Skatteforvaltningshåndboken

Publisert: 30.06.2017

  • Skriv ut

Skatteforvaltningsloven kapittel 16 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

§ 16-2 Overgangsbestemmelser


(1) § 12-6 gjelder for skattefastsettinger som tas opp til endring etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Skattemyndighetene kan likevel ikke endre fastsettinger for skattleggingsperiodene 2012 til 2014 til ugunst for den skattepliktige dersom det ikke ville ha vært adgang til å endre fastsettingen etter fristreglene i ligningsloven.

(2) §§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene.

(3) Departementet kan gi forskrift om overgangsbestemmelser.

Generelt

Bestemmelsen gir overgangsregler for endringsfristene etter skatteforvaltningsloven § 12-6, og overgangsregler for saker om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr.

§ 16-2 første ledd

Lovtekst

§ 12-6 gjelder for skattefastsettinger som tas opp til endring etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Skattemyndighetene kan likevel ikke endre fastsettinger for skattleggingsperiodene 2012 til 2014 til ugunst for den skattepliktige dersom det ikke ville ha vært adgang til å endre fastsettingen etter fristreglene i ligningsloven.

Endringsfristen etter §12-6Fristen for å ta opp saker til endring etter skatteforvaltningsloven § 12-6 er som hovedregel fem år etter utgangen av skatteleggingsperioden. For skjerpet tilleggsskatt eller ved anmeldelse for brudd på straffelovens bestemmelser i §§ 378 til 380, gjelder en ti-års frist, se § 12-6 annet ledd. Fristreglene tar til å gjelde fra 01.01.2017, og det er nødvendig å spesifisere nærmere hvilke saker som skal følge endringsfristene etter ligningsloven og hvilke saker som skal følge endringsfristene etter skatteforvaltningsloven.

Skjæringspunktet: saken tas opp til endringReglene om frister for endring uten klage vil som hovedregel få virkning for alle saker som tas opp til endring etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse 01.01.2017. Hva som skal til for at en sak får status som tatt opp, vil kunne variere noe etter omstendighetene i den enkelte saken. Nærmere om dette skjæringspunktet, se § 12-6 første ledd.

UnntakSelv om det er fristreglene etter skatteforvaltningsloven som skal anvendes, er det ikke adgang til å endre fastsettinger til ugunst for den skattepliktige dersom det gjelder fastsettinger som er gjennomført etter ligningsloven for inntektsårene 2012 til 2014 og det ikke ville ha vært adgang til å endre fastsettingen etter fristreglene i ligningsloven. Det er ikke gitt overgangsregler fra og med inntektsåret 2015. Etter ligningsloven gjaldt en to års endringsfrist til ugunst dersom skattepliktige hadde levert korrekte og fullstendige opplysninger. I 2017 vil derfor ny skatteforvaltningslov ikke innebære noen utvidelse av endringsadgangen for inntektsåret 2015 sammenlignet med ligningsloven. På denne bakgrunn vil det heller ikke være nødvendig med overgangsregler fra og med 2018 selv om endringsadgangen sammenlignet med ligningsloven utvides i disse tilfellene.

§ 16-2 annet ledd

Lovtekst

(2) §§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene.

Når det gjelder tilleggsskatt og overtredelsesgebyr vil reglene i §§ 14-3 til 14-7 få virkning for saker hvor opplysningssvikten er begått etter lovens ikrafttredelse 1.1.2017. I saker hvor opplysningssvikten er begått før 1.1.2017 men hvor vedtak om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr fattes etter 1.1.2017, skal det mildeste regelsett anvendes. Dette er en endring av tidligere overgangsregler hvor det avgjørende skjæringspunkt var når varsel om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr ble sendt skattepliktige. De nye overgangsreglene kom inn etter forslag i Prop.130 LS(2016-2017) som følge av fortolkning av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 7 nr. 1. Se Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i saken Scoppola mot Italia fra 2009. Der hvor skattekontoret har fattet vedtak i 2017 og det er benyttet tilleggsskatt etter de gamle satsene, har Skattedirektoratet bestemt at skatteetaten på eget initiativ skal korrigere vedtak slik at nye satser legges til grunn.

Fra Prop.130 LS(2016-2017) gjengis: «Føresegna gjev overgangsreglar og regulerer mellom anna kva tilleggsskattereglar som skal nyttast når eit lovbrot har skjedd før skatteforvaltningsloven tok til å gjelde. Etter andre ledd får reglane om tilleggsskatt og lovbrotsgebyr i skatteforvaltningsloven §§ 14-3 til 14-7 verknad for saker som vart tekne opp med varsel om tilleggsskatt eller lovbrotsgebyr etter at lova tok til å gjelde 1. januar 2017. For saker med varsel før lova tok til å gjelde, gjeld derimot dei tidlegare reglane i ligningsloven og merverdiavgiftsloven.

Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 7 nr. 1 har fylgjande ordlyd: «Ingen skal bli funnet skyldig i en straffbar handling på grunn av noen gjerning eller unnlatelse som ikke utgjorde en straffbar handling etter nasjonal eller internasjonal rett på den tid da den ble begått. Heller ikke skal en strengere straff bli idømt enn den som gjaldt på den tid da den straffbare handling ble begått.»

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har i saka Scoppola mot Italia frå 2009 innfortolka eit krav i andre punktum om at mildare straffereglar, som er vedtekne og har teke til å gjelde etter at lovbrotet fann stad, skal brukast, jf. også Høgsterett sin omtale i dom 20. september 2016. Departementet foreslår på denne bakgrunn endringar i overgangsreglane slik at dei vert meir i samsvar med EMK. Framlegget inneber at skattestyresmaktene, i saker der lovbrotet fann stad før 1. januar 2017, men saka vert behandla etter dette tidspunktet, skal nytte dei mildaste tilleggsskattereglane (det vil seie uavhengig av når varsel om tilleggsskatt vert sendt).»

Andre forhold ved overgang til ny lov

Hovedprinsippet er at skattemyndighetenes saksbehandling skal følge skatteforvaltningsloven etter at loven trådte ikraft 01.01.2017. Dette gjelder selv om saken omhandler forhold som har skjedd før lovens ikraftredelse. Begrunnelsen for dette er at fra dette tidspunktet er skatteforvaltningsloven uttømmende regulerer skattemyndighetenes saksbehandling for samtlige skattearter. I det følgende er det foretatt en presiseringer på enkelte andre områder.

Klagebehandling –eksempler

Dersom vedtak fattes i 2016 og hvor klagefristen på 3 uker etter ligningsloven § 9-2 nr. 5 utløper i 2017, gjelder klagefristen på 6 uker i skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd.

I de tilfeller hvor klagefristen etter ligningsloven § 9-2 nr. 5 utløp i 2016 og skattekontoret har innvilget utsatt klagefrist etter anmodning fra skattepliktige, gjelder den utsatte klagefristen – selv om den utløper i 2017.

Dersom vedtak fattes i 2016 og klagefristen utløp i 2016, vil den forlengede klagefristen på 6-uker i lovens § 13-4 første ledd ikke komme til anvendelse, selv om skattekontoret behandler klagen i 2017. Skattekontorets behandling av klagen følger imidlertid skatteforvaltningslovens regler.

I saker hvor vedtak er fattet i 2016 og hvor klagegrunnen gjelder beslutningen om at saken ble tatt opp til behandling etter ligningsloven § 9-5 nr. 7, skal saken behandles etter skatteforvaltningsloven kapittel 13. Selve vurderingen av om det var riktig å ta opp saken til endring skal vurderes etter ligningsloven § 9-5 nr. 7.

Selv om saken ble tatt opp i 2016, skal den videre saksbehandlingen 2017 følge skatteforvaltningslovens regler, herunder om saken skal tas opp til endring etter skatteforvaltningsloven § 12-1 annet ledd.

Dersom klagen kommer inn etter klagefristens utløp, men innenfor 1-års fristen i henholdvis i den nå opphevede ligningsloven § 9-6 og skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd, skal saksbehandlingen følge skatteforvaltningsloven. Dette gjelder uavhengig av om klagen kom inn i 2016 eller i 2017.

Skatteforvaltningsloven gjelder for klagebehandling og rettslige vurderinger som gjøres etter lovens ikrafttredelse. Gjelder klagen rettslige vurderinger som ble foretatt etter det tidligere regelverket, f. eks. ligningslovens bestemmelser, vil det være det tidligere regelverket som skal vurderes. Dette betyr at det i en overgangsperiode vil bli vurderinger etter både tidligere regelverk og skatteforvaltningsloven.

Anmodninger om å bringe tidligere nemnders avgjørelser inn for ny skatteklagenemnd skal følge skatteforvaltningslovens regler, jf § 13-9. Skatteforvaltningsloven § 13-9 gjelder også vedtak truffet før lovens ikrafttredelse.

Refusjon av kildeskatt

Søknad om refusjon som gjelder utbytte mottatt i år 2015 og tidligere, og som er innkommet innen 31.12 2016 behandles som klagesak med hjemmel i skatteforvaltningsforskriften § 16-2-3. Klagefristen er 6 uker, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd. Dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet kan skattekontoret vurdere med hjemmel i § 12-1 første ledd om å ta opp saken til endring etter en vurdering av de momenter som fremgår i § 12-1 annet ledd, forutsatt det ikke er gått mer enn 3 år etter utløpet av det året som utbyttet ble utdelt. Hvis det er gått mer enn 3 år regnet fra utløpet av inntektsåret/skattleggingsperioden, må klagen avvises. For inntektsåret 2012 bør aksjonæren veiledes om mulighet til å søke på nytt.

Ved søknader om refusjon som gjelder utbytte mottatt i 2015 og tidligere, innkommet etter 01.01.2017 vil vedtaket til skattekontoret i saken fattes i medhold av skatteforvaltningsloven § 12-1, og vedtaket kan påklages til nemnda etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd.

Når det gjelder søknader om refusjon som gjelder utbytte i 2016 må skattekontoret fastsette skatten med hjemmel i skatteforvaltningsloven § 12-1 første ledd annet punktum, idet det ikke foreligger noen skattefastsetting etter skatteforvaltningsloven kapittel 9. Vedtaket kan påklages til nemnda etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd.

Endringsmelding -fristberegning

Det følger av skatteforvaltningsloven § 9-4 annet ledd at egenrettingsfristen er 3 år etter leveringsfristen. Dette betyr at egenrettingsperioden for mva-melding nå er noe lenger enn tidligere, da fristen gikk ut 3 år etter utløpet av den aktuelle terminen, jf. merverdiavgiftsloven § 18-3 første ledd. Dette medfører at hvor egenrettingsfristen på 3 år etter merverdiavgiftsloven § 18-3 gikk ut i 2016, vil det ikke være adgang til å egenrette selv om fristen etter skatteforvaltningsloven ikke er utløpt. For endringsmeldinger som kommer inn i 2017 og hvor endringsfristen på 3 år etter merverdiavgiftsloven § 18-3 første ledd ikke utløp i 2016, vil det være avgjørende at egenretting skjer innenfor endringsfristen i skatteforvaltningsloven § 9-4 annet ledd.

Sakskostnader

Overgangsregelen i skatteforvaltningsforskriften § 16-2-3 regulerer ikke rett til dekning av sakskostnader. Ved endring av ordinær ligning for inntektsåret 2015 eller tidligere og klagen er kommet inn før 1.1.2017, skal krav om sakskostnader vurderes etter skatteforvaltningsloven§ 5-9.

§ 16-2 tredje ledd

Lovtekst

Departementet kan gi forskrift om overgangsbestemmelser.

Det er gitt en generell hjemmel for Finansdepartementet til å gi forskrift om overgangsbestemmelser. Se skatteforvaltningsforskriften § 16-2-1 flg.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.