KMVA 3137

Klagenemnda for merverdiavgift Publisert: 29.01.2013

  • Skriv ut

SKA-SAB-TW/IFack             Dato for Skattedirektoratets       innstilling:


 KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den                  i sak nr 3137 vedrørende
reg nr 398 428 15 881  - A A/S
 
Skattedirektoratet har avgitt slik

 i n n s t i l l i n g:


A A/S ble første gang registrert i avgiftsmanntallet fra 3. termin 1971. Selskapet er etter 1985 eiet av B A/S og har hovedsaklig drevet med reparasjoner og vedlikehold av dette firmaets båter.

Oppgitt bransje: Reparasjon av maskiner.

Med virkning fra 01.11.91 ble alle eiendeler i klagers selskap overdratt til           . (C)

På grunnlag av bokettersynsrapport av 9.09.1992, fattet     fylkesskattekontor vedtak om etterberegning, med hjemmel i merverdiavgiftslovens § 55 nr 2.

Det samlede etterberegnede beløp, inklusive renter, jf merverdiavgiftslovens § 37, beregnet frem til fastsatt betalingsfrist 10.02.93, utgjorde kr 63 841.
Tilleggsavgift er ikke ilagt.

Fylkesskattekontorets redegjørelse for saken ble oversendt klageren ved brev av 05.05.1993.

Tilsvar er ikke innkommet.

Saken ble mottatt i Skattedirektoratet 11. september 1992.

Klagefristen er overholdt.

Saken er ikke innbrakt for domstolene.

Følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

dok 1:

Bokettersynsrapport

09.09.1992

dok 2:

Varsel om avgiftsfastsettelse

18.01.1993

dok 3:

Svar fra klager

29.01.1993

dok 4:

Vedtak om etterberegning

17.02.1993

dok 7:

Redegjørelse fra fsk

01.04.1993

dok 8:

Brev fra klager

25.08.1994

dok 9:

Melding nr 11/1980

04.07.1980

dok 10:

Kjøpekontrakt

28.10.1991

dok 11:

Brev fra kjøper, oversikt over omsetning for 1992

18.11.1994

 

dok 12:

 

Telefax fra selger, oversikt over omsetning for 1991

 

05.12.1994

 

 

Saken gjelder:
Det ble foretatt en etterberegning av merverdiavgift ved klagers overdragelse av driftsmidler og varebeholdning til C (senere endret navn til D). Det ble ikke beregnet avgift ved salget, da klager anså salget som en del av overdragelse av en virksomhet, jf merverdiavgiftslovens § 16 nr 5 .

Det påklagede beløp utgjør kr 63 841.

I tillegg til ovennevnte ble også klagers lokaler overdratt D. Kjøpesummen var kr 600 000. Driftstilbehør og varelager ble skjønnsmessig vurdert til kr 300 000. Av dette utgjorde varebeholdningen kr 135 000.

B AS (klagers morselskap) beholdt endel utstyr til en verdi av kr 90 000.

Kjøper har ikke etter overdragelsen drevet med båtreparasjoner, derimot forberedt en ombygging til reiselivsnæring/utleie av leiligheter. Det ble første år etter driften solgt en del utstyr samt drevet hybelutleie. Dette utgjorde kjøpers omsetning det første året, jf dok 11.

Fylkesskattekontoret har lagt til grunn at det skulle vært beregnet avgift ved salg av driftstilbehør og varelager i forbindelse med overdragelsen, jf merverdiavgiftsloven § 13 nr 1. Man fant ikke at tilfellet ble omfattet av unntaket i lovens § 16 nr 5.

Klager gjør gjeldende:
Unntaket i merverdiavgiftslovens § 16 nr 5 må få anvendelse. Det vises til Refsland's kommentarutgave til loven, side 380 i 5. utg. Her oppstilles det, iflg ham, som vilkår for avgiftsunntak at kjøper overtar tidligere eiers lokaler, at virksomheten fortsetter i samme bransje samt at inventar og varebeholdning overtas. Alle disse vilkår var oppfylt ved overdragelsen. Det var også en forutsetning ved salget at virksomheten skulle drives videre. Refsland viser også til en innstilling fra Skattedirektoratet i en klagesak, hvor det bl a uttales at det er vanskelig å trekke kjøpers hensikt inn i vurderingen. Det avgjørende, iflg innstillingen, må være å: "...legge hovedvekten på at kjøperen i dette tilfelle i det alt vesentligste har oppfylt de objektive kriterier som gjelder for at en virksomhet kan sies å være overdratt til ny eier."

Klager hevder på dette grunnlag at etterberegningen er feil,
da det var selgers klare oppfatning at kjøper aktet å drive virksomheten videre. At han ikke bare overtok lokalene, men også selgers driftsutstyr og varelager bekrefter dette. At kjøper på et senere tidspunkt bestemmer seg for å skifte bransje er et forhold som er selger uvedkommende.

Fylkesskattekontoret anfører:

For at avgiftsunntaket i § 16 nr 5 skal komme til anvendelse er det avgjørende hvorvidt virksomheten overdras til "ny innehaver".

I dette ligger det en forutsetning om at kjøper må drive denne videre i samme bransje som tidligere, og at driften må være reel.

Som grunnlag for denne vurderingen fant fylkesskattekontoret at det ikke har vært reel drift i virksomheten etter overtakelsen. Kjøpers hensikt var å tilegne seg lokalene for etter ombygning å drive utleievirksomhet av leiligheter.

En del av driftstilbehøret og varebeholdningen ble overtatt av Taubåtkompaniet. Kjøper solgte også, umiddelbart etter overdragelsen, noe utstyr.

Det ble fra kjøpers side ikke drevet noe markedsføring for å skaffe seg nye oppdrag. I påvente av at leilighetsprosjektet skulle la seg realisere ble det bare foretatt sporadiske småreperasjoner. Heller ikke klagers serviceforpliktelser ble overtatt. Det var ingen nyansettelser.

Kjøper har, iflg fylkesskattekontoret, en selvstendig aktivitetsplikt. Han må positivt forsikre seg om at kjøper har til hensikt å drive virksomheten videre.

Til støtte for dette henvises det til Skattedirektoratets melding nr 11/80 (dok 9). Det sies her at selger må: "...forvisse seg om at den nye innehaveren skal drive virksomheten videre før han kan fakturere varebeholdning og driftsmidler avgiftsfritt."

 

En av kjøperne, , har opplyst at det allerede på overdragelsestidspunktet var bestemt at virksomheten ikke skulle fortsette. Klager kunne ved å rette en henvendelse til kjøperne fått opplyst om hvilken hensikt de hadde med kjøpet. Særlig gjaldt dette i nærværende sak hvor  var disponent i selskapet som ble solgt.

Klager har ikke forvisset seg om kjøpernes hensikt, og dette må han bære risikoen for.

Skattedirektoratet skal bemerke:
Hovedregelen for all omsetning av varer er at denne er avgiftspliktig, jf merverdiavgiftslovens § 13. Unntak fra dette krever særlig lovhjemmel som f eks § 16 nr 5. Det er den registreringspliktige næringsdrivende som har bevisbyrden for at vilkårene for unntak er tilstede. Dette følger av merverdiavgiftslovens § 43. Hvor strenge krav som skal stilles må avpasses den enkelte sak.

Av det opplyste i fylkesskattekontorets redegjørelse, fremgår det at det ikke har vært reell drift i "virksomheten" etter overdragelsen og at den utelukkende ble overtatt med sikte på avvikling. Hensikten  til kjøper var å få tilgang til lokalene for å bygge disse om til utleieleiligheter. Kjøper solgte også noe utstyr etter overdragelsen. Videre påtok
, en av kjøperne, seg diverse sporadiske reparasjonsoppdrag i påvente av at leilighetskomplekset skulle la seg realisere. Disse opplysningene kan en ikke se at er bestridt av klageren.

Skattedirektoratet vil for sin del derfor ta utgangspunkt i vedlagte dok 11, hvor kjøper (C, endret navn til
D) har gitt en oversikt over egen omsetning første driftsår etter kjøpet. Her fremgår det at det ikke er foregått noen slik omsetning som i den "virksomhet" som ble overdratt. 
 
Det må derfor anses på det rene at kjøperen ikke har drevet virksomheten videre, hvilket er et vilkår for fritak for merverdiavgift etter MAL § 16, første ledd nr 5, jfr
uttr: "overdragelse av virksomheten eller del av denne til ny innehaver". Vi viser i likhet med fylkesskattekontoret til "Skattedirektoratets Meldinger", Av nr 11/80, hvorfra siteres:

 "Ved overdragelse av en virksomhet eller del av en virksomhet må etter dette selgeren forvisse seg om at den nye innehaveren skal drive virksomheten  videre, før han kan fakturere varebeholdning og driftsmidler avgiftsfritt. Den tidligere eier vil således være økonomisk ansvarlig for at driften av virksomheten fortsetter, idet han kan risikere etterberegning av merverdiavgift om dette ikke skjer. Det foreligger imidlertid ikke noen bestemmelse om hvor lenge den nye innehaveren må drive virksomheten.

  Er det på det rene at virksomheten overtas med sikte på nedleggelse, vil det være klart at omsetningen av varebeholdning og driftsmidler skal avgiftsberegnes. Som nedleggelse av virksomheten må det anses om en kolonialforretning overdras til ny innehaver som i forbindelse med overtakelsen legger om driften til f.eks. kjoleforretning."        


Klagers henvisning til Thor Refsland's "Kommentarer til
merverdiavgiftsloven", jf side 380 i 5. utgave, får ingen
betydning her. Som det fremgår i sitatet ovenfor er det et
objektivt vilkår at samme type virksomhet rent faktisk er
drevet videre etter kjøpet, hvilket ikke er tilfelle i vår sak. Det var imidlertid tilfelle i den saken som klageren har
sitert fra, jf tidligere i innstillingen. Poenget der var
kun at selv om kjøpers hensikt med kjøpet sannsynligvis først
og fremst var å sikre seg presumptivt gunstige lokaler,
måtte en legge hovedvekten på at kjøperen i det alt vesentlige hadde oppfylt de objektive kriterier som gjelder for at en virksomhet kan sies å være overdratt til ny eier,
herunder at han fortsatte virksomheten i samme bransje.   

Skattedirektoratet foreslås etter dette at etterberegningen
stadfestes.

Skattedirektoratet tilrår etter dette at det treffes slikt

 v e d t a k :

Den påklagede etterberegning stadfestes


KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Andersen har votert slik:
"Uenig i innstillingen. Selger har solgt virksomheten dvs eiendom med driftstilbehør. I henhold til kontrakten har kjøper påtatt seg driftsansvar fra overtakelsestidspunktet. Den omstendighet at kjøper synes å ha andre planer med eiendelene, planer som holdes skjult for selger synes urimelig å pålegge selger ansvaret for".

Nemndas medlemmer Wilberg, Martinsen, Kirkenær og Hansen har alle sagt seg seg enig i Skattedirektoratets innstilling.

I samsvar med flertallets votering ble det fattet slikt

 v e d t a k:

Som innstilt.

                                            ___________________
                                                 Inge Moen
                                               underdirektør

Rett avskrift:

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.