KMVA 8274

Klagenemnda for merverdiavgift Publisert: 21.11.2014

  • Skriv ut

Klagenemndas avgjørelse av 8. september 2014


  Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.


Saken gjelder: Etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til  tapsføring samt ileggelse av tilleggsavgift for samme forhold. 

   Samlet påklaget beløp inkl. tilleggsavgift utgjør kr 125 868.

 


Stikkord:  Tap av fordring
 Manglende betalingsvilje hos skyldner

   Tilleggsavgift

 


Bransje:  Konsulent innenfor Klageriske tjenester

 


Mval:   § 4-7 første ledd
   § 21-3

 


Skatteetaten.no: Avgiftsgrunnlaget
   Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

 

 

        Innstillingsdato: 13. august 2014


KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 8. september 2014 i sak KMVA 8274 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 2. termin 2012. Virksomheten har som formål å utføre geologiske tjenester og eiendomsdrift, samt landbrukstjenester.

På bakgrunn av en avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for november og desember 2013, fattet skattekontoret den 25.04.2014 vedtak om etterberegning av inngående avgift med kr 2 453 på bakgrunn av en differanse mellom innlevert omsetningsoppgave og mottatt regnskapsdokumentasjon, tilbakeført fradragsført inngående merverdiavgift med kr 104 890 knyttet til tapsføring, samt ilagt tilleggsavgift for siste forhold med kr 20 978 (20 % av kr 104 890).

Klage fra virksomheten er mottatt 26.05.2014. Klagefristen er overholdt. Skattekontoret forstår klagen dithen at det klages over både på etterberegning vedrørende tapsføringen samt ilagt tilleggsavgift.

Påklaget beløp utgjør:

Termin Inngående avg. Tilleggsavgift
6/2013 104 890 20 978
Sum 104 890 20 978

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Innstillingen er sendt klager til uttalelse. Skattekontoret har ikke mottatt merknader til denne.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.
Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokumentnavn Dato
1 Varsel om oppgavekontroll 05.02.2014
2 Tilsvar til varsel - redegjørelse 21.02.2014
3  Tilsvar til varsel - bilag 21.02.2014
4 Innhenting av ytterligere oppl. 25.02.2014
5 Tilsvar 11.03.2014
6 Varsel om fastsettelse 26.03.2014
7 Tilsvar til varsel 15.04.2014
8 Vedtak om etterberegning 25.04.2014
9 Klage 26.05.2014
10 Vedlegg til klage - kommunikasjon 26.05.2014
11 Oversendelse av innstilling til klager 26.06.2014


Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:
1. Etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 104 890 som følge av at klager har tapsført fordringer uten at vilkårene for dette er oppfylt.

2. Ilagt tilleggsavgift med 20 % pålydende kr 20 890 vedrørende punkt 1.
 

1. Etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 104 890 som følge av at klager har tapsført fordringer uten at vilkårene for dette er oppfylt.

1.1 Sakens faktum
Klager har i perioden 14.01.2012 – 11.05.2012 utstedt 25 faktura stilet til A i B/C for oppdrag utført for selskapet som styreleder. Klager sluttet som styreleder i A 31.01.2012.

Klager har opplyst overfor skattekontoret at han ikke har mottatt oppgjør for ovennevnte faktura fra A. Han opplyser videre at A er et lite selskap hvor muntlige avtaler var dominerende. Klager var mer opptatt av å forsøke å redde A`s drift enn på å få betalt for jobben han utførte. I ettertid ble det derfor fakturert for de oppdragene og den tiden han hadde brukt. Imidlertid fikk han ikke betalt fra A da sistnevnte mente at klager ikke kunne dokumentere fakturaene. I forbindelse med klagen har klager sendt inn kopi av e-post som viser at det har vært kontakt mellom klager og A for å få klarhet i fakturaene og grunnlaget for dem, men det er hevdet fra A sin side at de utfra sine regnskap ikke se at klager har noe utestående hos dem.

Klager har i forbindelse med kontrollen ikke sendt inn underbilag eller annen dokumentasjon for å dokumentere fakturaene, ei heller kopi av selve fakturaene.

Det er som vedlegg til klagen sendt inn kopi av kontoutskrift fra A sine regnskap for perioden 01/2011-6/2012 for Klager AS. Skattekontoret kan ikke se at det er noe utestående mellom selskapene ut ifra denne kontoutskriften.

I klagen opplyses det at regnskapsfører og klager ble enige om at fakturaene burde avskrives da de ikke kom noe lenger med kravene overfor A.

Fordringene ble dermed tapsført i innsendt omsetningsoppgave for 6. termin 2013.

Skattekontoret har i vedtak av 25.04.2014 begrunnet etterberegningen med at de tapsførte fordringene ikke var endelig konstatert tapt, at det forelå uenighet om kravet og at manglende betalingsvilje ikke er tilstrekkelig til at avgiften kan tilbakeføres. Videre har skattekontoret vist til at tapet ikke er tilstrekkelig dokumentert, verken ved faktura, purringer eller annen dokumentasjon som viser at det er utøvet slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Det siteres fra vedtaket:
"Begrunnelse for vedtaket
Klager AS er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med formål å utføre geologiske tjenester og eiendomsdrift, samt landbrukstjenester.

Daglig leder beskriver virksomheten i Klager AS høsten 2013 som minimal, hvor selskapet består av han selv og baserer seg på inntekter han får som konsulent innenfor geologiske tjenester.

Selskapet har i omsetningsoppgaven for 6. termin 2013 ført fradrag for inngående merverdiavgift med tilsammen kr. 114 245, som i hovedsak gjelder tap på fordring. Det er ikke innberettet avgiftspliktig omsetning i terminen.

[...]

2.2 Tap på fordring
Selskapet har i forbindelse med kontrollen opplyst om at fradrag for inngående avgift hovedsaklig skyldes tap på fordring. I følge mottatt regnskap er kr. 104 890 ført til fradrag for inngående avgift knyttet til tap på fordring. Dette bygger på flere fakturaer (til sammen 25 stykker), utstedt med fakturadato fra14.01.2012 til 11.05.2012. Dette i følge kontoutskrift åpne poster - kunder, pr. 31.12.2012. Skattekontoret har ikke mottatt kopi av fakturaene.

Daglig leder har i svar av 19.02.2014 opplyst følgende knyttet til tapsføringen: "Jeg har bedt om momsrefusjon for mange oppdrag som jeg ikke har fått betaling for. Dette er i hovedsak oppdrag for A i B/C. Denne saken går tilbake til 2005 da jeg startet opp en avdeling for borestedsgeologer. Denne drev jeg med stor suksess frem til 1. oktober 2008 da jeg fikk fast jobb i D. 1. Oktober 2010 sluttet jeg i D og tok kontakt med A igjen da jeg var arbeidsledig. Jeg fikk etter hvert noen oppdrag i selskapet, men oppdaget også at driften var betydelig endret. Etter litt undersøkelser fant jeg ut at selskapet var i svært dårlig stand og tok dette opp med hovedeier. Etter en del frem og tilbake endte jeg opp som styreleder og fikk i løpet av 6-9 måneder snudd driften fra underskudd til overskudd. Ettersom jeg var naiv og hadde mest fokus på å redde selskapet, var jeg for lite påpasselig med å ordne det formelle med at jeg måtte få betaling for jobben jeg gjorde og trodde muntlig avtaler var nok. Det ble derfor sendt inn fakturaer på de oppdragene jeg hadde og den tiden jeg hadde brukt for å få selskapet oppegående igjen. I ettertid ble disse fakturaene avvist, da jeg ikke kunne dokumentere dem grunnet manglende fokus på formaliteter for å sikre egen inntekt. I tillegg sluttet de som hadde hatt regnskapene og til slutt var det ikke mulig å finne ut av verken utbetalinger eller hvem som hadde rett på hva. Jeg har brukt mye tid på å få klarhet i hva som har skjedd, men mine tall stemmer ikke med det som står i A sine regnskaper. Så i samsvar med revisor fant vi ut for å spare nattesøvn og frustrasjon var det like godt å avskrive disse fakturaene."

På bakgrunn av manglende dokumentasjon, ba skattekontoret i brev av 25.02.2014 om å få tilsendt kopi av alle utgående faktura, purringer samt eventuelle inkassobrev. Vi ba i tillegg om en skriftlig redegjørelse for hva selskapet har gjort for å inndrive pengene, samt regnskapsfører om å opplyse om når avgiftsbeløpene iht. de respektive fakturaer er innberettet, samt dokumentasjon på dette.

I forbindelse med forespørselen er det fremlagt skriftlig redegjørelse fra daglig leder, samt kopi av regneark som viser at avgiftsbeløpene som er tapsført, er innberettet på 2. termin 2012. Dette bortsett fra faktura 1063 og 1064 som er med på årsoppgaven for 2011.

Daglig leder forklarer i e-post av 11.03.2014: "Når det gjelder dokumentasjonen på hvordan jeg har prøvd å få inn pengene fra A er dette litt mer vanskelig. Driften av A var mye basert på at dette var/(er) et lite selskap og folk stolte på hverandre. Muntlige avtaler var derfor dominerende. I tillegg hadde jeg en del korrespondanse gjennom min gamle e-post (E@c2i.net som var drevet av Tele2 til 1. mai 2012.), men denne tjenesten er nedlagt. Jeg har ikke kopier av korrespondansen med A. Etter at jeg sluttet som styreleder (31.01.2012), sluttet også daglig leder (01.02.2012). Ny daglig leder overtok, men ble igjen skiftet ut høsten 2012. Jeg har hatt diverse telefonsamtaler og eposter med begge daglige ledere, og begge har lovet å ordne opp - uten at det har skjedd noe. Våren 2012 sluttet også de som førte regnskapet for A og et regnskapsbyrå overtok. Jeg var i kontakt med byrået, men de måtte ha godkjenning fra styreleder for all utbetaling. Ut fra det materialet de hadde mottatt kunne de ikke finne dokumentasjon på at A skyldte meg noe! Dette ble igjen tatt opp med daglig leder som overtok fra høsten 2012 - uten at vi kom noe videre.

For tiden har jeg ikke noe kontakt med A. Jeg har fremdeles noen få aksjer i selskapet, men har ikke blitt invitert til ekstraordinær generalforsamling i 2012 eller generalforsamling i 2013. I 2012 måtte generalforsamlingen (juni) underkjenne innkallingen da eksisterende styre ikke hadde endret styresammensetningen i Brønnøysundregisteret og jeg fremdeles stod som styreformann, 5. måneder etter at jeg avsluttet. Jeg har ikke mottatt verken referat, regnskap eller innkalling til generalforsamlinger etter dette. Siden våren 2012 har jeg også bedt om at de sletter meg som leder for operasjons/borestedsgeologi på hjemmesiden sin, men det har fremdeles ikke skjedd. Ettersom jeg nå har en tilsvarende stilling i et annet selskap er dette irriterende.

Konklusjonen er altså at jeg må innrømme at jeg har stolt for mye på muntlige avtaler og jobbet mye gratis. For å unngå å bruke mer tid på dette selskapet tar å avskriver jeg heller disse pengene. Å få igjen moms ville hjelpe litt."

Skattekontorets vurdering på bakgrunn av gjeldende regelverk
Skattekontoret anser ikke vilkårene oppfylt for at fordringene kan anses endelig konstatert tapt, og viser i den forbindelse til gjeldende regelverk:

I henhold til merverdiavgiftsloven § 4-7 og merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 kan utestående fordringer som tidligere er beregnet med utgående merverdiavgift korrigeres dersom fordringen på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.

Departementet har i merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 gitt nærmere retningslinjer om når en utestående fordring anses som endelig konstatert tapt. Etter merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 kan en fordring anses endelig konstatert tapt dersom:

 •foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves
 •fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til  tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra  kreditors side som forholdene tilsier
 •offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i  skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning
 •fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig

En fordring anses likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon el.

I forbindelse med ovennevnte regelverk, viser vi til Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave, 2013, side 348 hvor det er nærmere redegjort for vilkårene om når tapsføring kan anses endelig konstatert tapt:

Det forekommer at vederlaget for avgiftspliktig omsetning ikke blir betalt, f.eks. ved kredittkjøp hvor kjøperen ikke kan betale leverandøren det han har krav på. Tidligere lov hadde ingen bestemmelse om tap på utestående fordringer. Det fulgte imidlertid forutsetningsvis av Finansdepartementets forskrift om regnskapsplikt og bokføring for næringsdrivende som går inn under bestemmelsene i merverdiavgiftsloven (tidligere forskrift nr. 1) § 13, at tap på utestående fordringer som gjelder avgiftspliktig omsetning på visse vilkår kunne føres til fradrag på omsetningsoppgaven i den avgiftspliktige omsetningen i den terminen hvor tapet ble konstatert. Det klare utgangspunkt var at kreditor måtte kunne sannsynliggjøre at tapet var reelt.

Det har aldri vært ansett tilstrekkelig for tilbakeføring av avgift at kreditor uten nærmere begrunnelse mener at fordringen ikke lar seg inndrive, dersom den i realiteten gjør det. Oppgivelse av fordringen kan i slike tilfeller innebære en ettergivelse som ikke gir rett til tilbakeføring og korrigering av beregningsgrunnlaget for merverdiavgift. Manglende betalingsvilje som følge av uenighet om kravet har således i praksis ikke blitt ansett tilstrekkelig til at avgiften kan tilbakeføres.

Paragrafens første ledd fastslår at beregningsgrunnlaget for merverdiavgift kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, anses endelig konstatert tapt på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne. Passivitet eller overbærenhet fra kreditors side må ikke kunne gi adgang til fradrag. Det dreier seg i prinsippet om en bevisvurdering om og i hvilken utstrekning det foreligger reell uerholdelighet. Dersom en utestående kundefordring ettergis eller konverteres til finansieringsbistand, vil det ikke være grunnlag for å korrigere etter reglene for tap på utestående fordringer.

I tilsvar til varselet anfører daglig leder følgende: "Jeg mener å ha prøvd alle muligheter for å få inn penger fra A. Selskapet har vært drevet på en "rar" måte og jeg får ikke kontakt eller svar fra selskapet. Det regnskapet de opptrer med stemmer dessuten ikke med mine tall. Jeg har også aksjer i A, men tross flere purringer har verken jeg eller andre aksjonærer blitt innkalt til generalforsamling; dette gjelder ekstraordinær generalforsamling 2012 og normal i 2013. Aksjene mine er også overdratt til Klager AS, men ettersom A ikke har bekreftet dette må jeg betale formueskatt av verdien i tillegg til at Klager AS har betalt for dem. Ettersom dette gjelder flere aksjonærer har vi nå sendt et felles brev til selskapet og forlangt å komme i kontakt så vi kan ivareta våre investeringer."

Skattekontoret anser ikke vilkårene som oppfylt for at fordringene kan anses endelig konstatert tapt. Skattekontoret er av den oppfatning at det foreligger uenighet om kravet, og manglende betalingsvilje er ikke tilstrekkelig til at avgiften kan tilbakeføres. Videre er tapet ikke tilstrekkelig dokumentert jf. mval. §15-10, da skattekontoret ikke har mottatt kopi av opprinnelige faktura, purringer eller annen dokumentasjon som viser at det er utøvet slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier. Skattekontoret gjør i den forbindelse oppmerksom på bokføringsloven bestemmelser om oppbevaring av regnskapsmateriell hvor oppbevaringspliktig regnskapsmateriale skal oppbevares ordnet og være betryggende sikret mot ødeleggelse, tap og endring. Regnskapsmaterialet skal kunne fremlegges for offentlig kontrollmyndighet i hele oppbevaringstiden i en form som muliggjør etterkontroll. Det er ikke fremlagt tilstrekkelig etterspurt dokumentasjon knyttet til tapsføringen.

Skattekontoret vedtar på bakgrunn av ovennevnte å tilbakeføre fradragsført inngående avgift knyttet til tapsføring med til sammen kr. 104 890 i inngående avgift."


1.3 Klagers innsigelser

Klager viser innledningsvis til at han legger til grunn at tilleggsavgiften er ilagt på bakgrunn av manglende skriftlig avtale om fortsettelse av arbeidsoppdrag i forbindelse med en utgående faktura vedrørende selskapet G. Det vises videre til hvorfor fakturaene ble utstedt en stund etter at oppdraget i hht kontrakten var avsluttet. Klager synes det er urettferdig at tilleggsavgift ilegges for dette tilfellet.

Vedrørende tapsføringen av utstedt faktura til A viser klager til at disse ble tapsført da det viste seg å være umulig å få ut penger fra A. Selv mener klager at han har gjort det han kan for å kreve inn pengene, og at han har betalt all merverdiavgift i denne forbindelse. Han mener at både vilkårene i forskriften om tidsperspektivet samt at kravet etter en samlet vurdering må anses uerholdelig, og dermed kan tapsføres. Han vil gjerne vite hva mer han kunne gjort i denne forbindelse. 

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Innledningsvis vil skattekontoret gjøre oppmerksom på at anførslene knyttet til faktura utstedt til G ikke vil bli nærmere behandlet i denne innstillingen all den tid skattekontoret i hht. punkt 1 i vedtaket av 25.04.2014 viser til at vi godtar selskapets forklaring på dette punktet. Da omsetningen dessuten er fakturert før skattekontoret varslet om kontroll er det ikke foretatt noen etterberegningen av den utgående avgiften. Det er dermed heller ikke ilagt tilleggsavgift for dette forholdet.

Når det gjelder klagers bemerkninger knyttet til tapsføringen av utstedt faktura til A, har skattekontoret vurdert disse som en klage på etterberegningen, selv om det fremstår noe tvilsomt om det er det klager mener, eller om det bare er tilleggsavgiften som er påklaget.

Det fremgår av merverdiavgiftsloven (mval.) § 4-7 første ledd at beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne, anses endelig konstatert tapt.

Det er altså et vilkår for tapsføring etter mval. § 4-7 (1) at manglende betaling skyldes skyldnerens betalingsevne. Det vil med andre ord si at det ikke gis rett til korrigering av merverdiavgift etter mval. § 4-7 dersom manglende betaling skyldes skyldnerens betalingsvilje. Det fremgår av sakens opplysninger at skyldneren, A, har bestridt kravet med henvisning til at de ikke kan finne dette beløpet i sine regnskap, og at de mener at klager heller ikke kan dokumentere sine krav. Klager på sin side viser til at han har jobbet mye for selskapet uten å få betaling for sine oppdrag, men at han nok i for stor grad har stolt på muntlige avtaler.

For skattekontoret fremstår det dermed som om det er uenighet om kravene. Skattekontoret har heller ikke mottatt kopi av utstedt faktura, eller underliggende dokumentasjon for kravene.   I slike tilfeller vil det være naturlig å legge til grunn at det ikke er enighet om kravets berettigelse og at manglende betaling derfor skyldes skyldnerens betalingsvilje. Det fremstår derfor som klart at manglende betaling i dette tilfellet ikke skyldes manglende betalingsevne men heller manglende betalingsvilje fra skyldnerens side. Dette gir som sagt ikke rett til korrigering etter mval. § 4-7. Tapet anses da heller ikke endelig konstatert etter mval. § 4-7.
Klager anfører at han mener at minst to punkt som skattekontoret har vist til i forskriftens § 4-7-1 er oppfylt i denne saken. Skattekontoret er forsåvidt enig med klager i at han i klageomgangen har dokumentert at han har purret/hatt dialog om kravene overfor A. Imidlertid vil skattekontoret her vise til at hjemmelsgrunnlaget for tap på utestående fordring ligger i merverdiavgiftsloven § 4-7. Merverdiavgiftsforskriftens § 4-7-1, gir kun anvisning på hvilke forhold som kan gi grunnlag for å anse et krav for endelig konstatert tapt.  Det er en forutsetning at også vilkåret i merverdiavgiftsloven § 4-7 om manglende betalingsevne hos skyldneren er oppfylt. Skattekontoret har konkludert med at vilkåret om manglende betalingsevne hos skyldneren ikke er oppfylt. Hvorvidt merverdiavgiftsforskriftens § 4-7-1 er oppfylt eller ikke får derfor ikke avgjørende betydning for utfallet av saken.

Ved en tapsføring veltes deler av kreditors tap over på staten ved at det etter mval. § 4-7 tillates at en tilbakefører den innbetalte merverdiavgiften. Dersom vilkårene for tapsføring imidlertid ikke anses oppfylt, vil den avgiftspliktige måtte bære dette tapet selv. Det forhold at merverdiavgiften for kravene er betalt inn til staten endrer derfor ikke skattekontorets standpunkt i saken.

På bakgrunn av ovennevnte fastholdes etterberegningen.

2. Tilleggsavgift 

2.1 Sakens faktum
Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 % pålydende kr 20 978. Det vises til faktumbeskrivelsen under innstillingens punkt 1.1.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Fra vedtaket siteres:
Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift
Skattekontoret vedtar med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd å ilegge tilleggsavgift med 20 %. Tilleggsavgiften er beregnet ut i fra kr. 104 890 som er tapsført, og utgjør kr. 20 978.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurderes ut fra et subjektivt grunnlag.
På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har tapsført fordring og krevd fradrag for inngående avgift hvor fordringen ikke kan anses som endelig konstatert tapt, og hvor det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon, og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.
Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Regelen om tilbakeføring av merverdiavgift dersom en fordring går tapt er en unntaksregel. Virksomheten må være varsom ved bruk av dette regelverket som gjør at staten overtar virksomhetens tap på utestående fordringer og det vil være naturlig at virksomheten tar kontakt med skattekontoret eller andre rådgivere før anvendelse av regelen.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når det gjelder det konkrete tilfellet. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."


2.3 Klagers innsigelser

Klager gjør oppmerksom på at denne saken har vært svært belastende for ham, og at han mener han har oppført seg både ærlig og betalt alle krav. At tilleggsavgift ilegges finner han svært urettferdig. Han viser i denne forbindelse til at han har jobbet sammenhengende i 4 år uten noe ferie. Det har vært hektisk og han beklager om ikke alle formelle regler alltid har blitt fulgt. Uansett har målet vært å få til aktivitet. Videre har han gjennom sitt arbeid skapt ca 15 arbeidsplasser og indirekte betydelige skatteinntekter for Norge. Klager viser til at han nå er svært nedkjørt og vurderer fremtiden for Klager AS. Han ber om forståelse for at han i en hektisk periode kanskje har strukket noen regler, men at det aldri har vært hans intensjon å utnytte muligheter innen skatteetaten.

Klager håper på ovennevnte bakgrunn at tilleggsavgiften blir trukket tilbake.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at det kan ilegges tilleggsavgift når den avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven og staten på grunn av dette er eller kunne ha vært unndratt avgift.

Skattedirektoratet har fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift, datert 10. januar 2012. Retningslinjene skal sikre lik behandling, herunder en enhetlig bruk av satser, i saker om tilleggsavgift. Av retningslinjene fremgår det innledningsvis at avgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektet selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av avgiften.

Ileggelse av tilleggsavgift krever at både de objektive og subjektive vilkårene må være oppfylt.

De objektive vilkårene er at avgiftspliktige rent faktisk har overtrådt merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter og at overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap. 

Det subjektive vilkåret er at avgiftspliktige skal ha opptrådt forsettlig eller uaktsomt. Skyldkravet refererer seg til kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke til følgen "har eller kunne ha påført staten tap". Uaktsomhet er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift.

Av retningslinjene punkt 4.1 fremgår det at der avgiftssubjektets overtredelse må anses som uaktsomt er satsen for tilleggsavgift 20 %.

Det vises til at alle næringsdrivende, uavhengig av størrelsen på virksomheten, plikter å kjenne til avgiftsregelverket knyttet til driften.

I denne saken har klager overtrådt merverdiavgiftsloven ved at det er tapsført merverdiavgift på fordringer som ikke oppfyller vilkårene i mval. § 4-7 første ledd. Det er således klar sannsynlighetsovervekt for at klager har overtrådt bestemmelsen i merverdiavgiftsloven om tap på krav.

Videre er det klar sannsynlighetsovervekt for at overtredelsen kunne ha ført til tap for staten, da det ikke er anledning til å tapsføre fordringer som nektes betalt på grunn av debitors betalingsvilje. Dersom avgrenset kontroll for terminen ikke var blitt gjennomført ville klager fått den inngående merverdiavgiften urettmessig korrigert. Dette ville ha medført et avgiftstap for staten.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt.

Spørsmålet blir dermed hvorvidt overtredelsen av merverdiavgiftsloven § 4-7 kan anses for å være uaktsom, jf. mval. § 21-3.

Den nedre grense for uaktsomhet er vanlig (simpel) uaktsomhet, og som foreligger når avgiftssubjektet burde forstå at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift når avgiftssubjektet har opptrådt uaktsomt er klar sannsynlighetsovervekt.

I dette tilfellet har den avgiftspliktige benyttet ekstern regnskapsfører som har hatt ansvaret for å levere inn omsetningsoppgavene. Avgiftssubjektet svarer uten hensyn til egen skyld for uaktsomme feil begått av medhjelper, jf. mval. § 21-3 annet ledd.

Ved vurderingen av hvorvidt overtredelsen kan anses uaktsom er det nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet i den aktuelle situasjonen ville vært. Kjernen i aktsomhetsvurderingen vil være en objektiv norm for forsvarlig opptreden.

Merverdiavgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektet selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Avgiftssubjektene skal bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og gjøre avgiftsmyndigheten oppmerksom på eventuelle feil ved avgiftsberegningen, jf. mval. § 15-1 åttende ledd. Hensikten med bestemmelsen er å lovfeste en aktsomhets – og lojalitetsplikt knyttet til avgiftsoppgjøret.

Medhjelper har i dette tilfellet korrigert tidligere fradragsført inngående merverdiavgift ved å tapsføre 25 fordringer fra året 2012 uten at vilkåret for dette var oppfylt etter merverdiavgiftsloven § 4-7. Skattekontoret bemerker at dersom man er i tvil om hvorvidt et krav kan tapsføres, så vil det være naturlig å ta kontakt med skattekontoret for å forhøre seg om hvorvidt tapsføring kan foretas. Skattekontoret mener at medhjelper med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt ved å tapsføre kravene på innsendt omsetningsoppgave for 6. termin 2013 uten å kunne dokumentere/sannsynliggjøre at vilkårene for tapsføring er tilstede etter mval. § 4-7. 

Klager kan som nevnt ikke fri seg fra sitt ansvar for de innleverte oppgaver ved å benytte seg av medhjelper. Når medhjelper har vært uaktsom, vil derfor klager hefte for denne uaktsomhet, jf. mval. § 21-3 annet ledd.

Klager har anført at han alltid har opptrådt ærlig og betalt alle krav, og at det aldri har vært hans intensjon å utnytte muligheter innen skatteetaten.
Til dette vil skattekontoret bemerke at merverdiavgiftssystemet er basert på et selvdeklarerende system som innebærer at næringsdrivende får stor tillit. Staten er avhengig av at regelverket blir fulgt lojalt. Aktsomhetskravet til den avgiftspliktige er strengt da eventuelle feil avgiftspliktige gjør kun vil bli oppdaget ved kontroll fra skattekontoret. Det forutsettes at den avgiftspliktige setter seg inn i regelverket på området, eventuelt innhenter nødvendig bistand om dette er påkrevd.

Når det gjelder vilkårene for tap av fordring etter merverdiavgiftsloven § 4-7, så fremgår det klart av lovens ordlyd at dette må skyldes skyldnerens betalingsevne. Manglende betaling relaterer seg i dette tilfellet til skyldners betalingsvilje som ikke gir rett til korrigering av merverdiavgiftsoppgjøret etter mval. § 4-7. Det anses uaktsomt å føre tap av fordring i omsetningsoppgaven, når vilkårene for dette ikke er oppfylt.

Skattekontoret finner etter dette at både de objektive og subjektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er tilstede.

Bestemmelsen om tilleggsavgift er en "kan" bestemmelse. Det skal vurderes om den aktuelle overtredelse er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges, jf. retningslinjene punkt 3.1.

Skattekontoret legger til grunn at klager ikke har vært tilstrekkelig aktsom ved innsendelse av tilleggsoppgaven i dette tilfellet. Feilen har medført en etterberegning på kr 104 890. Feilen kan ikke anses bagatellmessig da den uaktsomme handling har medført brudd på helt sentrale bestemmelser i merverdiavgiftsloven, slik at det ut fra klanderverdighet og formålet med tilleggsavgift, vil være korrekt av skattekontoret å fastholde bruk av tilleggsavgift i denne saken. Skattekontoret kan derfor ikke se at denne unntaksbestemmelsen i pkt. 3.1 kommer til anvendelse.

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i henhold til mval. § 21-3 anses på ovennevnte bakgrunn oppfylt.

Grunnlaget for ileggelsen av tilleggsavgift er det beløp som kan fastsettes ved klar sannsynlighetsovervekt, her feilaktig fradragsført merverdiavgift med kr 104 890. Ved uaktsomme overtredelser utgjør normalsatsen for tilleggsavgift 20 %, se retningslinjene punkt 4.1.

Skattekontoret finner således at ilagt tilleggsavgift på kr 4 592, og som tilsvarer 20 % av etterberegnet merverdiavgift, blir å fastholde.

Skattekontorets innstilling til vedtak:

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Det påklagede vedtak stadfestes.


KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.

 

Fant du det du lette etter?

Maks 255 tegn. Kun tall og bokstaver.