Rundskriv

Retningslinje om forvaltning av investeringsselskap - merverdiavgift

  • Sist endret 08.12.2016

1. Innledning

Skatteetaten har de siste årene sett nærmere på regeletterlevelse i private equity-bransjen, spesielt spørsmål knyttet til merverdiavgift. I den forbindelse har det særlig vært relevant å se nærmere på det særskilte unntaket fra merverdiavgift som foreligger for forvaltning av investeringsselskap. Dette unntaket følger av merverdiavgiftsloven (mval) § 3-6 g).  

Gjennom arbeidet med regeletterlevelse ser Skatteetaten at regelverket knyttet til unntaksregelen for forvaltning av investeringsselskap er komplisert for bransjen. Regelverket synes vanskelig å etterleve til tross for ulike uttalelser fra myndighetene. Det har særlig oppstått spørsmål om hvilke tjenester som skal anses for å være avgiftsunntatt forvaltning. Dette spørsmålet har to sider. Den ene siden er en vurdering av hvilke tjenester som i seg selv er å anse som avgiftsunntatt forvaltning og hvilke som er å anse som avgiftspliktig rådgivning. Den andre siden av spørsmålet er om tjenestene som ytes fra et forvaltningsselskap til et investeringsselskap skal behandles som én samlet tjeneste, som i sin helhet enten er avgiftsunntatt forvaltning, eller avgiftspliktig rådgivning. Dersom tjenestene skal behandles samlet, vil det si at hovedytelseslæren kommer til anvendelse. Av denne læren følger det at avgiftssatsen skal følge det som anses som hoveytelsen i en samlet tjeneste, og at tilleggstjenester skal behandles med den samme satsen som hovedytelsen. Ved forvaltning av investeringsselskap blir da i tilfellet spørsmålet om den viktigste ytelsen, hovedytelsen, er avgiftsunntatt forvaltning, eller om den er avgiftspliktig rådgivning.

Skatteetaten ser at disse spørsmålene har ført til at det er komplisert å vite om man følger regelverket.Vi ønsker derfor å gi nærmere informasjon om hvordan vi mener at regelverket må forstås. I tillegg ønsker vi å si noe om hva som kan gjøres for å etterleve regelverket i praksis.

Dette informasjonsbrevet vil inneholde en oversikt over de viktigste vurderingene og konklusjonene. Vi vil også angi noen retningslinjer som viser hvordan selskapene kan innrette seg for å etterleve regelverket i tråd med Skatteetatens syn.  En mer grundig gjennomgang av regelverket som ligger til grunn for konklusjonene følger i et eget vedlegg til dette brevet. Gjennomgangen av regelverket er ikke en tolkningsuttalelse, men er ment å vise bakgrunnen for Skatteetatens forståelse av regelverket.

Skatteetaten har hjemmel til å kontrollere at etterlevelsen av regelverket følges opp fremover. Selskapene har plikt til å gi opplysninger til avgiftsmyndighetene etter mval § 16-1. Skattetaten kan følge opp dette, enten gjennom kontrollundersøkelser med hjemmel i mval § 16-6, eller ved å ilegge bokføringspålegg med hjemmel i mval § 16-7, med plikt for selskapet til å innrette bokføring med mer i samsvar med regler gitt i eller i medhold av bokføringsloven. Fra 1. januar 2017 vil dette reguleres av skatteforvaltningsloven§§ 10-1, 10-4 og 11-1.

Selskapene har plikt til å innrette regnskapet sitt slik at de kan dokumentere eventuell fradragsberettiget inngående merverdiavgift samt beregning av utgående merverdiavgift. Dette følger av mval § 15-10.

Skatteetaten vil ta utgangspunkt i at informasjonen er kjent for bransjen med virkning fra 1. januar 2017.

2. Om avgiftsplikt

Skatteetaten vil trekke frem som den viktigste konklusjonen i den juridiske vurderingen (se vedlegg) at selskapene kan være nødt til å skille de ulike tjenestene de leverer fra forvaltningsselskap til investeringsselskap, såkalt delt virksomhet. Å måtte skille de ulike tjenestene et selskap yter på denne måten, er vanlig innenfor alle områder der et selskap leverer varer og tjenester med ulik merverdiavgiftssats eller det leveres både avgiftspliktige og avgiftsunntatte tjenester. 

Tjenestene må skilles etter om det er tjenester som er unntatt fra merverdiavgift, eller om de er avgiftspliktige. Dette skillet må gjennomføres uavhengig av om investeringsselskapene (fondene) som tjenestene leveres til, ligger i Norge eller i andre land. Et slikt skille må også gjøres selv om tjenestene som leveres fra norske rådgivere/forvaltere leveres til et mellomliggende forvalterselskap utenfor Norge. Det avgjørende for vurderingen er å se på hvilke tjenester som rent faktisk leveres, da det er tjenestens art som er avgjørende for vurderingen av om tjenesten faller inn under unntaket for forvaltning av investeringsselskap eller ikke. Unntaket omfatter derfor også tjenester fra underleverandører til den som har den formelle rollen som forvalter, dersom disse tjenestene i seg selv er å anse som forvaltning av investeringsselskap. 

Dersom investeringsselskapet (fondet) ligger i Norge er spørsmålet om tjenestene som leveres fra norsk forvaltningsselskap er unntatt fra merverdiavgift. Dersom tjenestene leveres til et investeringsselskap (fond) eller forvalterselskap i utlandet, får spørsmålet betydning i forhold til rekkevidden av fradrag for inngående merverdiavgift. Ved kjøp av tjenester fra utlandet, vil vurderingen ha betydning for reglene om snudd avregning for tjenesteimport i mval § 3-30.

Hvilken betydning har det for selskapene dersom det foreligger delt virksomhet?

  • Forvaltning- og rådgiverselskapene må skille mellom de ulike tjenestene som leveres til investeringsselskapet
  • Skillet må gjøres mellom tjenester som er avgiftspliktige og tjenester som er unntatt fra merverdiavgift (jf. mval § 3-6 g)
  • Selskapet må registreres i Merverdiavgiftsregisteret dersom avgiftspliktig omsetning overstiger 50 000 kroner i en periode på 12 måneder (jf. mval § 2-1)Selskapet må levere omsetningsoppgave (jf. mval § 15-1)
  • Selskapet må foreta en forholdsmessig fordeling av inngående avgift

I det følgende ønsker Skatteetaten å gi noen eksempler på hvilke tjenester som anses som unntatt fra merverdiavgift, og hvilke tjenester som anses som avgiftspliktige. Denne oversikten er ikke uttømmende, men eksemplene er ment å gi et utgangspunkt for selskapets egne vurderinger av tjenestene som ytes. Den formelle rollen i selskapsstrukturen er ikke avgjørende for vurderingen. Det som skal vurderes er om de konkrete tjenestene som ytes er forvaltning av investeringsselskap som er unntatt fra merverdiavgiftsloven eller avgiftspliktig rådgivning. Det vil si at også tjenester fra en leverandør som ikke formelt sett er forvalter for et investeringsselskap kan omfattes, dersom de er en underleverandør som yter tjenester som er å anse som forvaltning av investeringsselskap. Eksemplene bør særlig ses i sammenheng med Skattedirektoratet sitt fellesskriv om forvaltning av investeringsselskaper fra 16. mai 2013 og Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 5. juni 2001.

Hvilke tjenester er som utgangspunkt å anse som unntatt fra merverdiavgift?

  • Investeringsrådgivning der forvalter har investeringsbeslutning
  • Investeringsrådgivning selv om forvalter/rådgiver ikke har investeringsfullmakt, dersom rådgivningen er knyttet til reell kapitalforvaltning der vesentlige deler av oppfølgingsarbeidet foretas av forvalter/rådgiver
    • Forvaltningsselskapet eller underleverandøren må i tilfelle forestå arbeid både i forkant og etterkant av investerings- og salgsbeslutninger
  • Administrative oppgaver som leveres i tilknytning til forvaltningsoppdraget, i den grad disse har et løpende og helhetlig preg
    • Som eksempel juridisk bistand, regnskapsytelser, kundeforespørsler, verdi- og prisfastsettelser, kontroll med overholdelse av lovgivning, ajourføring av deltakerregister, utdeling av overskudd, nyutstedelse og innløsning av andeler, kontraktsinngåelse, registrering
    • Arbeid knyttet til investeringsselskapets regnskaper, ligningsmessige forhold, betaling av selskapets løpende utgifter, utarbeidelse av rapporter, herunder årsrapportering til Brønnøysund, føring av aksjonærregister, forberedelse av generalforsamlinger, utbetaling av utbytte og utløsning av aksjonærer

Hvilke tjenester er som utgangspunkt å anse som avgiftspliktige?

  • Aktiv involvering i porteføljeselskapenes selskapsledelse og arbeid på "innsiden" av enkeltselskaper
    • Typisk ved  styrerepresentasjon der arbeidet går utover det som er å anse som oppfølging av eierposisjon
    • Oppfølging av ledelsen, omstillinger, restruktureringer
    • Arbeid knyttet til daglig drift
    • Særlig dersom involveringen ikke kun er en overordnet rolle knyttet til selve porteføljen eller investeringsselskapet (fondet)
  • Due dilligence
  • Investeringsrådgivning uten et løpende og helhetlig preg, uten å forestå arbeid både i forkant og etterkant av investerings- og salgsbeslutninger og enkeltstående rådgivning

3. Hvordan etterleve – en praktisk tilnærming

Det er selskapene selv som må vurdere om de yter tjenester som er avgiftspliktige. Selskapene må godtgjøre den merverdiavgiftsmessige behandlingen av tjenestene enten disse anses som avgiftspliktige eller avgiftsunntatte. Dette kan gjøres enten gjennom regnskapsmateriale eller på en annen måte som avgiftsmyndighetene godkjenner (jf. mval § 15-10 andre ledd). Dersom et selskap mener de har krav på fradrag for inngående avgift, må dette dokumenteres gjennom bilag for å være fradragsberettiget (jf. mval § 15-10 første ledd). Som en følge av dette er det  selskapene selv som må kunne godtgjøre at en tjeneste er unntatt fra merverdiavgift, eller dokumentere at selskapet har krav på fradrag for inngående avgift. En vurdering av omfanget av avgiftsplikten  må gjøres basert på et forsvarlig forretningsmessig skjønn. 

Skatteetaten er kjent med at det i bransjen er vanlig å betale for tjenestene samlet, i form av et forvaltningshonorar/rådgivningshonorar. Honoraret er gjerne basert på en prosentsats av kommitert kapital. Dette honoraret kan øke for forvaltningsselskapet, dersom selskapets fortjeneste kommer over en viss avkastningsrente når investeringer selges. De ulike tjenestene prises ikke enkeltvis. Selv om investeringsselskapene (fondene) betaler et samlet honorar for alle tjenestene, er dette i seg selv ikke nok til at tjenestene kan behandles samlet i vurderingen av om de er avgiftspliktige eller ikke. I forbindelse med avgiftsoppgjøret kan det være nødvendig å dele opp tjenestene etter om de er avgiftspliktige eller om de er unntatt fra avgift for å kunne få en riktig avgiftsbehandling.

For å kunne godtgjøre hvor stor andel av arbeidet som omfattes av forvaltningshonoraret som faller inn under unntaket for merverdiavgift ser Skatteetaten at det er nødvendig å skille ut de ulike tjenestene. Det vil være flere måter å godtgjøre dette på. Dersom selskapet fører en oversikt over hvor stor andel av arbeidstiden som medgår til de ulike tjenestene vil dette være en måte å godtgjøre hvor stor andel av forvaltningshonoraret som må anses å være betaling for avgiftsunntatte tjenester. Ved en slik vurdering vil det være naturlig å ta utgangspunkt i hvor mange dagsverk selskapet har brukt på de ulike tjenestene. Aktuell tidsbruk kan godtgjøres med timeregistrering som i hvert fall deles opp i tjenester som er avgiftsunntatt forvaltning av investeringsselskap og avgiftspliktig rådgivning. Det kan da eksempelvis skilles mellom:

  • Tidsbruk til en helhetlig og løpende forvaltning av investeringsselskapet (fondet)
    • Herunder porteføljeforvaltning i tråd med AIF-loven § 1-2
  • Tidsbruk til en helhetlig og løpende administrasjon av investeringsselskapet (fondet)
    • Herunder også risikostyring i tråd med AIF-loven § 3-7
  • Rådgivningsvirksomhet som faller utenfor helhetlig og løpende forvaltning av investeringsselskapet (fondet)
  • Tidsbruk i form av overordnet styrerepresentasjon i underliggende selskaper med angivelse av hvilke selskap
  • Tidsbruk til oppfølgning av ledelsen i underliggende selskap med angivelse av hvilke selskap
  • Tidsbruk i forbindelse med daglig drift, omstillinger eller restruktureringer av underliggende selskaper med angivelse av hvilke selskap

Det vil foreligge andre måter å godtgjøre om det foreligger avgiftsunntatt forvaltning av investeringsselskap og avgiftspliktig rådgivning. Dersom honoraret deles opp, slik at tjenester knyttet til aktiv involvering i porteføljeselskapene skilles ut og honoreres selvstendig vil dette kunne være tilstrekkelig. Tilsvarende vil det være dersom det utbetales styrehonorar som gjenspeiler det arbeidet som gjøres jf. mval § 3-17.

Det er viktig å påpeke at disse eksemplene ikke er uttømmende, men at det er opp til selskapet selv å godtgjøre hvorvidt en tjeneste er avgiftsunntatt slik at den avgiftsmessige behandlingen blir riktig. Dersom det foreligger andre alternative løsninger som sikrer at selskapet kan godtgjøre den avgiftsmessige behandlingen, vil også disse kunne benyttes.

Skatteetaten vil avslutningsvis minne om at selskaper som tidligere har ansett at de har drevet all sin virksomhet som tjenester som er unntatt fra merverdiavgift, men som fremover delvis også leverer tjenester som er avgiftspliktige, vil ha krav på et forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift.

 

Vedlegg til informasjonsbrev om forvaltning av investeringsselskap – merverdiavgift

Skatteetatens utdypende merknader om forståelsen av regelverket i merverdiavgiftsloven § 3-6 g)

 

1.  Generelt

Det følger av mval § 3-1 at det som utgangspunkt skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester. Omsetning og formidling av finansielle tjenester, herunder forvaltning av investeringsselskap, er i henhold til mval § 3-6 g) unntatt fra loven om merverdiavgift.

Skatteetaten har gjennom sitt arbeid sett at det er behov for en avklaring av rekkevidden av unntaket i mval § 3-6 g). Det generelle spørsmålet som har blitt vurdert er om tjenestene som typisk leveres fra et forvalter- eller rådgiverselskap skal anses å være dels forvaltning av investeringsselskap i henhold til mval § 3-6 g) og dels mva-pliktige rådgivningstjenester etter mval § 3-1. I det følgende vil derfor Skatteetaten foreta en gjennomgang av de mest sentrale rettskildene, for å redegjøre nærmere for den rettslige bakgrunnen for etatens synspunkter.

Det generelle utgangspunktet ved beregning av mva er at den enkelte ytelse må vurderes for seg. Dette følger blant annet av Høyesteretts avgjørelse vedrørende Polaris Media (Rt. 2014 s. 488) hvor følgende slås fast i avsnitt 38: "Utgangspunktet for fastsettelsen av beregningsgrunnlaget ved sammensatte produkter som består av ytelser innenfor og utenfor merverdiavgiftsområdet, må være omsetningsverdien av de enkelte ytelser. Det må således skje en splitting – fordeling – av omsetningsverdien på de enkelte delprodukter." 

Når det gjelder forvaltning av investeringsselskap er det i mange tilfeller slik at det er ulike mottagere av de tjenestene som blir ytt. De typiske forvaltningstjenestene og tjenester knyttet til administrasjon av investeringsselskapet retter seg i stor grad mot investeringsselskapet selv. Tjenester som gjelder aktiv involvering i porteføljeselskapene er derimot tjenester som direkte er rettet mot porteføljeselskapene. Denne type tjenester blir kun indirekte rettet mot investeringsselskapet, da formålet med tjenestene er å øke verdien på porteføljeselskapet. Hvem tjenesten retter seg mot vil kunne ha betydning ved vurderingen av om tjenestene som ytes til et investeringsselskap er å anse som en samlet tjeneste, eller om tjenestene må splittes i tråd med prinsippene som kommer til uttrykk i Polaris Media-dommen.

Det kommer også til uttrykk i Finansdepartementets fortolkningsuttalelse om merverdiavgiftsunntaket for omsetning av finansielle tjenester av 15.06.2001 (fortolkningsuttalelsen) at avgiftsunntak må vurderes for den enkelte tjeneste, jf. kap 1, andre avsnitt. "Dette medfører at en rekke finansvirksomheter har delt virksomhet, dvs. både omsetning som er unntatt og omsetning som er avgiftspliktig." Finansdepartementet har også en konkret uttalelse om dette knyttet direkte til forvaltning av investeringsselskaper i kap 5.2: "I den grad et forvaltningsselskap også omsetter tjenester som har karakter av ren rådgivningsvirksomhet eller annen virksomhet som ikke er knyttet til kapitalforvaltningen vil dette være tjenester som faller utenfor unntaket for finansielle tjenester og være avgiftspliktig."

Som en følge av dette må utgangspunktet være at tjenestene som leveres fra et forvaltningsselskap til et investeringsselskap kan måtte deles i tjenester som er unntatt avgift, og tjenester som er å anse som avgiftspliktige. Det kan likevel være slik at tjenestene i noen tilfelle må anses for å være én tjeneste, som skal behandles samlet i tråd med hovedytelseslæren. Det må i så tilfelle vurderes i den enkelte sak hva som må anses for å være hovedytelsen, jf. også Rt. 2009 s. 1632 premiss 74, der Høyestrett foretar en slik konkret vurdering.

I det følgende vil det bli foretatt en vurdering av det nærmere innholdet i mval § 3-6 g).

2. Nærmere om rettstilstanden

2.2.1 Innledning

I NOU 1978:42 Verdipapirhandel pkt 5.6 er det beskrevet hvilke selskaper det siktes til med begrepet investeringsselskap. Det fremkommer at man sikter til selskaper som mottar sparemidler eller kapital fra allmennheten ved salg av andeler, og investerer midlene på selskapets vegne i aksjer eller andre verdipapirer. Investeringsselskapene er også omtalt i St.meld. nr. 38 (2000-2001). Det fremkommer her at investeringsselskaper kan omfatte blant annet såkornfond, venturefond og private equity fond.

Det vises også til lov av 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-loven). I AIF-loven § 1-2 er forvalter definert som et foretak som på forretningsmessig basis driver forvaltning av alternativt investeringsfond og forvaltning som porteføljeforvaltning og risikostyring for alternative investeringsfond.

Omsetning og formidling av finansielle tjenester, herunder forvaltning av investeringsselskap, er unntatt fra merverdiavgiftsloven, jf. mval § 3-6 g).

Unntaket for forvaltning av investeringsselskap ble kodifisert ved mval av 2009, men unntaket kom inn i regelverket ved mva-reformen i 2001. Unntaket kom inn etter en uttalelse i Innst. S. nr. 325 (2000-2001) der komitéens flertall uttalte at de: "ber Regjeringen påse at likeartede finansielle tjenester som utøves ved forvaltning av verdipapirfond og investeringsselskap blir avgiftsmessig behandlet på samme måte". Uttalelsen kom som en følge av tilbakemelding i høringssvar fra henholdsvis Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og NHO. NHD skrev i sitt svar at de ville "anbefale at forvaltning av investeringsselskap unntas merverdiavgift på samme måte som forvaltning av verdipapirfond". NHO viste i sitt tilsvar til at "Forvaltning av slike investeringsselskap må etter NHOs mening likestilles med kapitalforvaltning og således være avgiftsfri".

2.2.2 Nærmere om forvaltning av investeringsselskap

Finansdepartementet har i tolkingsuttalelsen av 15. juni 2001 uttalt i forhold til unntaket for forvaltning av investeringselskap at dette for det første vil være investeringsselskap som selv forvalter og foretar beslutninger om plassering av kapitalen. Den virksomheten som foregår i slikt investeringsselskap vil falle inn under unntaket for finansielle tjenester og omsetning knyttet til slik virksomhet skal ikke avgiftsberegnes. Det vil også være investeringsselskap som inngår en såkalt tilknyttet forvaltningsavtale med eget forvaltningsselskap/managementselskap. En slik avtale kan innebære at forvaltningsselskapet, mot vederlag, overfor investeringsselskapene påtar seg å identifisere investeringsobjekter til investeringsselskapenes portefølje og gi råd om investeringer og portefølje.

Dersom forvaltningsselskapet gis fullmakt til å treffe beslutninger om investeringer anser departementet at dette vil være virksomhet som faller inn under unntaket for finansielle tjenester. Avtalen kan også innebære at forvaltningsselskapet mot vederlag påtar seg å identifisere investeringsobjekter til investeringsselskapenes portefølje og gi råd om investeringer og portefølje, men at forvaltningsselskapet ikke har fullmakt til på vegne av investeringsselskapet til å treffe beslutninger om investeringer. Kjøp og salg besluttes således av investeringsselskapet selv. Departementet anser at tjenester knyttet til reell kapitalforvaltning hvor vesentlige deler av oppfølgingsarbeidet foregår i forvaltningsselskapet vil falle inn under unntaket for finansielle tjenester.

2.2.3 Underleverandører og tjenestens art

Skatteetaten vil vise til EU-domstolens avgjørelse i sak C-169/04 Abbey National. EU-domstolen uttalte at forvaltningsunntaket også kan omfatte administrative tjenester fra tredjepart hvis ytelsene sett under ett danner ett hele og er spesifikke og essensielle for forvaltningen av et foretak. Det fremkommer at det er tjenestens art som er avgjørende og ikke hvem som faktisk yter tjenesten.

Det samme fremkommer av fortolkningsuttalelsen pkt. 4 avsnitt 6. Der heter det: "På den annen side kan tjenester levert av underleverandører til virksomheter som omsetter finansielle tjenester i seg selv være finansielle tjenester og således unntatt fra avgiftsplikt. Det vises her til at avgrensningen av hvilke tjenester som er unntatt avhenger av om tjenesten etter sin art er en finansiell tjeneste." I pkt. 4 siste avsnitt uttales det: "Dette understreker at unntakene innen denne sektoren er artsbestemt og ikke subjektbestemt."

Det følger av AIF-loven § 1-2 en nærmere definisjon av hvem som er å anse som forvalter, jf. over. Det er imidlertid viktig å bemerke at det etter regelverket i mval § 3-6 g) er tjenestene knyttet til forvaltning av investeringsselskap som er unntatt. Unntaket etter mval § 3-6 g) er som en følge av dette ikke begrenset til tjenester utført av den som er å anse som forvalter etter AIF-loven.

2.2.4 Skal tjenestene vurderes samlet eller hver for seg?

Ved forvaltning og rådgivning av investeringsselskap er det vanlig at honoraret for tjenestene betales som et samlet honorar og tjenestene kjøpes i en samlet pakke. Det må likevel vurderes om tjenestene som ytes er én samlet ytelse der hovedytelsen avgjør om den samlede tjenesten kommer inn under unntaket, eller om ytelsene skal splittes og vurderes hver for seg.

I fortolkningsuttalelsen uttales det generelt at unntaket i mval § 3-6 "medfører at en rekke finansvirksomheter har delt virksomhet, dvs. omsetning som er unntatt og omsetning som er avgiftspliktig".

Av Ot.prp. nr. 2 (2000 – 2001) kap 7.2.5.5 s. 124 fremkommer det klart at det vil kunne oppstå delt virksomhet: "Selv om det kan medføre at en del virksomheter innen denne sektoren vil få omsetning som både er avgiftspliktig og unntatt fra avgiftsplikt, såkalt delt virksomhet, må hensynet til konkurransenøytralitet her veie tyngre." For verdipapirfond er dette i forarbeidene definert nærmere: "For verdipapirforetak vil en slik avgrensing i stor utstrekning innebære at de tjenestene verdipapirhandelloven § 8-1 omtaler som tilknyttede tjenester, vil bli omfattet av avgiftsplikten, mens de tjenestene som er definert som investeringstjenester i samme lov § 1-2 blir omfattet av unntaket." jf. Ot.prp. nr. 2 (2000 – 2001) s. 168. Av proposisjonen fremkommer det at det er sett at unntaket kan medføre at virksomheter får såkalt delt virksomhet, men det ble likevel valgt å innføre en regel som fører til dette resultatet.

Ettersom unntaket for forvaltning av investeringsselskap kom inn i etter at odelstingsproposisjonen ble utarbeidet, er det ikke tatt stilling direkte til delt virksomhet for forvaltning av investeringsselskap. Det er imidlertid tatt stilling til dette når det gjelder forvaltning av verdipapirfond. Av høringssvarene og stortingsproposisjonen er det klart at forvaltning av investeringsselskap skal behandles på samme måte som forvaltning av verdipapirfond. Dette vil innebære at det kan bli delt virksomhet også for selskaper som yter tjenester til investeringsselskaper, enten direkte, eller som underleverandør. Dette vil være avhengig av en konkret vurdering knyttet til de tjenester det enkelte selskap leverer.

I Høyesteretts avgjørelse av 22. desember 2009 i ABG Sundal Collier/Carnegie-saken i Rt. 2009 s. 1632 tok domstolen stilling til spørsmålet knyttet til mval § 3-6 e). I dommens avsnitt 34 uttaler førstvoterende at det er praksis ved EU-domstolen som vil få størst betydning for forståelsen av det tilsvarende avgiftsunntaket i Norge. Høyesterett behandler videre spørsmålet om det foreligger flere uavhengige tjenester eller om tjenesten må anses som en enkelt ytelse. Dette har betydning for om avgiftsplikten skal vurderes under ett for hele tjenesten eller om det er flere tjenester hvor avgiftsplikten må vurderes isolert for hver enkelt tjeneste. Førstvoterende uttaler i avsnitt 55 at det avgjørende er hvilke elementer som særlig karakteriserer den aktuelle transaksjonen. Formålet vil klart ha betydning i denne sammenheng, men førstvoterende fant grunn til å understreke at det ikke er tale om å vurdere målet for prosjektet som sådan, men hva som fra oppdragsgivers side er hovedsiktemålet med tjenestene fra den enkelte tjenesteyter isolert sett.

Av dommen følger det altså at det kan forekomme at finansielle tjenester kan bli å anse som en samlet tjeneste, med den betydning at avgiftsplikten skal vurderes under ett for hele tjenesten etter hva som er å anse som hovedytelsen. Hvorvidt dette skal skje, vil være en konkret vurdering. Dommen kan imidlertid ikke leses slik at det ved levering av finansielle tjenester alltid skal anses for å være slik at de må vurderes samlet.

I Polaris Media-dommen fra 2014 (Rt. 2014 s. 488) presiserer Høyesterett at utgangspunktet etter norsk rett er at beregningsgrunnlaget for sammensatte produkter er omsetningsverdien av de enkelte ytelser, jf. over. Dette vil også gjelde på området for finansielle tjenester.

På bakgrunn av rettspraksis og fortolkningsuttalelsen er det klart at det må foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle for å se om ytelsene skal behandles samlet eller de skal behandles hver for seg i relasjon til avgiftsplikten. Et svært viktig vurderingstema i så henseende er spørsmål om hvem tjenestene direkte leveres til.

2.2.5 Skattedirektoratets fellesskriv

Skattedirektoratet har i fellesskriv av 16. mai 2013 (Fellesskrivet) uttalt seg om enkelte tjenester som et investeringsselskap kjøper fra andre. Når det gjelder forvaltningsaktiviteter vil det typisk være overvåking av selskapets verdipapirportefølje og aktiviteter knyttet til kjøp og salg av verdipapirer mv. De mer underliggende enkeltaktiviteter vil f.eks. være utarbeidelse av strategier og markedsanalyser, utredning av mulige målselskap, innhenting av rapporter fra porteføljeselskapene, samt rapporteringer, møter og annen korrespondanse med investorene. Også administrative oppgaver knyttet til selve investeringsselskapet, f.eks. regnskapsføring, vil kunne inngå. Hvor et investeringsselskap kjøper inn slike funksjoner vil dette som utgangspunkt være ytelser som faller inn under unntaket i mval § 3-6 g). Forutsetningen må imidlertid være at ytelsene har det som kjennetegner forvaltning av et investeringsselskap, herunder at arbeidet har en løpende tilknytning til investeringsselskapet . Enkeltytelser, som f.eks. ett råd til én mulig investering, vil ikke i seg selv kvalifisere.

Skattedirektoratet uttaler videre i forhold til "aktivt eierskap", at dette ofte vil være en av oppgavene som er angitt i forvaltningsavtalene. Begrepet har ikke noe presist innhold, men brukes gjerne om eiersidens involvering i selskapsledelsen, typisk ved styrerepresentasjon og ulike former for oppfølging av ledelsen. Også mer inngripende aktiviteter, som f.eks. omstillinger og restruktureringer, kan inngå. Slik aktiv involvering, som primært knytter seg til arbeid på innsiden av enkeltselskaper, kan etter Skattedirektoratets syn ikke i seg selv anses som forvaltning av investeringsselskap, jf. mval § 3-6 g). Skattedirektoratet antar således at aktører som utelukkende utfører slike og lignende gjøremål for investeringsselskapet som utgangspunkt driver aktivitet utenfor unntaket i mval § 3-6 g). Når slikt arbeid er det eneste den aktuelle aktør gjør for investeringsselskapet, er ikke dette tilstrekkelig spesifikt for forvaltning av investeringsselskap, jf. mval § 3-6 g). Hvor slike gjøremål skjer i kombinasjon med en eller flere oppgaver som kvalifiserer til å være forvaltning av investeringsselskap, må det imidlertid foretas en konkret vurdering. Her kan utfallet bli at aktiviteten anses unntatt eller MVA-pliktig i sin helhet, eller at den anses delvis unntatt.

Av Skattedirektoratets fellesskriv følger at det må foretas en konkret vurdering

2.2.6 GfBk-dommen

Skatteetaten vil videre vise til dom av 7. mars 2013 (C-275/11 GfBk). GfBk-dommen er svært relevant ved tolkningen av det nærmere innholdet i mval § 3-6 g). Det følger både av forarbeidene i Ot.prp. nr. 2 (2000 – 2001), fortolkningsuttalelsen og av dommen i Rt. 2009 s. 1632 ABG Sundal Collier/Carnegie-saken at det er viktig å se hen til praksis fra EU-domstolen ved tolkningen av det norske unntaket, jf. avsnitt 34.

I GfBk-dommen fant EU-domstolen at rådgivnings- og informasjonstjenester ytt av en tredjepart, relatert til forvalting av investeringsselskaper, samt anbefalinger om kjøp og salg av aktiva, var å anse som fondsforvaltningstjenester. Dommen går nærmere inn på hvilke tjenester som er å anse som forvaltningstjenester. Den går også inn på forholdet til ytelser fra en tredjepart. Fra dommen gjengis følgende (dansk oversettelse):

"23. Det følger af det ovenfor anførte, at med henblik på at fastlægge, om de ydelser vedrørende rådgivning om investering i værdipapirer, som af tredjemand leveres til et kapitalinvesteringsselskab, er omfattet af begrebet »forvaltning af investeringsforeninger« med henblik på den i sjette direktivs artikel 13, punkt B, litra d), nr. 6), fastsatte fritagelse, skal det, således som generaladvokaten har anført i punkt 27-31 i forslaget til afgørelse, undersøges, hvorvidt den af tredjemand leverede tjenesteydelse vedrørende rådgivning om investering i værdipapirer har en tæt sammenhæng med den virksomhed, der er kendetegnende for et kapitalinvesteringsselskab, således at den opfylder de specifikke og væsentlige funktioner for forvaltningen af en investeringsforening.

24. I denne henseende bemærkes, at ydelser, der består i til et kapitalinvesteringsselskab at anbefale køb og salg af formueaktiver, har en tæt sammenhæng med dette selskabs virksomhed, der, således som det er anført i denne doms præmis 22, består i at foretage kollektiv investering i værdipapirer af kapital tilvejebragt ved henvendelse til offentligheden."

Videre gjengis følgende fra dommen: "28.  I øvrigt er det ifølge ordlyden af sjette direktivs artikel 13, punkt B, litra d), nr. 6), i princippet ikke udelukket, at forvaltning af investeringsforeninger kan anses for at bestå af flere særskilte tjenesteydelser, der således kan være omfattet af begrebet »forvaltning af investeringsforeninger« som omhandlet i denne bestemmelse, og som således er omfattet af den fritagelse, der er fastsat heri, selv om de leveres af en tredjepartsadministrator (Abbey National-dommen, præmis 67), forudsat at hver af nævnte tjenesteydelser opfylder de specifikke og væsentlige funktioner for forvaltningen af en investeringsforening. Som anført i denne doms præmis 24, er dette tilfældet for de anbefalinger om køb og salg af formueaktiver, som tredjemand leverer til et kapitalinvesteringsselskab.

29. Det bemærkes endvidere, at det forhold, at tjenesteydelser vedrørende rådgivning og information bliver henført til den kategori af specifikke ydelser, der henhører under »forvaltning« af en investeringsforening som omhandlet i sjette direktivs artikel 13, punkt B, litra d), nr. 6), ikke kan tilsidesætte princippet om afgiftsneutralitet med henvisning til, at de rådgivningsydelser, der leveres til fysiske eller juridiske personer, som direkte investerer deres penge i værdipapirer, derimod pålægges moms.

...

31. Endvidere indebærer momspålæggelsen af den investeringsrådgivning, der ydes af tredjemand, at kapitalinvesteringsselskaber, som har deres egne investeringsrådgivere, begunstiges i forhold til de kapitalinvesteringsselskaber, der beslutter at benytte sig af tredjemand. Det følger imidlertid af princippet om afgiftsneutralitet, at de erhvervsdrivende skal kunne vælge den organisationsform, som ud fra en strengt økonomisk synsvinkel passer dem bedst, uden at skulle løbe en risiko for, at deres transaktioner udelukkes fra den fritagelse, der er fastsat i sjette direktivs artikel 13, punkt B, litra d), nr. 6) (Abbey National-dommen, præmis 68)."

Dommen følger opp tidligere praksis, og et sentralt vurderingstema er om tjenestene som ytes kan sies å være spesifikke og vesentlige for forvaltning av investeringsselskap.

2.2.7 Skattedirektoratets svarbrev til NHO

Spørsmålet om rekkevidden av mval § 3-6 bokstav g har også vært tatt opp i et brev fra NHO til skattedirektøren. Brevet var sendt på vegne av såkornbransjen. I NHOs brev vises det til at Finanskomiteen i Stortinget ifm vedtakelsen av den aktuelle unntaksbestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 3-6 ba regjeringen påse at forvaltning av investeringsselskap ble avgiftsmessig behandlet på samme måte som forvaltning av verdipapirfond. Videre vises det til at Finansdepartementet i sin fortolkningsuttalelse av 15. juni 2001 om unntaket for finansielle tjenester uttaler at unntaket også inkluderer forvaltning av investeringsselskap.

Det vises også til at Finansdepartementet i sin opprinnelige beskrivelse legger til grunn at begrepet aktivt eierskap inkluderer styredeltakelse og at senere praksis og uttalelser fra skatteetatens side, herunder Skattedirektoratets fellesskriv datert 16. mai 2013 bekrefter dette. Det er følgelig først nå at skatteetaten hevder at aktivt eierskap i form av styredeltakelse er avgiftspliktig.

I sitt svarbrev viser Skattedirektoratet ved skattedirektøren til at begrepet "forvaltning" som utgangspunkt er det samme i relasjon til "investeringsselskap" i mval § 3- 6 g) og "verdipapirfond" i mval § 3- 6 f). Dette bygger på fortolkningsuttalelsen fra Finansdepartementet fra 2001.

Videre følger det av brevet: "Det kan også være grunn til å påpeke at begrepet "aktivt eierskap" ikke er et klart rettslig definert begrep i merverdiavgiftssammenheng. Selv om en legger til grunn at styredeltakelse i porteføljeselskap skal inngå i aktivt eierskap så er det ikke nødvendigvis det samme som at dette er ledd i en "forvaltningstjeneste" som unntaket gjelder.

Skattedirektoratet er naturligvis innforstått med at spørsmålet kan bli bragt inn for domstolene, og at en endelig avklaring i norsk rett skjer der. Vi mener allikevel at den rettsforståelse som er kommet til uttrykk i Skattedirektoratets fellesskriv datert 16. mai 2013 ikke er uttrykk for et nytt rettslig standpunkt, men må ses som et uttrykk for hva som har vært gjeldende norsk rett siden 2001."

I brevets konklusjon blir det lagt til grunn at "styredeltakelse i porteføljeselskaper ikke er omfattet av unntaket for forvaltningstjenester knyttet til investeringsselskap i Merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav g. ". Ettersom spørsmålet anses som komplisert, og tildels uavklart før Fellesskrivet, settes det i brevet et skjæringstidspunkt fra Fellesskrivet.  

Ettersom Skattedirektoratet ved Skattedirektøren i brev til NHO har uttalt at enkelte tjenester som typisk kan ytes fra et forvalterselskap til et investeringsselskap ikke omfattes av unntaket i mval § 3- 6 g), taler dette for at tjenestene må deles, og vurdere selvstendig.

2.2.8 Fiscale Eenheid-dommen

Spørsmålet om hvilke tjenester som er å anse som forvaltning har også vært oppe i en nylig dom fra EU-domstolen. I dom av 9. desember 2015, Fiscale Eenheid X NV (sak C-595/13) foretok domstolen en prejuridisiell vurdering av den nærmere rekkevidden av hva som er å anse som forvaltning. I denne saken var spørsmålet rent konkret om EUs avgiftsdirektiv art 135 g) kan tolkes slik at "forvaltning av investeringsforening" også kan omfatte forvaltning av eiendomsfond. Forvaltning var i dette tilfellet gjennomført i form av utleie, forvaltning av løpene leiekontrakter, og overvåking av vedlikeholdsarbeid. Om dette uttaler EU-domstolen følgende i dommens avsnitt 78:

"Derimod er den faktiske drift af den faste ejendom ikke specifik for driften af en investeringsforening, idet den rækker ud over de forskellige aktiviteter, der er forbundet med kollektiv investering af den tilvejebragte kapital. Eftersom den faktiske drift af fast ejendom sigter mod at beskytte og øge den investerede formue, er formålet hermed ikke specifikt for aktiviteterne i en investeringsforening, men uadskilleligt forbundet med alle typer af investering."

Det følger dermed av dommen at tjenester som er knyttet til å bevare og øke verdien av en investering ikke er spesifikk for "forvaltning av investeringsforening". I relasjon til spørsmålet om rekkevidden av unntaket etter mval §  3-6 g) tilsier dette at aktiviteter knyttet til å øke verdien på porteføljeselskapene, slik som aktiv involvering i porteføljeselskapene, ikke er særskilt for aktiviteten i et investeringsselskap, men noe som er forbundet med alle typer investering. Det skillet som gjøres i norsk rett, som senest kommer til uttrykk i brev til NHO av 2. oktober 2015, kan dermed sies å ha støtte i praksis fra EU-domstolen.

2.2.9 Forvaltningspraksis

Fra forvaltningspraksis vil skatteetaten peke på at klagenemnda for merverdiavgift i klagesak nr. 6759 har lagt til grunn at avtale betegnet som rådgivningsavtale i realiteten var å anse som en avtale om forvaltning av investeringsselskap som var unntatt merverdiavgift etter mval § 3-6 g). Avtalen omfattet etter ordlyden rådgivning vedrørende kjøp og salg av porteføljeselskaper. Rådgivingsselskapet hadde ingen beslutningsmyndighet.