Skatteforvaltningshåndboken

Publisert: 30.06.2017

  • Skriv ut

Skatteforvaltningsloven kapittel 8 Opplysningsplikt for skattepliktige, trekkpliktige mv.

§ 8-2 Skattemelding for formues- og inntektsskatt, svalbardskatt og petroleumsskatt


(1) Skattemelding med opplysninger om den skattepliktiges formue og inntekt, fradragsposter og andre opplysninger som har betydning for fastsetting av skattegrunnlaget etter kapittel 9, skal leveres av den som

  • a) har hatt formue eller inntekt som er skattepliktig her i landet etter annen bestemmelse i skatteloven enn § 10-13.

  • b) er skattepliktig etter Svalbardskatteloven §§ 2-1 eller 2-3, og som ikke har begrenset skatteplikt etter Svalbardskatteloven § 2-1 annet ledd. Skattemelding skal også leveres av personer og selskaper som er skattepliktige til Svalbard for formue og inntekt som nevnt i svalbardskatteloven § 3-2.

  • c) har hatt formue eller inntekt som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven.

(2) Foreldre skal ta barns formue og inntekt med i sin skattemelding når fastsettingen skal skje samlet med foreldrenes formue og inntekt. Barn som ikke har annen inntekt eller formue, er fritatt fra å levere skattemelding.

(3) Skattemyndighetene kan utstede skattemeldinger med forhåndsutfylt informasjon fra tidligere skatteoppgjør og opplysninger som myndighetene mottar etter reglene i kapittel 7. Skattemyndighetene kan endre skattemeldingen med opplysninger som nevnt i første punktum, før meldingen er levert av den skattepliktige, dersom den skattepliktige blir varslet om dette.

(4) Lønnstakere og pensjonister som mottar forhåndsutfylt skattemelding for formues- og inntektsskatt, kan unnlate å levere skattemeldingen når meldingen er riktig og fullstendig utfylt. Hvis skattemeldingen ikke er levert innen leveringsfristens utløp, anses den skattepliktige for å ha gitt de opplysningene som framgår av den forhåndsutfylte skattemeldingen.

Generelt

Bestemmelsens første og annet ledd har regler om hvem som har plikt til å levere skattemelding for formues- og inntektsskatt, svalbardskatt og petroleumsskatt, hva den skal inneholde og hvem som er fritatt fra å levere skattemelding. Tredje og fjerde ledd regulerer bruk av tredjemannsopplysninger, forhåndsutfylt informasjon og leveringsfritak.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med den alminnelige opplysningsplikten etter § 8-1 og bestemmelsen om hvem som skal levere skattemelding i § 8-14.

Regler om skattleggingsperioder og leveringsfrister er gitt i forskrift, jf. § 8-15. Se nærmere under Skattleggingsperioder og leveringsfrister.

Skattepliktig skal ha kopi av opplysninger som er innrapportert etter a-opplysningsloven, se § 7-12 Identifikasjon av skattepliktig og kopi av opplysninger.

§ 8-2 første ledd

Lovtekst

(1) Skattemelding med opplysninger om den skattepliktiges formue og inntekt, fradragsposter og andre opplysninger som har betydning for fastsetting av skattegrunnlaget etter kapittel 9, skal leveres av den som

a) har hatt formue eller inntekt som er skattepliktig her i landet etter annen bestemmelse enn § 10-13 i skatteloven

b) er skattepliktig etter Svalbardskatteloven §§ 2-1 eller 2-3, og som ikke har begrenset skatteplikt etter Svalbardskatteloven § 2-1 annet ledd. Skattemelding skal også leveres av personer og selskaper som er skattepliktige til Svalbard for formue og inntekt som nevnt i svalbardskatteloven § 3-2.

c) har hatt formue eller inntekt som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven.

Første ledd viderefører gjeldende rett om hva skattemeldingen skal inneholde og hvem som har plikt til å levere denne typen skattemelding. Bestemmelsen om at den skattepliktige ikke plikter å føre opp beløp for poster som må ansettes ved skjønn, jf. ligningsloven § 4-3 nr. 1 annet punktum, er ikke videreført.

Hva skal skattemeldingen inneholde

Meldingens innholdSkattemeldingen skal inneholde alle opplysninger om den skattepliktiges formue og inntekt, fradragsposter og andre opplysninger som har betydning for fastsettingen av skattegrunnlaget. Bestemmelsen viderefører i stor grad tidligere rett om hvilke opplysninger selvangivelsen skulle inneholde. Opplysninger om grunnlaget for fastsettingen av skatt skal spesifiseres slik skattemeldingene krever, i henhold til skatteforvaltningsforskriften § 8-1-1.

Skattepliktige skal nå fylle ut alle postene i skattemeldingen, også de med skjønnsmessige beløp. Meldingen kan endres etter reglene i § 9-4 første ledd.

Andre opplysningerKravet om at også andre opplysninger av betydning for fastsettingen skal gis, er tatt med i bestemmelsen for å gjøre den mer generell, slik at det ikke er behov for å regulere alle punkter som skal inngå i skattemeldingen direkte i lovteksten. I tillegg vil dette fange opp de egne kravene som stilles til innhold i denne skattemeldingen. Andre opplysninger som har betydning for fastsettingen av formues- og inntektsskatt kan legges inn i post 5.0 Tilleggsopplysninger. Dette feltet må benyttes dersom skattepliktige mener det er nødvendig å gjøre skattekontoret oppmerksom på forhold ved skatteplikten som ikke kan fylles ut gjennom de ordinære postene. Dette må også ses i sammenheng med den alminnelige opplysningsplikten i § 8-1 første ledd, som slår fast at den skattepliktige skal gi riktige og fullstendige opplysninger og opptre slik at skatteplikten blir klarlagt i rett tid.

TilleggsmeldingerRammen for hva det skal gis opplysninger om følger nå av § 8-2 første ledd, og det er ikke forskriftsfestet hvilke tilleggsmeldinger som skal leveres eller hvilke opplysninger som skal gis i meldingen. Unntak fra dette er gjort for melding om kontrollerte transaksjoner mellom nærstående, se § 8-11 Melding og annen dokumentasjon for kontrollerte transaksjoner mv.

Tilleggsmeldingene er like fullt en viktig del av skattemeldingen, og reglene som gjelder generelt for levering av skattemelding gjelder også for vedleggene. Dette innebærer at en skattepliktig som har unnlatt å levere pliktig vedlegg, for eksempel næringsoppgave, kan anses for ikke å ha gitt riktige og fullstendige opplysninger i skattemeldingen.

Fritak fra levering av enkelte tilleggsmeldingerSkattepliktige har i noen tilfeller fritak fra å levere næringsoppgave. Hvilke tilfeller dette gjelder fremgår av forskriften § 8-2-1.

Det er også gitt bestemmelser om hvem fritak ikke gjelder for.

Skatteforvaltningsforskriften § 8-2-1 Fritak fra å levere næringsoppgave

(1) Skattepliktige er fritatt fra å levere næringsoppgave når den skattepliktige

a) ikke driver virksomhet

b) leier ut bolig- eller fritidseiendom hvor leieinntektene er skattefrie eller

c) driver virksomhet og har samlet driftsinntekt som ikke overstiger 50 000 kroner.

(2) Fritaket i første ledd bokstav c gjelder likevel ikke for:

a) selskap som er skattepliktige etter skatteloven § 2-2 første ledd

b) selskap som nevnt i skatteloven § 2-2 annet ledd

c) skattepliktige som omfattes av skatteloven § 2-3, § 14-81 og § 14-82

d) skattepliktige som krever næringsinntekten fordelt med ektefelle etter skatteloven § 2-11

e) skattepliktige som har drevet mer enn en virksomhet i året eller har drevet virksomhet som er skattepliktig til mer enn en kommune, jf. skatteloven § 3-3

f) skattepliktige som plikter å levere melding om Drosje og godstransportnæringen.»

g) skattepliktige som plikter å levere melding om «Utleie mv. av fast eiendom» sammen med melding om «Avskrivning» som både gjelder næringsvirksomhet og den utleide eiendommen

h) skattepliktige som er regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2

i) skattepliktige som er registreringspliktige etter merverdiavgiftsloven § 2-1

j) skattepliktige etter svalbardskatteloven

(3) Skattepliktige som er fritatt fra å levere næringsoppgave etter første ledd bokstav c skal dokumentere transaksjoner mv. i samsvar med bokføringsloven § 10 og § 11 og bokføringsforskriften kapittel 5, 6 og 8. Dokumentasjonen skal oppbevares i samsvar med bokføringsloven § 13, jf. bokføringsforskriften kapittel 7 og 8. Dersom det ikke blir levert melding for beregning av personinntekt settes personinntekten til samme beløp som næringsinntekten og negativ beregnet personinntekt kan ikke fremføres.

(4) Skattekontoret kan frita virksomhet som skal svare utførselsavgift på kull etter lov 17. juli 1925 nr.2 fra plikt til å sende næringsoppgave når tungtveiende grunner foreligger. Det må på annen måte sannsynliggjøres at virksomheten ikke har hatt noe skattepliktig overskudd, og virksomheten må fremlegge tilstrekkelige opplysninger til å beregne utførselsavgiften.

Hvilke skattepliktige som er fritatt fra å levere næringsoppgaven og utskrift av konti som har betydning for vurderingen av næringsoppgaven, følger av første ledd i forskriften.

Skattepliktige er for det første fritatt hvis han ikke driver virksomhet eller leier ut bolig- eller fritidseiendom hvor leieinntektene er skattefrie.

Videre kan personlig skattepliktig som driver virksomhet, og som har samlet driftsinntekt som ikke overstiger kr 50 000, fritas fra plikten til å levere næringsoppgave. Dette fremgår av forskriften § 8-2-1 første ledd bokstav c.

Bestemmelsen i skatteforvaltningsforskriften § 8-2-1, viderefører forskrift 1. desember 2009 nr. 1434 om fritak fra plikt til å levere næringsoppgave § 1 nr. 1 første ledd og forskrift 4. desember 1984 nr. 2280 om fritak for plikt til å sende årsoppgjør ved utleie av fast eiendom. Den viderefører også forskrift 15. desember 1997 nr. 1305 om skatt til Svalbard § 1 tredje ledd, som gir reglene i forskrift 4. desember 1984 nr. 2280 om fritak for plikt til å sende årsoppgjør ved utleie av fast eiendom tilsvarende anvendelse.

Annet ledd viderefører forskrift 1. desember 2009 nr. 1434 om fritak fra plikt til å levere næringsoppgave § 1 nr. 1 annet ledd om hvem fritaket i første punktum ikke gjelder for. Skattepliktige etter svalbardskatteloven omfattes ikke av dagens fritaksbestemmelser, og dette er tatt inn i bestemmelsens annet ledd bokstav j.

Tredje ledd viderefører forskrift 1. desember 2009 nr. 1434 om fritak fra plikt til å levere næringsoppgave § 1 nr. 2 og § 2, om hvordan skattepliktige som er fritatt fra å levere næringsoppgave etter første ledd bokstav c skal dokumentere transaksjoner mv. Bestemmelsen viderefører også at personinntekten i slike tilfeller settes til samme beløp som næringsinntekten, og at negativ beregnet personinntekt ikke kan fremføres dersom melding for beregning av personinntekt ikke leveres.

Skattekontoret kan frita virksomhet som skal svare utførselsavgift på kull etter lov 17. juli 1925 nr. 2 fra plikt til å sende næringsoppgave når tungtveiende grunner foreligger. Dette står nå i fjerde ledd, som viderefører forskrift 15. desember 1997 nr. 1305 om skatt til Svalbard § 3.

Hvem har plikt til å levere skattemelding

Meldeplikt for skattepliktig her i landetPlikten til å levere skattemelding gjelder som hovedregel alle som i inntektsåret har hatt formue og/eller inntekt som er skattepliktig her i landet etter norsk skattelov, herunder særlover. Dette gjelder selv om gjelden overstiger verdien av eiendelene og/eller kostnadene overstiger skattepliktig inntekt.

Det avgjørende for plikten til å levere skattemelding vil fortsatt være om den skattepliktige er skattepliktig etter norsk intern rett. Det fritar ikke for leveringsplikt at det foreligger fritak for skatteplikt etter skatteavtaler som Norge har inngått med andre land.

Plikten gjelder også for personer bosatt i utlandet og selskaper hjemmehørende i utlandet som har inntekt eller formue som er skattepliktig til Norge. Det fritar ikke at Norge etter skatteavtalen ikke har rett til å beskatte inntekten/formuen. Det kreves ikke at skattemeldingen for skattepliktige med begrenset skatteplikt omfatter annet enn den formue og inntekt som er skattepliktig til Norge.

Tilsvarende plikt gjelder for person som har tatt fast opphold i utlandet, men som fortsatt er skattepliktig som bosatt i Norge, jf. skatteloven § 2-1 tredje ledd.

Meldeplikten gjelder ikke for utenlandske aksjonærer som faller inn under reglene om kildeskatt på utbytte etter skatteloven § 10-13. Det er det utdelende selskapet eller innlåner som har meldeplikt etter reglene om trekk i § 8-8 tredje ledd.

Ektefeller som begge har formue og/eller inntekt, omfattes av meldeplikten hver for seg. Én ektefelle kan således ikke gjøres ansvarlig for den andre ektefellens manglende levering av skattemelding eller manglende opplysninger i skattemeldingen, se HRD Rt. 2006/1598 i Utv. 2007/11.

Bestemmelsen om selvangivelsesplikt for den som ligningsmyndighetene påla å levere selvangivelse, jf. ligningsloven § 4-2 nr. 1 bokstav b, er ikke videreført i skatteforvaltningsloven. I medhold av § 10-1 Kontrollopplysninger fra skattepliktige mv., kan myndighetene innhente opplysninger fra «andre» for å avklare om det foreligger skatteplikt. Tvil om hvorvidt noen er skattepliktig eller ikke, må avklares på annen måte enn ved å pålegge levering av skattemelding.

Meldeplikt for skattepliktig etter svalbardskattelovenPlikten til å levere skattemelding gjelder også personer som er skattepliktig etter Svalbardskatteloven §§ 2-1 eller 2-3 som ikke har begrenset skatteplikt etter Svalbardskatteloven § 2-1 annet ledd, og personer og selskaper som er skattepliktige til Svalbard etter svalbardskatteloven § 3-2. Dette omfatter både personer som er bosatt på Svalbard, personer med midlertidig opphold som utfører arbeid eller utøver næringsvirksomhet og skattlegging ved lønnstrekk. Se nærmere omtale i Skatte-ABC, emnet «Svalbard». Bestemmelsen i bokstav b viderefører regelen i svalbardskatteloven § 4-4. Ordlyden er nå presisert i tråd med dette. Se Prop. 130 LS (2016-2017).

Meldeplikt for skattepliktig etter petroleumskattelovenPlikten til å levere skattemelding gjelder også den som har hatt formue eller inntekt som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven. Loven gjelder skattlegging av undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum mv. i petroleumsskatteloven § 1. Ordlyden i bokstav c er nå presisert for å klargjøre at det er to grupper skattepliktige etter petroleumsskatteloven. Se Prop. 130 LS (2016-2017).

Hvordan de ulike skattemeldingene skal leveres er behandlet nærmere under § 8-2 fjerde ledd og under Levering og leveringsformer i § 8-1.

§ 8-2 annet ledd

Lovtekst

Foreldre skal ta barns formue og inntekt med i sin skattemelding når fastsettingen skal skje samlet med foreldrenes formue og inntekt. Barn som ikke har annen inntekt eller formue, er fritatt fra å levere skattemelding.

Annet ledd om barns formue og inntekt viderefører ligningsloven § 4-2 nr. 3.

I utgangspunktet har barn som har formue og/eller inntekt, plikt til å levere skattemelding. Barns formue og/eller inntekt som fastsettes hos foreldrene, skal imidlertid tas med i foreldrenes skattemelding. Barnet skal da ikke levere egen skattemelding, med mindre det har inntekt som skal fastsettes hos barnet selv. Se nærmere omtale i Skatte-ABC, emnet «Barn og ungdom».

§ 8-2 tredje ledd

Lovtekst

Skattemyndighetene kan utstede skattemeldinger med forhåndsutfylt informasjon fra tidligere skatteoppgjør og opplysninger som myndighetene mottar etter reglene i kapittel 7. Skattemyndighetene kan endre skattemeldingen med opplysninger som nevnt i første punktum, før meldingen er levert av den skattepliktige, dersom den skattepliktige blir varslet om dette.

Forhåndsutfylt skattemeldingTredje ledd lovfester ordningen der skattemyndighetene sender ut skattemeldinger med forhåndsutfylte opplysninger for formues- og inntektsskatt. Forhåndsutfyllingen skjer med informasjon fra tidligere skatteoppgjør og opplysninger som tredjeparter har gitt etter Kapittel 7 Opplysningsplikt for tredjeparter.

Bestemmelsen gir også skattemyndighetene adgang til å korrigere opplysningene i skattemeldingen etter at meldingen er gjort tilgjengelig for den skattepliktige, men før den skattepliktige har fastsatt skattegrunnlaget. Endringene må varsles.

§ 8-2 fjerde ledd

Lovtekst

Lønnstakere og pensjonister som mottar forhåndsutfylt skattemelding for formues- og inntektsskatt, kan unnlate å levere skattemeldingen når meldingen er riktig og fullstendig utfylt. Hvis skattemeldingen ikke er levert innen leveringsfristens utløp, anses den skattepliktige for å ha gitt de opplysningene som framgår av den forhåndsutfylte skattemeldingen.

LeveringsfritakFjerde ledd lovfester bestemmelser om leveringsfritak for skattepliktige som mottar forhåndsutfylt skattemelding for lønnstakere og pensjonister. Ordningen er en videreføring av forskrift 22. desember 2000 nr. 1569 om forhåndsutfylt selvangivelse, men med en språklig justering ved at «korrekte» opplysninger i lovteksten er erstattet med «riktige» opplysninger. Endringen er ikke ment å medføre noen realitetsendring.

Lønnstakere og pensjonister mv.Personlige skattepliktige som skattemyndighetene ikke har registrert som eiere av enkeltpersonforetak eller som deltaker i selskap med deltakerfastsetting, vil som hovedregel motta skattemelding for lønnstakere og pensjonister. Dette vil også gjelde personer som er bosatt i utlandet og som er begrenset skattepliktig for lønnsinntekt. Skattepliktige som har mottatt slik skattemelding, er omfattet av leveringsfritaket. Hvis de forhåndsutfylte opplysningene ikke er riktige eller fullstendige, må det innen fristens utløp leveres skattemelding med korrigerte opplysninger. Dette gjøres ved å:

  • levere den elektronisk

  • levere den på papir med tilføyelser og/eller korrigeringer i undertegnet stand

Se nærmere om Levering og leveringsformer i § 8-1.

Skattepliktige som har mottatt skattemelding for lønnstakere og pensjonister uten å ha levert korrigert melding innen fristens utløp, anses å ha levert skattemelding med de forhåndsutfylte opplysningene. Etter fristens utløp kan den skattepliktige endre skattemeldingen etter reglene i § 9-4 første ledd.

Regelen om selvangivelsesfritak for pensjonister er ikke videreført.

SjøfolkRegelen om selvangivelsesfritak for sjøfolk er opphevet og erstattet med et alminnelig leveringsfritak. Dette innebærer at denne gruppen skal følge lovens vanlige regler for fastsetting av formues- og inntektsskatt; de vil ha plikt til å levere skattemelding, rett til å benytte leveringsfritak, rett til å sende endringsmelding og krav på å få skatteoppgjør. I praksis vil den største forskjellen fra tidligere være at sjøfolk bosatt i utlandet vil få tilsendt en forhåndsutfylt skattemelding.

Personlige næringsdrivendePersonlige skattepliktige som skattemyndighetene har registrert som næringsdrivende fordi de driver eller har drevet næringsvirksomhet, mottar skattemelding for næringsdrivende mv. Tilsvarende gjelder dem som skattemyndighetene har registrert som deltakere i selskap med deltakerfastsetting. SkattepliktigeLeveringsplikt som har mottatt slik skattemelding, omfattes ikke av ordningen med leveringsfritak. Dette innebærer at skattemeldingen må leveres selv om skattepliktig i inntektsåret ikke har vært eier av noe enkeltpersonforetak eller er deltaker i selskap med deltakerfastsetting, og selv om vedkommende ikke har tilføyelser eller korrigeringer til de forhåndsutfylte opplysningene.

Personlige skattepliktige som har fått tilsendt skattemelding for næringsdrivende og alle etterskuddspliktige skattepliktige skal levere skattemeldingen elektronisk. Fra 2016 er det ikke anledning til å levere skattemeldingen på papir.

Se nærmere om Levering og leveringsformer i § 8-1.

Deltaker i selskap med deltakerfastsettingDeltakere i selskap med deltakerfastsetting har ikke selvstendig bokføringsplikt for deltakelsen i det ansvarlige selskapet. Bokføringsplikt og eventuell årsregnskapsplikt påhviler selskapet.

Selskapets levering av selskapsmelding og deltakermelding fritar ikke den enkelte deltaker fra plikten til selv å gi skattekontoret de nødvendige opplysningene om selskapsdeltakelsen i sin egen skattemelding. Deltakeren skal ta med formue og inntekt i skattemeldingen og levere deltakermelding med opplysninger om formue og inntekt fra selskapet som et vedlegg til skattemeldingen.

Deltakerne har et selvstendig ansvar for at opplysningene vedrørende selskapsdeltakelsen er riktige og fullstendige.

Se også selskapsmelding for selskaper med deltakerfastsetting i § 8-9 Selskapsmelding mv. for selskap med deltakerfastsetting.

Skattleggingsperioder og leveringsfrister

Skattemeldingen skal omfatte opplysninger om den skattepliktiges formue pr. 1. januar i skattefastsettingsåret og inntekts- og fradragsposter fra foregående kalenderår, jf. forskriften § 8-2-2 første ledd.

Avvikende regnskapsår kan legges til grunn som skattleggingsperiode for regnskapspliktige skattepliktige som er gitt unntak i medhold av regnskapsloven § 1-7 første ledd annet, tredje eller fjerde punktum. Dette følger av forskriften § 8-2-2 annet ledd, og er en videreføring av ligningsloven § 4-4 nr. 2.

Skatteforvaltningsforskriften § 8-2-2 Skattleggingsperiode

(1) Skattemeldingen skal omfatte opplysninger om den skattepliktiges formue per 1. januar i skattefastsettingsåret og inntekts- og fradragsposter fra foregående kalenderår.

(2) Et annet regnskapsår enn kalenderåret kan legges til grunn som skattleggingsperiode av regnskapspliktige skattepliktige som er gitt unntak i medhold av regnskapsloven § 1-7 første ledd annet, tredje eller fjerde punktum. Årsoppgjøret skal ikke omfatte mer enn 12 måneder. Skattepliktige som går over til å nytte et annet regnskapsår enn tidligere, skal levere særskilte opplysninger for tiden mellom avslutningen av det forrige og begynnelsen av det nye regnskapsåret.

Fristen for å levere skattemeldingen følger av forskriften § 8-2-3.

NæringSkattemelding skal leveres innen utgangen av mai i året etter skattleggingsperioden for selskap mv. som nevnt i skatteloven § 2-2 første ledd, for selskap som skal levere selskapsmelding etter skatteforvaltningsloven § 8-9 og for eier av enkeltpersonforetak. Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 4-7 nr. 1 bokstav a for selskap og enkeltpersonforetak. I praksis har også selskap som skal levere selskapsmelding etter skatteforvaltningsloven § 8-9 hatt frist innen utgangen av mai.

Andre skattepliktigeLeveringsfristen for andre skattepliktige er innen utgangen av april i året etter skattleggingsperioden. Første ledd bokstav b viderefører ligningsloven § 4-7 første ledd bokstav b.

Ektefeller som har forskjellig frist kan benytte den lengste fristen. Dette følger av den nye bestemmelsen i § 8-2-3 annet ledd.

Det følger av tredje ledd at deltakere i selskap som skal levere selskapsmelding etter skatteforvaltningsloven § 8-9 skal levere skattemeldingen innen utgangen av mai. De har samme frist som selskapet, og bestemmelsen innebærer at dersom selskapet får utsatt leveringsfristen etter § 8-2-4 så gjelder den utsatte fristen også for deltakerne i selskapet.

Skatteforvaltningsforskriften § 8-2-3 Leveringsfrist

(1) Skattemelding skal leveres

a) innen utgangen av mai i året etter skattleggingsperioden for selskap mv. som nevnt i skatteloven § 2-2 første ledd, for selskap som skal levere selskapsmelding mv. etter skatteforvaltningsloven § 8-9 og for eier av enkeltpersonforetak,

b) innen utgangen av april i året etter skattleggingsperioden for andre skattepliktige, herunder skattepliktige som nevnt i petroleumsskatteloven § 5 første ledd første punktum.

(2) Ektefeller med forskjellig frist kan benytte den lengste fristen.

(3) Deltaker i selskap som skal levere selskapsmelding etter skatteforvaltningsloven § 8-9 har samme frist som selskapet.

Utsatt leveringsfristForskriften § 8-2-5 har regler om søknad om utsatt leveringsfrist.

Skatteforvaltningsforskriften § 8-2-5 Søknad om utsatt leveringsfrist

(1) Skattekontoret kan etter søknad gi utsatt leveringsfrist etter § 8-2-3 første ledd

a) når det blir godtgjort at det av særlige grunner vil skape betydelige vanskeligheter å levere skattemelding innen fristen, eller

b) til regnskapsfører eller revisor som bistår næringsdrivende med utfylling av skattemeldingen, for en mindre andel av søkerens klienter. Søknaden må gjelde navngitte skattepliktige. Det kan ikke gis utsettelse lenger enn til 30. juni i skattefastsettingsåret.

(2) Skattedirektoratet kan forlenge fristen etter § 8-2-3 første ledd, med inntil en måned for grupper av skattepliktige. Dette gjelder likevel ikke for skattepliktige som nevnt i petroleumsskatteloven § 5 første ledd første punktum..

Skattepliktige kan søke om utsatt leveringsfrist, og forskriftens første ledd viderefører ligningsloven § 4-7 nr. 3 og 4. Søknaden kan være enten skriftlig eller elektronisk. Regnskapsfører og revisor kan også søke om utsatt leveringsfrist for en mindre andel navngitte klienter.

Skattedirektoratet kan også forlenge den alminnelige leveringsfristen med inntil en måned for grupper av skattepliktige etter annet ledd. Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 4-7 nr. 5. Ligningsloven § 4-7 nr. 6 og forskrift 26. januar 2004 nr. 304 om leveringsfrist for selvangivelse på papir, videreføres ikke.

Skatteforvaltningsforskriften § 8-2-6 Revisors signatur

Når skattepliktige har plikt til å ha revisor, skal næringsoppgave være signert av revisor.

Forhåndsfastsetting

Generelt

ForhåndsfastsettingSkatteforvaltningsforskriften § 8-2-4 har bestemmelser om rett eller plikt til å levere skattemelding for inneværende skattleggingsperiode. Dette erstatter reglene om forhåndsligning i ligningsloven.

Forhåndsfastsetting av skattegrunnlaget skjer ved at skattepliktig leverer skattemelding med opplysninger om det aktuelle inntektsåret på samme måte som ved ordinær fastsetting av formues- og inntektsskatt. Dette betyr at grunnlaget for beregningen egenfastsettes etter § 9-1 første ledd og at det kan endres etter reglene i § 9-4 Skatte- og trekkpliktiges endring av fastsetting mv. Skattekontoret kan endre grunnlaget etter § 12-1 Endring av skattefastsetting mv. Dersom fastsettingen av grunnlaget endres må skattekontoret sende varsel og begrunnet vedtak etter reglene i Kapittel 5 Alminnelige saksbehandlingsregler.

Det er utarbeidet egne skattemeldinger med hjemmel i skatteforvaltningsforskriften § 8-1-1. Dokumentasjon må vedlegges der det kreves, eller kunne legges frem på forespørsel. Reglene om forhåndsfastsetting må også ses i sammenheng med den alminnelige opplysningsplikten i § 8-1 og bestemmelsen om hvem som skal levere skattemelding i § 8-14.

Forhåndsfastsetting foretas for perioden fra sist fastsatte inntektsår og frem til et opphørstidspunkt. Skattemeldingene behandles fortløpende og uavhengig av den ordinære skattefastsettingen.

Skatteforvaltningsforskriften § 8-2-4 Levering av skattemelding i skattleggingsperioden

(1) Før et midlertidig opphold i landet opphører for skattepliktige etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd, kan det leveres skattemelding med opplysninger om inntekt for inneværende skattleggingsperiode.

(2) Før oppløsning av bo, selskap eller annen skattepliktig innretning skal det leveres skattemelding med opplysninger om inntekt for inneværende skattleggingsperiode. Skattemeldingen skal omfatte opplysninger om inntekt frem til slutningsdagen eller oppløsningsdagen.

(3) Når skattemelding leveres i skattleggingsperioden etter første eller annet ledd, skal det også leveres skattemelding for formue og inntekt for foregående skattleggingsperiode dersom denne ennå ikke er levert.

Midlertidig opphold

Hvem kan levere skattemeldingPersoner som har hatt et midlertidig opphold i landet, kan levere skattemelding før oppholdet opphører hvis de er skattepliktige til Norge etter skatteloven § 2-3. Utenlandske arbeidstakere som ikke er skattemessig bosatt i Norge, har begrenset skatteplikt for lønn for arbeid utført i Norge.

Ordningen med forhåndsfastsetting gjelder følgende arbeidstakere:

  • – Utenlandske arbeidstakere som har oppholdt seg i Norge maksimalt 183 dager i løpet av en periode på 12 måneder eller

  • – Utenlandske arbeidstakere som har oppholdt seg i Norge i maksimalt 270 dager i løpet av en periode på 36 måneder.

Skatteavtaler som Norge har inngått med andre stater kan i visse tilfeller medføre at arbeidsinntekten ikke er skattepliktig til Norge. Se nærmere omtale i Skatte-ABC, emnet «Utland – allment om skatteavtaler» flg.

Dersom arbeidstakeren ikke krever forhåndsfastsetting er vedkommende pliktig til å levere skattemelding innen den ordinære fristen.

Hva skal skattemeldingen inneholdeSkattemeldingen skal omfatte opplysninger om inntekt fram til dagen for avreise.

Det er bare lønnsinntekten som kan forhåndsfastsettes. Personer som har hatt midlertidig opphold i Norge og som krever forhåndsfastsetting skal levere «Skattemelding for forhåndsfastsetting av utenlandsk arbeidstaker / Tax return for advance assessment for foreign employee», RF-1038.

Avslutning av bo og oppløsning av selskap

Hvem skal levere skattemeldingLevering av skattemelding skal skje før bo sluttes eller selskap eller annen skattepliktig innretning oppløses.

Ved døds- og konkursbo er det skifteforvalter (bostyrer), testamentsfullbyrder eller selvskiftende arvinger som skal levere skattemelding for forhåndsfastsetting.

Et dødsbo er eget skattesubjekt (den skattepliktige) fra dødsfall og til boet er sluttet (delt og oppgjort). Dødsbo er eget skattesubjekt når:

  • – det er mer enn en arving som har tatt over gjelden til avdøde

  • – det er åpnet offentlig skifte

  • – enearving ikke overtar ansvaret for avdødes gjeld

Det skal ikke foretas forhåndsfastsetting når boet overtas udelt av gjenlevende ektefelle eller av enearving. Forhåndsfastsetting foretas heller ikke ved skifte mellom ektefeller ved separasjon eller skilsmisse.

I dødsåret skattlegges boet for avdødes og boets samlede inntekt. Formue tas med dersom boet ikke er oppgjort ved utløpet av året.

Se nærmere omtale i Skatte-ABC, emnene «Arvelater/etterlatte/dødsbo» og «Konkurs».

Ved oppløsning av aksjeselskap eller annen skattepliktig innretning som er eget skattesubjekt, er det selskapets styre eller dets leder som skal levere skattemelding for forhåndsfastsetting. Selskap med deltakerfastsetting, herunder ANS, DA og KS omfattes ikke av ordningen, da disse ikke er egne skattesubjekt. Se likevel nedenfor om deltaker som dør, under Gjennomføringen av forhåndsfastsettingen, spesielt om deltaker i selskap med deltakerfastsetting.

Hva skal skattemeldingen inneholdeSkattemeldingen skal omfatte opplysninger om inntekt frem til slutningsdagen for boer eller oppløsningsdagen for selskaper.

Når slutningsdatoen er klar skal bo levere «Skattemelding for forhåndsfastsetting» RF-1040. Ved offentlig skifte kan slutningsdagen aldri være satt til et tidspunkt før forhåndsfastsettingen er gjennomført.

Følgende dokumenter skal følge som vedlegg til skattemelding for forhåndsfastsetting:

  • – Skifteattest med fullmakter eller bostyrerattest

  • – Oppgave over utbetalt IPA / IPS (individuell pensjonsordning)

  • – Pliktige meldinger for næringsvirksomhet / deltaker i selskap med deltakerfastsetting.

Etter at selskap er meldt oppløst i Brønnøysundregisteret, skal selskaper mv. levere «Skattemelding for aksjeselskaper mv.» RF-1028 og Næringsoppgave RF-1167. Andre pliktige oppgaver leveres ved behov. Fristen for å sende inn aksjonærregisteroppgaven RF- 1086 er 31. januar året etter inntektsåret, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7-7-4 første ledd. Aksjonærregisteroppgaven kan sendes via Altinn, når som helst i inntektsåret.

Følgende dokumenter kan for eksempel bli etterspurt ved kontroll av RF 1028:

  • – Kjøps/salgskontrakter

  • – Bilag

  • – Takst ved uttak og realisasjon av driftsmidler til nærstående,

  • – Dokumentasjon på hva som er gjort med hensyn til å kreve inn fordringer

  • – Dokumentasjon på hvilket land aksjer i utenlandske selskap er hjemmehørende mv.

Levering og endring av skattemelding for forhåndsfastsetting

Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 4-7 nr. 8. Den skattepliktige er samtidig pålagt en plikt til å levere skattemelding for inntekt og formue for foregående skattleggingsperiode, dersom denne ennå ikke er levert.

Meldingene kan endres etter reglene i § 9-4 første ledd

Skattemeldinger som gjelder forhåndsfastsetting av boer og ved midlertidig opphold, skal leveres på papir til den skattepliktiges lokale skattekontor, eller sendes som vedlegg i Skatteetatens kontaktskjema på Skatteetaten.no. Elektroniske løsninger er under utvikling. Selskaper må levere skattemeldingen elektronisk. Se nærmere om Levering og leveringsformer i § 8-1 og veiledning til de enkelte meldingene på Skatteetaten.no.

Gjennomføringen av forhåndsfastsettingen

Tidsrommet som forhåndsfastsettingen skal omfatteDersom skatteoppgjøret for foregående inntektsår er sendt ut, skal det bare beregnes inntektsskatt av inntekten i inneværende inntektsår. Er det ennå ikke sendt ut skatteoppgjør, skal derimot inntekten både i foregående og inneværende inntektsår tas med, men forhåndsfastsettingen skal foretas særskilt for hvert år.

Om de særlige regler om tidfesting av arbeidsinntekter og fradrag for kostnader i forbindelse med arbeid når skattepliktig flytter ut av landet, se nærmere omtale i Skatte-ABC, emnene «Tidfesting – kontantprinsippet» og «Utland – virksomhetsinntekter».

Det skal ikke beregnes formuesskatt for det året boslutning, selskapsoppløsning eller utreise finner sted. Blir boet f.eks. sluttet 1. juli i inneværende år eller senere, vil midlene bli formuesbeskattet på boets hånd for det foregående inntektsåret.

Skatteregler og skattesatserForhåndsfastsettingen foretas særskilt for hvert enkelt inntektsår basert på dette årets skatteregler, herunder eventuelle overgangsregler, og satser, slik de er vedtatt på tidspunktet for gjennomføringen av forhåndsfastsettingen.

Andel i boligselskap og boligsameieDersom den skattepliktige er andelshaver/sameier i et boligselskap (borettslag/boligaksjeselskap) eller boligsameie, skal han tilordnes inntekter og kostnader som refererer seg til forhåndsfastsettingsåret. I forbindelse med dødsfall eller realisasjon av andelen skal skatteplikt for andelen bare fastsettes for en del av inntektsåret. Når forhåndsfastsettingen skal gjennomføres før boligselskapet/boligsameiet har innrapportert eller på annen måte fastsatt vedkommendes andel av forhåndsfastsettingsårets inntekter og kostnader, må beløpene fastsettes ved skjønn. Dersom skattekontoret ikke finner å kunne legge skattepliktigs egenfastsetting til grunn, kan inntektene og kostnadene normalt settes til et antall 12-deler av fjorårets inntekter og kostnader med utgangspunkt i den perioden forhåndsfastsettingen gjelder. Dette gjelder likevel ikke dersom skattekontoret finner det sannsynliggjort at inntektene og utgiftene i forhåndsfastsettingsåret avviker vesentlig fra fjorårets tall.

SkjermingSkjerming for personlige aksjonærer og deltakere i selskaper med deltakerfastsetting fastsettes per 31. desember hvert år. Ved forhåndsfastsetting som foretas i løpet av året, vil det således bare være aktuelt med fradrag for skjerming fastsatt til og med 31. desember i foregående år. Se nærmere i Skatte-ABC, emnet «Aksjer – utbytte».

Spesielt om deltaker i selskap med deltakerfastsettingDeltaker i selskap med deltakerfastsetting kan skattefastsettes for andelen for en del av inntektsåret, f.eks. i forbindelse med dødsfall eller realisasjon av andelen. Dersom skattepliktig krever forhåndsfastsetting for alminnelig inntekt fra selskapet før resultatet i selskapet foreligger, må inntekten(e) fastsettes ved skjønn. Deltakeren skal ha tilordnet sin andel av et antall 12-deler av selskapets totale alminnelige inntekt i forhåndsfastsettingsåret. Eventuell utdeling etter sktl. § 10-42 og arbeidsgodtgjørelse, jf. sktl. § 12-2 første ledd bokstav f, tas med ved forhåndsfastsettingen med de beløp som faktisk er overført fra selskapet til deltakeren. Skattekontoret kan kreve at egenfastsettingen sannsynliggjøres ved fremleggelse av f.eks. delårsregnskap kombinert med budsjett for den gjenstående del av året, revisors uttalelse og fjorårets regnskaper.

SkatteberegningSkattekontoret foretar skatteberegningen etter reglene i § 9-2 Beregning av skatt. Skatteoppgjørsblankett fylles ut og sendes skatteoppkreveren. Skatteoppkreveren sørger for at avregning og oppgjør foretas uten unødig opphold.

Endring og klageDen skattepliktige kan endre meldingen etter reglene i § 9-4 første ledd. Skattekontoret kan endre grunnlaget etter reglene i § 12-1 Endring av skattefastsetting mv. Skattepliktige kan da klage etter reglene i § 13-1 Hvilke avgjørelser som kan påklages og hvem som har klagerett.

PreklusjonsregelenPreklusjonsregelen fra bestemmelsen om forhåndsligning er ikke videreført. Bakgrunnen for dette er at det ikke er naturlig med en regel som fritar for skatt ved myndighetenes passivitet når grunnlaget for skatten skal fastsettes av den skattepliktige selv ved egenfastsetting.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.