KMVA 2768

Klagenemnda for merverdiavgift Publisert: 29.01.2013

  • Skriv ut

NM-TVP-TV  Dato for Skattedirektoratets innstilling:               

 
 KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 Avgjørelse den               i sak nr. 2768 vedrørende reg.nr.

Skattedirektoratet har avgitt slik


 i n n s t i l l i n g:


      A/S driver annonse- og reklamevirksomhet. Selskapets aksjekapital er på kr 2.000.000.

        er selskapets styreformann, mens   er disponent i selskapet.

På grunnlag av bokettersyn, avholdt i mai l990 for årene l987 til l989, fattet     fylkesskattekontor den ll.desember l990 følgende vedtak om etterberegning av avgift:

 

Renter er beregnet frem til den fastsatte betalingsfrist l0. januar l99l, jf merverdiavgiftslovens § 37, første ledd. Tilleggsavgift er ilagt med 20%. Det samlede etterberegnede beløp utgjør kr 264.440.

Klage til Klagenemnda for merverdiavgift er avgitt på vegne av avgiftspliktige av statsautorisert revisor   ved brev av 3. januar l99l, innkommet til fylkesskattekontoret 7. januar l99l.

Fylkesskattekontorets redegjørelse for saken, datert 2l. mars l99l, er forelagt klageren, v/statsautorisert revisor   , i ekspedisjon av samme dato. Tilsvar til redegjørelsen er ikke avgitt.

Saken er mottatt i Skattedirektoratet l8. april l99l.

Klagefristen er overholdt.

Saken er ikke innbrakt for domstolene.

Grunnlaget for etterberegningen:

Fra fylkesskattekontorets redegjørelse av 21. mars 1991 hitsettes:


./. Bokettersyn ble avholdt mai 1990. Kopi av rapporten følger innstillingen til nemnda, (dokument 1).

I tilsvar av 8. november til fylkesskattekontorets varsel om etterberegningen anfører klager:

                                 
./. Kopi av ordrebekreftelse vedrørende rapportens punkt 5.1 følger innstillingen, (vedlegg 2).

Fra fylkesskattekontorets brev av 11. desember 1990 refereres:


./. Kopi av de dokumenter som fulgte brevet følger innstillingen til nemnda, bilag 1-4.
 

Skattedirektoratet skal bemerke:

Klagen gjelder:

  1. Fylkesskattekontorets etterberegning av investeringsavgift med kr 7.000 for 6.termin l989 i forbindelse med klagerens kjøp av inventar og annet løsøre fra konkursboet    AS.
  2. Fylkesskattekontorets etterberegning av inngående avgift
    med kr 32.600 for 3. termin l987.

    Fylkesskattekontoret begrunner etterberegningen med at klageren feilaktig antas å ha fradragsført inngående avgift på grunnlag av bilag som fylkesskattekontoret mener verken tilfredsstiller formelle eller materielle krav til slike bilag.
  3. Fylkesskattekontorets etterberegning av inngående av avgift med henholdsvis kr 400, kr 3.300, kr 42.398 og kr 20.872 for 2., 3., 4. og 5. termin l989 mot refusjon av investeringsavgift med henholdsvis kr l.485, kr l8.837 og kr 9.389 for 3., 4. og 5. termin l989. Netto etterberegnet utgjør kr 37.259.

    Fylkeskattekontoret begrunner etterberegningen med at klageren feilaktig antas å ha fradragsført inngående avgift mot beregning av investeringsavgift i forbindelse med påkostning av bygning som klageren benyttet i sin utleievirksomhet.

    Etterbergningen er foretatt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 55, første ledd nr 2, jf investeringsavgiftsloven  7.

I   Kjøp av inventar og løsøre.

I bokettersynsrapporten (side 8) har bokettersyns- revisorene bla anført følgende om forholdet:


Med utgangspunkt i bokettersynsrevisorenes anførsler foretok fylkesskattekontoret, ved avgiftsfastsettelsen, etterberegning av investeringsavgift med kr 7.000, henført til 6. termin l989.
 
Klageren har anført at merverdiavgiftslovens § l6, nr. 5, bestemmer at det ikke skal betales avgift av omsetning av:

 "Varebeholdning og driftsmidler som ledd i overdragelse av virksomheten eller del av denne til ny innehaver."

Videre har klageren anført at man i praksis har satt som vilkår for avgiftsunntaket at den nye eier overtar den tidligere eieres lokaler, at den nye eier fortsetter virksomheten i samme bransje, samt at den nye eier overtar inventar og varebeholdning.

Forøvrig har klageren anført at det forutsettes at overdragelsen skjer fra den opprinnelige eier, men at Finansdepartementet har uttalt at avgiftsfrihet også foreligger i tilfelle hvor et konkursbo overdrar virksomhet i samsvar med forannevnte kriterier.

Klageren har, som vedlegg til klagen, oversendt kopi av avtaleutkastet som lå til grunn for forhandlinger mellom   A/S og   A/S. Den endelige avtalen ble fastsatt i samråd med bostyret i    A/S, representert ved bobestyrer advokat. Det vises i denne forbindelse til følgende bilag til innstillingen.

  1.  Udatert avtaleutkast, bilag I.
  2. Oversikt over eiendeler i   , bilag II.
  3. Avtale mellom A/S og    vedrørende ansettelse som            sekretær i     A/S, bilag III.
  4. Udatert informasjonsbrev om viktige beslutninger tatt
           i    A/S, sendt
           A/S' forbindelser, bilag IV.
  5. Kopi av korrespondanse mellom advokat og                  bobestyrer advokat Arve Rosvold Alver, bilag V.

Klageren hevder at det fremgår av den endelige avtalen mellom          A/S og    A/S konkursbo v/advokat at  A/S har betalt kr. l29.075 for goodwill. Det vises til kopi av brev datert 9. november 1989 i bilag V.

I denne forbindelse hevder klageren at goodwill i regnskaps- og aksjeloven er definert som differanse som fremkommer når en virksomhet er overtatt for et vederlag som overstiger verdien av de enkelte eiendeler og at merverdien representerer en forretningsverdi. Etter klagerens mening er således goodwill pr. definisjon merverdi knyttet til overtakelse av igangværende virksomhet.

Etter klagerens mening bekrefter nevnte forhold, sammen med opplysningene i vedlagte opplysningsbrev fra     A/S og vedlagte ansettelseavtale mellom    A/S og    , at     A/S skal drive virksomheten videre.

Klageren hevder derfor at opphørsmeldingen som bobestyrer, advokat    , har sendt fylkesskattekontoret       , ikke er i samsvar med de faktiske forhold.

Etter klagerens mening må etterberegningen av investeringsavgift for 6. termin l989 oppheves. Han anmoder derfor klagenmemnda om å oppheve etterberegningen på dette punkt. En viser forøvrig til klagerens anførsler i inntakene foran.

Fylkesskattekontoret har anført at vilkårene for avgiftsfri overdragelse etter merverdiavgiftslovens § l6, første ledd nr. 5, er at varebeholdning og/eller driftsmidler omsettes sammen med hel eller delvis overdragelse av virksomhet til ny innehaver.

Ved isolert salg av varebeholdning eller driftsmidler uten samtidig overdragelse av noen del av virksomheten til samme kjøper skal det betales avgift.

Videre har fylkesskattekontoret anført at det i begrepet virksomhet ligger at den må være igangværende ved tidspunktet for overdragelsen og at dersom det ikke er aktivitet i virksomheten, vil en overdragelse av varebeholdning og/eller driftsmidler bli å betrakte som et ordinært avgiftspliktig salg av varer i henhold til merverdiavgiftslovens paragraf l3, første ledd.

I foreliggende tilfelle har fylkesskattekontoret vist til et kreditorskriv, datert l4. juni l989, fra advokat   hvor det konkret er opplyst at det ikke har vært virksomhet i    A/S siden l988/l989, altså ca ett år før salget til     A/S, som skjedde i 6. termin l989.

Videre viser fylkesskattekontoret til registrerings-
meldingen, datert 23. august l989, fra konkursboet til    A/S v/advokat    , at virksomhetens bransje er reklamebyrå, og at virksomheten er opphørt.

Endelig har fylkesskattekontoret vist til innsendt opphørsskjema fra konkursboet     A/S v/advokat   , hvor det konkret er opplyst av virksomheten er nedlagt.

Til orientering for nemnda vedlegges:
Kreditorskriv, datert l4. juni l989, fra advokat     , bilag VI.
Registreringsmelding, datert 23. august l989, fra     A/S, v/advokat, bilag VII.
Opphørsskjema, datert 8. mai l990, innsendt av    A/S v/advokat, bilag VIII.
innstillingen i kopi.

Etter dette mener fylkesskattekontoret at det ikke har skjedd noen overdragelse av virksomhet fra    A/S til   A/S som skulle tilsi avgiftsfri fakturering i henhold til merverdiavgiftslovens § 16, første ledd nr. 5. Derimot mener fylkesskattekontoret at det dreier seg om en "en bloc-overdragelse" av inventar og kundemasse, noe som ikke omfattes av fritaksbestemmelsen.

Fylkesskattekontoret anmoder derfor klagenemnda om å stadfeste vedtaket på dette punkt. En henviser forøvrig til fylkesskattekontorets anførsler i inntakene foran.

Skattedirektoratet er kommet frem til et annet resultat enn fylkesskattekontoret. Dette skyldes først og fremst en annen faktumvurdering. På bakgrunn av de fremlagte dokumenter legger vi til grunn at overdragelsen mellom   A/S og klageren ble foretatt i februar 1989. Det vises til at sekretæren ble ansatt hos klageren med virkning fra 15. februar og at    A/S i sin orientering til kundnene om salg av "driftsmidler, orginalarkiver, kundeportefølje og den løpende virksomhet" til klageren, opplyser om at dette skjer fra 15. februar. Det endelige økonomiske oppgjør ble imidlertid først foretatt i november 1989 etter forhandlinger mellom selgers konkursbo og klageren. Det vises til bilag V hvor det i brev av 9. november 1989 bla fremgår at det i oppgjøret er regnet renter fra februar til november 1989. Opplysningene i registrerings- og opphørsmeldinger fra konkursboet i    A/S om at virksomheten var avviklet i begynnelsen av 1989 må ses på denne bakgrunn. Når det gjelder den nærmere bedømmelsen av om driftsmidlene kan anses omsatt som ledd i overdragelsen av virksomhet eller del av denne til ny innehaver legger vi til grunn at det er enighet om at overdragelsen gjaldt alt som er omtalt i det fremlagte avtaleutkastet.

I tillegg til omhandlede driftsmidler betegnet som "alt driftstilbehør unntatt skillevegger" gjaldt overdragelsen det komplette orginalarkiv, dvs orginaler for alt kreativt materiale som gjelder utforming av annonser og reklametrykksaker etc og kundearkiv.       som ledet    A/S forpliktet seg til å arbeide minst 200 timer og arbeide aktivt for at kundene gikk over til å benytte klagerens reklametjenester. Avtalen omfattet også såkalte "varer i arbeid", det vises til punkt 5. I tillegg skulle    A/S's sekretær ansettes i et prosjektengasjement ut 1989 for å betjene den forventede omsetningsøkning hos klager som følge av overdragelsen.

Skattedirektoratet finner etter en samlet vurdering at avtalen bør regnes å gjelde overdragelse av virksomhet til ny innehaver i relasjon til merverdiavgiftsloven § 16, første ledd nr 5. Vi foreslår således at klagenemnda opphever etterbergningen av investeringsavgift på omhandlede driftsmidler, jf investeringsavgiftsloven § 3, første ledd og § 7.

II   Fradragsført inngående avgift ved kjøp av varmlufts- ballong.

Fylkesskattekontoret viser til at den fremlagte tollregning ikke lyder på klageren og at det ellers bare foreligger en faktura fra    som ikke er registrert i avgiftsmanntallet, undertegnet av den i tolldeklarasjonen oppgitte vareeier.

Skattedirektoratet oppfatter klagerens revisor dithen at han er innforstått med at de foreliggende dokumenter ikke oppfyller de formelle krav til fradragsføring av innførselsmerverdiavgiften på klagerens hånd, men at han slik saken står finner det urimelig at fradragsføringen ikke likevel kan godtas.

Skattedirektoratet vil bemerke at det som utgangspunkt kun er originale bilag som tilfredsstiller kravene i merverdiavgiftsloven § 44 som kan godtas som legitimasjon for fradragsføring av inngående avgift etter lovens § 25. Ved innførsel er original tollregning kvittering for betalt innførselsmerverdiavgift og den kan følgelig tjene som legitimasjon for fradragsføring av avgiften på den oppgitte vareeiers hånd.

Hensynet bak en legitimasjonsregel går imidlertid ikke lenger enn at de formelle krav kan frafalles dersom det faktiske forhold kan dokumenteres fyllestgjørende på annen måte. Etter Skattedirektoratets vurdering er det ikke gitt slik fyllestgjørende dokumentasjon for forholdet rundt transaksjonen med kjøp og salg av varmluftsballongen. Vi har bl.a. merket oss at klageren ikke har kunnet fremlegge noe salgsbilag fra den utenlandske produsent. Det er således etter Skattedirektoratets vurdering uklart hvilken rolle    og den oppgitte vareeier på tolldeklarasjonen,     , har i denne transaksjonen. Vi finner således ikke grunnlag for å fravike kravene til formell legitimasjon i dette tilfellet, og anmoder klagenemnda om å stadfeste etterberegningen på dette punkt.

 

Dersom det senere gis tilfredsstillende dokumentasjon for at klageren har kjøpt ballongen direkte fra den utenlandske fabrikanten og at den betalte innførselsmerverdiavgift fullt ut er i samsvar med det erlagte vederlag, vil Skattedirektoratet eventuelt med hjemmel i merverdiavgiftsloven  69 kunne refundere avgiften. Dette ligger imidlertid utenfor klagenemndas kompetanse.

III   Fradragsføring av inngående avgift på utleiebygg.

I bokettersynsrapporten har bokettersynsrevisorene bl.a. anført følgende om forholdet:

 

Fylkesskattekontoret har lagt til grunn bokettersynsrevi¬sorenes opplysninger om at bygget leies ut til    A/S. Ved fastsettelsen har fylkesskatte¬kontoret derfor foretatt etterberegning av inngående avgift og refusjon av investeringsavgift.

Klageren har anført at    A/S, ble fellesregistrert i avgiftsmanntallet med     A/S og      A/S fra l.termin l990, samt at    A/S eide 98% av aksjene i     A/S og l00% av aksjene i        A/S ved utgangen av l989. Videre har klageren anført at det fremgår av bokettersynsrapporten at størstedelen av ominnredningsarbeidet foregikk i 4. og 5. termin l989 og at innflytting skjedde først i desember l989, en knapp måned før selskapene ble fellesregistrert.

Dessuten hevder klageren at det ved oppstartingen av ominnredningsarbeidet ikke var bestemt hvem som skulle inn i lokalene, idet dette ble bestemt først etter at arbeidet på det nærmeste var sluttført. I denne forbindelse opplyser klageren at han av praktiske årsaker valgte å samle virksomheten til datterselskapet     A/S i toppetasjen.

Klageren er av den oppfatning at det fremsto som like sannsynlig at    AS selv skulle benytte kontorene og følgelig anså selskapet anskaffelsene til bruk i avgiftspliktig virksomhet

På denne bakgrunn mener klageren at fylkesskattekontorets avgjørelse er urimelig. Klageren anmoder derfor klagenemnda om å oppheve fylkesskattekontorets vedtak på dette punkt. En henviser forøvrig til klagerens anførsler i inntakene foran.

Fylkesskattekontoret har anført at alle påkostninger i dette tilfelle refererer seg til 3. etasje av bygget, som i sin helhet ble leid ut til      A/S i l989.

Videre har fylkesskattekontoret anført at det er den antatte bruken på anskaffelsestidspunktet som er avgjørende for om fradragsrett foreligger eller ikke.

Fylkesskattekontoret viser til at klageren har opplyst at bruken ikke var bestemt på anskaffelsestidspunktet, men at det under bokettersynet ble påvist at bygget ble utleid til     A/S i l989.

I denne forbindelse gjør fylkesskattekontoret oppmerksom på at det følger av bestemmelsene i merverdiavgiftslovens § 5, nr. 4, at utleie av fast eiendom faller utenfor avgiftsområdet og at fradragsrett for inngående avgift derfor ikke foreligger etter bestemmelsene i merverdiavgiftslovens § 21.

 


Fylkesskattekontoret anfører at avgiftsmyndighetene ikke kan være bundet av hvilken mening klageren hadde om bruken av bygget på anskaffelsestidspunktet når det senere konkret påvises at bygget leies ut. Fylkesskattekontoret anmoder derfor klagenemnda om å opprettholde etterberegningen på dette punkt. En viser forøvrig til fylkesskattekontorets anførsler i inntakene foran.

Skattedirektoratet vil bemerke at i henhold til merverdiavgiftsloven §§ 2, 5 første ledd nr 4 faller utleie av fast eiendom utenfor merverdiavgiftslovens område, og at fradragsrett for inngående avgift således ikke foreligger for anskaffelser til slik virksomhet, jf merverdiavgiftslovens paragraf 2l, første ledd.

En har merket seg at ominnredningsarbeidet pågikk i 1989, og at lokalene på dette tidspunktet var utleid til     A/S. Merverdiavgift av påkostningene på utleiearealene kan følgelig ikke fradragsføres i klagerens regnskap. Det at klagerens selskap senere (fra l. januar l990) ble fellesregistrert med         A/S har ingen betydning i denne forbindelse. Hvorvidt det skal fores fellesregistrering når vilkårene er oppfylt, avhenger av selskapene selv. Det må søkes spesielt om fellesregistrering og det gis ingen tilbakevirkende kraft.

Til klagerens anførsler om at det ved oppstartingen av byggearbeidene ikke var bestemt om arealene skulle leies ut eller ikke, vises det til merverdiavgiftsloven § 21, siste ledd, hvoretter en senere omdisponering av de ombygde lokaler medfører plikt til å tilbakeføre eventuell fradragsført inngående avgift. Ettersom leieforholdet likevel kom i stand, hadde klageren således plikt til å tilbakeføre fradragsført merverdiavgift. Det vises til Finansdepartementets forskrifter om tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift etter bruksendring, (nr 72) § 1.

 

Klageren hadde således etter leieforholdets start intet krav på å få beholde tidligere, eventuelt berettiget, fradragsført inngående avgiftsbeløp.

Skattedirektoratet rår derfor nemnda til å opprettholde etterberegningen av inngående merverdiavgift mot refusjon av investeringsavgift vedrørende ombyggingsarbeidene.

Ileggelse av tilleggsavgift.

Fylkesskattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20% av   netto etterberegnet avgift i foreliggende sak.

Skattedirektoratet antar i denne forbindelse at vilkårene  for å ilegge tilleggsavgift etter bestemmelsene i merverdiavgiftslovens § 73, jf investeringsavgiftslovens § 7, annet ledd, er til stede i dette tilfelle og at den anvendte sats på 20% ikke er for høy.

Skattedirektoratet tilrår etter dette at det treffes slikt

 v e d t a k:

Ilagt investeringsavgift med kr 7000 på driftsmidler overtatt fra     A/S oppheves. For øvrig stadfestes den påklagede etterberegning.

 

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.