylt sin opplysningsplikt, til maksimalgrensen er nådd eller til skattemyndighetene fastsetter det faktiske grunnlaget for skattefastsettingen, det vil si til vedtaksdato.

Det er ikke nødvendig å varsle om at tvangsmulkten ikke lenger løper dersom den opplysningspliktige leverer opplysningene etter at tvangsmulkten har startet å løpe. Den opplysningspliktige må betale den tvangsmulkten som allerede har påløpt.

§ 14-1 tredje ledd

Lovtekst

Skattemyndighetene kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt mulkt.

Reduksjon eller frafall av tvangsmulkt

Tredje ledd gir skattemyndighetene adgang til å frafalle eller ettergi påløpt tvangsmulkt i særlige tilfeller. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil for tilfeller hvor tvangsmulkten slår urimelig ut eller fastholdelse av tvangsmulkten ikke fremmer formålet om oppfyllelse. Nedsettelse eller frafallelse av allerede påløpt tvangsmulkt kan for eksempel være aktuelt dersom vedtaket om tvangsmulkt ved bokføringspålegg ikke fastsetter en grense for hvor lenge mulkten skal løpe. I slike tilfeller kan mulkten komme til å utgjøre svært høye beløp. En samlet vurdering kan da tilsi nedsettelse eller frafall.

Skattekontoret avgjør spørsmål om reduksjon eller frafall av tvangsmulkt. Skattedirektoratet er klageinstans. Se nærmere om klage i Kapittel 13 Klage.

Reduksjon eller frafall av tvangsmulkten medfører ingen ny (opp-)justering av tilleggsskatten etter § 14-5 femte ledd.

Levert melding etter skjønnsfastsettingDer skattegrunnlaget er myndighetsfastsatt fordi skattepliktig ikke har levert melding, og den skattepliktige senere leverer melding som legges til grunn, skal eventuell ilagt tilleggsskatt beregnes av det nye lavere grunnlaget, se § 14-5 Satser og beregningsgrunnlag for tilleggsskatt. Dette gir imidlertid ikke grunnlag for reduksjon av tvangsmulkten.

Unnskyldelige forholdDer ilagt tilleggsskatt bortfaller under klagebehandling på grunn av unnskyldelige forhold, jf. § 14-3 annet ledd, medfører ikke dette automatisk reduksjon eller frafall av tvangsmulkt. De samme forhold kan imidlertid gjøre seg gjeldende på begge områder.

Momenter ved vurderingen

Reduksjon eller frafall av tvangsmulkt vil normalt skje av hensyn til den ansvarlige. Hensynet til den ansvarlige må veies mot behovet for ikke å undergrave tvangsmulktinstituttets effekt. Det skal foretas en helhetsvurdering, hvor blant annet følgende momenter vektlegges:

  • årsaken til at det har gått lang tid uten at plikten er oppfylt

  • i hvilken grad den ansvarlige kan klandres for dette

  • alvorlig sykdom hos den ansvarlige

  • om den ansvarlige har hatt noen fordeler ved ikke å oppfylle plikten

Selv om den ansvarlige ikke har hatt noen fordel ved unnlatelsen av å oppfylle plikten, er ikke dette alene grunn til å redusere eller frafalle mulkten (for eksempel dersom skattemelding for merverdiavgift er unnlatt levert for en periode med null eller negativ omsetning).

En vurdering av om oppfyllelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige, skal som utgangspunkt ikke foretas som ledd i en sak om reduksjon eller frafall. Dersom oppfyllelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige, skal ikke tvangsmulkten påløpe, jf. § 14-1 fjerde ledd. Dette forutsetter at skattemyndigheten har kjennskap til forholdet før det fattes vedtak om tvangsmulkt.

§ 14-1 fjerde ledd

Lovtekst

Tvangsmulkt påløper ikke dersom oppfyllelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige.

Fjerde ledd innebærer en begrensning i adgangen til å anvende tvangsmulkt. Tvangsmulkt skal ikke benyttes dersom oppfyllelse, for eksempel levering av melding, er umulig og situasjonen ikke skyldes den ansvarliges egne forhold. Unntaket kan for eksempel være aktuelt dersom det skjer en svikt i skattemyndighetenes elektroniske systemer, som gjør det umulig å levere opplysningene i tide. At levering ikke kan skje i tide fordi skattepliktig ikke har sørget for nødvendige tilganger til de elektroniske systemene, er ikke ansvarsbefriende.

Forhold som skattemyndigheten er kjent med før vedtaket treffes, må tas i betraktning ved utforming av vedtaket. Om oppfyllelse blir umulig, må vurderes ut fra den fristen som er satt i vedtaket om tvangsmulkt. Kravet om umulighet er utformet for å understreke at det ikke skal være kurant å påberope seg vanskeligheter med å oppfylle. På den annen side må ikke terskelen for umulighet praktiseres så strengt at tvangsmulkten innebærer en sanksjon mot allerede begåtte lovbrudd.

§ 14-1 femte ledd

Lovtekst

Departementet kan gi forskrift om når pliktige opplysninger anses å ikke være gitt og om nivået på og utmåling av tvangsmulkten.

Kompetansen til å gi forskrift er delegert til Skattedirektoratet i vedtak av 16. september 2016 nr. 1067. Det er gitt bestemmelser om nivået på og utmåling av tvangsmulkt i skatteforvaltningsforskriften § 14-1-1.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.