Prinsipputtalelse

Delegasjon av myndighet etter merverdiavgiftsloven § 3-31, § 6-36 og § 7-9 (om dispensasjon fra merverdiavgiftsloven) – Skattedirektoratets fellesskriv til skattekontorene av 25. september 2017

  • Publisert:

Ved Finansdepartementets vedtak av 26. januar 2017 ble departementets kompetanse etter merverdiavgiftsloven §§ 3-31, 6-36 og 7-9 delegert til Skattedirektoratet.

Bestemmelsene i merverdiavgiftsloven §§ 3-31, 6-36 og 7-9 viderefører innholdet i merverdiavgiftsloven § 19-3 som ble opphevet ved lov 27. mai 2016.  Delegasjonsvedtaket av 26. januar 2017 er en videreføring av delegasjon av 25. februar 2013 som gjaldt § 19-3. 

Myndighet til direktoratet er gitt med den begrensning at prinsipielle saker og saker med store provenymessige konsekvenser fortsatt skal forelegges departementet.  Departementet har i ovennevnte brev fra 2013 samt i brev av 31. mars 2017 til Skattedirektoratet understreket at listen skal legges høyt ved bestemmelsen av om en sak er prinsipiell, blant annet slik at saken ikke automatisk anses prinsipiell kun fordi et tilsvarende saksforhold ikke tidligere har vært vurdert i en søknadssak.

Finansdepartementet har videre i brevet av 31. mars 2017 uttalt at Skattedirektoratets kompetanse i sin helhet bør videredelegeres til skattekontorene.

Delegasjon

Skattedirektoratet delegerer med dette sin kompetanse etter merverdiavgiftsloven §§ 3-31, 6-36 og 7-9 til skattekontorene.

Dette innebærer at skattekontorene kan behandle alle søknader.  Søknader som reiser prinsipielle spørsmål eller som har store provenymessige konsekvenser skal oversendes Skattedirektoratet med skattekontorets begrunnede tilrådning. Søknaden vil bli forelagt Finansdepartementet før den tilbakesendes skattekontoret for avgjørelse. 

Skattekontorene skal sende gjenpart av sine avgjørelser til Skattedirektoratet og øvrige skattekontorer.

Skattedirektoratet vil understreke at det er svært viktig at den praksis som forelå etter merverdiavgiftsloven § 19-3 blir videreført.  Det vil si at bestemmelsene kun skal benyttes der det foreligger særlige forhold.  De skal tjene som sikkerhetsventiler i de tilfeller man står overfor en situasjon som ikke har vært overveid av lovgiver, og hvor en nektelse av å lempe på avgiftsplikten vil resultere i at loven får en utilsiktet virkning. 

Bestemmelsene skal, etter det prinsipielle standpunkt departementet har inntatt, ikke benyttes til å tilgodese formål som ligger utenfor merverdiavgiftsloven.  De skal således ikke benyttes til å tilgodese f. eks. sosiale, kulturelle, næringspolitiske eller humanitære formål. Slike formål bør støttes på andre måter enn indirekte gjennom fritak fra avgiftsplikt.

Kunngjøring

Finansdepartementet har i brev av 25. februar 2013 til Skattedirektoratet gitt anvisning på at lempningsvedtak etter tidligere § 19-3 skulle kunngjøres på Lovdata.  Det samme skal gjelde vedtak etter §§ 3-31, 6-36 og 7-9.

I samme brev uttaler departementet at av hensyn til bestemmelsene om taushetsplikt, må vedtakene kunngjøres i anonymisert form. Det må av samme grunn vurderes om eventuelle andre opplysninger mv. i vedtakene må slettes.