Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjett-terminen 1999

Skattedirektoratets meldinger Publisert: 09.06.1999

Skattedirektoratets melding, SK nr 3/99, 29.januar 1999.

Sammendrag

Stortingets avgiftsvedtak for 1999 inneholder en økning av fribeløpet til kr 200 000, ut over det er det ingen endringer i forhold til avgiftsvedtaket for 1998.

1 Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999

Stortinget gjorde den 30. november 1998 vedtak om avgift til staten på arv og gaver for budsjetterminen 1999.

Fribeløpet ble økt til kr 200 000 for begge avgiftsgruppene.

Avgiftssatsene er de samme som for 1998. Standardfradraget i § 2 er også uendret. Standardfradraget, eller fradrag for faktiske utgifter, for begravelsesomkostninger mm skal ikke reduseres med gravferdshjelp fra Folketrygden. Vedtaket følger denne melding. Vedtak om avgift på arv og gave for budsjetterminen 1999 får virkning for:

  1. Arv ved privat skifte etter noen som er død i 1999.
  2. Arv som har vært behandlet av skifteretten eller testamentsfullbyrder og som blir utloddet eller tilbakelevert i 1999.
  3. Gaver som blir ytt i 1999. Se arveavgiftsloven § 9.

Skattedirektoratet minner om arveavgiftsloven § 19 som bestemmer at det ved utregningen av arveavgift må tas hensyn til tidligere utdelinger. Ved nye utdelinger skal man starte i avgiftsskalaen hvor tidligere utdeling (avgiftsgrunnlaget) slutter. Det vises til Finansdepartementets rundskriv nr 2 av 20. februar 1965, side 22.

2 Avdragsordning når bedrifter blir overført til neste generasjon

Når det gjelder slik avdragsordning vises det til forskrift av 12 april 1994 § 2 nr 4. Skattedirektoratet gjør oppmerksom på at renten bør settes lik den normalrenten som benyttes ved rimelige lån i arbeidsforhold, for 1999 lik 5 pst per år.

3 Forsinkelsesrenter ved for sen betaling av avgift og rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av avgift

I kgl res av 4. februar 1994 er det fastsatt at forsinkelsesrenter skal betales med 12 pst per år for tidsrom etter 31. desember 1993. For tidsrommet 1. mars 1981 til og med 31. desember 1993 er renten 15 pst per år.

Før 1. mars 1981 er renten satt til 6 pst per år. Rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av for mye betalt avgift er fastsatt til 0,5 pst for hver måned eller del av måned. På krav på tilbakebetaling oppstått før 1. mars 1994 er renten 1 pst for hver måned eller del av måned.

4 Avslag på arv

Skattedirektoratet ber om at avgiftsmyndigheten orienterer selvskiftende arvinger om fristen for å gi erklæring om arvefrafall etter arveavgiftsloven § 8 tredje ledd. Det skal også orienteres om hva frafallet har å si for arveavgiftsberegningen.

5 Fordel ved rentefrie eller billige lån

Avgiftsplikten for gaver omfatter også fordel mottaker har ved kjøp av formuesobjekt til underpris og fordel ved billige eller rentefrie lån. Fordelen ved et slikt lån må settes til differansen mellom markedsrente og faktisk betalt rente. Det bør normalt kreves avgift når betalt rente er lavere enn 5 pst per år. Da renter er fradragsberettiget ved ligningen, må den fastsatte rentefordel reduseres med 28 pst før avgift beregnes.

6 Arveavgiftsloven §§ 6 og 11 A - departementes rundskriv nr 13/95 av 12 oktober 1995

Finansdepartementet har i brev av 1. desember 1998 gitt en uttalelse om forholdet mellom arveavgiftsloven §§ 6 og 11 A.

Finansdepartementet legger til grunn at den reduksjonen i arveavgiften som følger av lovens § 11 A skal komme de arvinger til gode som overtar slike eiendeler. Ordlyden i § 6 første punktum tar utgangspunkt i at arvingene fordeler arven etter omsetningsverdier på skifte. Etter annet punktum skal en høyere verdi ved avgiftsfastsettelsen få virkning for alle som hadde krav på andel i vedkommende eiendels verdi. Arveavgiftsloven § 6 første ledd andre punktum er ikke til hinder for at det lavere avgiftsgrunnlaget som gjelder for ikke børsnoterte aksjer bare gis virkning for dem som overtar disse eiendelene. Dette er nødvendig for at de arvinger som overtar ikke børsnoterte aksjer på skifte, ikke skal få en lavere skattemessig inngangsverdi på disse eiendelene enn den verdi det er betalt arveavgift for.

Ovennevnte innebærer en endret tolkning i forhold til det som følger av rundskriv nr 13/95 s 3 og 4. Det skal ikke foretas omgjøring til skade for arvinger som har fått et lavere avgiftsgrunnlag på grunn av den tolkning som ble gjort gjeldene i R-13/95. De arvinger som på grunn av tolkningen i R-13/95 har fått for høyt avgiftsgrunnlag kan begjære omgjøring av avgiftsfastsettelsen.

- - -

Stortinget har den 30. november 1998 gjort slikt vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999.

§ 1

Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver skal det fra 1. januar 1999 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtak

§ 2

Fradrag etter loven § 15 annet ledd, for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til kr 25 000, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.
Utgifter til dokumentavgift og tinglysning kommer særskilt til fradrag.
Fradrag etter loven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til kr. 25 000 pr år.

§ 3

Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1000.

§ 4

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvlateren/giveren - og foreldre svares:

Av de første kr 200 000 ........... intet
Av de neste kr 300 000 ........... 8 pst
Av overskytende beløp ............ 20 pst

§ 5

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første kr 200 000 ........... intet
Av de neste kr 300 000 ............ 10 pst
Av overskytende beløp ............. 30 pst

Fant du det du lette etter?

Maks 100 tegn. Kun tall og bokstaver.