Kapittel 5 Alminnelige saksbehandlingsregler

Publisert: 27.01.2017

  • Skriv ut

Skatteforvaltningsloven kapittel 5 Alminnelige saksbehandlingsregler

§ 5-6 Forhåndsvarsling Til oversikt


§ 5-6 Forhåndsvarsling

(1) Før enkeltvedtak treffes, skal den vedtaket retter seg mot varsles med en passende frist for å uttale seg om saken. Den som har klagerett etter § 13-2, skal varsles om vedtak som nevnt i denne bestemmelsen.

(2) Forhåndsvarselet skal gjøre rede for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at den vedtaket retter seg mot, på forsvarlig måte kan ivareta sine interesser.

(3) Forhåndsvarsling kan unnlates dersom

  • a) varsling vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres

  • b) den vedtaket retter seg mot, ikke har kjent adresse, og ettersporing vil kreve mer tid eller arbeid enn rimelig sett hen til vedkommendes interesser og til betydningen av varselet eller

  • c) den vedtaket retter seg mot, allerede ved søknad, klage eller på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig.

(4) Forhåndsvarsling skal unnlates ved vedtak som nevnt i § 9-2 tredje ledd.

(5) Er enkeltvedtak truffet uten at det er gitt pliktig varsel, kan den vedtaket retter seg mot, ved klage bringe vedtaket inn for samme myndighet til ny behandling.

(6) Er forhåndsvarsel sendt og det er klart at vedtak likevel ikke vil bli truffet, skal den som har mottatt varsel informeres om sakens utfall.

Generelt

Formålet med forhåndsvarsel
Det er et overordnet mål å komme frem til korrekte vedtak, som for eksempel riktig fastsettelse av grunnlaget for skatt, jf. § 9-1 annet ledd. Reglene om forhåndsvarsel er en viktig saksbehandlingsregel ettersom de skal ivareta skattepliktiges rettssikkerhet og bidra til økt kvalitet på fastsettelsen, ved at eventuelle feil, misforståelser mv. kan bli avklart før skattepliktiges fastsetting eventuelt endres. Korrekt bruk av varslingsreglene kan også bidra til å redusere antall klager. Videre vil det ofte være et varsel som avbryter skattemyndighetenes endringsfrist, jf. § 12-6 Frister for endring av skattefastsetting mv..

Særregler
I kapittel 14 om administrative reaksjoner er det gitt særregler om krav til forhåndsvarsel før det treffes vedtak om tilleggsskatt, skjerpet tilleggsskatt og overtredelsesgebyr. Disse kommer i tillegg til de alminnelige reglene i § 5-6, se § 14-8 Varsel.

Det gjelder unntak fra ordinært varsel etter § 5-6 for tvangsmulkt – se § 14-2 første ledd der vedtaket i seg selv vil være et såkalt betinget vedtak om tvangsmulkt, jf. Prop. 38 L (2015-2016) Lov om skatteforvaltning, p. 20.4.1.4. Se også unntak i § 14-8 Varsel når overtredelsesgebyr ilegges på stedet.

Enkeltvedtak
Krav om forhåndsvarsel gjelder ved enkeltvedtak. Enkeltvedtak er definert i skatteforvaltningsloven § 1-2 første ledd bokstav d. Saker som ikke gjelder enkeltvedtak faller utenfor virkeområdet til bestemmelsen. For slike saker kan krav om varsel være særskilt regulert. Dette gjelder f.eks. bestemmelsen om kontroll i § 10-8 Kontroll av motorvogner og § 10-11 første ledd. Krav om varsel kan også være forskriftsregulert, se for eksempel § 10-14 Forskrifter og § 11-2 femte ledd.

§ 5-6 første ledd

Lovtekst

Før enkeltvedtak treffes, skal den vedtaket retter seg mot varsles med en passende frist for å uttale seg om saken. Den som har klagerett etter § 13-2, skal varsles om vedtak som nevnt i denne bestemmelsen.

Hvem skal varsles?
Varslet skal i utgangspunktet sendes til «den vedtaket retter seg mot», som vil si skattepliktig. For upersonlige skattepliktige sendes varselet til selskapet, eventuelt til styret eller dets formann. For vedtak der andre enn den vedtaket retter seg mot har klagerett etter § 13-2 Klage fra andre, skal også disse varsles.

For boer skal varselet sendes skifteforvalter, bostyrer, testamentfullbyrder eller selvskiftende arvinger.

For varsel til selskap/sameie som deltakerfastsettes etter nettometoden, skal varsel sendes den som leverer selskapsoppgaven på selskapets vegne. Deltakere som blir berørt av endringen skal også ha varsel.

I de tilfellene der skattepliktig har benyttet fullmektig, skal varselet rettes til ham når forholdet det varsles om klart dekkes av fullmakten. Dette gjelder også når det varsles om forhøyet tilleggsskatt etter at det tidligere er fattet vedtak om alminnelig tilleggsskatt. Varselet kan likevel rettes til skattepliktig når hensynet til vedkommende tilsier det. Fullmektigen skal i så fall ha en kopi av varselet.

Varselets form
Varselet skal som hovedregel være skriftlig. På grunn av taushetspliktreglene og retningslinjene om bruk av e-post, vil det bare helt unntaksvis være aktuelt å benytte usikret e-post for å varsle. E-post kan ikke inneholde taushetsbelagte opplysninger med mer, selv om de gjelder skattepliktig selv og han har samtykket. Bruk av e-post som varsel forutsetter videre at mottaker uttrykkelig har godtatt varsel på e-post og har oppgitt hvilken adresse varselet skal sendes til. Hensynet til skattepliktig tilsier også at det gjøres oppmerksom på at e-posten sendes via en usikker linje. Varsles det per e-post, må e-posten journalføres.

Varselet kan også gis muntlig, dersom det er særlig byrdefullt å gi det skriftlig. Blant annet tilsier behovet for notoritet at muntlig varsel bare bør gis under helt spesielle omstendigheter. Dersom det unntaksvis, i en tidsmessig presset situasjon, varsles muntlig, skal det alltid lages et notat om varselet. Notatet skal journalføres. Det bør vurderes om skriftlig varsel bør gis senere.

Passende frist for uttalelse
Varselet skal inneholde en passende frist til å uttale seg. Hvor lang frist som skal gis må vurderes konkret ut i fra sakens omfang og tidspunktet for varselet. Fristen må alltid være så lang at vedkommende har en reell mulighet til å gi skattekontoret sine kommentarer. Frist for uttalelse bør i utgangspunktet være 14 dager. Det kan i enkelttilfeller gis kortere frist, men også betydelig lengre frist for uttalelse, avhengig av sakens karakter, hvor lang tid parten trenger for å områ seg på mv. Det må påses at vedkommende gis en akseptabel tilsvarsfrist sett hen til den tid skattekontoret selv har brukt på saksforberedelsen og kompleksiteten i henvendelser. Samtidig er det viktig med fremdrift i saken. I mange tilfeller, og da særlig i de mer kompliserte saker, kan det ofte være hensiktsmessig å ta kontakt med skattepliktig eller dennes fullmektig for å avklare hvor lang tid det er behov for å besvare henvendelsen. Det kan også være aktuelt å innrømme utsatt frist. Dersom varselet etter § 5-6 gjelder tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr, skal fristen for å uttale seg være minst tre uker, jf. § 14-8 Varsel.

§ 5-6 annet ledd

Lovtekst

Forhåndsvarselet skal gjøre rede for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at den vedtaket retter seg mot, på forsvarlig måte kan ivareta sine interesser.

Varselets innhold
Det må klart framgå av varselet hva saken gjelder. Et varsel skal være utformet slik at mottaker forstår hva enkeltvedtaket gjelder, inneholde en beskrivelse av det faktum som vurderes lagt til grunn og det rettslige grunnlaget for å fatte vedtak. Dersom varselet gjelder endring etter Kapittel 12 Endring uten klage, må det fremgå at skattemyndighetene vurderer å endre nærmere bestemte forhold og det faktiske og rettslige grunnlaget for endringen.

Saksbehandlers navn og telefonnummer bør fremgå av varselet.

Når det overveies å endre skattepliktiges fastsetting, skal varselet angi hvilke poster som vurderes endret og grunnen til dette. Det kan være tilfeller der det ikke er tilstrekkelig å bare vise til posten i skattemeldingen, for eksempel fordi posten er en summeringspost for flere oppgaver. I slike tilfeller må det i varselet tydelig spesifiseres for eksempel hvilket rentefradrag endringen gjelder. Dersom skattepliktig er varslet om endring i skattemeldingen for ett forhold, og det senere blir aktuelt med endringer av andre forhold, må skattepliktig gis nytt varsel om de nye forhold som vurderes endret.

Et varsel om f.eks. nektelse av fradragsrett for inngående avgift må derfor konkret vise til hvilke kostnader som ikke er fradragsberettiget. Varselet skal videre henvise til aktuell lovhjemmel og en nærmere begrunnelse om hvorfor skattekontoret anser kostnadene som ikke fradragsberettiget. Dette for at den skattepliktige skal være i stand til å imøtegå skattekontorets foreløpige vurderinger av faktum og juss.

Det er ikke et varsel dersom skattekontoret bare tilskriver skattepliktig for å be om tilleggsopplysninger. I mange tilfeller kan det imidlertid være naturlig og hensiktmessig å kombinere en slik henvendelse med varsel.

§ 5-6 tredje ledd

Bestemmelsen angir hvilke situasjoner hvor forhåndsvarsling ikke er nødvendig hensett til formålet med bestemmelsen eller det ikke er hensiktsmessig av andre grunner.

§ 5-6 tredje ledd bokstav a

Lovtekst

Forhåndsvarsling kan unnlates dersom

  • a) varsling vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres

Det er ikke noe krav om forhåndsvarsel dersom selve varslingen vil utgjøre en fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres.

§ 5-6 tredje ledd bokstav b

Lovtekst

Forhåndsvarsling kan unnlates dersom

  • b) den vedtaket retter seg mot, ikke har kjent adresse, og ettersporing vil kreve mer tid eller arbeid enn rimelig sett hen til vedkommendes interesser og til betydningen av varselet

Ikke kjent adresse
Unntaket i denne bestemmelsen er for de tilfeller hvor det er praktisk krevende å gjennomføre varslingen fordi skattepliktige eller andre som vedtaket retter seg mot ikke har en kjent adresse. For at dette unntaket kan brukes er det et vilkår at skattemyndighetene avveier merarbeidet en slik sporing av adressen utgjør opp mot skattepliktiges behov for å imøtegå varselet.

§ 5-6 tredje ledd bokstav c

Lovtekst

Forhåndsvarsling kan unnlates dersom

  • c) den vedtaket retter seg mot, allerede ved søknad, klage eller på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig.

Varsel ikke nødvendig
Bestemmelsen gjelder forhold hvor det er åpenbart unødvendig å sende forhåndvarsel, typisk der skattepliktige kjenner til at det skal treffes et vedtak fordi han/hun har sendt inn søknad eller har påklaget et vedtak.

Eksempel
Saker som vil være unntatt fra forhåndsvarsling etter § 5-6 tredje ledd bokstav c er vedtak om myndighetsfastsetting av motorkjøretøyavgifter hvor den skattepliktige selv har initiert saken ved å starte en registreringsprosess, og må være innforstått med den avgiftsplikten som vil oppstå.

Spesielt for merverdiavgift

Har en skattepliktig søkt om registrering i Merverdiavgiftsregisteret kan varsel unnlates dersom skattekontoret innvilger søknaden. I de tilfellene skattekontoret trenger ytterligere opplysninger for å vurdere om skattepliktig kan registreres, bør skattekontoret innhente ytterligere informasjon. Skattepliktige kan i slike tilfeller varsles samtidig om at skattekontoret vurderer å nekte registrering dersom heller ikke eventuelle nye opplysninger synes å tilfredsstille kravene.

§ 5-6 fjerde ledd

Lovtekst

Forhåndsvarsling skal unnlates ved vedtak som nevnt i § 9-2 tredje ledd.

Etter bestemmelsen gjelder ikke kravet til forhåndsvarsel for vedtak om skatteberegning for de skattearter som er nevnt i lovens § 9-2 tredje ledd. Skattemyndighetene skal etter denne bestemmelsen beregne formues- og inntektsskatt, petroleumsskatt, skatt etter svalbardskatteloven § 3-2 og motorkjøretøyavgiftene.

§ 5-6 femte ledd

Lovtekst

Er enkeltvedtak truffet uten at det er gitt pliktig varsel, kan den vedtaket retter seg mot, ved klage bringe vedtaket inn for samme myndighet til ny behandling.

Bestemmelsen regulerer konsekvensene av at enkeltvedtak treffes uten at pliktig varsel er gitt. Her har skattepliktige rett til å be om at saken behandles på nytt av samme myndighet. Det er dermed ikke nødvendig å vurdere om den manglende forhåndsvarsling kan ha innvirket på vedtaket, jf. § 5-10 Virkning av saksbehandlingsfeil. Regelen har som formål å sikre reell toinstansbehandling ved en eventuell senere klage over vedtaket.

§ 5-6 sjette ledd

Lovtekst

Er forhåndsvarsel sendt og det er klart at vedtak likevel ikke vil bli truffet, skal den som har mottatt varsel informeres om sakens utfall.

Informasjonsplikt
Bestemmelsen gjelder tilfeller hvor forhåndsvarsel er sendt og vedtak likevel ikke blir truffet (saken henlegges). Når en sak blir henlagt etter at det er blitt sendt forhåndsvarsel er det av hensyn til den som har mottatt varsel bestemt at vedkommende skal informeres om sakens utfall. Dette har også blitt praktisert før skatteforvaltningsloven.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.