Revisors plikter i forbindelse med signering av næringsoppgave og kontrolloppstilling over bokførte og innberettede lønnsopplysninger mv.

Skattedirektoratets meldinger Publisert: 12.12.2016

  • Skriv ut

Denne meldingen omhandler omfanget og innholdet av revisors signering av oppgaver til Skatteetaten. Meldingen erstatter Skattedirektoratets melding nr. 11/2001.

1. Revisors signering på næringsoppgaven

1.1 Revisors bekreftelse

Etter skatteforvaltningsforskriften § 8-2-6 og § 8-9-4 skal næringsoppgave være signert av revisor. Dette vil gjelde alle som har plikt til å ha revisor. Signeringen omfatter næringsoppgave med vedlegg.  

Regnskapspliktige som ikke er revisjonspliktige, men som likevel velger å engasjere en revisor iht. revisorloven, kan la denne signere på næringsoppgaven med vedlegg. Det stilles i slike tilfeller tilsvarende krav mht. revisors signering som om den regnskapspliktige hadde hatt revisjonsplikt.

Revisor bekrefter med sin signering at årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med lov og forskrift, og at revisor planlegger å avgi en revisjonsberetning med positiv konklusjon uten forbehold av betydning for skatte- og avgiftsmessige forhold. Revisor bekrefter også at det foreligger ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger. Videre bekrefter revisor med sin signering å ha tatt stilling til skattyters skjønnsmessige vurderinger av skatte- og avgiftsmessig art. Dette innebærer at revisor har vurdert lovligheten av de skatte- og avgiftsmessige disposisjonene.  

Revisor har ikke bare plikt til å se etter at formelle krav mht. registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er oppfylt, men også at det er etablert kontrollrutiner og systemer som på en betryggende måte ivaretar virksomhetens behandling av skatter og avgifter. Revisors signering innebærer således at virksomheten har etablert betryggende systemer for beregning og innbetaling av merverdiavgift,  arbeidsgiveravgift mv., samt at systemene er gjenstand for betryggende kontroll.

Revisors signering bekrefter også at revisor har sett etter at den revisjonspliktige har ordnet formuesforvaltning på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll, jf. revisorloven § 5-1 annet ledd.  

Foruten resultatregnskap og balanse bekrefter revisor med sin signering også å ha kontrollert de øvrige regnskapsopplysninger som fremgår av næringsoppgaver med vedlegg.

1.2 Vesentlighet

1.2.1 Vesentlighet i revisjonen

Revisjonen av årsregnskapet bygger på vesentlighetsvurderinger. Tilsvarende gjelder revisors kontroll med skatter og avgifter. Anvendelse av vesentlighetsgrenser innebærer at ikke enhver feil eller mangel blir avdekket ved revisjonen. Det er kun de feil som er brudd på lover og forskrifter av vesentlig betydning for årsregnskapet, som omfattes. Hva som er vesentlig vil bero på en konkret vurdering av feilens størrelse og art.   

Vesentlighetsgrensen er ikke tallfestet i revisjonsstandardene. Det å fastsette vesentlighetsgrense er en del av revisjonsarbeidet.

1.2.2 Vesentlighet i forhold til næringsoppgaven

1.2.2.1 Resultat og balanse

I henhold til god revisjonsskikk, jf. SA 3801 – Revisors kontroll av skatter og avgifter – benyttes samme vesentlighetsgrense ved kontroll av resultatregnskap og balanse i næringsoppgaven som ved revisjon av årsregnskapet. Ved kontroll av resultatregnskap og balanse i næringsoppgaven vil revisor dermed normalt ikke foreta ytterligere revisjonshandlinger i forhold til hva som er utført i forbindelse med den lovbestemte revisjonen av årsregnskapet.

1.2.2.2 Annen informasjon

Ved kontroll av annen informasjon i næringsoppgaven skal det iht. SA 3801 vanligvis anvendes en lavere vesentlighetsgrense ved vurdering av avdekket feilinformasjon. Eksempler på dette kan være tilbakeføring av ikke fradragsberettigede representasjonskostnader og kontingenter og gaver på næringsoppgaven side 4. Slike kostnader vil i de fleste tilfeller ha liten betydning for årsregnskapet, men må likevel undergis revisjonshandlinger fra revisors side.  Årsaken til dette er at informasjonen er av særlig betydning for mottaker av revisors attestasjon, skattemyndighetene.   

1.2.2.3 Vedlegg til næringsoppgaven

Sammen med næringsoppgaven skal det leveres flere vedlegg. Eksempler på dette er skjema for avskrivning (RF-1084) og skjema for forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier (RF-1217). Opplysningene fra disse skjemaene påvirker skattekostnaden og er således av stor betydning for skattemyndighetene. Også ved revisjon av disse opplysningene må revisor benytte en lavere vesentlighetsgrense ved vurdering av avdekket feilinformasjon enn ved revisjon av årsregnskapet, jf. SA 3801.

2. Revisors signering på skjema for lønns- og pensjonskostnader

2.1 Revisors bekreftelse

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7-2-11 skal den opplysningspliktige sammen med sin skattemelding legge ved en kontrolloppstilling over bokførte og innberettede beløp knyttet til lønnsopplysninger mv. Kontrolloppstillingen skal signeres av revisor. Som for næringsoppgaven gjelder dette for alle som har plikt til å ha revisor etter revisorloven, jf. pkt. 1.1 ovenfor.

Revisor bekrefter med sin signatur at de regnskapsmessige opplysninger som fremgår av kontrolloppstillingen er omfattet av revisjonshandlinger som ikke har avdekket vesentlige feil eller mangler og at det er samsvar mellom regnskapets tall og innrapporterte beløp etter skatteforvaltingsloven § 7-2, jf. a-opplysningsloven § 3. De innrapporterte beløp fremgår av A07 Avstemmingsinformasjon.

Revisor må se etter at arbeidsgiver har et betryggende system mht. registrering og dokumentasjon av lønninger, utgiftsgodtgjørelser og naturalytelser, samt innbetaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift, jf. her også skattebetalingslovens bestemmelser om oppbevaring av skattetrekksmidler. Revisors signering innebærer således at han ikke har funnet vesentlige feil eller mangler på dette området.

2.2 Vesentlighet

Etter SA 3801 skal revisor normalt benytte en lavere vesentlighetsgrense ved revisjon av de opplysningspliktige ytelsene enn ved revisjon av årsregnskapet. Dette innebærer bl.a. at revisor må gjøre ytterligere revisjonshandlinger for å påse at opplysningspliktige ytelser blir innberettet, selv om dette ikke nødvendigvis har noen innvirkning på årsregnskapet.

3. Vesentlighet i forhold til rapportering

Når revisor skal konkludere om årsregnskapet i det alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med lov og forskrift, skal revisor fastslå om summen av ikke-korrigerte feil som er identifisert gjennom revisjonsarbeidet, er vesentlig.

Selv om revisor etter dette kan avgi en “ren revisjonsberetning” (normalberetning), må han likevel vurdere om feilene er av en slik art at de bør få betydning for signering på næringsoppgave eller kontrolloppstilling.

Feil og mangler som ikke er vesentlige i forhold til å kunne avgi en normalberetning, vil likevel kunne være vesentlige i forhold til rapporteringen til skattemyndighetene. Det avgjørende vil være hvilken konklusjon skattemyndighetene ville ha trukket dersom opplysningene var kjent. Generelt sett vil det være en lavere vesentlighetsgrense for revisors rapportering til skattemyndighetene enn ved rapportering i form av revisjonsberetningen.

Dersom revisor, etter å ha signert næringsoppgaven eller kontrolloppstillingen, blir kjent med forhold som ville ha medført at revisor ville ha unnlatt å underskrive, må revisor vurdere om det kan være av betydning for skattemyndighetene gjøres kjent med dette. Dette gjøres i så fall ved en skriftlig henvendelse til myndighetene, jf. SA 3801.

4. Konsekvenser ved manglende eller feilaktig signering

4.1 Manglende signering

For regnskapspliktige som er revisjonspliktige skal revisor signere næringsoppgaven og kontrolloppstillingen, forutsatt at revisor mener at disse i det vesentlige er utarbeidet i samsvar med lov og forskrifter. I motsatt fall skal revisor unnlate å signere.  Dersom revisor velger å unnlate å signere, må revisor gi en begrunnelse overfor den revisjonspliktiges ledelse i form av nummererte brev, jf. revisorloven § 5-4. Revisor skal sende kopi av begrunnelsen til skattekontoret, jf. revisorloven § 6-2 fjerde ledd.

Manglende signering kan være et signal om at skattemyndighetene ikke bør akseptere oppgaven, og at den således må følges opp av skattemyndighetene, jf. Skattedirektoratets melding Ko nr. 4/2000 av 30. november 2000, punkt 4.2.6.

4.2 Feilaktig signering

Dersom det viser seg at en oppgave eller årsregnskapet som danner grunnlag for oppgaven inneholder vesentlige feil, og det vurderes at revisoren som har signert oppgaven har opptrådt i strid med sine plikter etter lov og god revisjonsskikk, skal skattemyndighetene vurdere å sende opplysninger om dette til Finanstilsynet iht. melding Ko nr. 4/2000, punkt 4.

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.