Alt om

Hvis arbeidsgivere, banker og lignende ikke har oppfylt sin opplysningsplikt til Skatteetaten i rett tid, vil beløpet ikke være forhåndsutfylt i selvangivelsen. Slike beløp må du da selv føre i selvangivelsen. Av den grunn bruker rettledningen uttrykket «beløpet skal føres i post» både om forhåndsutfylte beløp og ikke-forhåndsutfylte beløp. Hvis det ikke er en egen post i selvangivelsen å føre ikke-forhåndsutfylte beløp i, oppgir du nummeret på posten og beløpet i feltet «Beløp som ikke er forhåndsutfylt, føres her».

Til toppen

Informasjon på skatteetaten.no til utenlandske arbeidstakere med opphold i Norge

Rettledning:

Til toppen

1.3 Samboere

Samboere med felles barn setter kryss i post 1.3.1. Samboere med felles formue/gjeld setter kryss i post 1.3.2.

Om likning av barn og samboere, se «Foreldre og barn», «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere» og «Samboere».

Til toppen

1.5 Andre opplysninger

1.5.1 Boligsparing for ungdom

Skattefradrag gis på grunnlag av innberetning fra banken.

Krever du skattefradrag for innbetalt sparebeløp i en annen EØS-stat gjelder det egne regler for dokumentasjon. Se mer om dette på skatteetaten.no.

1.5.2 Lotteri- og tippegevinster mv.

Gevinster fra følgende spill og trekninger er skattefrie:

spill arrangert av Norsk Tipping AS, f.eks. Lotto, Viking Lotto, Tipping og Oddsen
totalisatorspill omfattet av totalisatorloven (Rikstoto)
utlodning etter lotteriloven, bl.a. Quicklotteri og bingospill
pengespill og lotterier i en annen EØS-stat som tilsvarer spill eller lotterier som lovlig tilbys i Norge
offentlig tilgjengelige tiltak arrangert av massemedier

Er dine skattefrie lotterigevinster i 2010 kr 100 000 eller høyere, må du legge ved bekreftelse fra den eller de som har utlevert gevinsten(e).

Andre gevinster enn de som er nevnt ovenfor, er skattepliktige når verdien av hver enkelt gevinst overstiger kr 10 000 før fradrag for kostnader. Skattepliktig gevinst føres i post 3.1.12. Kostnader (innsats) som er direkte knyttet til den skattepliktige gevinsten, føres i post 3.3.7.

Skattefritaket for gevinster ved spill og konkurranser gjelder ikke når gevinsten regnes som vederlag for arbeid eller virksomhet.

1.5.3 Arv og gaver

Formuesøkning ved arv eller gave er ikke skattepliktig inntekt for mottakeren, men verdien skal oppgis når samlet verdi er kr 100 000 eller høyere. Gave fra arbeidsgiver og fra andre når gaven har mer indirekte tilknytning til arbeidsforholdet er som regel ikke gave i skatterettslig forstand, men regnes som lønn. Oppgi navn, adresse og fødselsdato på den arven eller gaven er fra, og hva arven eller gaven består i.

Har du overtatt et dødsbo til privat skifte, skal du sende inn «Melding om arv» (RF-1615) til skattekontoret innen seks måneder etter dødsfallet, se «Veiledning til melding om arv» (RF-1621).

For arveavgiftspliktige gaver skal du sende inn «Melding om gaver, gavesalg, overdragelse mellom nære slektninger og om utdeling av midler fra uskiftet bo» (RF-1616), såframt gaven ikke omfattes av det årlige fribeløpet for arveavgift. Fribeløpet innebærer at gaver med verdi inntil halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G) ved årets inngang, kan være unntatt fra arveavgift. For 2010 er fribeløpet kr 36 441. Se «Veiledning til melding om gaver» (RF-1617) og brosjyren «Avgift på arv og gaver» for ytterligere informasjon. Skjema RF-1616 skal sendes inn innen en måned etter at gaven er gitt.

Skjemaene og brosjyren finner du på skatteetaten.no eller på skattekontoret.

1.5.6 Inntekt, formue og/eller gjeld i utlandet

Du skal oppgi all inntekt, formue og gjeld i utlandet i selvangivelsen. Dette gjelder også når formuen eller inntekten ikke skal skattlegges i Norge. Kryss av for «ja» hvis du har

inntekt i utlandet
formue i utlandet, f.eks. fast eiendom, tidspartleilighet («time-share»-leilighet), innbo og løsøre, bankinnskudd, aksjer eller obligasjoner
gjeld i utlandet

Opplysninger om utenlandske bankinnskudd mv. skal gis i skjemaet «Bankinnskudd i utlandet» (RF-1231).

Er du blitt eier av fast eiendom i utlandet i 2010, må du opplyse om hva slags eiendom det er (fritidseiendom, tomt mv.), hvilket land den ligger i, når den ble kjøpt (dato), kjøpesum og antatt salgsverdi, hvis det foreligger. Gi opplysninger om eiendommen i post 5.0 (Tilleggsopplysninger) eller i eget vedlegg.

Skattepliktig inntekt, formue og gjeld i utlandet fører du i de aktuelle postene i selvangivelsen. Krever du fradrag i utliknet skatt for skatt du har betalt i utlandet (kreditfradrag), må du fylle ut «Fradrag for skatt betalt i utlandet av person – kreditfradrag» (RF-1147). Krever du fradrag i inntekt, skal beløpet føres i post 3.3.7. Krever du fradrag i inntekt eller i utliknet skatt for skatt du har betalt i utlandet, må betalingen dokumenteres.

Mener du at inntekten eller formuen ikke er skattepliktig til Norge, må du opplyse om inntekten/formuen og hvorfor den ikke er skattepliktig i post 5.0 (Tilleggsopplysninger) eller i eget vedlegg. Har du betalt skatt i utlandet for inntekten eller formuen, bør du opplyse om dette.

Har du lønn som skattlegges i et annet nordisk land, må du fylle ut «Nedsetting av inntektsskatt på lønn» (RF-1150). Det samme gjelder hvis du krever å få satt ned skatten med den delen av skatten som faller på lønn opptjent i utlandet (etter ettårsregelen), eller du har lønn som er unntatt fra beskatning etter en skatteavtale.

Formue i, inntekt av og gevinst ved salg av fast eiendom i utlandet er i utgangspunktet skattepliktig i Norge. Formuen, inntekten og gevinsten kan være skattefri i Norge etter skatteavtale med det landet der eiendommen ligger. Har du fast eiendom eller utøver eller deltar i virksomhet i utlandet, får du ikke fullt fradrag for gjeldsrenter i Norge når inntekten av den faste eiendommen eller virksomheten er skattefri i Norge. Du får heller ikke fullt fradrag for gjeld når formuen i den faste eiendommen eller virksomheten er skattefri i Norge.

Nærmere opplysninger om skatteplikt for formue og inntekt i utlandet får du på skattekontoret og i «Informasjon til deg som har inntekt eller formue i utlandet» på skatteetaten.no.

Til toppen

2.1 Lønn og tilsvarende ytelser

2.1.1 Lønn mv.

Her føres lønn, honorar og andre ytelser fra arbeidsgiver, f.eks. fordel ved fri bruk av bil, flybonus, helt eller delvis fri bolig og fritt arbeidstøy. Gevinst ved innløsning eller salg av opsjon du har fått i arbeidsforhold skal også skattlegges som lønn.

Rentefordelen ved rimelige lån i arbeidsforhold skattlegges som lønn. Rentefordelen og de renter du har betalt, får du fradrag for i post 3.3.1.

Om verdsetting av naturalytelser, se «Naturalytelser – verdsetting». Der kan du også lese om fri kost for sokkelarbeidere. Fri bruk av bil er behandlet under temaet «Bil».

Lønn ved arbeidsmarkedstiltak mv., sykepenger, foreldrepenger (tidligere fødselspenger), arbeidsavklaringspenger (som fra 1. mars 2010 har erstattet rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad), kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven og dagpenger under arbeidsledighet til lønnstakere er også skattepliktig. Det samme gjelder godtgjørelse du har fått som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd o.l.

Husk å føre opp alle skattepliktige inntekter som ikke er forhåndsutfylt i selvangivelsen.

For 2010 er lønn fra én enkelt arbeids- eller oppdragsgiver på inntil kr 1 000 skattefri. For arbeid i oppdragsgivers hjem/fritidsbolig, er grensen kr 4 000.

Er arbeids- eller oppdragsgiveren en skattefri organisasjon, er utbetalingen skattefri hvis den ikke er over kr 4 000.

Vær oppmerksom på at det ikke gjelder skattefri beløpsgrense for næringsinntekt.

Har du hatt arbeidsinntekt i utlandet, se «Informasjon til deg som har inntekt eller formue i utlandet» på skatteetaten.no.

2.1.2 Inntekt som gir rett til særskilt fradrag for sjøfolk

Inntekt som gir rett til særskilt fradrag for sjøfolk, vil vanligvis være forhåndsutfylt i selvangivelsen. Hvis ikke, skal du føre inntekten i denne posten.

Inntekt av arbeid om bord på skip i fart gir rett til særskilt fradrag for sjøfolk når arbeidet om bord er din hovedbeskjeftigelse, og arbeidet har vart i minst 130 dager i inntektsåret.

Som inntekt om bord regnes enhver godtgjørelse som sjøfolk får utbetalt gjennom arbeidsgiveren, samt serveringspenger, drikkepenger mv. Som inntekt om bord regnes også fortjeneste som sjøfolk har hatt ved salgsvirksomhet om bord. Det samme gjelder sykepenger, hyre og likestilte ytelser ved sykdom eller skade som trer i stedet for slike inntekter om bord, og visse naturalytelser.

Om særskilt fradrag for sjøfolk, se post 3.2.13.

Hyreinntekt som gir rett til særskilt fradrag for fiskere, føres i post 2.1.1. Fradraget føres i post 3.2.14.

2.1.3 Inntekt av barnepass i barnepasserens hjem

Vederlag du mottar for å passe andres barn i ditt eget hjem er næringsinntekt, men skal behandles som lønn når barna er

11 år eller yngre ved inntektsårets utgang (født i 1999 eller senere), eller
12 år eller eldre og har særlig behov for omsorg og pleie

Bruttovederlaget skal foreldrene normalt splitte i en utgiftsgodtgjørelse og et arbeidsvederlag (lønn). Er utgiftsgodtgjørelsen ikke satt høyere enn 50 prosent av samlet brutto vederlag for hvert barn i året og heller ikke høyere enn kr 950 per måned per barn, anses den ikke å gi overskudd. Bare arbeidsvederlaget skal da føres i selvangivelsen. Arbeidsvederlaget inngår i beregningsgrunnlaget for minstefradraget. Den fastsatte utgiftsgodtgjørelsen fungerer som et standardfradrag.

Du kan i stedet for standardfradrag velge fradrag for dine faktiske kostnader i tilknytning til barnepasset, forutsatt at det ikke ble valgt standardfradrag året før. Har du valgt standardfradrag, er du bundet av valget i fem år, såframt forholdene i det vesentlige er uendret.

Om fradrag for faktiske kostnader, se brosjyren «Skatteregler ved barnepass for foreldre, dagmammaer og praktikanter». Du finner brosjyren på skattekontoret eller skatteetaten.no.

Driver du familiebarnehage i eget hjem, fører du inntektene og kostnadene i næringsoppgave (RF-1175 eller RF-1167) og overfører næringsinntekten fra post 0402 i næringsoppgaven til post 2.1.3 i selvangivelsen. Beregnet personinntekt føres i post 1.6.1.

Næringsinntekt/underskudd fra familiebarnehage utenfor eget hjem føres i henholdsvis post 2.7.6 eller 3.2.19. Om familiebarnehager, se brosjyren «Familiebarnehager og skatt» på skatteetaten.no.

Sykepenger som erstatter inntekt av barnepass i eget hjem, er forhåndsutfylt.

2.1.4 Overskudd på utgiftsgodtgjørelser

Utgiftsgodtgjørelse er en ytelse som skal dekke kostnader i forbindelse med arbeid, oppdrag eller verv, f.eks. kost-, reise- og bilkostnader. Er godtgjørelsen høyere enn kostnadene, er overskuddet skattepliktig og skal føres i post 2.1.4. Du vil normalt se av lønns- og trekkoppgaven hva slags godtgjørelse det dreier seg om. Om beregningen av over- eller underskudd, se «Utgiftsgodtgjørelse».

Godtgjørelse som dekker private kostnader er vanligvis fullt ut skattepliktig, f.eks. godtgjørelse for kostnader til reiser mellom hjem og fast arbeidssted.

Om skatteplikt for arbeidsgivers dekning av kost, losji og besøksreiser til hjemmet i utlandet for utenlandske arbeidstakere i Norge, se «Rettledning for utenlandske arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende» på skatteetaten.no.

Godtgjørelse som næringsdrivende beregner seg innenfor næringen er virksomhetsinntekt og regnes ikke som utgiftsgodtgjørelse. Mottar den næringsdrivende utgiftsgodtgjørelse i lønnet arbeid, skal godtgjørelsen behandles som for andre lønnstakere.

2.1.5 Annen arbeidsinntekt

Her fører du annen arbeidsinntekt utenfor næringsvirksomhet, f.eks. salgsinntekt og arbeidsvederlag fra håndverks- og husflidsarbeid i hjemmet. Salgsinntekten føres opp etter at kostnader til materialer er trukket fra.

Bruttoinntekt ved salg av hage- og naturprodukter utenfor næringsvirksomhet, f.eks. bær, sopp og fisk, skattlegges bare for beløp over kr 4 000 i inntektsåret. Du skal føre overskytende beløp i selvangivelsen.

Alle beløp som ikke er forhåndsutfylt, må du selv føre i selvangivelsen.

Til toppen

2.2 Pensjoner, livrenter i arbeidsforhold mv.

Har du fått etterbetalt pensjon fra folketrygden eller fra andre (kode 225 i lønns- og trekkoppgaven), skal du opplyse om dette i post 5.0 (Tilleggsopplysninger). Hele etterbetalingen skattlegges i utbetalingsåret, men skattekontoret skal sørge for at skatten ikke blir høyere enn om pensjonen var blitt skattlagt i det eller de årene etterbetalingen gjelder for.

2.2.1 Egen pensjon fra folketrygden

De forhåndsutfylte beløpene i postene 2.2.1 til 2.2.4 finner du i oppgaven fra NAV (pensjonsoppgaven).

2.2.2 Egen pensjon mv. fra andre enn folketrygden

Posten omfatter bl.a. utbetalinger fra forskjellige pensjonsordninger: tjenestepensjon, avtalefestet pensjon (AFP), pensjoner i arbeidsforhold, introduksjonsstønad, støtte etter lov om supplerende stønad til personer med kort botid i Norge, føderådsytelser (kårytelser) i jord- og skogbruk, utenlandske pensjoner mv. Avløsning av rett til slike ytelser med engangsbeløp føres også her. I denne posten føres også utbetalinger fra individuell pensjonsavtale / individuell pensjonsordning (IPA og IPS). Det samme gjelder skattepliktige utbetalinger fra livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter) opprettet før 1. januar 2007. Skattepliktige utbetalinger fra livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter) opprettet fra og med 1. januar 2007 skal føres i post 2.6.2. Om livrente som er tegnet som fortsettelsesforsikring og livrente som er tegnet etter lov om individuell pensjonsordning, se «Livsforsikring».

Har du i 2010 fått ytelser som ikke er forhåndsutfylt, må du føre dem opp. Pensjon fra utlandet som er skattepliktig i Norge, føres her. Har du pensjon som er beskattet i et annet land, kan du kreve fradrag i utliknet skatt for den skatten du har betalt i det andre landet (kreditfradrag). Du må dokumentere betalingen og fylle ut «Fradrag for skatt betalt i utlandet av person - kreditfradrag» (RF-1147).

Se «Informasjon til deg som har inntekt eller formue i utlandet» på skatteetaten.no.

2.2.4 Ektefelletillegg

Ektefelletillegg fra folketrygden og private pensjonsordninger står i kodene 219 og 227 i lønns- og trekkoppgaven.

Til toppen

2.4 Barns lønnsinntekt

2.4.1 Barn som er 12 år eller yngre

Barn som er født 1998 eller senere skal ikke levere selvangivelse. Lønn til disse barna på kr 10 000 eller lavere er skattefri. Overskytende beløp er skattepliktig. Forhåndsutfylt beløp er ført med en halvdel i hver av foreldrenes selvangivelser når foreldrene bor sammen. Foreldrene kan velge en annen fordeling. Hvis foreldrene ikke bor sammen, liknes barnet med den forelderen som barnet er registrert bosatt sammen med i folkeregisteret. Er denne forelderen gift, se «Foreldre og barn».

Til toppen

2.6 Bidrag, livrenter, barnepensjon mv.

2.6.1 Mottatte skattepliktige bidrag

Regelmessig underholdsbidrag fra tidligere eller fraseparert ektefelle er skattepliktig. Vær oppmerksom på at bare underholdsbidrag fra tidligere eller fraseparert ektefelle utbetalt fra offentlig kontor, er forhåndsutfylt. Underholdsbidrag utbetalt som et engangsbeløp, er ikke skattepliktig.

Barnebidrag og særtilskudd etter barneloven, oppfostringsbidrag etter barnevernloven og bidragsforskudd etter forskotteringsloven er ikke skattepliktig.

2.6.2 Annet

Her føres skattepliktige utbetalinger fra livrenter utenfor arbeidsforhold (individuelle livrenter), skattepliktige utbetalinger fra livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter) opprettet fra og med 1. januar 2007, inntekt av føderåd (kårytelser) utenfor jord- og skogbruk (f.eks. fri bolig og andre naturalytelser), utbetaling fra legater og andre skattepliktige regelmessige stønader. Skattepliktig del av livrenter fra norsk livsforsikringsselskap står i oppgaven fra selskapet. Om livrente som er tegnet som fortsettelsesforsikring og livrente som er tegnet etter lov om individuell pensjonsordning, se «Livsforsikring».

Om livrenter i utenlandsk selskap, se «Livsforsikring».

Skattepliktige utbetalinger fra livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter) opprettet før 1. januar 2007 føres i post 2.2.2.

Også skattepliktig etterlønn og etterpensjon etter dødsfall (står i kode 214 i lønns- og trekkoppgaven) føres i post 2.6.2. Bare den delen som overstiger 1 ½ ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) på dødsfallstidspunktet, er skattepliktig.

Fram til 1. mai 2010 var 1 ½ G kr 109 322 og fra 1. mai 2010 kr 113 462.

2.6.3 Barnepensjon

Her føres barnepensjon for barn som er 16 år eller yngre (født i 1994 eller senere). Forhåndsutfylt beløp er hentet fra kodene 220 og 228 i barnets lønns- og trekkoppgave.

Barnetrygd og kontantstøtte er skattefrie, og skal ikke oppgis i selvangivelsen.

Til toppen

2.7 Næringsinntekter

Næringsdrivende får vanligvis tilsendt «Selvangivelse 2010 for næringsdrivende mv.». Hvis du har mottatt «Selvangivelse for næringsdrivende mv.», skal denne enten leveres elektronisk eller på papir. Selvangivelse skal leveres også i de tilfeller der virksomheten er opphørt.

Har du i 2010 startet næringsvirksomhet og fått tilsendt «Selvangivelse 2010 for lønnstakere og pensjonister mv.», skyldes det at likningsmyndighetene ikke har fått kjennskap til at du har startet næringsvirksomhet. Du kan velge å enten levere mottatt selvangivelse med pliktige skjemaer på papir eller elektronisk på altinn.no, se nedenfor. Næringsdrivende med driftsinntekter som ikke overstiger kr 50 000, vil normalt være fritatt fra levering av næringsoppgave, se «Starthjelp for næringsdrivende» del 2.

Slik leverer du på papir:

Du fyller ut mottatt selvangivelse og legger ved næringsoppgave. Videre må du føre opp poster som gjelder næringsdrivende i feltet som heter: «Beløp som ikke er forhåndsutfylt, føres her».

Slik leverer du selvangivelsen elektronisk på altinn.no:

Logg deg inn på altinn.no med fødselsnummer. Du ser da at RF-1030 «Selvangivelse 2010 for lønnstakere og pensjonister mv.» ligger klar på «Min meldingsboks» – «Til min behandling».
Under menyvalget «Skjema og tjenester» henter du RF-1030 «Selvangivelse 2010 for næringsdrivende mv.». Når du åpner selvangivelsen for næringsdrivende, får du spørsmål om hvilken næringsoppgave du vil levere sammen med selvangivelsen. Du finner beskrivelse av næringsoppgavene i RF-2003 «Starthjelp for næringsdrivende».

Du vil se at «Selvangivelse 2010 for næringsdrivende mv.», er forhåndsutfylt med de samme beløpene som i tilsendt «Selvangivelse 2010 for lønnstakere og pensjonister mv.».

Som næringsdrivende kan du ha behov for RF-2003 «Starthjelp for næringsdrivende». Denne rettledningen kan du laste ned fra skatteetaten.no eller få på skattekontoret.

Til toppen

2.8 Inntekt av bolig og annen fast eiendom

I postene 2.8.2 og 2.8.5 føres skattepliktig inntekt av bolig og annen fast eiendom i Norge og i utlandet. Fordel ved bruk av egen bolig er skattefri. Utleieinntekter fra bolig som du selv bruker er skattefrie når du

leier ut hele eller en større del av boligen for inntil kr 20 000 i året
leier ut inntil halvparten av boligen, og du bruker minst halvparten av den selv

Se nærmere om utleie av bolig, bl.a. når du bare har eid boligen en del av året, under temaet «Bolig og annen fast eiendom».

2.8.1 Andelseiers/boligsameiers andel av inntekter i boligselskap/boligsameie

I post 2.8.1. føres skattepliktig inntekt av andel i boligselskap/boligsameie. Beløpet står i oppgaven fra boligselskapet eller boligsameiet. Andelseiere/boligsameiere som ikke har fått oppgave, kan få nødvendige opplysninger fra selskapets/sameiets styre eller regnskapsfører.

Leier du ut bolig i et boligselskap (borettslag og boligaksjeselskap) eller boligsameie som fører til at boligen skal regnskapsliknes, skal din andel av selskapets/sameiets inntekter ikke føres her. Eventuelt forhåndsutfylt beløp er hentet fra boligselskapets/boligsameiets oppgave. Har du leid ut boligen, og leieinntektene er skattepliktige, se «Bolig og annen fast eiendom». Det forhåndsutfylte beløpet skal da strykes og føres i «Utleie m.m. av fast eiendom 2010» (RF-1189). Overskudd overført fra RF-1189 føres i post 2.8.2 eller post 2.8.5 (utenlandsk eiendom). Underskudd skal føres i post 3.3.12.

2.8.2 Nettoinntekt ved utleie av fast eiendom utenom næring

Her skal du føre

nettoinntekt ved utleie av bolig hvor leieinntektene er skattepliktige (regnskapslikning)
nettoinntekt ved utleie av fritidseiendom som ikke brukes av eieren (regnskapslikning)
nettoinntekt ved utleie av tomt

Se «Bolig og annen fast eiendom».

2.8.3 Skattepliktig inntekt fra fritidseiendom

Eier du en fritidsbolig du selv benytter, skattlegges du ikke for bruken av denne. Leier du ut fritidsboligen, er inntil kr 10 000 av leieinntektene skattefrie. Ved høyere leieinntekter er 85 prosent av inntektene skattepliktige for den delen som overstiger kr 10 000. Se eksempel under temaet «Bolig og annen fast eiendom». Hvis du ikke bruker fritidsboligen selv, men bare leier den ut, er alle leieinntektene skattepliktige. Eiendommen skal da regnskapsliknes, se post 2.8.2.

2.8.4 Skattepliktig gevinst ved realisasjon (salg mv.) av bolig, tomt og annen fast eiendom

Gevinst ved salg av bolig er skattefri når du

har eid boligen i mer enn ett år, og
har brukt den som egen bolig i minst ett av de to siste årene før salget

Gevinst ved salg av fritidsbolig er skattefri når du

har eid fritidsboligen i mer enn fem år, og
har brukt den som egen fritidsbolig i minst fem av de siste åtte årene før salget

Hvis vilkårene for skattefrihet er oppfylt, får du ikke fradrag for et eventuelt tap.

Gevinst/tap ved salg av tomt er skattepliktig/fradragsberettiget uavhengig av hvor lenge du har eid tomten.

Gevinst/tap ved salg av gårdsbruk er som hovedregel skattepliktig/fradragsberettiget. Se også «Bolig og annen fast eiendom».

2.8.5 Inntekt av fast eiendom i utlandet

Her skal du føre skattepliktig inntekt av fast eiendom i utlandet. Oppgi hvilket land eiendommen ligger i. Overskudd fra RF-1189 «Utleie m.m. av fast eiendom 2010» for den faste eiendommen i utlandet føres i denne posten. Underskudd skal føres i post. 3.3.12.

Se «Fast eiendom i utlandet».

Til toppen

3.1 Kapitalinntekter og andre inntekter

Om barns kapitalinntekter, herunder engangserstatning for personskade til barn og engangserstatning for tap av forsørger, se «Foreldre og barn».

3.1.1 Renteinntekt av bankinnskudd mv.

Her føres renteinntekter av:

innenlandske bankinnskudd
spareinnskudd i innenlandske boligbyggelag
innskudd i fast organiserte innenlandske spareforeninger
innskudd i overformynderiets fellesmasse
låne- og spareinnskudd i innenlandske samvirkelag eller forbruksforeninger

Har du bankinnskudd sammen med andre, har banken innberettet renteinntekten bare hos en av dere. Dere må derfor selv fordele renteinntekten i forhold til eierandelene. Ektefeller kan velge en annen fordeling.

Renter av utenlandske bankinnskudd skal du føre i post 3.1.11.

3.1.2 Andre renteinntekter

Posten omfatter renteinntekter av bl.a.

innenlandske fordringer
innenlandske leieboerinnskudd
innenlandske pantobligasjoner
avkastning av indeksobligasjoner (IO) og banksparing med aksjeindeksert avkastning (BMA)
andre innenlandske gjeldsbrev
obligatoriske låneinnskudd i innenlandske samvirkeforetak mv.
avkastning av obligasjons- og pengemarkedsfond

Merk deg at gevinst ved innløsning av indeksobligasjoner er skattepliktig, hvor spareordningen er i næring eller gjelder mengegjeldsbrev. Slik gevinst er ikke forhåndsutfylt, slik at du må føre den opp selv. Gevinsten utgjør differansen mellom mottatt beløp ved innløsningen og det du betalte for obligasjonen inkludert gebyr (tegningsgebyr og eventuelt avbruddsgebyr). Nærmere opplysninger kan gis under post 5.0 (Tilleggsopplysninger).

Renter av for sent utbetalt lønn, pensjon, feriepenger mv. skal føres i post 3.1.12. Rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av skatt er ikke skattepliktig, og skal ikke føres opp. Renter av utenlandske fordringer mv. skal du føre i post 3.1.11.

3.1.3 Renter som skal ekstrabeskattes på lån til selskap (RF-1070)

Renteinntekter på lån fra personlig skattyter til aksjeselskap, allmennaksjeselskap, likestilt selskap og sammenslutning, tilsvarende utenlandsk selskap og deltakerliknet selskap, beskattes ekstra. Ekstrabeskatningen kommer i tillegg til ordinær skatt på renteinntekter (renteinntektene skal derfor også føres i post 3.1.2 eller 3.1.11). Det er faktisk påløpte renter etter skatt som overstiger en beregnet skjerming, som skal ekstrabeskattes. Renteinntekten skal beregnes for hver enkelt måned og følge denne formelen:

	Faktisk påløpt rentebeløp
-	Faktisk påløpt rentebeløp x skattesats for alminnelig inntekt (om satser)
-	Skjermingsfradrag (lånesaldo x skjermingsrenten, se nedenfor)
=	Renteinntekt til ekstrabeskatning

Lånesaldoen settes til saldo ved månedens begynnelse. Ved låneopptak i løpet av kalendermåneden brukes lånesaldo ved opptaksdato. Ved utstedelse av fordring til underkurs skal lånesaldoen beregnes ut fra utstedelseskursen. Har du flere utlån til samme selskap, skal lånene ses under ett. Ved utlån til flere selskaper, skal renteinntekten beregnes for hvert selskap.

Skjermingsrenten er for 2010 fastsatt til:

jan./feb.:	1,3 %
mars/april:	1,3 %
mai/juni:	1,6 %
juli/aug.:	1,6 %
sept./okt.:	1,6 %
nov./des.:	1,6 %

Leverer du selvangivelsen elektronisk, kan du benytte hjelpeskjemaet (RF-1070) for beregning av renteinntekter som skal beskattes ekstra. Beregningen skjer da automatisk når du fyller inn lånesaldo og påløpt rentebeløp for hver måned. Du finner også en tilsvarende hjelpeberegning på skatteetaten.no.

3.1.4 Avkastning fra kapitalforsikring

Her føres avkastning opptjent i 2009 fra sparedelen av kapitalforsikring med garantert avkastning. Beløpet finner du i oppgaven fra forsikringsselskapet. Her føres også skattepliktig avkastning ved utbetaling fra kapitalforsikring med investeringsvalg uten garantert avkastning (Unit Link-forsikring). Beløpet finner du i årsoppgaven hvis forsikringen er tegnet i et norsk forsikringsselskap.

Skattepliktig avkastning fra kapitalforsikring, med eller uten garantert avkastning, tegnet i selskaper utenfor Norge fører du i post 3.1.11.

Se «Livsforsikring».

3.1.5 Skattepliktig utbytte på aksjer mv. (RF-1088)

Denne posten skal være forhåndsutfylt med aksjeutbytte fra norske aksjeselskaper og utenlandske selskaper som er registrert på Oslo Børs, og som du har mottatt «Aksjer og egenkapitalbevis 2010» (RF-1088) for. Det samme gjelder renter av egenkapitalbevis (tidligere grunnfondsbevis). RF-1088 bygger på opplysninger selskapene, Verdipapirsentralen (VPS) og du har gitt til Skatteetaten. Gjør du endringer i oppgaven, er du pliktig til å levere denne innen fristen for levering av selvangivelsen. Se «Aksjer mv.».

Er utbytteopplysningene i RF-1088 feil, må du rette disse og føre korrekt skattepliktig utbytte i post 3.1.5 i selvangivelsen. Du bør i tillegg ta kontakt med selskapet og gjøre oppmerksom på feilen.

I rettledningen til RF-1088 er det gitt mer informasjon om hvordan skattepliktig utbytte skal beregnes, samt enkelte regneeksempler.

Oppdager du feil i RF-1088, kan du få hjelp til å beregne riktig skattepliktig utbytte dersom du leverer RF-1088 på altinn.no. Du vil innen tre til fire dager motta en oppdatert oppgave. Den oppdaterte oppgaven kan du benytte ved utfyllingen av selvangivelsen.

Har du aksjer eller egenkapitalbevis, uten å ha mottatt RF-1088, skal du føre aksjeutbytte/renter i post 3.1.7.

Se «Aksjer mv.», og skatteetaten.no/aksjer.

3.1.6 Skattepliktig avkastning av andeler i aksjefond

Posten er forhåndsutfylt med opplysninger som Skatteetaten har mottatt fra forvaltningsselskapene. Dette kan være utbytte på andeler fra både norske og utenlandske aksjefond. For andeler i aksjefond (både norske og utenlandske) som du eide per

31. desember 2010, er det utbytte etter fradrag for eventuell skjerming som er skattepliktig og som står i denne posten. Har du mottatt utbytte på andel i utenlandske aksjefond som ikke er forhåndsutfylt, fyller du ut og legger ved skjemaet «Aksjer og fondsandeler mv. 2010» (RF-1059). Slikt utbytte føres i post 3.1.7.

Se «Aksjer mv.», og skatteetaten.no/aksjer.

Avkastning av andeler i norske obligasjons- og pengemarkedsfond skal føres i post 3.1.2.

3.1.7 Skattepliktig utbytte som ikke er ført i post 3.1.5 eller 3.1.6

Annet skattepliktig utbytte fra aksjer mv. (RF-1059)

Her fører du annet skattepliktig aksjeutbytte mv. enn det som skal føres i post 3.1.5 eller 3.1.6. Har du krav på skjermingsfradrag, beregner du deg fram til skattepliktig utbytte i skjemaet «Aksjer og fondsandeler mv. 2010» (RF-1059). Se rettledningen RF-1072 om reglene og utfyllingen. RF-1059 skal leveres sammen med selvangivelsen.

Annet skattepliktig utbytte fra aksjer mv. (hvor RF-1088 eller RF-1059 ikke skal leveres)

Her fører du annet skattepliktig utbytte direkte inn i posten.

Se «Aksjer mv.», og skatteetaten.no/aksjer.

3.1.8 Skattepliktig gevinst ved salg av aksjer mv. (RF-1088)

Her fører du skattepliktig gevinst på aksjer du har mottatt «Aksjer og egenkapitalbevis 2010» (RF-1088) for. Det samme gjelder skattepliktig gevinst på egenkapitalbevis (tidligere grunnfondsbevis). Alle personlige aksjonærer som har realisert aksjer eller egenkapitalbevis i 2010, og mottatt RF-1088, skal kontrollere denne. Er opplysningene i oppgaven (RF-1088) korrekte, skal du overføre beløpet fra post 110 til post 3.1.8 i selvangivelsen. Er opplysningene i oppgaven feil eller mangelfulle, skal oppgaven korrigeres og leveres med samme leveringsfrist som selvangivelsen. Korrigert skattepliktig gevinst skal føres i selvangivelsen (post 3.1.8). Har du realisert aksjer eller egenkapitalbevis som ikke framkommer av RF-1088, skal du i stedet fylle ut «Aksjer og fondsandeler mv. 2010» (RF-1059) og føre gevinsten i post 3.1.10.

Se «Aksjer mv.», og skatteetaten.no/aksjer.

3.1.9 Skattepliktig gevinst ved salg av andeler i verdipapirfond

Denne posten omfatter skattepliktig gevinst ved innløsning, salg eller annen realisasjon av andeler i verdipapirfond (f.eks. aksjefond, obligasjonsfond, rentefond, kombinasjonsfond mv.).

Andelseiere i norske og enkelte utenlandske verdipapirfond som har realisert andeler i 2010, vil motta en realisasjonsoppgave fra forvaltningsselskapet eller Verdipapirsentralen. Realisasjonsoppgaven inneholder opplysninger om skattepliktig gevinst/fradragsberettiget tap. Sum skattepliktig gevinst er forhåndsutfylt i denne posten hvis forvaltningsselskapet eller Verdipapirsentralen har innrapportert beløpet til Skatteetaten. Du må kontrollere beløpene og korrigere eventuelle feil.

Ved realisasjon av andel i utenlandske verdipapirfond hvor det ikke framgår av oppgaven at tilsvarende opplysninger er sendt Skatteetaten, må du fylle ut og levere skjemaet «Aksjer og fondsandeler mv. 2010» (RF-1059). Gevinst fører du da i post 3.1.10 og tap i 3.3.10.

3.1.10 Skattepliktig gevinst ved salg av aksjer mv. (RF-1059)

Her føres andre skattepliktige gevinster på aksjer mv. enn de som skal føres i post 3.1.8 eller 3.1.9, bl.a.:

aksjer/egenkapitalbevis (tidligere grunnfondsbevis) i norske og utenlandske selskaper som du ikke har mottatt «Aksjer og egenkapitalbevis 2010» (RF-1088) for
andeler i utenlandske verdipapirfond hvor gevinsten ikke inngår i det forhåndsutfylte beløpet i post 3.1.9
obligasjoner

Ved realisasjon av aksjer i utenlandske selskaper, eller aksjer/egenkapitalbevis i norske selskaper som du ikke har mottatt «Aksjer og egenkapitalbevis 2010» (RF-1088) for, skal du fylle ut og levere «Aksjer og fondsandeler mv. 2010» (RF-1059). Om beregning av gevinster, se rettledningen RF-1072.

For gevinst ved salg av obligasjoner og andre finansielle instrumenter, er det ikke utarbeidet et eget skjema. Beregningen gjør du i post 5.0 (Tilleggsopplysninger) eller eventuelt i et eget vedlegg.

Se «Aksjer mv.», og skatteetaten.no/aksjer.

Ved salg av utenlandske verdipapirer, se «Informasjon til deg som har inntekt eller formue i utlandet» på skatteetaten.no.

3.1.11 Inntekter fra utlandet

Her føres alle inntekter i utlandet som er skattepliktige i Norge og som ikke skal føres i andre poster. Dette gjelder bl.a. renter av utenlandske bankinnskudd, ihendehaverobligasjoner, andeler i utenlandske obligasjonsfond og utestående fordringer på utenlandske skyldnere. Inntekt av utenlandske selskapsandeler som ikke er næringsinntekt, skal også føres her. Gevinst ved salg eller annen realisasjon av fast eiendom i utlandet føres her når gevinsten er skattepliktig i Norge. Se «Fast eiendom i utlandet».

Spesifikasjon av innskudd og renter i utenlandsk bank og BSU-sparing i annen EØS-stat skal gis i skjemaet RF-1231.

Her føres også skattepliktig årlig avkastning fra kapitalforsikring tegnet i annen EØS-stat.

Skattepliktig avkastning ved utbetaling fra kapitalforsikring med investeringsvalg uten garantert avkastning (Unit Link-forsikring) fra selskap i annen EØS-stat, føres også her. Likningsmyndighetene kan be om dokumentasjon. Om beregning av avkastningen, se «Livsforsikring».

Om særregler for livsforsikring (kapitalforsikring) tegnet i et selskap i en annen EØS-stat før 1. januar 2004, se «Livsforsikring».

Er en livsforsikring (kapitalforsikring) med eller uten garantert avkastning tegnet i et forsikringsselskap utenfor EØS-området, skal hele det utbetalte beløpet føres her (gjelder kun for kontrakter inngått etter 1. januar 1986).

Inntekt av fast eiendom i utlandet føres i post 2.8.5. Skattepliktig arbeidsinntekt føres i post 2.1.1.

3.1.12 Annen inntekt

Her fører du all annen skattepliktig innenlandsk inntekt som ikke er med i postene foran, bl.a.:

skattepliktige gevinster (om skattefrie gevinster, se post 1.5.2) og finnerlønn
gevinst ved salg (realisasjon), bortfall og innløsing av opsjoner utenfor arbeidsforhold og gevinst ved salg (realisasjon) av andre verdipapir
underkurs ved innfrielse av fastrentelån før bindingstidens utløp
valutagevinster
renter av for sent utbetalt lønn, pensjon, feriepenger mv.
inntektsføring av negativ saldo eller positiv gevinst- og tapskonto
renter som du fikk fradrag for i 2009, og som forfalt til betaling i 2010 uten at de ble betalt, se post 3.3.1. Betales rentene senere, skal de trekkes fra det året de blir betalt. Ovennevnte gjelder ikke for rentekostnader i næringsvirksomhet.
beregnet gevinst på aksjer og andeler i selskap mv. ved opphør av skatteplikt som bosatt i 2010
fordel ved vederlagsfri bruk av andres eiendeler (utenom arbeid eller virksomhet)

Om gevinst og tap på valuta, se omtale på skatteetaten.no. Inntekter knyttet til næringsvirksomhet skal føres i næringsoppgaven hvis du har plikt til å levere en slik oppgave. Spesifiser inntektene i post 5.0 (Tilleggsopplysninger).

Til toppen

Fradragsposter

3.2 Fradrag i tilknytning til arbeidsinntekt mv.

3.2.1 Minstefradrag i egen inntekt

Minstefradraget er et standardfradrag i lønn, pensjon og lignende inntekt. Er de faktiske kostnadene knyttet til arbeid og lignende høyere enn minstefradraget, kan du kreve fradrag for disse i stedet for minstefradraget, se post 3.2.2.

Minstefradraget beregnes automatisk. Du behøver derfor ikke selv korrigere fradraget dersom du endrer beregningsgrunnlaget for fradraget, for eksempel når du må oppgi lønnsinntekt som ikke er forhåndsutfylt.

Se også «Minstefradraget – beregning».

3.2.2 Faktiske kostnader

Denne posten er et alternativ til post 3.2.1 og skal brukes når dine faktiske kostnader knyttet til arbeidet er høyere enn minstefradraget. Kostnadene spesifiseres i post 5.0 (Tilleggsopplysninger). Likningsmyndighetene kan på forespørsel kreve at du dokumenterer/sannsynliggjør kostnadene.

Eksempler på kostnader som kan trekkes fra i stedet for minstefradraget, er kostnader til:

arbeidsklær (når klesslitasjen er ekstra stor) eller uniform
bruk av hjemmekontor
faglitteratur
flytting ved overtakelse av stilling
reise uten overnatting ved jobbintervju
frivillig syke- og ulykkesforsikring (begrenset til kr 700, ektefeller kan til sammen ikke kreve høyere fradrag enn kr 700)
kost på tjenestereiser uten overnatting (merkostnader til kost og losji på tjenestereiser med overnatting skal ikke føres her, men i post 3.2.7)
kost ved fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer uten overnatting i forbindelse med overtid, vakter, lang reise fram og tilbake til arbeidet osv.
oppdragstakers premie til frivillig trygd i de første 16 dagene
stedfortreder (vikar)
transport på tjenestereiser/yrkesreiser
vedlikehold/ajourhold av utdannelse
verktøyhold

Underskudd på godtgjørelse fra arbeidsgiver til dekning av slike kostnader inngår også i post 3.2.2.

3.2.4 Minstefradrag i ektefelletillegg

Det beregnes et eget minstefradrag av beløpet i post 2.2.4. Minstefradraget utgjør 26 prosent av ektefelletillegget, men kan ikke overstige kr 60 950. Minstefradraget skal heller ikke settes lavere enn kr 4 000, med mindre ektefelletillegget er lavere.

3.2.5 Minstefradrag i barns inntekt

Det beregnes et eget minstefradrag i barns skattepliktige lønnsinntekt oppført i post 2.4.1. Har du flere barn som er 12 år eller yngre (født 1998 eller senere) som har hatt lønnsinntekt, skal det beregnes minstefradrag i lønnsinntekten for hvert barn. Er barns inntekt fordelt mellom foreldrene, beregnes minstefradraget av lønnsinntekten før fordeling, og blir deretter fordelt mellom foreldrene. Om beregning av minstefradrag i lønnsinntekt, se «Minstefradraget – beregning».

3.2.6 Minstefradrag i barnepensjon

Er du 17 år eller eldre (født 1993 eller tidligere) og mottar barnepensjon, har du krav på et eget minstefradrag i barnepensjonen som er ført i post 2.2.1 og/eller post 2.2.2. Minstefradraget kommer i tillegg til minstefradrag i eventuell lønnsinntekt. Fradraget beregnes som for annen pensjon, se «Minstefradraget – beregning».

Foreldre som mottar pensjon for barn som i 2010 er 16 år eller yngre (født 1994 eller senere), gis et eget minstefradrag beregnet av beløpet i post 2.6.3. Gjelder beløpet flere barn, gis det minstefradrag i barnepensjonen for hvert av dem. Minstefradraget beregnes av hele barnepensjonen uavhengig av hvordan ektefellene har fordelt den mellom seg i selvangivelsen. Minstefradraget fordeles deretter mellom ektefellene i samme forhold som barnepensjonen er fordelt mellom dem.

Om fordeling av barns inntekt mv., se «Foreldre og barn».

3.2.7 Merkostnader til kost og losji mv. ved opphold utenfor hjemmet

Må du av hensyn til arbeidet bo utenfor hjemmet, har du krav på fradrag for merkostnader på grunn av fraværet hvis du har dekket kostnadene selv.

Du regnes ikke å bo utenfor hjemmet hvis fraværet om natten bare skyldes opphold på arbeidsplassen inntil to døgn (til og med 48 timer), og dette inngår som en del av din ordinære arbeidstid, f.eks. ved skiftarbeid, arbeid på mobilt arbeidssted og sammenhengende vakter. Fradrag for merkostnader til kost ved slike opphold gis med inntil kr 81 per dag og bare når fraværet fra hjemmet utgjør 12 timer eller mer. Fradraget inngår i minstefradraget, eller i post 3.2.2 hvis minstefradraget ikke brukes.

Merkostnader til kost

Du får fradrag for kostnader til kost på reise i tjenesten/virksomheten. Likningsmyndighetene kan kreve at du på forespørsel dokumenterer/sannsynliggjør dine kostnader. Regnes kostnadene som pendlerkostnader, skal fradraget reduseres med kr 79 per døgn for kostbesparelse i hjemmet. Om «Pendlere».

Du kan i tillegg kreve fradrag for småutgifter med kr 60 per døgn.

Kan du ikke dokumentere kostnadene til kost, kan du kreve fradrag etter satser, se nedenfor.

Næringsdrivende skal føre fradraget i denne posten hvis kostnadene regnes som pendlerkostnader. Kostnader pådratt i næringsvirksomhet, skal føres i regnskapet basert på originalbilag.

Fradragssatser – innenlands

Har du dekket alle kostnadene til kost selv, skal fradraget beregnes etter følgende satser per døgn:

opphold på hotell når frokost ikke inngår i prisen for rommet: kr 580
opphold på hotell når frokost inngår i prisen for rommet: kr 522
opphold på pensjonat o.l. (uten egen kokemulighet): kr 292
opphold på hybel/brakke (med kokemulighet) og privat overnatting: kr 189

Småutgifter, kr 60 per døgn, er inkludert i satsene.

Krever du fradrag for høyere beløp enn kr 189, må du kunne sannsynliggjøre type bosted. Med «sannsynliggjøre» menes en oppstilling som minst skal inneholde dato for avreise og hjemkomst, navn på overnattingssted og om det er hotell, pensjonat eller liknende.

Er kostnadene høyere enn satsene ovenfor, får du fradrag for kostnader du kan dokumentere.

Har du hatt helt eller delvis fri kost, får du også bare fradrag for kostnader du kan dokumentere.

Fradragssatser – utenlands

Kan du sannsynliggjøre at du har bodd på hotell på utenlandsreise, får du fradrag etter satsen som gjelder for dette landet etter særavtale for reiser utenlands for statens regning. Statens satser for kostgodtgjørelse reduseres med 25 prosent fra og med det 29. døgnet ved lengre sammenhengende opphold på samme oppdragssted. Kan du ikke sannsynliggjøre å ha bodd på hotell, får du fradrag etter pensjonat- eller hybel-/brakkesatsen etter samme regler som gjelder innenlands.

Fraværsdøgn

Bor du utenfor hjemmet hele året, beregnes vanligvis antall fraværsdøgn slik:

uten lørdagsfri 280 døgn
fri annenhver lørdag 255 døgn
fri hver lørdag 240 døgn

Reiser du ikke hjem hver uke, må antallet fraværsdøgn forhøyes tilsvarende.

Merkostnader til kost ved besøksreiser til hjemmet

Du kan kreve fradrag for merkostnader til kost ved besøksreiser til hjemmet, selv om du har fri kost på arbeidsstedet. Fradraget gis med inntil kr 81 hver vei. Fradraget gjelder når besøksreisen ikke medfører overnatting, men varer i seks timer eller mer, og du faktisk har kjøpt mat underveis som ikke er dekket av arbeidsgiver.

Merkostnader til losji

Må du på grunn av arbeid bo utenfor hjemmet, får du som regel bare fradrag for merkostnader som du kan dokumentere. Bor du i brakke eller campingvogn som du selv eier, får du fradrag etter en sats på kr 52 per døgn.

Næringsdrivende skal føre kostnader til losji i denne posten hvis kostnadene regnes som pendlerkostnader. Er kostnaden pådratt i næringsvirksomhet, skal kostnaden føres i regnskapet. Vilkårene for å bli ansett som pendler finner du under temaet «Pendlere».

Virkelig hjem i en annen EØS-stat

Personer som på grunn av sitt arbeid i Norge må bo utenfor sitt hjem i en annen EØS-stat og som pendler til hjemmet i utlandet, kan kreve fradrag for merkostnader til kost, losji og småutgifter i forbindelse med arbeidsoppholdet. Krever du «standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker» (se post 3.3.7), inngår kostnadene der og kan ikke trekkes fra særskilt.

Se «Rettledning for utenlandske arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende» på skatteetaten.no.

Underskudd på utgiftsgodtgjørelse til kost og/eller losji

Underskudd på mottatt utgiftsgodtgjørelse i lønnet arbeid føres i post 3.2.7. Underskudd oppstår når godtgjørelsen ikke dekker dine merkostnader til kost og/eller losji. Kan du ikke dokumentere dine samlede merkostnader til kost ved å bo utenfor hjemmet, kan du ved beregningen legge til grunn at kostnaden utgjør kr 189 per døgn for all slik utbetalt godtgjørelse i året. Fradrag for større underskudd krever at du på forespørsel kan dokumentere kostnaden for samtlige fraværsdøgn.

Vær oppmerksom på at underskudd på godtgjørelse til kost på tjenestereise uten overnatting skal føres i post 3.2.2, hvis du ikke krever minstefradrag. Krever du minstefradrag, inngår underskuddet der.

3.2.8 Fradrag for reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser)

Du får fradrag for reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser) ut fra en beregnet reiseavstand i kilometer. Reiseavstanden beregnes som hovedregel med utgangspunkt i korteste strekning langs bilvei eller med rutegående transportmiddel (bortsett fra fly).

Fradrag gis med kr 1,50 per km. Er den samlede reiseavstanden over 35 000 km, medregnet besøksreiser (se post 3.2.9), er satsen i utgangspunktet kr 0,70 per km for det antall kilometer som overstiger 35 000 km. Fradraget er begrenset til den delen av beløpet som overstiger kr 13 700 (egenandelen).

I praksis vil det si at om du reiser fem dager i uken tur-retur hjem og fast arbeidssted, og den daglige avstanden overstiger 39 km (tur-retur), kan du ha krav på reisefradrag. Ved kortere reiseavstand, kan du også ha krav på fradrag hvis du

har hatt flere reiser i året enn 230 (tur-retur) eller
har krav på fradrag for besøksreiser ved opphold utenfor hjemmet (pendleropphold), se post 3.2.9.

Se «Arbeidsreiser/yrkesreiser».

3.2.9 Fradrag for reisekostnader ved besøk i hjemmet (besøksreiser)

Må du på grunn av arbeidet bo utenfor hjemmet, kan du få fradrag for reisekostnader ved besøk i hjemmet (besøksreiser). Fradraget gis etter de samme regler og satser som ved arbeidsreiser, se post 3.2.8, med ett unntak: Har du brukt fly ved besøksreisen, kan du i stedet for avstandsfradrag (kr 1,50/0,70 per km) kreve fradrag for kostnader til flybillett. Kostnadene må kunne dokumenteres. Krever du fradrag for flyreisen, føres fradraget i rubrikken for bompenger og fergekostnader, se «Arbeidsreiser/yrkesreiser» . I tillegg kan du kreve avstandsfradrag for resten av reisen.

Fradraget for besøksreiser er begrenset til den delen av beløpet som overstiger kr 13 700. Fradrag for besøksreiser og arbeidsreiser ses under ett.

Personer som på grunn av sitt arbeid i Norge må bo utenfor sitt hjem i en annen EØS-stat og som pendler til hjemmet i utlandet, kan kreve fradrag for besøksreiser til hjemmet. Krever du «standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker» (se post 3.3.7), inngår kostnadene der og kan ikke trekkes fra særskilt. Se «Rettledning for utenlandske arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende» på skatteetaten.no.

3.2.10 Fradrag for kostnader til pass og stell av barn (foreldrefradrag)

Har du barn som er 11 år eller yngre (født 1999 eller senere), kan du kreve foreldrefradrag for kostnader til pass og stell av barn som bor hjemme (kostnader til dagmamma, barnehage, skolefritidsordning o.l.). Du kan kreve fradrag for oppholdskostnader, men ikke for utgifter til kost (matpenger).

Du kan også kreve foreldrefradrag for eldre barn hvis barnet har særlig behov for omsorg og pleie, f.eks. fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn på grunn av nedsatt funksjonsevne. Forholdet må dokumenteres med attest fra lege, barnevern eller liknende. Kostnadene må også kunne dokumenteres.

Fradraget er begrenset til kr 25 000 for ett barn – fradragsgrensen økes med kr 15 000 for hvert ytterligere barn. I den utstrekning merkostnader til tilsyn på grunn av barns sykdom eller annen varig svakhet ikke kommer til fradrag på grunn av beløpsbegrensningen, kan de trekkes fra som særfradrag for store sykdomskostnader. Se post 3.5.4 om vilkårene for særfradrag.

Som kostnader regnes også ekstra reisekostnader til og fra barnepasser. Bruker du bil, beregnes kostnaden til kr 1,50 per km. Skjer transporten i forbindelse med kjøring til og fra arbeidsstedet, eventuelt i forbindelse med yrkeskjøring, er det bare fradragsrett for ekstrakjøringen (ekstra reiselengde). Brukes rutegående transportmiddel skal kostnadene settes til merkostnadene ved bruk av slikt transportmiddel.

Kostnadene må reduseres med eventuell skattefri stønad til barnetilsyn. Eventuell stønad står i kode 245 i oppgaven fra NAV (pensjonsoppgaven). Kontantstøtte reduserer ikke fradraget.

Som egne barn regnes også adoptivbarn, samt fosterbarn som du ikke mottar fosterhjemsgodtgjørelse for.

Ektefeller og samboere med felles barn kan selv velge hvordan de vil fordele fradraget mellom seg. Om fordeling av foreldrefradaget, se «Foreldre og barn».

3.2.11 Fagforeningskontingent

Betalt kontingent kan trekkes fra med inntil kr 3 660, eller med en forholdsmessig del av beløpet hvis fagforeningskontingenten bare er betalt for en del av året. Kontingenten står i lønns- og trekkoppgaven, kode 311.

Fradragsberettiget kontingent til arbeidsgiverforening eller landsomfattende yrkes- og næringsorganisasjon føres som fradrag i næringsregnskapet, ikke i post 3.2.11. Det gis ikke fradrag for kontingent til arbeidsgiverforening og landsomfattende yrkes- og næringsorganisasjon dersom du har krevd fradrag for fagforeningskontingent. Fradrag for kontingent til arbeidsgiverforening er begrenset oppad til to promille av samlet utbetalt lønn. Fradrag for kontingent til landsomfattende yrkes- og næringsorganisasjon gis med inntil kr 3 660 eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.

3.2.12 Premie til pensjonsordning i arbeidsforhold

Beløpet står i lønns- og trekkoppgaven, kode 312. Du får fradrag for premie til bl.a.:

kommunal pensjonsordning
Norges Banks pensjonskasse
pensjonsordning etter foretakspensjonsloven
pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven
pensjonsordning i statlig bedrift
Statens pensjonskasse
tariffestet pensjon

3.2.13 Særskilt fradrag for sjøfolk

Beløpet beregnes av inntekten i post 2.1.2 og utgjør 30 prosent av denne. Maksimalt fradrag er kr 80 000.

3.2.14 Særskilt fradrag for fiskere og fangstmenn

Særskilt fradrag gis med inntil 30 prosent av beregningsgrunnlaget i post 290 i «Fiske 2010» (RF-1213). Vilkårene for fradraget står i rettledningen til skjemaet. Maksimalt fradrag er kr 150 000.

Oppfyller du vilkårene for særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk og særskilt fradrag for sjøfolk i samme inntektsår, beregnes de særskilte fradragene hver for seg. Samlet fradrag kan likevel ikke overstige kr 150 000.

Til toppen

3.3 Kapitalkostnader og andre fradrag

3.3.1 Gjeldsrenter

Du får vanligvis fradrag for alle renter som er påløpt i inntektsåret.

Omkostninger ved låneopptak, herunder etableringsgebyr, likestilles med renter. Renter som er forfalt, men ikke betalt i 2010, kan du ikke kreve fradrag for (med mindre de inngår i bokføringspliktig virksomhet). Slike misligholdte renter får du først fradrag for det året du betaler dem. For studielån i Lånekassen gis det bare fradrag for renter som er betalt. Husk å føre opp renter av eventuell gjeld til privatpersoner og arbeidsgiver. Betalte forsinkelsesrenter av gjeldsrenter, og renter og omkostninger ved kredittkjøp, kan du også trekke fra. For kredittkjøp gjelder visse formelle vilkår og begrensninger i fradragets størrelse. Skattekontoret kan gi nærmere opplysninger om dette.

Forskuddsbetalte renter for 2011 eller senere år kan du ikke føre opp. Det samme gjelder ettergitte renter.

Rentetillegg på restskatt kan du ikke trekke fra (gjelder ikke forsinkelsesrenter).

I tilfeller der flere har lån sammen og banken innrapporterer beløpet på bare en av låntakerne, må låntakerne selv fordele fradraget etter ansvarsforhold. Ektefeller kan likevel velge en annen fordeling.

Om fradrag for gjeld og gjeldsrenter for personer med fast eiendom i utlandet, se «Fast eiendom i utlandet».

3.3.2 Gjeldsrenter – utlandet

Renter på lån i utlandet skal dokumenteres. Om fradrag for gjeld og gjeldsrenter for personer med fast eiendom i utlandet, se «Fast eiendom i utlandet».

3.3.3 Føderådsytelser utenfor jord- og skogbruk o.l.

Føderåd

Her fradragsfører du dine ytelser knyttet til fast eiendom utenfor jord- og skogbruk, dvs. verdien av borett, naturalytelser og eventuelle kontanter som er utbetalt i henhold til avtale om føderåd (kår). Merk at du skal inntektsføre boretten i «Utleie mv. av fast eiendom 2010» (RF-1189). Kostnader til forsikringer og vedlikehold mv. på boligen føres i det samme skjemaet.

Underholdsbidrag

Det er ikke fradragsrett for betalt barnebidrag mv., se post 2.6.1.

Regelmessig underholdsbidrag til fraseparert eller tidligere ektefelle er fradragsberettiget. Underholdsbidrag betalt gjennom Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral står i oppgaven fra NAV. Bare fradragsberettiget underholdsbidrag skal føres i post 3.3.3. Det er ikke fradragsrett for underholdsbidrag betalt som et engangsbeløp.

Underholdsbidrag som arbeidsgiver har trukket (lønns- og trekkoppgave, kodene 313 og 316) skal ikke føres i selvangivelsen.

Skattekontoret kan kreve dokumentasjon for bidrag du har betalt direkte til bidragsmottaker.

3.3.4 Andel av kostnader i boligselskap (borettslag og boligaksjeselskap) og i boligsameie

Beløpet står i oppgaven fra boligselskapet eller boligsameiet. Andelseiere/boligsameiere som ikke har fått oppgave, kan få nødvendige opplysninger fra selskapets/sameiets styre eller regnskapsfører.

Leier du ut bolig i et boligselskap (borettslag og boligaksjeselskap) eller boligsameie som fører til at boligen skal regnskapsliknes, skal din andel av selskapets/sameiets kostnader ikke føres her. Eventuelt forhåndsutfylt beløp skal da strykes og føres i «Utleie mv. av fast eiendom 2010» (RF-1189). Se «Bolig og annen fast eiendom».

3.3.5 Fradragsberettiget innbetaling til individuell pensjonsordning (IPS)

Det gis fradrag for premie, innskudd og administrasjonskostnader knyttet til individuell pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning (IPS). Samlet fradrag kan ikke overstige kr 15 000.

3.3.6 Tap ved salg av bolig, fritidseiendom, tomt og annen fast eiendom

Om fradrag for tap, se «Bolig og annen fast eiendom». Vis i post 5.0 (Tilleggsopplysninger) hvordan du har beregnet tapet.

Tap ved salg av eiendom i utlandet føres også i post 3.3.6 når tapet er fradragsberettiget i Norge, se «Fast eiendom i utlandet».

3.3.7 Andre fradrag

Spesifiser hva du krever fradrag for.

Posten skal bl.a. brukes til:

Gaver til visse frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn

Du kan få fradrag for pengegaver til visse frivillige organisasjoner mv. med inntil kr 12 000. Fra 2010 er fradragsordningen utvidet til å gjelde pengegaver til utenlandske organisasjoner mv. innenfor EØS-området. Fradragsretten gjelder også for gave til Den norske Kirke og en EØS-stats alminnelige statskirke. Vilkårene for fradragsrett er at gaven(e) til den enkelte organisasjon er minst kr 500 i løpet av inntektsåret.

Norsk organisasjon mv. må ha gitt opplysning om gaven til Skatteetaten i maskinlesbar form innen fastsatte frister. Er ikke gavebeløpet forhåndsutfylt i selvangivelsen, må du be gavemottakeren sende nødvendige opplysninger til Skatteetaten. Hvis du sammen med andre har gitt en gave til frivillige organisasjoner mv. og mener at beløpet som er innberettet på deg er feil, må du be organisasjonen om å foreta ny innberetning i samsvar med din forholdsmessige del av gavebeløpet.

Gave til utenlandsk gavemottaker er ikke forhåndsutfylt i selvangivelsen. For slike gaver må du selv føre opp gavebeløpet og gi opplysninger om navn på organisasjonen. På forespørsel må du kunne framlegge kvittering fra organisasjonen, som må inneholde opplysninger om ditt navn, adresse, norsk fødselsnummer/organisasjonsnummer og gavebeløp i norske kroner.

Liste over godkjente organisasjoner står på skatteetaten.no.

Tilskudd til forskning og yrkesopplæring

Du kan få fradrag for tilskudd til institutt som under medvirkning fra staten driver vitenskapelig forskning. Videre gis det fradrag for yrkesopplæring som kan ha betydning for din virksomhet. Fradrag utover kr 10 000 begrenses til 10 prosent av din alminnelige inntekt før særfradrag og før fradrag for tilskuddet.

Liste over godkjente institutter finner du på skatteetaten.no.

Indeksobligasjoner og banksparing med aksjeindeksert avkastning (IO og BMA)

Du får fradrag for etableringskostnader (tegningsgebyr). Fradraget gis når spareordningen avsluttes.

Eventuelt avbruddsgebyr som skyldes at spareordningen avsluttes før bindingstidens utløp, regnes som tap og vil normalt ikke gi grunnlag for fradrag, bortsett fra når spareformen er i næring eller gjelder mengdegjeldsbrev. Utenfor næring kan avbruddsgebyr likevel avregnes mot en eventuell positiv avkastning.

Tap ved innløsning av indeksobligasjoner er bare fradragsberettiget hvis obligasjonen er et mengdegjeldsbrev eller spareformen er i virksomhet. Slikt tap er ikke forhåndsutfylt, slik at du selv må beregne eventuelle tap. Du har et tap hvis det beløpet du fikk ved innløsningen er lavere enn det du betalte for obligasjonen inkludert gebyr (tegningsgebyr og eventuelt avbruddsgebyr). Nærmere opplysninger kan gis under post 5.0 (Tilleggsopplysninger).

Standardfradrag for utenlandske arbeidstakere

Utenlandske arbeidstakere som er skattepliktige i Norge for lønnsinntekt uten å være skattemessig bosatt her, kan kreve standardfradrag. Utenlandske arbeidstakere som oppholder seg i Norge så lenge at de blir skattemessig bosatt, kan bare kreve standardfradrag de to første inntektsårene de anses som skattemessig bosatt. En person blir skattemessig bosatt etter norsk intern rett fra det året opphold i Norge overstiger 183 dager i en 12-måneders periode eller 270 dager i en 36-måneders periode. Fradraget er 10 prosent av brutto arbeidsinntekt og høyst kr 40 000. Ved bruk av standardfradrag faller en rekke andre fradrag bort.

For mer informasjon, se «Rettledning for utenlandske arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende» på skatteetaten.no.

Særskilt inntektsfradrag for ungdom

Barn som er 17 år eller eldre (født i 1993 eller tidligere) har krav på et eget inntektsfradrag hvis de har arbeidsinntekt og barnepensjon. Fradraget gis automatisk.

Tap ved salg av verdipapirer mv.

Her føres fradragsberettiget tap ved salg av verdipapirer som ikke skal føres i post 3.3.8, 3.3.9 eller 3.3.10.

Unit Link-forsikring

Her føres tap på sparedelen ved utbetaling fra individuell livrente med investeringsvalg uten avkastningsgaranti (Unit Link) som er tegnet i selskap som har eller har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet i Norge. Du skal også her føre opp tap på sparedelen ved utbetaling fra kapitalforsikring med investeringsvalg uten avkastningsgaranti (Unit Link), som er tegnet i norske selskaper eller i selskaper i en annen EØS-stat. Skattekontoret kan be om at tapet dokumenteres.

Valutatap

Valutatap er i visse tilfeller fradragsberettiget. Tapet er ikke forhåndsutfylt, slik at du må selv beregne tapet. Se skatteetaten.no om i hvilke tilfeller valutatap er fradragsberettiget.

3.3.8 Tap ved salg av aksjer mv. (RF-1088)

Her føres fradragsberettiget tap på aksjer og egenkapitalbevis (tidligere grunnfondsbevis) du har mottatt «Aksjer og egenkapitalbevis 2010» (RF-1088) for. Alle personlige aksjonærer som har realisert aksjer eller egenkapitalbevis i 2010, og som har mottatt RF-1088, skal kontrollere denne. Er opplysningene i oppgaven (RF-1088) korrekte, skal du overføre beløpet fra post 120 til post 3.3.8 i selvangivelsen. Er opplysningene i oppgaven feil eller mangelfulle, skal oppgaven korrigeres og leveres med samme leveringsfrist som selvangivelsen. Korrigert fradragsberettiget tap skal føres i selvangivelsen post 3.3.8. Har du realisert aksjer eller egenkapitalbevis, som ikke framkommer av «Aksjer og egenkapitalbevis 2010» (RF-1088), skal du i stedet fylle ut skjemaet «Aksjer og fondsandeler mv. 2010» (RF-1059), og føre tapet i post 3.3.10.

Se «Aksjer mv.», og skatteetaten.no/aksjer.

3.3.9 Tap ved salg av andeler i verdipapirfond

Denne posten omfatter fradragsberettiget tap ved innløsning, salg eller annen realisasjon av andeler i verdipapirfond (f.eks. aksjefond, obligasjonsfond, rentefond, kombinasjonsfond). Andelseiere i norske og enkelte utenlandske verdipapirfond som har realisert andeler i 2010 vil motta en realisasjonsoppgave fra forvaltningsselskapet eller Verdipapirsentralen (VPS). Realisasjonsoppgaven inneholder opplysninger om skattepliktig gevinst/fradragsberettiget tap. Sum fradragsberettiget tap er forhåndsutfylt i denne posten hvis forvaltningsselskapet eller Verdipapirsentralen har innberettet beløpet til Skatteetaten. Du må selv kontrollere beløpene og korrigere eventuelle feil.

Gevinst/tap ved realisasjon av andeler i de fleste utenlandske verdipapirfond er ikke forhåndsutfylt. Du må da fylle ut og levere «Aksjer og fondsandeler mv. 2010» (RF-1059) og føre gevinst i post 3.1.10 og tap i post 3.3.10.

3.3.10 Tap ved salg av aksjer mv. (RF-1059)

Her føres andre fradragsberettigede tap på aksjer mv. enn de som skal føres i post 3.3.8 eller post 3.3.9, bl.a.:

aksjer/egenkapitalbevis i norske og utenlandske selskaper som du ikke har mottatt «Aksjer og egenkapitalbevis 2010» (RF-1088) for
andeler i utenlandske verdipapirfond hvor tapet ikke inngår i det forhåndsutfylte beløpet i post 3.3.9
obligasjoner

Ved realisasjon av aksjer i utenlandske selskaper eller aksjer/egenkapitalbevis i norske selskaper som du ikke har mottatt «Aksjer og egenkapitalbevis 2010» (RF-1088) for, må du fylle ut og legge ved «Aksjer og fondsandeler mv. 2010» (RF-1059). Om beregning av fradragsberettiget tap, se rettledningen RF-1072.

For tap ved salg av obligasjoner og andre finansielle instrumenter er det ikke utarbeidet et eget skjema. Beregningen gjør du i post 5.0 (Tilleggsopplysninger).

Se «Aksjer mv.», og skatteetaten.no/aksjer.

3.3.11 Framførbart underskudd fra tidligere år

Hvis du har udekket underskudd fra tidligere år, skal beløpet være oppgitt på skatteoppgjøret ditt for 2009 som «ubenyttet underskudd». Som utgangspunkt er underskuddet fradragsberettiget fullt ut. I noen tilfeller kan fradragsretten helt eller delvis være falt bort. Dette gjelder bl.a. hvis:

Det er gitt fradrag for kostnader til pass og stell av barn (post 3.2.10) i det året slikt underskudd oppstod (slikt fradrag kan ikke etablere eller øke et framførbart underskudd).
Din næring er opphørt i 2005 eller tidligere og underskuddet gjelder denne næringen.
Du har fått ettergitt gjeld ved gjeldsforhandling eller konkurs.

Er du gift gjelder reglene om fradrag for framførbart underskudd som utgangspunkt særskilt for deg og din ektefelle. Rest framførbart underskudd hos én ektefelle overføres automatisk til fradrag i den annen ektefelles inntekt.

Ta kontakt med skattekontoret for nærmere informasjon.

3.3.12 Underskudd ved utleie av fast eiendom

Her fører du underskudd ved drift av boligeiendom og annen fast eiendom som skal regnskapsliknes, se «Bolig og annen fast eiendom». Legg ved «Utleie mv. av fast eiendom 2010» (RF-1189).

Til toppen

3.5 Særfradrag

Forslag til særfradrag for alder og uførhet står i oppgaven fra NAV (pensjonsoppgaven). Spørsmål om særfradrag rettes til skattekontoret.

3.5.1 Særfradrag for alder

Beløpet står i oppgaven fra NAV (pensjonsoppgaven), kode 250. Alle som i 2010 er 70 år eller eldre, får særfradrag for alder. Det samme gjelder personer som har fylt 67 år og som mottar alderspensjon fra folketrygden. Ved redusert alderspensjon reduseres særfradraget tilsvarende. Fullt særfradrag utgjør kr 1 614 per måned, totalt kr 19 368 for hele 2010.

Er du mellom 67 og 70 år og har kort botid i Norge, har du rett til supplerende stønad. Da får du særfradrag med kr 1 614 per måned fra og med den måneden du mottar stønaden.

Ektefeller som er alderspensjonister, får til sammen maksimalt ett helt særfradrag for alder. Har en av dem alderspensjon og den andre uførepensjon, skal særfradrag på grunn av alder og uførhet til sammen ikke overstige kr 19 368.

Hadde begge ektefellene særfradrag for uførhet eller lettere nedsatt ervervsevne før noen av dem fikk krav på alderspensjon, skal månedsfradraget likevel ikke settes ned når en eller begge mottar alderspensjon.

3.5.2 Særfradrag for uførhet

Fra og med den måneden du har rett til å få utbetalt foreløpig uførepensjon, eller uførepensjon, har du krav på særfradrag. Det samme gjelder hvis du i januar og februar 2010 fikk utbetalt tidsbegrenset uførestønad. Denne stønadsformen er opphevet fra 1. mars 2010 og er erstattet av arbeidsavklaringspenger. Du har ikke rett til særfradrag for det tidsrom du har mottatt arbeidsavklaringspenger.

Er ervervsevnen satt ned med minst 2/3, får du særfradrag med kr 1 614 per måned (kr 19 368 per år). Er ervervsevnen satt ned med mindre enn 2/3, utgjør særfradraget kr 807 per måned (kr 9 684 per år).

Særfradragsforslaget står i oppgaven fra NAV (pensjonsoppgaven), kode 250.

3.5.3 Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne

Særfradraget gis etter en samlet økonomisk vurdering, der også ektefelles inntekts- og formuesforhold tas med. Du må sende inn legeattest hvis du ikke har gjort det tidligere. Særfradraget skal ikke overstige kr 9 180.

3.5.4 Særfradrag for uvanlig store sykdomskostnader

Ved uvanlig store merkostnader på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet har du krav på særfradrag. Sykdommen må dokumenteres med legeattest. Har du tidligere framlagt legeattest hvor det framgår at sykdommen er kronisk, behøver du likevel ikke å legge fram legeattest for hvert år du krever særfradrag. Kostnadene må på forespørsel kunne dokumenteres/sannsynliggjøres og utgjøre minst kr 9 180. Fradrag for tilsynskostnader som skyldes barns sykdom gis uavhengig av kostnadens størrelse. Se «Særfradrag for store sykdomskostnader».

Til toppen

3.6 Grunnlag for beregning av kommune-, fylkes- og fellesskatt

Beløpet reduseres med personfradrag. Deretter beregnes 28 prosent kommune-, fylkes- og fellesskatt av nettobeløpet.

For skattytere i Nord-Troms og Finnmark reduseres beløpet både med personfradrag og et særskilt inntektsfradrag. Deretter beregnes 24,5 prosent kommune-, fylkes- og fellesskatt av nettobeløpet.

Til toppen

Formue og gjeld

Det er formuen og gjelden ved årsskiftet 2010/2011, dvs. per 1. januar 2011 kl. 00.00, du skal oppgi.

Til toppen

4.1 Bankinnskudd, kontanter, verdipapirer mv.

Her føres bare norske bankinnskudd, verdipapir mv. Innskudd i utenlandske banker føres i post 4.1.9 og utenlandske verdipapirer mv. i post 4.6.2.

Om barns formue, herunder engangserstatning for personskade til barn, se «Foreldre og barn».

4.1.1 Bankinnskudd mv.

Her føres alle innenlandske innskudd (inkludert renter) per 1. januar 2011 i:

bank
forsikringsselskap
fast organiserte spareforeninger
samvirkelag
borettslag, boligbyggelag og boligaksjeselskap

4.1.3 Kontanter mv.

I tillegg til kontanter i norsk og utenlandsk valuta fører du opp verdien av sjekker, giroutbetalingskort, og/eller bankremisser, som ikke er hevet eller godskrevet konto per 1. januar 2011 i post 4.1.3. For utenlandsk valuta mv. brukes bankenes kjøpskurs.

I post 4.1.3 fører du bare opp det beløpet som overstiger kr 3 000 (fribeløpet). Ektefeller og barn som liknes under ett, har ett felles fribeløp. Dette gjelder selv om inntekten liknes særskilt. Ektefeller kan fordele fribeløpet etter eget ønske. Liknes ektefellene hver for seg, skal de ha hvert sitt fribeløp på kr 3 000. Om likning hver for seg, se «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere».

4.1.4 Skattepliktig formue av andeler i aksjefond

Posten er forhåndsutfylt med opplysninger som Skatteetaten har mottatt fra forvaltningsselskapene. Du må selv føre opp formue av andeler i norske aksjefond per 1. januar 2011, som ikke er forhåndsutfylt.

Likningsverdien er notert på grunnlag av andelsverdien per 1. januar 2011.

Aksjefond verdsettes til 100 prosent av andelsverdien.

Her føres andeler i norske aksjefond uavhengig av om de er registrert i et verdipapirregister eller ikke. Andeler i utenlandske aksjefond føres i post 4.6.2.

4.1.5 Obligasjons- og pengemarkedsfond (norske), både registrert og ikke-registrert i et verdipapirregister

Obligasjons- og pengemarkedsfondsandelene føres opp med 100 prosent av andelsverdien per 1. januar 2011 (full verdi). Andelsverdien skal framgå av beholdningsoppgaven fra fondet. Andeler i utenlandske obligasjons- og pengemarkedsfond føres i post 4.6.2.

4.1.6 Utestående fordringer (i Norge)

Oppgi skyldnerens navn, adresse og beløpet du har til gode. Renter fører du i post 3.1.2.

4.1.7 Likningsverdi av norske aksjer, egenkapitalbevis, obligasjoner mv. registrert i verdipapirregisteret (VPS)

Likningsverdi av norske aksjer og egenkapitalbevis (tidligere grunnfondsbevis)

Likningsverdien av norske aksjer mv. registrert i et verdipapirregister (VPS) skal framgå av opplysningene i årsoppgaven fra verdipapirregisteret. Også norske egenkapitalbevis skal stå i denne posten. Likningsverdien av andre norske aksjer fører du i post 4.1.8. Andeler i norske aksjefond finner du i post 4.1.4. Aksjer mv. i utenlandske selskaper skal føres i post 4.6.2.

Børsnoterte aksjer verdsettes til 100 prosent av kursverdien per 1. januar 2011. Er selskapet notert på både norsk og utenlandsk børs, brukes den norske kursverdien.

Aksjer i norske ikke-børsnoterte selskaper verdsettes i utgangspunktet til 100 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi per 1. januar 2010.

Er aksjekapitalen endret ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, skal 100 prosent av formuesverdien per 1. januar 2011 benyttes. Ta eventuelt kontakt med selskapet for å få informasjon om denne verdien.

Er selskapet stiftet i 2010, verdsettes aksjene til 100 prosent av summen av aksjenes pålydende og eventuell overkurs.

Egenkapitalbevis verdsettes til 100 prosent av kursverdien per 1. januar 2011.

Verdi av norske obligasjoner

Ihendehaverobligasjoner og andre obligasjoner registrert i et verdipapirregister, verdsettes til kursverdien eller til antatt salgsverdi dersom kursen ikke er notert.

Verdi av norske opsjoner i verdipapirregisteret (VPS)

Børsnoterte opsjoner fastsettes til kursverdi.

4.1.8 Likningsverdi på aksjer i RF-1088, obligasjoner, opsjoner mv. ikke registrert i verdipapirregisteret (VPS)

Beløpene spesifiseres i følgende underkategorier:

aksjer i RF-1088 (ikke VPS), normalt forhåndsutfylt
obligasjoner og andre verdipapirer som ikke er registrert i verdipapirregisteret
opsjoner i arbeidsforhold

Likningsverdi på aksjer overført fra RF-1088

Her finner du verdien per 1. januar 2011 av norske aksjer som omfattes av det tilsendte skjemaet «Aksjer og egenkapitalbevis for 2010» (RF-1088). Er noen aksjer i RF-1088 ikke oppført med formuesverdi, fører du verdien i denne posten. Likningsverdien for VPS-registrerte selskaper står ikke i RF-1088 , men skal være ført opp i post 4.1.7.

Likningsverdi på verdipapir ikke registrert i verdipapirregisteret (VPS)

For norske obligasjoner som ikke er registrert i et verdipapirregister, fører du opp andelsverdien per 1. januar 2011. Hvis den ikke er kjent, bruk antatt salgsverdi. Oppgi utsteder, antall obligasjoner og obligasjonens pålydende.

Ikke-børsnoterte norske opsjoner fører du opp med antatte salgsverdier per 1. januar 2011. En opsjon gir eier en rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge en formuesgjenstand på et gitt tidspunkt eller innen en bestemt tidsperiode til en forhåndsbestemt pris.

Her føres også likningsverdien på norske aksjer som ikke står oppført i «Aksjer og egenkapitalbevis 2010» (RF-1088) og som heller ikke er registrert i VPS. Likningsverdien får du fra selskapet. Se post 4.1.7 om hvordan formuesverdien fastsettes.

Andeler i norske aksjefond fører du i post 4.1.4.

Opsjoner i arbeidsforhold

Verdien av ubetingede norske opsjoner i arbeidsforhold er skattepliktig formue. Forhåndsutfylt beløp er hentet fra kode 523 i lønns- og trekkoppgaven. Avhenger opsjonens verdi av om en usikker betingelse blir oppfylt, er ikke opsjonen skattepliktig formue.

4.1.9 Innskudd i utenlandske banker

Her føres innskudd i utenlandske banker per 1. januar 2011. Bankens kjøpskurs per 1. januar 2011 skal brukes ved omregningen til norske kroner.

Innskuddene spesifiseres i «Bankinnskudd i utlandet» (RF-1231).

Til toppen

4.2 Innbo og annet løsøre

Privat innbo og annet løsøre skal føres i post 4.2 enten det befinner seg i Norge eller i utlandet.

4.2.3 Innbo og annet løsøre enn motorkjøretøy, campingvogn og båt med salgsverdi kr 50 000 eller høyere

Løsørets antatte salgsverdi skal reduseres med et fribeløp på kr 100 000 før beløpet føres i post 4.2.3. Fribeløpet er felles for ektefeller og barn som liknes under ett, selv om inntekten liknes særskilt. Fribeløpet kan fordeles mellom ektefellene etter eget ønske.

Er innboet/løsøret forsikret, kan du beregne antatt salgsverdi med utgangspunkt i forsikringssummen, som vist nedenfor. Er innboet/løsøret ikke forsikret, eller er forsikringssummen ikke oppgitt, f.eks. ved kollektiv hjemforsikring, kan du i mangel av forsikringssum beregne salgsverdien med utgangspunkt i hva du antar det vil koste å anskaffe innboet/løsøret som nytt.

Båt som ikke er særskilt forsikret, og som heller ikke inngår i en ordinær innbo- og løsøreforsikring, verdsettes til antatt salgsverdi, se eksempel. Er båten særskilt forsikret, settes antatt salgsverdi til 75 prosent av forsikringssummen.

Båt med antatt salgsverdi per 1. januar 2011 på kr 50 000 eller høyere, skal føres i post 4.2.4.

Beregning av salgsverdien

Salgsverdien av innbo og annet løsøre beregnes slik:

Forsikringssum/anskaffelsesverdi som nytt	Salgsverdi
av de første kr 1 000 000	10 %
av de neste kr 400 000	20 %
av overskytende beløp	40 %

(Båt skal bare inngå i beregningen ovenfor hvis den inngår som en del av en innbo- og løsøreforsikring.)

Eksempel:

Forsikringssum (løsøre ekskl. båt)	kr 1 100 000
Forsikringssum båt	kr 40 000
Løsøre kr 1 000 000 x 10 %	kr 100 000
+ kr 100 000 * 20 %	kr 20 000
= Antatt salgsverdi	kr 120 000
+ Båt kr 40 000 * 75 %	kr 30 000
Sum	kr 150 000
- Skattefritt beløp	kr 100 000
= Formuesverdi av løsøre inkl. fritidsbåt (post 4.2.3)	kr 50 000

4.2.4 Fritidsbåter med salgsverdi kr 50 000 eller høyere

Fritidsbåter med antatt salgsverdi kr 50 000 eller høyere skal føres her. Oppgi merke, type og antatt salgsverdi. Er båten forsikret, settes verdien i utgangspunktet til 75 prosent av forsikringssummen.

4.2.5 Motorkjøretøy

Biler, motorsykler, snøscootere og andre motorkjøretøyer (som ikke er driftsmidler) verdsettes med utgangspunkt i kjøretøyets listepris som ny hos hovedimportør etter følgende skala:

Første registreringsår	Verdi av listepris som ny
2010	75 %
2009	65 %
2008	55 %
2007	45 %
2006	40 %
2005	30 %
2004	20 %
2003–1995	15 %
1994–1981	kr 1 000

Listepris finner du på skatteetaten.no/listepris.

Veterankjøretøy, dvs. kjøretøy som er 30 år eller eldre, verdsettes til antatt salgsverdi.

Har du mottatt «Selvangivelse 2010 for lønnstakere og pensjonister mv.» og har bil som regnskapsliknes, kan du føre skattemessig nedskrevet verdi her. Kan du påvise at den faktiske verdien er lavere, oppgi denne. Næringsdrivende skal ikke føre beløpet her, men i post 4.4.1, se «Starthjelp for næringsdrivende».

4.2.6 Campingvogn

Campingvogn verdsettes på samme måte som motorkjøretøy, se post 4.2.5.

Til toppen

4.3 Likningsverdi for bolig og annen fast eiendom

Likningsverdien oppgis som formue.

Generelt om likningsverdi for bolig- og fritidseiendommer, se «Bolig og annen fast eiendom».

4.3.2 Bolig

Fra og med 2010 gjelder nye regler om formuesverdsetting av boligeiendommer, herunder boenheter i boligselskap. De nye reglene gjelder ikke for fritidseiendommer, boenheter i fritidsboligselskap, våningshus, boliger i utlandet og på Svalbard. Om skillet mellom boligeiendom og fritidseiendom, se «Bolig og annen fast eiendom».

Likningsverdiene skal fra og med 2010 fastsettes årlig ved at boligens areal multipliseres med en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsene fastsettes årlig av skattemyndighetene på grunnlag av en beregningsmodell utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. Det beregnes en omsetningsverdi pr. kvadratmeter hvor det tas hensyn til boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet. Kvadratmetersatsen utgjør 25 prosent av beregnet omsetningsverdi for primærbolig og 40 prosent for sekundærbolig. En primærbolig er i utgangspunktet den boligen der du har folkeregistrert adresse pr. 1. januar 2011. Eier du andre boliger, regnes disse som sekundærboliger. Unntaksvis kan boligen din anses som primærbolig selv om du ikke har ditt hjem der ved årets utgang. Dette gjelder hvis du kan sannsynliggjøre/dokumentere at du ikke kan bruke boligen som ditt hjem pga. forhold du ikke har rådighet over, f.eks. pga. alder, helsemessige grunner, beordring mv. I slike tilfeller skal boligen regnes som primærbolig under forutsetning av at du ikke leier ut boligen og at du ikke er blitt eier av annen bolig hvor du har ditt hjem.

Hvis du har gitt opplysninger om boligens areal, byggeår og boligtype til Skatteetaten innen 1. februar 2011, skal både likningsverdien og opplysningene om boligen være forhåndsutfylt i selvangivelsen. Sjekk at opplysningene om boligen er riktige. Du kan selv beregne likningsverdien ved å bruke boligkalkulatoren på skatteetaten.no.

Hvis du kan dokumentere at likningsverdien etter de nye reglene overstiger 30 prosent av markedsverdien for boligen, kan du kreve at likningsverdien settes ned. For sekundærbolig gjelder det samme hvis likningsverdien overstiger 60 prosent av markedsverdien. Slikt krav kan du framsette ved leveringen av selvangivelsen eller ved klage på likningen. Om dokumentasjonskrav, se «Bolig og annen fast eiendom» og skatteetaten.no/boligverdi.

Er likningsverdien ikke forhåndsutfylt på selvangivelsen, og du eide denne boligen pr. 1. januar 2011, må du fylle ut opplysninger om boligen i selvangivelsen eller levere «Opplysninger for beregning av likningsverdi for boligeiendommer» (RF-1282). Skjemaet finner du på skatteetaten.no. For at det skal kunne fastsettes en likningsverdi, må opplysninger om boligens areal (P-ROM/BOA), boligtype og byggeår oppgis.

P-ROM er alt som kan defineres som oppholdsrom i boligen din, for eksempel stue, kjøkken, soverom, bad, vaskerom og entré. Garasje, uinnredet kjellerrom/loft, boder og andre oppbevaringsrom regnes ikke som P-ROM. Det er takstbransjens retningslinjer for arealmåling som legges til grunn. På skatteetaten.no/boligverdi finner du en oversikt over hva som regnes som P-ROM og hvordan du måler arealet av P-ROM i boligen din.

I stedet for å opplyse om boligens areal av P-ROM, kan du oppgi boareal (BOA). Ofte utgjør P-ROM og BOA tilnærmet samme areal. Opplysninger om P-ROM og BOA kan du for eksempel finne i salgsoppgave og takstdokumenter til boligen din. Arealopplysningene skal oppgis i hele kvadratmeter.

Boligtypene er inndelt i enebolig, småhus og leilighet. Enebolig er et boligbygg beregnet på én husholdning, for eksempel frittstående hus, villaer mv. Småhus er boliger som er fysisk bundet sammen ved at det er minst en felles vegg, eventuelt felles gulv/tak med naboboligen. Dette vil typisk være rekkehus og tomannsboliger. Eneboliger i rekke/kjede regnes også som småhus. Leilighet er en boenhet i en bygning med minst to etasjer, tre boenheter og hvor det er felles inngang utenfra. Dette vil typisk være blokkleiligheter og terrasseleiligheter.

Byggeår er det året da boligen ble ferdigstilt. Rehabilitering, oppussing og påbygning mv. endrer ikke byggeåret.

Har du ikke gitt disse opplysningene innen fristen for å levere selvangivelsen, kan likningsverdien fastsettes ved skjønn.

Mer informasjon finner du på skatteetaten.no/boligverdi.

4.3.3 Fritidseiendom

Likningsverdien for fritidseiendommer heves med 10 prosent fra 2009 til 2010 (gjelder ikke fritidseiendommer i utlandet, se post 4.6.1). Når likningsverdien ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan tillegget på 10 prosent reduseres eller falle bort.

Har du bygd på eller på annen måte påkostet fritidsboligen, må du opplyse om dette i post 5.0 (Tilleggsopplysninger). Skattekontoret fastsetter da eventuelt ny likningsverdi. I slike tilfeller kan likningsverdien dermed øke med mer enn 10 prosent. Det samme gjelder dersom påkostninger mv. er foretatt tidligere uten å være tatt hensyn til pga. manglende eller ufullstendige opplysninger til likningsmyndighetene.

Likningsverdien skal likevel aldri overstige 30 prosent av fritidsboligens markedsverdi. Se «Bolig og annen fast eiendom». Om tillegg i likningsverdien for festetomt, se «Festetomter til bolig- og fritidshus».

Ved førstegangstaksering av nybygde fritidseiendommer skal likningsverdien verken overstige 30 prosent av eiendommens kostpris inkludert grunn, eller 30 prosent av eiendommens markedsverdi.

Omsetning av eiendommen gir i seg selv ikke grunnlag for økning av likningsverdien.

4.3.5 Annen fast eiendom

Her føres likningsverdien av all annen fast eiendom enn bolig- og fritidseiendom i Norge, f.eks. ubebygd tomt, jordbrukseiendom, kraftverk og næringseiendom. Det er ingen generell oppjustering av likningsverdiene. Har du næringseiendom, se nedenfor.

Dersom likningsverdien ikke er forhåndsutfylt, eller den er forhåndsutfylt i feil post (husk da å stryke den feilaktige posten), må du føre beløpet i en av følgende poster:

4.3.5 Norsk næringseiendom (RF-1098)
4.3.5 Tomt
4.3.5 Annen fast eiendom med skattepliktig avkastning
4.3.5 Annen fast eiendom uten skattepliktig avkastning
4.3.5 Gårdsbruk

Dersom du leverer selvangivelsen på papir, angir du postbetegnelsen på en av postene nevnt ovenfor og fører beløpet under «Beløp som ikke er forhåndsutfylt, føres her:»

Utleid norsk næringseiendom

Formuesverdien av utleid næringseiendom skal beregnes med utgangspunkt i brutto utleieinntekter. Du foretar beregningen på skjemaet RF-1098 og fører likningsverdien i post 4.3.5 «Norsk næringseiendom» (RF-1098). Se nærmere i rettledningen RF-1099 om hvordan formuesverdien skal beregnes.

Ikke-utleid norsk næringseiendom

Fra og med inntektsåret 2010 er det nye regler for beregning av likningsverdien for ikke utleid norsk næringseiendom. Du foretar beregningen på skjemaet RF-1098 og fører likningsverdien i post 4.3.5 «Norsk næringseiendom» (RF-1098). For mer informasjon, se rettledningen RF-1099.

Til toppen

4.5 Annen formue

4.5.1 Premiefond, individuell pensjonsavtale (IPA)

Innestående beløp (inkludert renter) på premiefond per 1. januar 2011 i tilknytning til individuell pensjonsavtale (IPA) er skattepliktig formue.

4.5.2 Gjenkjøpsverdi av livsforsikringspoliser

Gjenkjøpsverdien av individuelle livrenteavtaler er i utgangspunktet skattepliktig formue og skal føres her. Om unntak, se «Livsforsikring».

Om barns formue, herunder engangserstatning for personskade til barn og engangserstatning for tap av forsørger, se «Foreldre og barn».

Gjenkjøpsverdien av kapitalforsikringsavtaler føres også her.

Gjenkjøpsverdien av individuelle livrenteavtaler og kapitalforsikringsavtaler står i oppgaven fra selskapet.

Kapitalforsikringsavtaler i utenlandske selskaper skal føres i post 4.6.2.

4.5.3 Formue i borettslag, boligaksjeselskap og boligsameie

Her føres andelseiers andel av boligselskapets annen formue enn likningsverdi ifølge oppgave fra selskapet. Boligsameiers andel av annen formue i boligsameiet enn boligens likningsverdi, føres også her. Er du andelseier eller sameier i et boligsameie med flere enn åtte eierseksjoner, finner du beløpet i oppgaven fra boligselskapet eller boligsameiet. Boligsameiere som ikke har fått oppgave, kan få oppgitt beløpet fra sameiets styre eller regnskapsfører.

4.5.4 Annen skattepliktig formue

Her føres annen skattepliktig formue i Norge, som ikke skal føres i andre poster i selvangivelsen.

Verdien av jakt-, fiske- og fallrettigheter knyttet til skogbrukseiendommer, skal føres her. Beskrivelsen av beregningsmåten finnes i rettledningen RF-1178.

Festerettigheter

Tomtefeste til bolig- og fritidsformål behandles som varige (stetsevarige) rettigheter. Ved stetsevarige festerettigheter skal bortfester (eier) føre opp kapitalisert verdi av framtidig festeavgift her. Om beregning av kapitalisert verdi og reduksjon i likningsverdi for bortfester, se «Festetomter til bolig- og fritidshus».

Til toppen

4.6 Skattepliktig formue i utlandet

4.6.1 Formue i fast eiendom i utlandet

Her føres likningsverdien av all fast eiendom i utlandet når eiendommen er skattepliktig i Norge. Oppgi også i hvilket land eiendommen ligger. Reglene om verdsettelse av fast eiendom som nevnt under post 4.3.3 og 4.3.5, gjelder også her. Derimot gjelder de nye reglene om verdsettelse av boligeiendommer som beskrevet i pkt. 4.3.2 ikke for boliger i utlandet. For 2010 er det ingen generell økning av likningsverdiene for bolig- og fritidseiendommer i utlandet.

Reglene om verdsettelse av utleid næringseiendom gjelder for eiendommer i utlandet.

Fast eiendom som ikke er skattepliktig i Norge, skal ikke føres her, men du må gi opplysninger om eiendommen i post 5.0 (Tilleggsopplysninger) eller på eget ark, se post 1.5.6. Opplysningene vil ha betydning for fordelingen av gjeld og gjeldsrenter mellom Norge og utlandet.

Har du anskaffet eiendom i løpet av 2010, skal du gi opplysninger om eiendommen i post 5.0 (Tilleggsopplysninger), se post 1.5.6.

Er eiendommen en utleid næringseiendom, skal du fylle ut skjemaet «Formue av næringseiendom 2010» (RF-1098) og føre likningsverdien i post 4.6.1 «Utleid utenlandsk næringseiendom» (RF-1098), se omtalen under post 4.3.5.

Se «Fast eiendom i utlandet».

4.6.2 Annen skattepliktig formue i utlandet

Her føres all formue i utlandet som er skattepliktig i Norge, og som ikke skal føres i andre poster. Dette gjelder bl.a. ihendehaverobligasjoner, utestående fordringer på utenlandske skyldnere, samt utenlandske aksjer, aksjeandeler i verdipapirfond, andeler i obligasjons- og pengemarkedsfond og selskapsandeler. Her føres også verdien av kapitalforsikring i selskaper utenfor Norge. Likningsmyndighetene kan be om dokumentasjon.

Børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 100 prosent av kursverdien per 1. januar 2011. Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 100 prosent av aksjenes antatte salgsverdi per 1. januar 2011. Dersom du krever det, og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi, kan i stedet 100 prosent av aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar 2010 benyttes.

Andeler i verdipapirfond som forvaltes av utenlandske selskaper, skal settes til 100 prosent av andelsverdien per 1. januar 2011.

Utenlandske ihendehaverobligasjoner verdsettes til kursen per 1. januar 2011. Er det ikke notert kurs, eller kursen ikke er kjent, verdsettes obligasjonene til antatt salgsverdi.

Bankenes kjøpskurs per 1. januar 2011 skal brukes ved omregningen til norske kroner.

Til toppen

4.8 Gjeld

All gjeld per 1. januar 2011 skal føres i selvangivelsen. Om fradrag for gjeld for personer med fast eiendom i utlandet, se «Fast eiendom i utlandet».

4.8.1 Innenlandsk gjeld

Her føres innenlandsk gjeld, også gjeld til privatpersoner. Beløpene står bl.a. i årsoppgave fra banker, forsikringsselskap mv. Ubetalt restskatt som er forfalt per 31. desember 2010, føres også her.

Ved stetsevarige festerettigheter, typisk tomtefeste, fører fester her opp den kapitaliserte forpliktelsen til å betale festeavgift. Om beregning av kapitalisert verdi og tillegg for tomteverdi for fester, se «Festetomter til bolig- og fritidshus».

4.8.2 Gjeld i borettslag, boligaksjeselskap og boligsameie

Her føres din andel av gjelden. Er du andelseier eller sameier i et boligsameie med flere enn åtte eierseksjoner, finner du beløpet i oppgaven fra boligselskapet eller boligsameiet. Boligsameiere som ikke har fått oppgave, kan få opplysninger fra sameiets styre eller regnskapsfører.

4.8.3 Utenlandsk gjeld

Her føres gjeld til utenlandske fordringshavere.

Til toppen

Poster som bare gjelder næringsdrivende

Om deltakerliknet selskap (ANS, DA, KS mv.), se «Deltaker i deltakerliknet selskap (ANS, DA, KS mv.)».

Når det nedenfor er vist til skjemaer med RF-nummer, finner du nærmere informasjon om skjemaene i «Starthjelp for næringsdrivende».

Til toppen

Enkeltpersonforetak

Har du inntekt fra enkeltpersonforetak (selvstendig næringsdrivende), inngår denne i alminnelig inntekt. Av alminnelig inntekt betales skatt til kommune og fylkeskommune samt fellesskatt til staten. Av denne inntekten beregnes det også personinntekt, som er grunnlaget for beregning av trygdeavgift og toppskatt. Som næringsdrivende er du pliktig til å levere næringsoppgave og skjema for beregning av personinntekt. Du kan lese mer om skjemaene i «Starthjelp for næringsdrivende». Næringsdrivende med driftsinntekter som ikke overstiger kr 50 000 vil normalt være fritatt for levering av næringsoppgave og skjema for beregning av personinntekt.

1.5.8 Krever du fradrag i skatt for kostnader til godkjent(e) forsknings- og utviklingsprosjekter?

Reglene er beskrevet i RF-1053 (se skjemaoversikten i «Starthjelp for næringsdrivende»).

1.5.9 Kraftverkseiere

Ubenyttet naturressursskatt fra tidligere år medregnet renter står i skatteoppgjøret for 2009 og skal framgå av post 1.5.9.

1.5.10 Felles bedrift

Ektefeller som har fordelt næringsinntekt/beregnet personinntekt fra felles bedrift, skal krysse av i denne posten. Fordelt næringsinntekt føres i post 2.7 og fordelt beregnet personinntekt i post 1.6. Fordelingen skal foretas i næringsoppgaven og i skjemaet for beregning av personinntekt. Den ektefellen som er hovedutøver, sender inn næringsoppgave og skjemaet «Personinntekt fra enkeltpersonforetak 2010» (RF-1224) som vedlegg til selvangivelsen sin. Om fordeling, se rettledning RF-1176 (omtalen av postene 0401-0403), eller rettledning RF-1168 (omtalen av post 0999).

1.6.1 eller 1.6.2 Positiv personinntekt fra enkeltpersonforetak og mannskapslott fra fiske og fangst

Som næringsdrivende har du plikt til å levere RF-1224 « Personinntekt fra enkeltpersonforetak 2010». Dette gjelder ikke næringsdrivende som er fritatt for å levere næringsoppgave. Om beregning av personinntekt, se rettledningen RF-1225. Negativ beregnet personinntekt skal ikke overføres fra RF-1224 til selvangivelsen, men kan framføres til fradrag i senere års personinntekt.

Positiv inntekt fra post 119 i RF-1213 «Fiske 2010» føres i post 1.6.1 i selvangivelsen.

Har du opphørt å drive enkeltpersonforetak (opphørt selvstendig næringsvirksomhet), men det gjenstår saldo på RF-1219 eller negativ saldo på RF-1084 etter næringsvirksomheten, skal du føre den skattepliktige delen som personinntekt i post 1.6.1 eller 1.6.2, selv om det ikke er levert næringsoppgave og personinntektsskjema (RF-1224). Beløpet fra post 15a i RF-1219 og/eller positiv inntekt fra post 110 i RF-1084, skal føres over til post 3.1.12 og 1.6.2 i selvangivelsen. Stammer gevinsten fra jordbruk, skogbruk, fiske, reindrift og pelsdyrnæring, skal de føres i post 3.1.12 og 1.6.1. Det samme gjelder familiebarnehage eller annet barnepass i eget hjem.

Har du framført negativ personinntekt fra tidligere år for det opphørte enkeltpersonforetaket, skal denne avkorte positiv personinntekt som eventuelt er overført direkte til selvangivelsen fra post 15a i RF-1219 og/eller post 110 i RF-1084. Gi i så fall tilleggsopplysninger om den framførte negative personinntekten i post 5.0 (Tilleggsopplysninger) i selvangivelsen.

1.6.3 eller 1.6.4 Sykepenger utbetalt til selvstendig næringsdrivende

Beløpet føres også i post 2.7.13.

2.1.3 Familiebarnehage i eget hjem, herunder sykepenger

Se post 2.1.3.

2.7 Næringsinntekter

Det er beskrevet i papirselvangivelsen hvor beløpene skal hentes fra, og i hvilken post i selvangivelsen de skal føres.

2.7.3 Næringsinntekt fra fiske og fangst

For fiskere som ikke har bokføringsplikt (lottakere), hentes beløpet fra post 117 i RF-1213. Har du drevet fiske som enkeltpersonforetak, hentes næringsinntekten fra post 0402 i næringsoppgaven.

2.7.13 Sykepenger mv. til selvstendig næringsdrivende

Posten omfatter også fødselspenger og omsorgspenger til selvstendig næringsdrivende ved adopsjon.

Sykepenger i kode 444 i oppgaven fra NAV skal du føre i post 2.1.3 når pass av barn skjer i eget hjem.

3.2.15 Jordbruksfradrag

Du kan kreve jordbruksfradrag dersom bestemte vilkår er oppfylt. Du må da levere RF-1177. Er du fritatt for å levere næringsoppgave (driftsinntekter som ikke overstiger kr 50 000 og ikke påbegynt gjennomsnittslikning) skal du ikke levere RF-1177. Du fører i stedet fradraget direkte i selvangivelsen. Informasjon om vilkårene og fradragets størrelse finner du i rettledningen RF-1178.

3.2.16 Særskilt fradrag i reindriftsvirksomhet

Er du reineier og har drevet reindrift mer enn halvparten av inntektsåret, kan du kreve reindriftsfradrag. Du må da levere RF-1177. Er du fritatt for å levere næringsoppgave skal du ikke levere RF-1177. Du fører i stedet fradraget direkte i selvangivelsen. Informasjon om reglene og fradragets størrelse finner du i rettledningen RF-1178.

3.2.17 Særskilt fradrag i skifervirksomhet

Driver du skiferproduksjon i Finnmark eller bestemte kommuner i Nord-Troms, kan du kreve et særskilt fradrag. Nytt av året er at du ikke skal levere RF-1177, men du må føre fradraget direkte i selvangivelsen. Informasjon om reglene og fradragets størrelse finner du i rettledningen RF-1178.

3.2.18 Premie til egen tilleggstrygd for næringsdrivende

Her fører du frivillig premie til folketrygden for egen tilleggstrygd for sykepenger eller yrkesskadetrygd.

3.2.19 Årets underskudd i næringsvirksomhet

Hvis du ikke leverer selvangivelsen elektronisk, må du huske å sette minustegn foran beløpet. Det framgår av papirselvangivelsen hvor beløpene i næringsoppgaven skal føres i selvangivelsen. Er virksomheten opphørt, og du har et underskudd ved driften som ikke er dekket av annen inntekt, kan du kreve fradrag for dette underskuddet i inntekten for 2009. Blir ikke underskuddet dekket av inntekt i 2009, kan det føres til fradrag i inntekten i 2008, men ikke lenger tilbake. Tilbakeføringen av underskudd gjennomføres ved endring av likningen for de aktuelle årene. Hvis udekket underskudd ikke kan utnyttes ved tilbakeføring, eller du ikke ønsker det, kan underskuddet i stedet trekkes fra i framtidig inntekt, se post 3.3.11 i «Rettledning til postene». I post 5.0 (Tilleggsopplysninger) i selvangivelsen kan du kreve å få endret likningen for 2009 og/eller 2008 dersom vilkårene er oppfylt.

3.3.11 Framførbart underskudd fra tidligere år

Om framførbart underskudd generelt, se tilsvarende post i «Rettledning til postene». Særregel for tidligere underskudd knyttet til våningshus på gårdsbruk går fram av avsnitt VI i RF-1178.

4.3.4 Skogverdi

Skogverdien for 2010 er forhåndsutfylt. Har skogverdien endret seg vesentlig i året (f.eks. pga. tilkjøp, frasalg, fredning, naturskade eller lignende), må du stryke den forhåndsutfylte verdien og levere skjemaet RF-1016 med beregnet ny verdi. Nærmere opplysninger framgår av rettledningen RF-1017.

4.4.1 Biler, maskiner, inventar mv.

Her føres biler, inventar o.l. som er driftsmidler i yrket eller næringsvirksomheten. Den skattemessige nedskrevne verdien legges til grunn dersom det ikke kan påvises at den faktiske verdien er lavere. Biler, innbo og annet løsøre som ikke er driftsmidler, føres i post 4.2.3–4.2.6.

4.4.2 Buskap

Skattedirektoratet har fastsatt normalverdier for de fleste husdyr. Se Skattedirektoratets takseringsregler § 3-1-4 på skatteetaten.no.

4.4.3 Varelager

Egenproduserte varer verdsettes til tilvirkningsverdien, og innkjøpte varer verdsettes til anskaffelsesverdien.

4.4.4 Skip, fiske- og fangstfartøy mv.

Se Skattedirektoratets takseringsregler § 2-1-5 på skatteetaten.no.

4.8.1 Gjeld fra næringsoppgave som ikke er forhåndsutfylt i selvangivelsen

Eksempler på dette vil være leverandørgjeld, forskudd fra kunder, skyldig arbeidsgiver- og merverdiavgift, pantegjeld til tidligere eier ved overdragelse av næring, gjeld til ansatte mv.

Til toppen

Deltaker i deltakerliknet selskap (ANS, DA, KS mv.)

Som deltaker i deltakerliknet selskap mv. (DLS) trenger du ikke å sende næringsoppgave og/eller personinntektskjema, dersom dette er din eneste næringsvirksomhet. Deltakeren skal motta deltakeroppgaven «Deltakerens oppgave over egen formue og inntekt i deltakerliknet selskap 2010» (RF-1221) fra selskapet. Se også rettledningen RF-1222 og «Deltakermodellen» på skatteetaten.no.

Arbeidsgodtgjørelse til personlig deltaker regnes både som alminnelig inntekt og personinntekt, se omtalen av postene 1.7.1 og 1.7.4 nedenfor. Arbeidsgodtgjørelse inngår ikke i selskapets virksomhetsinntekt. Deltakerens andel av overskudd fra DLS beskattes som alminnelig inntekt på deltakerens hånd. Tilsvarende gis det fradrag i alminnelig inntekt for deltakerens andel av selskapets underskudd. Dersom deltakeren mottar en utdeling fra selskapet, skal det beregnes et tillegg i alminnelig inntekt for deltakeren. Det er ikke krav om aktiv deltakelse for beregning av tillegg i alminnelig inntekt. Tilbakebetaling av innbetalt egenkapital regnes ikke som utdeling fra selskapet.

1.7.1 eller 1.7.4 Arbeidsgodtgjørelse fra deltakerliknet selskap

Arbeidsgodtgjørelse fra DLS som driver jordbruk, skogbruk, fiske, reindrift, pelsdyrnæring eller familiebarnehage i eget hjem, føres i post 1.7.1. Beløpet hentes fra post 1160 i deltakeroppgaven (RF-1221). Arbeidsgodtgjørelse fra annet DLS føres i post 1.7.4. Beløpet hentes fra post 1162 i deltakeroppgaven (RF-1221). Har du mottatt lønn som kommandittist, må du påse at beløpet er ført i post 2.1 og ikke i post 1.7.1 eller 1.7.4.

1.7.2 eller 1.7.5 Samordning av negativ beregnet personinntekt fra enkeltpersonforetak med arbeidsgodtgjørelse fra deltakerliknet selskap

Her føres negativ personinntekt som du kan samordne (se nedenfor) med arbeidsgodtgjørelse i post 1.7.1 eller 1.7.4. Om vilkårene for slik samordning, se rettledningen RF-1225 post 1.30.

Beløpet i post 1.7.2 eller 1.7.5 henter du fra post 1.21 i RF-1224. Både årets negative beregnede personinntekt og tidligere års framførbare negative beregnede personinntekt fra enkeltpersonforetaket, kan inngå i dette beløpet. Du kan ikke kreve fradrag for tidligere negativ personinntekt fra aksjeselskaper eller deltakerliknede selskaper.

1.7.7 eller 1.7.8 Andel av ektefellens arbeidsgodtgjørelse fra deltakerliknet selskap

Godtgjørelse du har fått for arbeid utført i DLS hvor ektefellen er ansvarlig deltaker, skattlegges ikke som lønn, men som næringsinntekt. Du fører din andel av arbeidsgodtgjørelsen i post 1.7.7 eller 1.7.8 dersom du ikke har mottatt egen deltakeroppgave, se skjemaomtalene. Kommer beløpet fra selskap som driver jordbruk, skogbruk, fiske, reindrift, pelsdyrnæring eller familiebarnehage i eget hjem, fører du beløpet i post 1.7.7. I andre tilfeller fører du andelen av arbeidsgodtgjørelsen i post 1.7.8. Er oversikten over fordeling av formue og inntekt mellom ektefeller fylt ut i deltakeroppgaven, hentes beløpet for deltaker og ektefelle fra oversikten og føres i selvangivelsen. Beløpene hentes fra henholdsvis postene 1260 og 1261 for selskaper som driver jordbruk, skogbruk, fiske, reindrift, pelsdyrnæring eller familiebarnehage i eget hjem, og fra postene 1262 og 1263 for annen næring. Ektefellen må selv føre beløpet i sin selvangivelse.

2.1.3, 2.7.7, 2.7.8 eller 3.2.19 Næringsinntekt/underskudd fra deltakerliknet selskap

Her hentes beløpet fra post 1140 i RF-1221. Dersom deltakeren har drevet familiebarnehage i eget hjem, skal deltakerens del av overskuddet føres i post 2.1.3. Har selskapet drevet jordbruk, skogbruk, fiske, reindrift eller pelsdyrnæring, skal deltakerens andel av overskuddet i selskapet føres i post 2.7.7 i selvangivelsen. I andre tilfeller føres overskuddet i post 2.7.8. Står det minustegn foran beløpet på deltakeroppgaven, overføres beløpet til post 3.2.19 i selvangivelsen. Deltakeren skal benytte minustegn foran underskuddet i post 3.2.19 dersom vedkommende leverer «Selvangivelse for næringsdrivende mv.» på papir. Er oversikten over fordeling av formue og inntekt mellom ektefeller fylt ut i deltakeroppgaven, hentes totalbeløpene for deltaker og ektefelle fra oversikten, og føres i post 2.1.3, 2.7.7 eller 2.7.8. Ektefellen må selv føre beløpene i sin selvangivelse.

2.7.10 eller 2.7.11 Tillegg i alminnelig inntekt

Om beregning av tillegg i alminnelig inntekt av utdeling fra DLS til deltaker, se rettledningen til deltakeroppgavene for deltakerliknede selskaper, RF-1222 post 1143 og RF-1288 post 201-216. Er oversikten over fordeling av formue og inntekt mellom ektefeller fylt ut i deltakeroppgaven, hentes beløpet for deltaker og ektefelle fra hhv. post 1243 og post 1244 og føres i selvangivelsen.

3.1.12 eller 3.3.7 Gevinst/tap ved salg mv. av andel i deltakerliknet selskap

Beløpet står i post 1145 i RF-1221. Dersom inntekt og formue er fordelt mellom ektefeller er beløpene for deltaker og ektefelle også ført i hhv. post 1245 og 1246. Gevinst føres i post 3.1.12 i selvangivelsen, mens tap føres i post 3.3.7.

4.5.4 eller 4.8.1 Andel formue/gjeld i deltakerliknet selskap

Du finner beløpet i post 1101 i RF-1221. Andel av positiv nettoformue føres i post 4.5.4 i selvangivelsen, mens andel av negativ nettoformue føres i post 4.8.1. Sett minustegn foran negativ nettoformue i post 4.8.1 dersom du leverer «Selvangivelse for næringsdrivende» på papir. Er oversikten over fordeling av formue og inntekt mellom ektefeller fylt ut i deltakeroppgaven, hentes beløpet for deltaker og ektefelle fra hhv. post 1201 og 1202 og føres i selvangivelsen.

Til toppen

Tema

Aksjer mv.

Du finner oppdatert informasjon om aksjebeskatning på skatteetaten.no/aksjer.

Aksjonærmodellen

Aksjonærmodellen gjelder for fysiske personer, dødsbo og konkursbo der konkursdebitor er en fysisk person. Reglene gjelder for eierskap både i norske og utenlandske selskaper.

Prinsippet i aksjonærmodellen går ut på at aksjeutbytte og aksjegevinst er skattepliktig, men skjermingsfradraget kan redusere skattepliktig utbytte og skattepliktig gevinst. Årets skjermingsfradrag skal beregnes for hver enkelt aksje og gis til den som eier aksjen ved utgangen av inntektsåret. Skjermingsfradraget kan aldri føres til fradrag i inntekter på andre aksjer.

Årets skjermingsfradrag kan redusere skattepliktig utbytte som er mottatt i 2010.

Ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år kan du føre til fradrag i både aksjeutbytte og aksjegevinst på den samme aksjen for inntektsåret 2010.

Med aksje likestilles bl.a. egenkapitalbevis (tidligere grunnfondsbevis) og andeler i aksjefond. Aksjonærmodellen ble gitt virkning fra og med 1. januar 2006.

Hvordan beregnes skjermingsfradraget?

Skjermingsfradrag = skjermingsgrunnlag x skjermingsrente

Skjermingsgrunnlaget for 2010 settes som hovedregel lik anskaffelsesverdien/inngangsverdien (for aksjen) tillagt aksjens ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år.

For inntektsåret 2010 er skjermingsrenten 1,6 prosent.

Fastsettelse av inngangsverdi

Inngangsverdien på aksjer, egenkapitalbevis (tidligere grunnfondsbevis) og andeler i aksjefond ervervet i 2010, likningsfastsettes høsten 2011. Disse verdiene er bindende fastsatt og vil bli lagt til grunn ved beregning av skjermingsfradrag og gevinst/tap ved senere realisasjon av aksjene.

For de fleste norske aksjer og utenlandske aksjer registrert på Oslo Børs, vil du motta «Aksjer og egenkapitalbevis 2010» (RF-1088) fra Skatteetaten. Opplysninger om aksjens inngangsverdi framgår av denne oppgaven. Du må kontrollere oppgaven. Er du enig i de verdiene som framkommer av oppgaven trenger du ikke levere denne.

Dersom du ikke har mottatt «Aksjer og egenkapitalbevis 2010» (RF-1088), skal du levere «Aksjer og fondsandeler mv. 2010» (RF-1059). Her oppgir du inngangsverdien, beregner eventuelt skattepliktig utbytte fratrukket skjermingsfradrag og beregner skattepliktig gevinst/fradragsberettiget tap.

Inngangsverdien på aksjer mv. som du ervervet før 1. januar 2010, og som Skatteetaten hadde opplysninger om, skal være likningsfastsatt. De fleste aksjonærer har fått brev fra Skatteetaten som viser de likningsfastsatte verdiene.

Til toppen

Arbeidsreiser/yrkesreiser

Du får fradrag for reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser), se post 3.2.8. Fradraget er begrenset til den delen av beløpet som overstiger kr 13 700 (egenandel).

Fradrag gis med kr 1,50 per km. Er den samlede reiseavstanden, medregnet besøksreiser (se post 3.2.9), over 35 000 km, er satsen i utgangspunktet kr 0,70 per km for det antall kilometer som overstiger 35 000 km.

Er dine dokumenterte utgifter høyere, kan du kreve fradrag for disse begrenset opp til kr 1,50 per km.

Fradraget beregnes som hovedregel ut fra korteste reiseavstand mellom hjem og fast arbeidssted ved bruk av bil eller rutegående transportmiddel, bortsett fra fly. Dette gjelder uavhengig av dine virkelige utgifter eller hvilket kommunikasjonsmiddel du har brukt. Den samlede daglige reiseavstanden kan avrundes opp til nærmeste kilometer.

Besørger arbeidsgiver transporten og denne fordelen er skattefri, skal du ikke regne med denne strekningen. Dette vil f.eks. gjelde ansatte som reiser gratis med arbeidsgivers rutegående transportmiddel. Fordel ved fri bruk av arbeidsgivers bil er imidlertid skattepliktig, og vil følgelig kunne gi rett til avstandsfradrag.

Du har rett til fradrag for det antall reiser du har gjort i løpet av året. Ved fulltidsarbeid regnes det normalt med 230 arbeidsdager per år.

Eksempel:

Skatteyter reiser hver dag mellom hjem og fast arbeidssted.

Korteste reiseavstand er 21 km hver vei.

Fradraget beregnes slik:

Kr 1,50 x 21 x 2 x 230 =	kr 14 490
Beløp som ikke inngår i fradraget (egenandel)	- kr 13 700
Til fradrag i post 3.2.8	kr 790

Ved deltidsarbeid reduseres antallet reiser. Jobber du fire dager i uken i stedet for fem, skal du legge til grunn 230 arbeidsdager x 4/5 = 184 arbeidsdager. Fravær på grunn av ferie utover fem uker, sykdom, yrkesreise, permisjon o.l. reduserer antall reisedager, dersom fraværet utgjør flere enn 15 arbeidsdager per år.

Får du minst to timer kortere reisetid for hver reise tur-retur med bil sammenliknet med bruk av rutegående transportmiddel, kan du likevel legge veistrekningen til grunn.

Du kan da også kreve fradrag for bompenger og fergetransportkostnader du selv har dekket, hvis disse kostnadene til sammen overstiger kr 3 300. Billigste billettalternativ legges til grunn. Kostnadene må på forespørsel kunne dokumenteres. Krever du fradrag for fergetransportkostnadene, får du ikke fradrag etter kilometersatsene (kr 1,50/0,70 per km) for reiseavstanden med ferge.

Som reisetid regnes den totale reisetiden tur-retur arbeidsstedet. Ved beregningen skal det også tas hensyn til gangtid, ventetid mellom forskjellige transportmidler og ventetid på arbeidsstedet dersom du ikke har fleksitid. Gangtid regnes til 15 minutter per km. Reisetiden med bil regnes til 1 minutt per km (60 km/t).

Fradrag for besøksreiser (se post 3.2.9) beregnes i utgangspunktet etter de samme reglene, som nevnt foran i dette temaet. Egenandelen på kr 13 700 og regelen om at bom- og fergetransportutgifter må overstige kr 3 300, gjelder for besøksreiser og reiser mellom hjem og fast arbeidssted sett under ett.

Skillet mellom arbeidsreiser og yrkesreiser

Det er viktig å skille mellom arbeidsreiser og yrkesreiser, da den skattemessige behandlingen av slike reiser er forskjellig.

Regnes reisen som arbeidsreise, beregnes fradraget som vist foran. Arbeidsgivers dekning av utgifter til arbeidsreiser regnes som skattepliktig lønn (dekning av privatutgifter).

Regnes reisen som yrkesreise, kan du kreve fradrag for faktiske kostnader. Bruker du bil på reisen, se «Bil». Fradrag for reisekostnader på yrkesreiser kan ikke kreves i tillegg til minstefradraget. Krever du ikke minstefradrag, fører du fradraget i post 3.2.2. Næringsdrivende fører fradraget i regnskapet. Arbeidsgivers dekning av fradragsberettigede utgifter til yrkesreiser er ikke skattepliktig inntekt.

Hva er en arbeidsreise og hva er en yrkesreise?

Hovedregel:

Som arbeidsreise regnes:

reise mellom bolig og fast arbeidssted
reise mellom faste arbeidssteder

Som yrkesreise regnes:

reise mellom bolig og ikke-fast arbeidssted
reise mellom fast arbeidssted og ikke-fast arbeidssted
reise mellom ikke-faste arbeidssteder

Unntak:

Selv om reisen etter hovedregelen er en arbeidsreise, skal følgende reiser likevel regnes som yrkesreise:

reise der du av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet (gjelder ikke besøksreiser til hjemmet)
reise til arbeidssted hvor du arbeider inntil 10 dager i inntektsåret
reise mellom bolig og fast arbeidssted i forbindelse med videre reise som er yrkesreise (gjelder bare dersom du oppholder deg på arbeidsstedet i kort tid, og ikke utfører alminnelig arbeid under oppholdet – tilsvarende gjelder returreise)
reise hvor arbeidet regelmessig gjør det påkrevet å ta med arbeidsutstyr i bil
reise fra det stedet du oppholder deg til fast arbeidssted, når årsaken til reisen er nødvendig tilkalling utenom vanlig arbeidstid
reise mellom fast arbeidssted og et oppmøtested hvor arbeidsgiver f.eks. besørger videre transport til sokkelinnretning, fartøy eller utlandet
reise utover avstanden mellom hjem og fast arbeidssted (merreise) ved reise til fast arbeidssted via ikke-fast arbeidssted
reise utover avstanden mellom de faste arbeidsstedene (merreise) ved reise til faste arbeidssteder via ikke-fast arbeidssted

Med bolig menes hjem, pendlerbolig eller annet overnattingssted ved arbeidsopphold utenfor hjemmet.

Hva regnes som fast og ikke-fast arbeidssted

Hvis du i ett arbeidsforhold (ansettelsesforhold)/næringsvirksomhet/inntektsgivende aktivitet bare utfører arbeid ett sted, er dette ditt faste arbeidssted. Har du derimot flere arbeidssteder i samme arbeidsforhold, har du ditt faste arbeidssted der du utfører den overveiende delen av ditt arbeid i løpet av følgende tomånedersperioder: januar-februar, mars-april osv.

Eksempel:

Du har to arbeidssteder i samme arbeidsforhold, Oslo og Bergen. Bortsett fra perioden mai-juni har du arbeidet flest timer/dager i Oslo. Bergen blir fast arbeidssted i mai-juni, og Oslo de øvrige måneder.

Sted hvor arbeidet utføres i en sammenhengende periode på mer enn to uker (ikke nødvendigvis kalenderuker) regnes som fast arbeidssted uavhengig av tomånedersregelen. Har du fravær fra arbeidet på inntil tre sammenhengende arbeidsdager pga. sykdom, ferie mv., teller disse som arbeidsdager ved anvendelse av toukersregelen.

Eksempel:

I ett og samme arbeidsforhold har du i perioden januar-februar arbeidet 5 uker på arbeidssted A. 2 1/2 sammenhengende uker på arbeidssted B og resten av tiden på arbeidssted C.

A blir fast arbeidssted etter tomånedersregelen og B etter toukersregelen.

B ville blitt fast arbeidssted selv om du hadde arbeidet i 1 1/2 uke i februar og 1 uke i mars, hvis arbeidet ble utført i en sammenhengende periode.

Hvis du har flere arbeidssteder per dag, må mer enn halvparten av arbeidstiden den aktuelle dagen brukes på samme sted, for at det skal kunne regnes som fast arbeidssted etter toukersregelen.

Oppmøtested for tildeling av eller forberedelse til arbeidsoppdrag regnes som fast arbeidssted hvis det er det samme i en sammenhengende periode på mer enn to uker.

Har du så mange arbeidssteder at ingen av dem kan utpekes som stedet hvor du normalt utfører ditt arbeid, anses du ikke å ha noe fast arbeidssted.

Til toppen

Bil

Firmabil

Verdien av fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil er skattepliktig som lønn. Har du adgang til mer enn sporadisk bruk av firmabil (bruk av en viss regularitet eller varighet), skal reglene nedenfor anvendes, selv om den faktiske bruken er sporadisk. Fordelen fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny til og med kr 261 600 og 20 prosent av overskytende listepris, se eksempel under. Med listepris menes den listepris som hovedimportøren bruker på tidspunktet for førstegangsregistrering, inklusive merverdiavgift og vrakpant. Frakt og registreringskostnader holdes utenfor.

Se oversikt over listepriser på skatteetaten.no/listepris.

Eksempel:

Fri bil hele inntektsåret 2010

Bilens listepris som ny i 2009 er kr 262 600

Skattepliktig fordel beregnes slik:

Av de første kr 261 600 settes fordelen til kr 261 600 x 30 %	= kr 78 480
Av de neste 1 000 settes fordelen til kr 1 000 * 20%	= kr 200
Samlet skattepliktig fordel	kr 78 680

Er bilen førstegangsregistrert i 2006 eller tidligere, skal verdien av fordelen beregnes med utgangspunkt i 75 prosent av bilens listepris. Det samme gjelder hvis bilen er førstegangsregistrert i 2007 eller senere og du godtgjør at yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i inntektsåret.

Er bilen førstegangsregistrert i 2006 eller tidligere, og det godtgjøres at yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i inntektsåret, skal verdien av fordelen beregnes med utgangspunkt i 56,25 prosent av bilens listepris.

For biler som kun drives av elektrisk kraft (el-bil), skal verdien av fordelen beregnes med utgangspunkt i 50 prosent av bilens listepris uavhengig av yrkeskjøringens lengde.

For el-biler som er førstegangsregistrert i 2006 eller tidligere, skal verdien av fordelen beregnes med utgangspunkt i 37,5 prosent av bilens listepris.

Har du hatt firmabilordning deler av inntektsåret, gjennomføres fordelsbeskatningen forholdsmessig for det antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon.

Brukshindringer pga. forhold ved bilen, f.eks. verkstedopphold, skal ikke redusere fordelsbeskatningen. Det tas heller ikke hensyn til individuelle brukshindringer som feriefravær, sykdom mv.

Den skattepliktige fordelen skal ikke reduseres selv om du dekker bilkostnader eller betaler arbeidsgiver for å bruke bilen.

Fradrag for kostnader ved bruk av egen/leaset bil

Det gis fradrag for kostnader til bruk av bil i yrke/næring. Er bilen yrkesbil, gis fradrag for faktiske kostnader. Anses ikke bilen som yrkesbil, gis fradrag med kr 3,65 per km (kr 3,70 i Tromsø).

Som yrkesbil regnes:

bil som kun brukes til yrkeskjøring
bil som brukes minst 6 000 km i inntektsåret til yrkeskjøring (vurdert over en 3-årsperiode)
bil som brukes under 6 000 km i yrket, men som i løpet av inntektsåret brukes mest til yrkeskjøring og forhold i yrket/næringen gjør bruk av bil nødvendig

Biler som skal regnskapsliknes

Når bilen regnes som yrkesbil skal den regnskapsliknes. Du skal da levere «Bruk av bil 2010» (RF-1125). Det gis fradrag for alle faktiske kostnader ved bilholdet (inkl. saldoavskrivninger). Saldoavskrivninger kan kreves med inntil 20 prosent av bilens kostpris, uavhengig av når i året den er kjøpt. Brukes yrkesbilen også privat, skal kostnadene reduseres med et beløp som tilsvarer det inntektstillegget lønnstakere får for privat bruk av tilsvarende bil, se «Firmabil». Reduksjonsbeløpet skal imidlertid aldri overstige 75 prosent av de beregnede samlede kostnadene ved bilholdet (driftskostnader + beregnet verdiforringelse eller eventuell leiekostnad), se nærmere nedenfor.

Driftskostnader

I driftskostnadene inngår drivstoff, verkstedskostnader, årsavgift og forsikring. Bompenger, fergekostnader og parkeringsavgift inngår derimot ikke som driftskostnad, men kan trekkes fra i den grad de er knyttet til yrkeskjøringen. Kostnader til direkte medlemskap i bilbergingsselskaper regnes som driftskostnader. Kostnader til medlemskap i bilorganisasjoner (f.eks. KNA, NAF og MA) anses som privatutgifter og kan ikke trekkes fra.

Beregnet verdiforringelse eller leiekostnad

Eier du bilen selv, inngår beregnet verdiforringelse i de beregnede samlede kostnadene ved bilholdet. Leaser/leier du bilen, skal leien regnes med i de samlede kostnader i stedet for verdiforringelse.

Verdiforringelsen fastsettes ut fra en beregnet årlig saldoavskrivning på 17 prosent fra og med det inntektsåret bilen ble registrert første gang. Det tas utgangspunkt i bilens listepris på tidspunktet for førstegangsregistrering. De etterfølgende årene trekkes 17 prosent fra foregående års saldogrunnlag.

Du får kun fradrag for kostnader som referer seg til den perioden av året du har brukt bilen som yrkesbil. Hvis bilen er kjøpt eller solgt i løpet av året eller har opphørt å være yrkesbil, skal den beregnede saldoavskrivingen for dette året avkortes forholdsmessig etter det antall dager (365-deler) bilen er brukt i yrket.

Saldoavskrivingsgrunnlaget (det beregnede) for senere år blir ikke påvirket av nevnte avkortning, se eksempel.

Pliktige skjemaer ved regnskapslikning

Du må levere «Bruk av bil 2010» (RF-1125). Krever du fradrag for avskrivninger, skal du levere «Avskrivning 2010» (RF-1084).

Fradrag for kostnader etter sats

Når bilen ikke regnes som yrkesbil, gis det kun fradrag etter sats for yrkeskjøringen.

Det gis fradrag for yrkesbruk med kr 3,65 (kr 3,70 i Tromsø) per km. Satsen gjelder uavhengig av bilens størrelse og omfatter alle ordinære kostnader ved bilholdet. Du får i tillegg fradrag for kostnader til parkering, bompenger, ferge o.l. i den grad de er knyttet til yrkeskjøring.

Bilgodtgjørelse

Regnes bilen som yrkesbil, skal den i utgangspunktet regnskapsliknes. Overskudd/underskudd fastsettes da med utgangspunkt i de faktiske kostnadene som knytter seg til yrkeskjøringen, redusert med privat bruk.

Er yrkesbilen bare brukt til kjøring i tjenesten (lønnet arbeid), kan du velge regnskapslikning eller forenklet overskuddsberegning. Ved forenklet overskuddsberegning fastsettes overskuddet etter satser i Skattedirektoratets takseringsregler. Er godtgjørelsen høyere, regnes differansen som skattepliktig overskudd. Et eventuelt overskudd føres i post 2.1.4. Ved lavere godtgjørelse, regnes differansen som underskudd. Underskudd føres i post 3.2.2 hvis du ikke krever minstefradrag.

Satser for 2010:

0–9 000 km kr 3,65 per km (kr 3,70)*
over 9 000 km kr 3,00 per km (kr 3,05)*

(*) Denne satsen gjelder bare skattytere som har arbeidssted i Tromsø. I utlandet er satsen kr 3,65 per km uansett kjørelengde.

Når det blir utbetalt godtgjørelse for yrkeskjøring med el-bil, benyttes en fradragssats på kr 4,00.

Satsene ovenfor økes med kr 0,90 per km per passasjer, kr 0,60 per km for bruk av tilhenger og kr 0,90 per km for kjøring på skogs- eller anleggsvei.

Eksempel:

Bilens listepris som ny ved førstegangsregistrering i 2009	= kr 262 600
Beregnet verdiforringelse i 2009 kr 262 600 x 17 %	= kr 44 642
Saldogrunnlag 2010	kr 217 958

Bilen ble kjøpt brukt og tatt i bruk i yrket 31. januar 2010. Beregnet verdiforringelse det året bilen ble tatt i bruk i yrket må avkortes til 335/365 da bilen bare er brukt i 335 dager av årets 365 dager.

De beregnede samlede kostnader ved bilholdet:

Beregnet verdiforringelse kr 217 958 x 17 % x 335/365	= kr 34 007
Driftskostnader	= - kr 40 000
Sum driftskostnader og beregnet verdiforringelse	kr 74 007
Reduksjonsbeløpet (det beløpet som vedrører den private bruken) skal begrenses til kr 74 007 x 75 %	= kr 55 505

Uten denne begrensningen ville reduksjonsbeløpet utgjort kr 78 680, se eksempel under Firmabil.

Merk at det ikke skal tas hensyn til den forholdsmessige reduksjonen (335/365) ved det påfølgende års beregning. Det beregnede saldogrunnlag blir neste år kr 217 958 – ( kr 217 958 x 17 %) dvs. kr 180 905.

Til toppen

Bolig og annen fast eiendom

I post 2.8 føres inntekt av bolig og annen fast eiendom i Norge og i utlandet.

Fordel ved bruk av din egen bolig- og fritidseiendom er skattefri. Skattefritaket omfatter:

selveid enebolig, to- eller flermannsbolig, rekkehus, leilighet mv.
boenhet i boligselskap
våningshus på gårdsbruk
fritidsbolig

Utleieinntekter fra slike boliger, unntatt flermannsboliger, kan også være skattefrie. Boliger hvor utleieinntektene er skattefrie, kalles fritaksliknede boliger. Fritidsboliger hvor utleieinntekter er helt eller delvis skattefrie omtales også som fritaksliknede boliger. Vilkårene for skattefrie utleieinntekter er beskrevet nedenfor.

Skattefrie utleieinntekter fra egen bolig

Enebolig (en familieleilighet med eller uten eventuelle hybler/hybelleiligheter)

Utleieinntekter vil være skattefrie hvis du leier ut hele eller en større del av din egen bolig for inntil kr 20 000 i året, og du ellers bruker den selv som egen bolig. Det er bare utleieinntekter som du får i en utleieperiode, hvor du leier ut hele eller en større del av boligen, som regnes med i forhold til beløpsgrensen på kr 20 000. Utleieinntekter fra en utleieperiode hvor inntil halvparten av boligen leies ut, teller ikke med i forhold til beløpsgrensen. Overskrides beløpsgrensen på kr 20 000, skal boligen regnskapsliknes, og alle utleieinntektene fra boligen blir da skattepliktige, se nedenfor.

Eksempel:

Enebolig eid hele året:

A) Eieren har gjennom hele året brukt halvparten av boligen (regnet etter leierverdi) som egen bolig og har leid ut resten. Utleieinntektene er skattefrie. Eieren får ikke fradrag for kostnader til vedlikehold, forsikring o.l. vedrørende boligen.

B) Eieren har leid ut en større del av boligen (regnet etter utleieverdien) i tre måneder for kr 20 000 og selv bodd i boligen gjennom hele året. Utleieinntektene er skattefrie. Eieren får ikke fradrag for kostnader til vedlikehold, forsikring o.l. vedrørende boligen

Utleieinntektene er også skattefrie hvis du leier ut inntil halvparten av boligen, og du bor i den andre halvparten selv. «Minst halvparten av boligen» betyr at utleieverdien for den delen du bruker selv er lik eller høyere enn utleieverdien for den delen du leier ut. Slike utleieinntekter vil likevel bli skattepliktige hvis du leier ut hele eller en større del av boligen for mer enn kr 20 000, se ovenfor.

Med utleieverdi menes en normal utleieverdi for leiligheten/boligdelen på det frie markedet til det formål arealene er brukt til.

Hvis utleieinntektene er skattefrie, kan du ikke kreve fradrag for vedlikehold, forsikring og andre kostnader knyttet til boligen. Det gis imidlertid fradrag for rentekostnader etter de vanlige reglene for gjeldsrenter.

Ved mer omfattende utleie enn nevnt ovenfor, er utleieinntektene skattepliktige. Du vil da ha krav på fradrag for kostnader til vedlikehold, forsikring o.l. som knytter seg til den utleide delen. Hvis boligen i noen av årene 2005–2009 ble fritaksliknet, skal vedlikeholdsfradraget reduseres eller falle bort. Se «Endring av likningsmåte» .

Tomannsbolig (bolig med bare to familieleiligheter)

Reglene og eksemplene under omtalen av enebolig ovenfor gjelder tilsvarende for den familieleiligheten du selv bruker.

Oppfyller du vilkårene for skattefrie utleieinntekter for den leiligheten du selv har brukt som egen bolig, vil også utleieinntektene fra den familieleiligheten du ikke har brukt selv være skattefrie.

Hvis leilighetene er seksjonert, regnes og behandles hver seksjon som enebolig.

Flermannsboliger

Flermannsbolig er en bolig som består av minst to familieleiligheter og en hybelleilighet med egen inngang og WC. Utleieinntekter fra flermannsboliger er skattepliktige. Fordelen ved egen bruk av slike boliger er skattefri.

Mer informasjon om skatt ved utleie av bolig finner du i brosjyren «Skatt ved utleie av bolig».

Skattepliktige utleieinntekter

Hvis utleieinntektene er skattepliktige, skal boligen regnskapsliknes (direkteliknes). Det gis kun fradrag for driftskostnader som knytter seg til den utleide delen av boligen. Hvis driftskostnadene ikke er knyttet til en bestemt del av boligen, gis det fradrag etter en forholdsmessig fordeling. Fordelingen baseres på utleieverdien. Overskudd skal føres i post 2.8.2 og underskudd i post 3.3.12. Se «Regnskapslikning».

Utland

Inntekt av bolig og annen fast eiendom i utlandet føres i post 2.8.5. Se også «Fast eiendom i utlandet».

Andelseier i boligselskap

Hvis du har leid ut leiligheten i et slikt omfang at utleieinntektene er skattepliktige, skal leiligheten regnskapsliknes. Reglene om når utleieinntektene er skattefrie/skattepliktige er som for andre boliger, se ovenfor. Utleieinntektene og din andel av boligselskapets inntekter fører du i «Utleie mv. av fast eiendom 2010» (RF-1189). Der føres også vedlikeholdskostnader mv. som knytter seg til utleid del og din andel av boligselskapets kostnader, se «Regnskapslikning». Det gis ikke fradrag for husleie/felleskostnader generelt. Avdrag på fellesgjeld og påkostninger på eiendommen er ikke fradragsberettiget. Se nærmere i «Utleie mv. av fast eiendom 2010» (RF-1189). Overskudd føres i post 2.8.2 og underskudd i post 3.3.12 i selvangivelsen.

Sameiere i boligsameie

Har du leid ut boligen/leiligheten og utleieinntektene er skattepliktige, føres ikke din andel av sameiets inntekter i post 2.8.1, men i «Utleie mv. av fast eiendom 2010» (RF-1189). Reglene om når utleieinntekter er skattefrie/skattepliktige er som for andre boliger. Der føres også utleieinntekter og vedlikeholdskostnader mv. som knytter seg til utleid del, se «Regnskapslikning». Det gis ikke fradrag for felleskostnader generelt. Avdrag på felles gjeld og påkostninger på eiendommen er ikke fradragsberettiget. Se nærmere i «Utleie mv. av fast eiendom 2010» (RF-1189). Overskudd føres i post 2.8.2 og underskudd i post 3.3.12 i selvangivelsen.

Tomt

Nettoinntekt ved utleie av tomt (herunder dyrket mark) utenfor næringsvirksomhet, føres i post 2.8.2. «Utleie mv. av fast eiendom 2010» (RF-1189) skal legges ved selvangivelsen.

Inntekt ved utleie av fritidseiendom som du selv har brukt

Eier du en fritidsbolig som du selv benytter, herunder fritidsbolig i boligselskap, skattlegges du ikke for bruken av denne (fritaksliknet fritidsbolig). Leier du også ut fritidsboligen, er utleieinntektene skattefrie inntil kr 10 000. Er utleieinntektene høyere, regnes 85 prosent av det overskytende som skattepliktig nettoinntekt. Det gis ikke særskilt fradrag for kostnader til vedlikehold, forsikring o.l. knyttet til fritidseiendommen, da kostnadene forutsettes å være omfattet av fradraget på 15 prosent og fribeløpet på kr 10 000.

Eksempel:

Fritidseiendom som ble brukt av eier, og som ble leid ut.

Utleieinntekter: kr 15 000

Skattepliktig inntekt ved utleien:

Brutto utleieinntekter	kr 15 000
- fribeløp	kr 10 000
Restbeløp	kr 5 000

Nettoinntekt ved utleie: kr 5 000 x 85 % = kr 4 250 som skal føres i post 2.8.3

Bruker du ikke fritidsboligen selv, men leier den ut, er alle utleieinntektene skattepliktige. Du har da krav på fradrag for kostnader til vedlikehold, forsikring o.l., se «Regnskapslikning». «Utleie mv. av fast eiendom 2010» (RF-1189) må fylles ut og legges ved selvangivelsen. Overskudd skal føres i post 2.8.2 og underskudd i post 3.3.12.

Nær families bruk

Vederlagsfri bruk av andres bolig og fritidsbolig er skattepliktig for brukeren. Brukes boligen/fritidsbolig vederlagsfritt av en nær slektning som dekker alle driftskostnadene, bl.a. vedlikehold, skal ikke brukeren skattlegges. Eieren beskattes for formuen.

Skattepliktig gevinst ved realisasjon (salg mv.) av bolig, tomt og annen fast eiendom

En eiendom regnes som realisert når eiendomsretten opphører eller overføres til en annen ved f.eks. salg, bytte, makeskifte eller fullstendig ødeleggelse.

Gevinst og tap ved salg mv. av bolig

Gevinst ved salg mv. av bolig er skattefri når du har eid boligen i mer enn ett år når salget finner sted eller avtales, og du har brukt den som egen bolig i minst ett av de to siste årene før salgstidspunktet. Hvis du har oppført boligen selv, vil eiertiden løpe fra du tok boligen i bruk eller den ifølge ferdigattest var oppført. Botiden regnes fra innflyttingsdagen og fram til det tidspunktet som kommer først av utflyttingsdagen eller dagen da bindende avtale om salg inngås. Utflyttingsdagen regnes med i botiden. Vanligvis vil bare botid i egen eiertid regnes med.

Tap ved salg av bolig kan ikke trekkes fra hvis en eventuell gevinst ville vært skattefri. Hvis kravene til bo- og eiertid ikke er oppfylt, vil gevinst ved salg av bolig være skattepliktig og tap fradragsberettiget.

Har du tidligere brukt boligen som fast bolig, og du på grunn av ditt arbeid, din helse eller liknende grunner har vært forhindret fra å bruke den, regnes også den perioden du ikke har brukt boligen som botid. Dette gjelder bare hvis du ikke kjente til eller burde ha kjent til brukshindringen da du ble eier av boligen. Tilsvarende gjelder hvis du av samme årsaker er forhindret fra å flytte inn i den. Reglene om brukshindring gjelder også om boligen leies ut.

Som botid ved ikke-bruk regnes ikke tidsrom der du bor i en annen bolig som du eier. Dette gjelder likevel ikke hvis den andre boligen er en pendlerbolig. Da kan du opparbeide deg botid både i pendlerboligen og den faste boligen samtidig.

Ved salg mv. av tidligere felles bolig etter separasjon eller skilsmisse, skal den ektefellen som er flyttet ut av boligen godskrives den andre ektefellens botid. Dette gjelder selv om den ektefellen som har flyttet ut er eneeier eller deleier, og selv om boligen selges med tap. Tilsvarende gjelder etter samlivsbrudd for tidligere samboere som har eller har hatt felles barn, hvis samlivsbruddet har skjedd i 2004 eller senere. Eventuell skattepliktig gevinst skal føres i post 3.1.12. Tap skal føres i post 3.3.6.

Hvis en fast eiendom, som i utgangspunktet kan selges med skattefri gevinst, har større tomt enn det som er naturlig for eiendommen, kan en del av gevinsten bli skattlagt som tomtesalgsgevinst. Oppstår det et tap ved salg av en slik eiendom, kan en del av tapet trekkes fra som tap ved salg av tomt. Se nærmere i brosjyren «Salg mv. av fast eiendom».

Selv om du mener at gevinsten er skattefri, skal du opplyse om salget i post 5.0 (Tilleggsopplysninger).

Nærmere omtale av reglene og beregningen av skattepliktig gevinst/fradragsberettiget tap finner du i brosjyren «Salg mv. av fast eiendom».

Gevinst og tap ved salg mv. av fritidseiendom

Gevinst ved salg mv. av fritidseiendom er skattefri når eieren selv har brukt fritidseiendommen i minst fem av de siste åtte årene og eid den i mer enn fem år (dette gjelder også andel i boligselskap hvor boenheten brukes til fritidsformål). Eiertiden regnes fra det tidspunktet eiendommen ble kjøpt og til salget finner sted. Har du oppført fritidsboligen selv, regnes eiertiden fra det tidspunktet den er ferdigstilt ifølge ferdigattesten. Har du tatt den i bruk tidligere, regnes eiertiden fra dette tidspunktet. Bare brukstid i egen eiertid regnes med.

Tap kan ikke trekkes fra dersom en eventuell gevinst ville ha vært skattefri.

Nærmere omtale av reglene og om beregning av skattepliktig gevinst/fradragsberettiget tap finner du i brosjyren «Salg mv. av fast eiendom».

Salg mv. av ubebygd tomt

Gevinst/tap ved salg mv. av ubebygd tomt er skattepliktig/fradragsberettiget uansett hvor lenge du har eid den. Om bebygd tomt, se ovenfor under «Gevinst og tap ved salg mv. av bolig».

Salg av gårdsbruk/skogbruk

Gevinst/tap ved salg av gårdsbruk/skogbruk er som hovedregel skattepliktig/fradragsberettiget. Det er likevel hel eller delvis skattefrihet dersom følgende fire vilkår er oppfylt:

Bruket framstår som et «alminnelig gårdsbruk».
Selger har eid bruket i minst 6 år (minst 10 år gir full skattefrihet).
Kjøper må i forhold til selger være arveberettiget etter arveloven kapittel 1 eller 2.
Vederlaget må ikke overstige 75 prosent av antatt salgsverdi.

Du kan få nærmere opplysninger på skattekontoret.

Gevinst og tap ved salg mv. av fast eiendom i utlandet

Skattepliktig gevinst ved salg mv. av fast eiendom i utlandet skal føres i post 3.1.11. Fradragsberettiget tap skal føres i post 3.3.6.

Formue

Bolig- og fritidseiendommer

Likningsverdien for bolig i Norge, føres i post 4.3.2. Likningsverdien for fritidseiendom i Norge, føres i post 4.3.3. Likningsverdien for utenlandsk bolig/fritidseiendom føres i post 4.6.1.

Fra og med 2010 gjelder det nye verdsettelsesregler for boligeiendommer, se post 4.3.2. Disse verdsettelsesreglene gjelder ikke for fritidseiendommer. Om verdsettelsen av fritidseiendommer, se post 4.3.3.

Helårsboliger som brukes til fritidsformål, skal i utgangspunktet formuesbeskattes som boligeiendommer. Hva du faktisk bruker eiendommen til er ikke avgjørende for om det er en bolig eller fritidsbolig ved formueslikningen. Hvis eiendommen etter sin karakter/særtrekk framstår som en helårsbolig, skal den normalt formuesliknes etter reglene for boligeiendommer. Skatteetaten tar utgangspunkt i matrikkelen (landets offisielle register over fast eiendom) ved denne vurderingen.

Likningsverdien for primærbolig- og fritidseiendommer skal settes ned etter krav fra skattyter når likningsverdien overstiger 30 prosent av dokumentert markedsverdi. For sekundærboliger gjelder det en maksimalgrense på 60 prosent. Om skillet mellom primær- og sekundærbolig, se post 4.3.2.

Du kan dokumentere markedsverdien ved å legge fram takst som er gitt av kvalifisert takstmann, eller verdivurdering fra eiendomsmegler som har kjennskap til distriktet. Takstmannens honorar må du selv dekke, og kostnaden kan i utgangspunktet ikke trekkes fra ved likningen. Om unntak for regnskapsliknede boliger, se «Regnskapslikning» nedenfor. Det må gå fram av taksten/verdivurderingen at eiendommen har vært besiktiget innvendig og utvendig. Likningsmyndighetene kan se bort fra en takst/verdivurdering hvis den er gitt av en person med utilstrekkelige kvalifikasjoner, hvis takstarbeidet ikke har vært grundig nok eller takstresultatet framstår som klart uriktig.

Markedsverdien kan også dokumenteres gjennom «observerbar markedsverdi». Med «observerbar markedsverdi» menes den salgsverdien eiendommen eller en helt lik eiendom i samme område ble solgt for. Salgsverdien kan likevel ikke uten videre brukes hvis eiendommen er solgt til noen i selgerens eller ektefellens/samboerens nære familie, eller hvis selger og kjøper på annen måte har et interessefellesskap. I slike tilfeller må du sannsynliggjøre at salget ikke er skjedd til underpris, f.eks. ved å legge fram en takst.

Taksten må være gitt, eller salget må ha skjedd, etter utlegging av likningen for 2009. Krav om nedsettelse må rettes til skattekontoret innen klagefristen for likningen for 2010. Kan du påvise at vilkårene for å få nedsatt likningsverdien allerede er oppfylt, kan du kreve nedsettelse ved innleveringen av selvangivelsen.

Eksempel:

Vedlikeholdsfradraget beregnes slik:

Antall år med prosentlikning/fritakslikning i løpet av de siste fem inntektsår:	Fradrag for vedlikeholdskostnader som knytter seg til utleid del gis med:
0 år	Fullt fradrag
1 år	kr 10 000 + 90 % av det som overstiger kr 10 000
2 år	kr 10 000 + 80 % av det som overstiger kr 10 000
3 år	kr 10 000 + 70 % av det som overstiger kr 10 000
4 år	kr 10 000 + 60 % av det som overstiger kr 10 000
5 år	kr 10 000 + 50 % av det som overstiger kr 10 000

Regnskapslikning

Det gis ikke fradrag for driftskostnader, herunder f.eks. kostnader til forsikring av eiendommen, festeavgift, eiendomsskatt, kommunale avgifter og vedlikehold, når en bolig- eller fritidseiendom blir fritaksliknet.

Eiendom som ikke skal fritaksliknes, blir regnskapsliknet. Regnskapsliknes boligen (leieinntektene er skattepliktige) gis det bare fradrag for vedlikeholdskostnader mv. som knytter seg til den utleide delen av boligen. Kostnader som knytter seg til den delen av boligen som eieren bruker selv, er ikke fradragsberettigede. Dette skyldes at fordelen ved bruk av egen bolig er skattefri. Kan vedlikeholdskostnadene mv. ikke knyttes til en bestemt del av boligen, må det foretas en forholdsmessig fordeling av kostnadene basert på utleieverdien av egen boligdel og utleid del. Dette vil typisk være tilfelle hvor det foretas et ytre vedlikehold av boligen, f.eks. ved maling av hele huset. Det samme gjelder driftskostnader som gjelder hele eiendommen, som f.eks. kommunale avgifter, eiendomsskatt, oppmålingskostnader i forbindelse med formuesverdsettelsen, kostnader til takstmann o.l. ved krav om nedsettelse av likningsverdien, forsikring o.l.

Skal en eiendom regnskapsliknes, må du fylle ut og levere «Utleie mv. av fast eiendom 2010» (RF-1189).

Vedlikeholdskostnader er kostnader i forbindelse med arbeid som utføres for å bringe eiendommen tilbake til den stand den tidligere har vært i.

Arbeider som fører til en standardforbedring av eiendommen anses som påkostninger. Bygningsmessige endringer anses også som påkostninger, selv om arbeidet ikke fører til noen standardforbedring eller verdiøkning. Påkostninger kommer ikke direkte til fradrag, men legges til eiendommens kostpris. Dette vil redusere en eventuell skattepliktig gevinst, eller øke et eventuelt fradragsberettiget tap hvis eiendommen senere selges.

Ved avgjørelsen om et arbeid skal regnes som vedlikehold eller påkostning, tas det hensyn til utviklingen med tanke på materialbruk, byggemåter o.l. i tiden som er gått siden eiendommen var ny. Utskifting av eldre deler med nye som etter dagens nivå holder samme standard som de eldre (lav, middels eller høy standard), regnes som vedlikehold.

Forbedringer som erstatter vedlikehold er fradragsberettiget for den delen av kostnaden som gjelder nødvendig vedlikehold. F.eks. vil utskifting av vedovn med en parafinbrenner med tank vanligvis regnes som en forbedring. I et slikt tilfelle kan det gis fradrag for vedlikehold, hvis det likevel hadde vært nødvendig å skifte ut eller reparere vedovnen. Fradraget begrenses til det beløpet vedlikeholdet ville ha kostet. Det samme gjelder når det brukes bedre eller dyrere materialer enn opprinnelige, f.eks. hvis det legges glassert takstein i stedet for ordinær teglstein.

Arbeider som utelukkende består av endringer, er ikke vedlikehold. For eksempel vil riving eller flytting av en vegg for å få et større rom, eller flytting av et bad, ikke regnes som vedlikehold. Det samme gjelder arbeid som foretas for å gjøre om en tidligere endring, f.eks. ved å flytte en vegg tilbake til sitt opprinnelige sted.

Endring av likningsmåte

Ved endring av likningsmåte gjelder det spesielle regler om begrensning av fradrag for vedlikeholdskostnader. Fradrag for andre driftskostnader, f.eks. kommunale avgifter, gis fullt ut fra og med det året regnskapslikningen starter.

Når samme eier er blitt fritaksliknet for eiendommen i det forutgående inntektsåret, og utleien av eiendommen varer under halve inntektsåret (inntil 182 dager), gis det ikke fradrag for vedlikeholdskostnader i det første året med regnskapslikning. Som utleie regnes all utleie i inntektsåret uavhengig av utleiens omfang, herunder utleie i tidsrom av året hvor eieren selv har bodd i minst halvparten av boligen. Varer utleieperioden lenger, skal vedlikeholdskostnader utover kr 10 000 og som knytter seg til utleid del, reduseres med 10 prosent for hvert år eieren er blitt fritaksliknet i løpet av de siste fem inntektsårene.

Annen fast eiendom

Næringseiendom – formue

Fra og med inntektsåret 2010 er det fastsatt nye regler for formuesverdsettelse av ikke-utleid næringseiendom. Fra og med inntektsåret 2009 ble det gitt nye regler for utleid næringseiendom.

Reglene innebærer at det skal beregnes likningsverdi på eiendommene hvert inntektsår. Beregningene foretas på skjemaet «Formue av næringseiendom 2010» (RF-1098).

Som næringseiendom regnes bl.a. kontor, lager, butikk, verksted, fabrikk og tomter. Fritidseiendom som leies ut i eiers virksomhet, regnes også som næringseiendom.

Reglene om utleid næringseiendom gjelder også for slike eiendommer beliggende i utlandet. Reglene om ikke-utleid næringseiendom gjelder imidlertid ikke for ikke-utleid næringseiendom i utlandet. Om verdsettelse av ikke-utleid næringseiendom i utlandet, se takseringsreglene § 2-1-1.

Følgende eiendommer anses likevel ikke som næringseiendom:

jord- og skogbrukseiendom
kraftanlegg

Utleid næringseiendom

Likningsverdien av utleid næringseiendom skal fastsettes med utgangspunkt i eiers faktiske utleieinntekter. Dette gjelder både for eiendommer beliggende i Norge og eiendommer som ligger i utlandet. Likningsverdien beregnes på skjemaet «Formue av næringseiendom 2010» (RF-1098). Se nærmere informasjon i rettledningen, RF-1099.

Ikke-utleid norsk næringseiendom

Fra og med inntektsåret 2010 skal likningsverdien av ikke-utleid norsk næringseiendom fastsettes etter en sjablongmetode. Likningsverdien beregnes på skjemaet «Formue av næringseiendom 2010» (RF-1098) og overføres til selvangivelsen. Se nærmere informasjon i rettledningen, RF-1099.

Maksimalgrense (sikkerhetsventil)

Likningsverdien for næringseiendom skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 60 prosent av eiendommens dokumenterte markedsverdi. Nedsettelse forutsetter at du legger ved tilstrekkelig dokumentasjon for eiendommens markedsverdi. Markedsverdien kan f.eks. dokumenteres med takst eller verdivurdering. Denne regelen gjelder både for eiendommer beliggende i Norge og eiendommer som ligger i utlandet.

Til toppen

Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere

Ektefeller

Ektefeller er to personer som er gift med hverandre i henhold til ekteskapsloven. Likestilt med slikt ekteskap er ekteskap inngått i utlandet og som anerkjennes i Norge.

Registrerte partnere

Registrerte partnere er to personer som har inngått partnerskap i henhold til partnerskapsloven. Når skatteloven bruker begrepet ektefeller, gjelder dette også registrerte partnere.

Meldepliktige samboere

Samboere er to personer av samme eller forskjellig kjønn som bor sammen og som ikke er gift/registrerte partnere. Her behandles kun meldepliktige samboere. Andre samboere (ikke meldepliktige), se «Samboere».

Følgende samboere med meldeplikt til NAV faller inn under begrepet «meldepliktige samboere» i skatterettslig forstand:

tidligere ektefeller/registrerte partnere som er blitt samboere, og hvor minst en av dem har rett til pensjon fra folketrygden eller avtalefestet pensjon med statstilskudd (AFP)
samboere som har eller har hatt felles barn, og hvor minst en av samboerne har rett til pensjon fra folketrygden eller avtalefestet pensjon med statstilskudd (AFP)

Er begge samboerne innvilget pensjon fra folketrygden som enslige før 1. januar 1994, og samboerskapet ble etablert før denne dato, regnes de likevel ikke som meldepliktige samboere.

All omtale av skatteregler for ektefeller i denne rettledningen gjelder også for meldepliktige samboere med mindre noe annet er særskilt nevnt.

Selvangivelsesplikt

Ektefeller skal levere hver sin selvangivelse. Gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo, plikter å levere egen selvangivelse for avdødes inntekt i dødsåret.

Likning under ett

Gift før 1. november 2009

Ektefeller som har giftet seg 31. oktober 2009 eller tidligere, skal liknes under ett. Formuen liknes da alltid felles i skatteklasse 2. Inntekten (nettoinntekten og personinntekten) liknes enten felles i skatteklasse 2 eller særskilt i skatteklasse 1.

Ved felles likning i skatteklasse 2 blir skatten fordelt forholdsmessig mellom ektefellene ut fra den formue/inntekt hver av dem har.

Trygdeavgiften skal beregnes av den enkeltes personinntekt uavhengig av om ektefellene liknes felles eller særskilt.

Felles likning av inntekt

Det beregnes 28 prosent kommune-, fylkeskommune- og fellesskatt av ektefellenes samlede nettoinntekt etter at den er redusert med et personfradrag på kr 84 420.

I Finnmark og Nord-Troms beregnes det 24,5 prosent kommune-, fylkeskommune- og fellesskatt av ektefellenes samlede nettoinntekt etter at den er redusert med et personfradrag på kr 84 420 og et særskilt inntektsfradrag på kr 30 000.

Ved beregning av toppskatt på ektefellenes samlede personinntekt, gis det et fradrag i personinntekten på kr 456 400.

Fradragene skal ikke føres i selvangivelsen.

Særskilt likning av inntekt

Det beregnes 28 prosent kommune-, fylkeskommune- og fellesskatt av hver ektefelles nettoinntekt etter at den er redusert med et personfradrag på kr 42 210.

I Finnmark og Nord-Troms beregnes det 24,5 prosent kommune-, fylkeskommune- og fellesskatt av hver ektefelles nettoinntekt etter at den er redusert med et personfradrag på kr 42 210 og et særskilt inntektsfradrag på kr 15 000.

Ved beregning av toppskatt, gis det et fradrag i hver ektefelles personinntekt på kr 456 400.

Fradragene skal ikke føres i selvangivelsen.

Hvilken likningsmåte er gunstigst?

Har hver av ektefellene en nettoinntekt på kr 42 210 eller høyere, er særskilt likning gunstigst eller like gunstig som felles likning. I slike tilfeller gjennomføres særskilt likning.

Har begge ektefeller personinntekt som til sammen ikke er høyere enn kr 456 400, og en av ektefellene har en lavere nettoinntekt enn kr 42 210, vil felles likning alltid være gunstigste likningsmåte.

Er ektefellenes samlede personinntekt høyere enn kr 456 400, og en av dem har en lavere nettoinntekt enn kr 42 210, vil særskilt likning gi ektefellene lavere toppskatt av personinntekten enn ved felles likning, men høyere kommune-, fylkeskommune- og fellesskatt av nettoinntekten. Hvilken likningsmåte som i et slikt tilfelle vil være gunstigst, vil være avhengig av hvor høy personinntekten er, og hvor lav nettoinntekten er. I slike tilfeller velger likningsmyndighetene den likningsmåten som er gunstigst for ektefellene sett under ett.

Er felles likning gunstigst, kan ektefellene likevel kreve at inntektene liknes særskilt.

Ektefeller som har kapitalinntekter/kapitalkostnader, kan fritt velge i hvilken selvangivelse de vil føre disse (se nedenfor). Hvis det er mulig for ektefellene å fordele/overføre disse mellom seg slik at ingen av dem får en lavere nettoinntekt enn kr 42 210 (kr 57 210 i Finnmark og Nord-Troms), kan dette være fordelaktig for ektefellene sett under ett, se eksempel. Selv om det ikke er mulig å få den laveste inntekten opp på dette nivået, kan ektefellene likevel være tjent med å få den laveste inntekten så høy som mulig. Dette for å få benyttet størst mulig del av personfradraget når særskilt likning er gunstigste likningsmåte.

Skattebesparelsen utgjør kr 28 for hver kr 100 som den laveste nettoinntekten øker med, inntil den utgjør kr 42 210 (personfradraget i skatteklasse 1).

I Finnmark og Nord-Troms utgjør skattebesparelsen kr 24,50 for hver kr 100 som den laveste nettoinntekten øker med, inntil nettoinntekten utgjør kr 57 210 (personfradraget i skatteklasse 1 (kr 42 210) og særskilt inntektsfradrag (kr 15 000)).

Fordeling av inntekter og kostnader mellom ektefeller

Arbeidsinntekt, pensjon, trygdeytelser mv. skal føres i selvangivelsen til den av ektefellene som har utført arbeidet eller som er berettiget til pensjonen mv. Kostnader som knytter seg til nevnte inntekter føres også i selvangivelsen til den ektefelle som har utført arbeidet eller som er berettiget til pensjonen mv.

For at en overføring av renteinntekter/gjeldsrenter mv. mellom ektefeller skal føre til lavere skatt, må ektefellenes samlede personinntekt være høyere enn kr 456 400 og en av dem må ha en lavere nettoinntekt enn kr 42 210 (kr 57 210) før overføringen.

Ektefeller kan velge i hvilken selvangivelse de vil føre renteinntekter, aksjeutbytte, gevinst ved salg av eiendom og andre kapitalinntekter. Det samme gjelder særfradrag for store sykdomsutgifter og kapitalkostnader som for eksempel gjeldsrenter og tap ved salg av aksjer. Hvis ektefellene ikke er enige, skal inntektene og kostnadene føres i selvangivelsen til den som har opptjent inntekten eller har hatt betalingsforpliktelsen. Tidligere års underskudd (post 3.3.11) skal føres i selvangivelsen til den som har slikt underskudd.

Bor ektefellene varig atskilt, eller har de giftet seg etter 31. oktober 2009, se «Likning hver for seg» nedenfor.

Skattemessig bosatt i Norge bare en del av året

Ovennevnte beløp/beregninger gjelder ikke skattytere som bare har vært skattemessig bosatt i Norge en del av året.

Gjenlevende ektefelle i uskifte

I dødsåret liknes gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte for sin og avdødes inntekt. Inntektene liknes felles i skatteklasse 2 eller særskilt i skatteklasse 1, avhengig av hva som gir lavest samlet skatt. Hele formuen ved årets slutt liknes under ett (med dobbelt formuesfradrag) hos gjenlevende ektefelle.

For etterfølgende år liknes gjenlevende ektefelle som enslig skattyter for all inntekt og formue i uskifteboet.

Likning hver for seg

Gift etter 31. oktober 2009

Ektefeller som giftet seg etter 31. oktober 2009 skal vanligvis liknes hver for seg. Den ektefellen som har lavest inntekt (post 3.6), kan imidlertid kreve å bli liknet under ett med den andre ektefellen hvis de før utløpet av inntektsåret har stiftet felles hjem. Kravet settes fram i selvangivelsens post 5.0 (Tilleggsopplysninger). Ektefeller som liknes hver for seg, liknes som to selvstendige skattytere for sin egen formue og inntekt og med personfradrag fastsatt etter forholdene til hver enkelt. Som regel skal hver av dem liknes i skatteklasse 1. Var du enslig forsørger ved ekteskapsinngåelsen, skal du liknes i skatteklasse 2 hvis vilkårene for dette er tilstede. Se «Foreldre og barn».

Ektefeller som bor atskilt

Ektefeller som bor varig atskilt, f.eks. fordi den ene av ektefellene bor på institusjon, skal liknes hver for seg.

Likning hver for seg skal også gjennomføres når ektefellene er bosatt i forskjellige kommuner og ikke har felles bolig, f.eks. på grunn av sitt arbeid.

Separert/skilt

Ektefeller som var separert/skilt eller hadde flyttet fra hverandre ved utgangen av 2010, skal liknes hver for seg. Inntekt av næringsvirksomhet, lønn, pensjon og liknende skattlegges hos den av ektefellene som har opptjent inntekten. Fradragsposter som knytter seg til bestemte inntekter, føres til fradrag hos den ektefellen som skattlegges for den aktuelle inntekten. Dette vil f.eks. gjelde minstefradrag, fagforeningskontingent og kostnader til arbeidsreise mellom hjem og fast arbeidssted.

Gjeldsrenter og andre kostnader som ikke er knyttet til bestemte inntekter, føres i utgangspunktet til fradrag hos den som har dekket kostnaden.

Gjeldsrenter som er påløpt i separasjonsåret skal føres til fradrag hos den som er ansvarlig for gjelden hvis de ikke er enige om en annen fordeling. Er begge ektefellene ansvarlige for gjelden, fordeles gjeldsrentene likt såframt det ikke foreligger opplysninger om at ektefellene hefter ulikt for gjelden. Den valgte fordelingen av felles formue/avkastning og gjeld/renter i selvangivelsen for separasjonsåret er ikke juridisk bindende for det endelige oppgjøret mellom ektefellene. Er skifteoppgjøret ikke gjennomført og ektefellene er uenige om fordelingen av fellesformue/avkastning og gjeld/renter, skal særeie formuesbeskattes hos eieren av eiendelen, selv om den andre ektefellen tilkjennes bruksretten til eiendelen, f.eks. boligen. Eiendeler som er felleseie, formuesbeskattes med en halvpart på hver. Avkastningen beskattes hos den av ektefellene som er eier av eiendelen. Gjeld fordeles til fradrag med en halvpart på hver, med mindre det godtgjøres en annen fordeling. Gjeldsrenter fordeles på samme måte som gjelden.

Ektefelle som hadde en eller flere av ektefellenes barn boende hos seg ved utgangen av 2010 (registrert bosatt hos seg i folkeregisteret), vil bli regnet som enslig forsørger for 2010 når de øvrige vilkårene for dette er til stede.

Se «Foreldre og barn».

Ektefelle som det meste av separasjonsåret forsørget den andre, kan kreve å bli liknet i skatteklasse 2 i stedet for å få fradrag for eventuelt betalt underholdsbidrag til ektefellen. Krav om skatteklasse 2 settes fram i selvangivelsens post 5.0 (Tilleggsopplysninger).

Eksempel:

Eksempel (utenom Finnmark og Nord-Troms):

Ektefellene har mottat følgende forhåndsutfylte selvangivelser:

Ektefelle A:

Lønn (personinntekt)	kr 441 000
Minstefradrag	- kr 72 800
Renteinntekter	kr 150 350
Nettoinntekt	kr 518 550

Ektefelle B:

Lønn (personinntekt)	kr 100 000
Minstefradrag	- kr 36 000
Gjeldsrenter	- kr 57 000
Nettoinntekt	kr 7 000

Hvis ektefelle A i selvangivelsen overfører f.eks. kr 35 210 av renteinntektene til B, vil B få en nettoinntekt på kr 42 210 og A en nettoinntekt på kr 483 340. Ektefellene vil ved en slik overføring få utnyttet hvert sitt personfradrag (kr 42 210) fullt ut. De vil da få kr 9 858 lavere samlet skatt enn de ville fått uten en slik overføring (kr 35 210 x 28 %). Samme skattereduksjon oppnås hvis B i stedet overfører kr 35 210 av sine gjeldsrenter til A.

Til toppen

Fast eiendom i utlandet

Formue i, inntekt av og gevinst ved salg av fast eiendom i utlandet er i utgangspunktet skattepliktig i Norge. Dette vil også gjelde for andeler i ferieanlegg («time-share») i utlandet og andeler i utenlandske «time-share»-selskaper når disse anses som fast eiendom.

Når formue i, inntekt av og gevinst ved salg av fast eiendom i utlandet ikke er skattepliktig i Norge, må du likevel gjøre rede for inntekten mv. i selvangivelsen eller i et eget vedlegg.

Inntekt av fast eiendom i utlandet

Inntekt av fast eiendom i utlandet er i utgangspunktet skattepliktig i Norge. Når den faste eiendommen ligger i et land som Norge har en skatteavtale med, som anvender fordelingsmetoden for å unngå dobbeltbeskatning, skal inntekten av den faste eiendommen ikke beskattes i Norge. Du finner en oversikt over hvilke land dette gjelder.

Når inntekt av fast eiendom i utlandet er skattepliktig i Norge, skal inntekten fastsettes etter norske regler. Egen bruk av bolig/fritidsbolig i utlandet er skattefri på samme måte som når boligen/fritidsboligen ligger i Norge. Se «Bolig og annen fast eiendom».

Skattepliktige leieinntekter av fast eiendom i utlandet, skal føres i post 2.8.5. Du må fylle ut og levere «Årsoppgjør for utleie mv. av fast eiendom» (RF-1189).

Det kan kreves fradrag i norsk skatt for utenlandsk skatt som anses som en formues- eller inntektsskatt. Krever du slikt fradrag, må betalingen av den utenlandske skatten dokumenteres. Du må også levere skjemaet «Fradrag for skatt betalt i utlandet av person - kreditfradrag» (RF-1147), se rettledningen RF-1148.

Det kan ikke kreves fradrag i norsk skatt for utenlandsk eiendomsskatt. Når inntekten av den faste eiendommen i utlandet er skattepliktig i Norge, kan det kreves fradrag i inntekten for eiendomsskatt som er betalt i utlandet. Når bruken av den faste eiendommen i utlandet er skattefri i Norge, kan det ikke kreves fradrag for utenlandsk eiendomsskatt eller annen skatt betalt i utlandet. Om slik bruk, se «Bolig og annen fast eiendom».

Gevinst/tap ved salg av fast eiendom i utlandet

Gevinst ved salg eller annen realisasjon av fast eiendom i utlandet er i utgangspunktet skattepliktig i Norge. Tap ved salg av fast eiendom i utlandet er i utgangspunktet fradragsberettiget. Se «Bolig og annen fast eiendom».

Når den faste eiendommen ligger i et land som Norge har en skatteavtale med, som anvender fordelingsmetoden for å unngå dobbeltbeskatning, skal gevinsten ikke beskattes i Norge. Du har da heller ikke fradragsrett for tap. Du finner en oversikt over hvilke land dette gjelder til høyre.

Skattepliktig gevinst ved salg eller annen realisasjon av fast eiendom i utlandet, skal føres i post 3.1.11.

Krever du fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet på gevinsten, må betalingen dokumenteres. Du må også levere skjemaet «Fradrag for skatt betalt i utlandet av person - kreditfradrag» (RF-1147), se rettledningen RF-1148.

Tap ved salg eller annen realisasjon av fast eiendom i utlandet som er fradragsberettiget i Norge, føres i post 3.3.6. Du må gi opplysninger om eiendommen og om hvordan du har beregnet tapet. Skattekontoret kan kreve dokumentasjon.

Formue i fast eiendom i utlandet

Formue i fast eiendom er i utgangspunktet skattepliktig i Norge. Når den faste eiendommen ligger i et land som Norge har en skatteavtale med, som anvender fordelingsmetoden for å unngå dobbeltbeskatning, skal formue i den faste eiendommen ikke beskattes i Norge. Du finner en oversikt over hvilke land dette gjelder til høyre.

Formue i fast eiendom i utlandet som er skattepliktig i Norge, skal føres i post 4.6.1. Oppgi også i hvilket land eiendommen ligger. Om verdsettelse, se postene 4.3.3 og 4.3.5. De nye reglene om verdsettelse av boligeiendom som er beskrevet i post 4.3.2 gjelder ikke for boliger i utlandet.

Er det ikke fastsatt noen norsk likningsverdi tidligere, vil skattekontoret fylle ut denne posten. Skattekontoret trenger opplysninger om hva slags eiendom det er (fritidseiendom, tomt mv.), hvilket land den ligger i, når den ble kjøpt (dato), kjøpesum og salgsverdi, hvis det foreligger. Fast eiendom skal verdsettes til likningsverdi etter norske regler. Den eiendomsverdien som er fastsatt av utenlandske skattemyndigheter, skal ikke legges til grunn.

Har du gitt opplysninger om eiendommen i selvangivelsen for 2009, skal likningsverdien være forhåndsutfylt i selvangivelsen.

Formue i fast eiendom som ikke er skattepliktig i Norge, skal ikke føres i post 4.6.1, men du må likevel gi opplysninger om eiendommen. Opplysningene vil ha betydning for fordeling av gjeld og gjeldsrenter mellom Norge og utlandet.

Er eiendommen en utleid næringseiendom, skal du fylle ut skjemaet «Formuesverdi av næringseiendom 2010» (RF-1098), se post 4.3.5.

Hvis eiendommen ligger i et av de landene som er nevnt nedenfor, skal formue og inntekt ikke beskattes i Norge. Det vil ikke gis fullt fradrag for gjeld og gjeldsrenter.

Barbados
Belgia
Benin
Bosnia-Hercegovina
Brasil
Bulgaria
Filippinene
Indonesia
Israel
Italia
Kenya
Kina
Kroatia
Malta
Marokko
Nederlandske Antiller
Portugal
Serbia
Sri Lanka
Tunisia
Tyrkia
Tyskland
USA
Zimbabwe

Hvis eiendommen ligger i et av de landene som er nevnt nedenfor, skal inntekt ikke beskattes i Norge. Det vil ikke gis fullt fradrag for gjeldsrenter.

Egypt
Elfenbenskysten
Jamaica
Malaysia
Pakistan
Sør-Korea
Trinidad og Tobago
Zambia

Hvis eiendommen ligger i Mexico skal formue ikke beskattes i Norge. Det vil ikke gis fullt fradrag for gjeld.

Fradrag for gjeld og gjeldsrenter

Har du lån i utlandet, må du dokumentere hva du har betalt i gjeldsrenter. Renter av gjeld til utenlandske fordringshavere er bare fradragsberettiget dersom rentekostnaden dokumenteres. Skattekontoret kan gi nærmere opplysninger om hvilken dokumentasjon som kreves.

Du får ikke fullt fradrag for gjeld/gjeldsrenter når formue/inntekt av den faste eiendommen i utlandet er unntatt fra beskatning i Norge etter en skatteavtale. Du finner en oversikt over hvilke land dette gjelder til høyre.

Samlet gjeld og gjeldsrenter i Norge og utlandet skal fordeles etter en fordelingsnøkkel basert på forholdet mellom verdien av fast eiendom som ikke beskattes i Norge, og verdien av skattyters samlede eiendeler. Gjeld og gjeldsrenter som ved fordelingen tilordnes fast eiendom i utlandet, er ikke fradragsberettiget i Norge. Det skal anvendes samme fordelingsnøkkel for gjeld og gjeldsrenter. For ektefeller skal begges gjeld og gjeldsrenter tas med i fordelingen. Det er verdiene per 31. desember i inntektsåret som skal legges til grunn. Dette innebærer at fradraget for gjeld/gjeldsrenter bare skal begrenses når skattyter eier fast eiendom i utlandet ved årsskiftet.

Det skal foretas gjelds- og gjeldsrentefordeling selv om det ikke skjer noen beskatning av den faste eiendommen i utlandet.

Verdien av fast eiendom i utlandet og skattyters øvrige samlede skattepliktige eiendeler skal fastsettes til norsk likningsverdi (skattemessig formuesverdi). Om verdsettelsen, se foran. Formue i Norge er skattepliktig formue etter fradrag for fribeløp i kontanter, innbo og annet løsøre.

Skattekontoret fastsetter verdien av fast eiendom i utlandet og fordeler gjeld og gjeldsrenter på bakgrunn av opplysningene i selvangivelsen. Reglene om gjelds- og gjeldsrentefordeling gjelder også i de tilfeller hvor andeler i ferieanlegg («time-share») i utlandet og utenlandske «time-share»- selskaper regnes som fast eiendom som ikke beskattes i Norge.

Til toppen

Festetomter til bolig- og fritidshus

Festerettigheter i tomt til bolig- og fritidshus regnes alltid som tidsubegrensede (stetsevarige). Det er egne skatteregler for slike festeforhold.

Festetomter til fritidshus

Du skal som fester formuesbeskattes som om du var eier av tomten. Verdien av tomten skal derfor inngå som en del av likningsverdien knyttet til bygningen(e). Formuesverdien av eiendommen (inkludert tomten) skal føres i post 4.3.3. Hvis du tidligere ikke selv har lagt til verdien for tomten til likningsverdien av bygningen, vil tillegget for verdien av tomten ikke inngå i den forhåndsutfylte likningsverdien for 2010. Du må i så fall øke det forhåndsutfylte beløpet i post 4.3.3.

Tillegget for tomten ble i 2008 sjablongmessig satt til 10 ganger den årlige festeavgiften for 2008. For 2010 skal likningsverdien settes til 12 ganger den årlige festeavgiften for 2008.

Du har krav på gjeldsfradrag på grunn av forpliktelsen til å betale festeavgift (kapitalisert festeavgift). For 2010 utgjør gjeldsfradraget 10 ganger den årlige festeavgiften. Er festeavgiften endret i løpet av året, brukes den som gjelder ved årets utgang. Gjeldsfradraget skal føres i post 4.8.1.

Boligsameiere

For boligsameiere med fritidsbolig i bygning(er) på festet grunn skal gjeldsfradraget være forhåndsutfylt dersom boligsameiet har sendt likningsoppgaver til likningsmyndighetene. Se post 4.8.1. Den enkelte sameier må selv øke likningsverdien i post 4.3.3. etter retningslinjene ovenfor. Opplysninger om din andel av festeavgiften for 2008 får du fra boligsameiet.

Andelshavere i borettslag

For andelshavere i boligselskaper med fritidsbolig i bygning(er) på festet grunn skal gjeldsfradraget og likningsverdien være forhåndsutfylt hvis boligsameiet har sendt likningsoppgaver til likningsmyndighetene. Se oppgaven fra selskapet og post 4.3.3 og 4.8.1.

Nedsettelse av likningsverdi

Dersom forhøyelsen fører til at eiendommens likningsverdi vesentlig overstiger takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, eller 30 prosent av markedsverdien, kan festeren kreve den satt ned. Se nærmere om dette i «Bolig og annen fast eiendom».

Festetomter til bolighus

Verdien av tomten inngår som en del av formuesverdien av boligeiendommen. Om formuesbeskatningen av boligen, se post 4.3.2.

Du har krav på gjeldsfradrag på grunn av forpliktelsen til å betale festeavgift (kapitalisert festeavgift). For 2010 utgjør gjeldsfradraget 10 ganger den årlige festeavgiften. Er festeavgiften endret i løpet av året, brukes den festeavgiften som gjelder ved årets utgang. Gjeldsfradraget skal føres i post 4.8.1.

Boligsameiere

For boligsameiere med bygning(er) på festet grunn skal gjeldsfradraget være forhåndsutfylt hvis boligsameiet har sendt likningsoppgaver til likningsmyndighetene. Se post 4.8.1

Andelshavere i borettslag eller boligaksjeselskap

For andelshavere i boligselskaper med bygning(er) på festet grunn skal gjeldsfradraget være forhåndsutfylt hvis boligselskapet har sendt oppgaver til likningsmyndighetene. Se oppgaven fra selskapet og post 4.8.1.

Bortfestere

Bortfester skal ikke formuesbeskattes for den bortfestede tomtens verdi. Bortfester er i stedet formuesskattepliktig for sin rett til å kreve festeavgift, dvs. en kapitalisert verdi av festeavgiften. For 2010 utgjør beløpet 10 ganger den årlige festeavgiften. Er festeavgiften endret i løpet av året, benyttes den festeavgiften som gjelder ved årets utgang. Bortfester skal føre den kapitaliserte verdien av festeavgiften i post 4.5.4.

Hvis den bortfestede tomten inngår i det forhåndsutfylte beløp, må den bortfestede tomtens verdi trekkes ut. Er hele eiendommen bortfestet, strykes hele likningsverdien. For informasjon om hvordan denne reduksjonen skal foretas, se skatteetaten.no/festetomt.

Til toppen

Foreldre og barn

Hvem regnes som foreldre?

Fosterforeldre regnes som barnets foreldre når fosterforholdet har karakter av adopsjon og fosterforeldrene ikke mottar fosterhjemsgodtgjørelse. Er foreldreansvar tilkjent på rettslig grunnlag, og vedkommende rent faktisk har omsorgen for barnet, har forholdet karakter av adopsjon.

Likning av barn

Barn 12 år eller yngre (født 1998 eller senere)

Lønnsutbetalinger på kr 10 000 eller lavere til barn som er 12 år eller yngre ved inntektsårets utgang er skattefrie. Overskytende beløp er skattepliktig og legges til foreldrenes inntekt. Formuen og den skattepliktige inntekten til barn skal som hovedregel liknes med en halvpart på hver av foreldrene når foreldrene bor sammen. Foreldrene kan kreve en annen fordeling. Når foreldrene ikke bor sammen ved inntektsårets utgang, skal barnets formue og inntekt i utgangspunktet liknes hos den av foreldrene som barnet er registrert bosatt sammen med i folkeregisteret ved inntektsåret utgang. Denne forelderen kan likevel kreve at barnet liknes sammen med den som har hatt omsorgen det meste av året.

Bor den av foreldrene som blir liknet for barnets formue og inntekt sammen med en annen person, som ikke har adoptert barnet, skal barnets formue/inntekt normalt liknes hos den som er barnets mor eller far. Er denne forelderen gift, skal barnets formue og inntekt liknes med en halvpart på hver av ektefellene. Den av ektefellene som ikke er særkullsbarnets biologiske mor eller far og som heller ikke har adoptert barnet, kan kreve at barnets formue og inntekt tas med hos den andre ektefellen.

Barnet liknes som selvstendig skattyter hvis barnets foreldre ikke lever. Barnet liknes selvstendig også når det ikke bor sammen med foreldrene fordi begge foreldrene er fratatt foreldreansvaret, eller er fratatt den daglige omsorgen for barnet.

Barn og ungdom 13 til 16 år (født 1994 til 1997)

Barn og ungdom som er fylt 13 år ved inntektsårets utgang, og som har hatt inntekt av eget arbeid, skal sende egen selvangivelse over arbeidsinntekten sin. Annen inntekt og formue skal liknes på foreldrene på samme måte som for yngre barn, se ovenfor. For barn av samboere er vanligvis slik inntekt og formue forhåndsutfylt i morens selvangivelse.

Ungdom 17 år eller eldre (født 1993 eller tidligere)

Ungdom som er 17 år eller eldre ved inntektsårets utgang, skal levere egen selvangivelse over hele sin formue og inntekt.

Engangserstatning til barn og ungdom

Barn og ungdom som liknes sammen med foreldre etter det som er beskrevet ovenfor, og som har fått engangserstatning for personskade eller engangserstatning for tap av forsørger i henhold til skadeserstatningsloven kapittel 3, kan liknes særskilt for formue og avkastning av engangserstatningen. Foreldrene må opplyse på selvangivelsen, under post 5.0 (Tilleggsopplysninger), hva engangserstatningsbeløpet utgjør, samt avkastningen av erstatningsbeløpet. Særskilt likning for barnets formue og avkastning av engangserstatningen blir da gjennomført, dersom dette gir lavere skatt enn ved felleslikning sammen med foreldrene. Den eventuelle formuen og avkastningen av barnets engangserstatning vil da bli skilt ut fra foreldrenes likning.

Det er fritak for formuesskatt av erstatningsbeløpet for den som ikke har fylt 22 år i inntektsåret (født 1989 eller senere) og som har fått engangserstatning for personskade i henhold til skadeserstatningsloven kapittel 3, såframt personskaden har ført til minst 50 prosent nedsatt ervervsevne. Denne formuen er fritatt for formuesskatt og formuen skal verken tas med hos foreldrene eller barnet. Fra og med det inntektsåret barnet fyller 22 år, gjelder de ordinære formuesskattereglene.

Det er også fritak for formuesskatt av erstatningsbeløpet for den som ikke har fylt 22 år i 2010, og som har fått engangserstatning for tap av forsørger etter reglene i skadeerstatningsloven kapittel 3. Denne formuen er fritatt for formuesskatt og formuen skal verken tas med hos foreldrene eller barnet. Fra og med det inntektsåret barnet fyller 22 år, gjelder de ordinære formuesskattereglene.

Er beløpet forhåndsutfylt skal dette strykes dersom de ovennevnte vilkårene for fritak for formuesskatt er oppfylt.

Om individuell livrente ervervet med midler fra engangserstatning, se «Livsforsikring».

Om individuell livrente ervervet med midler fra tilkjent erstatning for personskade utmålt etter skadeserstatningsloven kapittel 3, og hvor erstatningssummens størrelse er fastsatt med bindende virkning før 6. oktober 2006, og erstatningssummen helt eller delvis er brukt til kjøp av livrente innen 30. juni 2007, se «Livsforsikring».

Foreldrefradrag (kostnader til barnepass)

Enslig forsørger

Om hvem som regnes som enslig forsørger, se «Likning i skatteklasse 2 – enslig forsørger». Om delt omsorg, se «Delt omsorg for barnet».

Enslige forsørgere får fradrag for legitimerte kostnader til pass og stell av barn med inntil

kr 25 000 for ett barn og
kr 15 000 i tillegg for hvert ytterligere barn

Ektefeller – hovedregel

Ektefeller som lever sammen, får til sammen fradrag for legitimerte kostnader til pass og stell av barn med inntil

kr 25 000 for ett barn og
kr 15 000 i tillegg for hvert ytterligere barn.

Dette gjelder uavhengig av om de har felles barn og/eller særkullsbarn. Fradraget fordeles med en halvpart på hver hvis de ikke er enige om en annen fordeling.

Unntak: Er ekteskapet inngått i løpet av inntektsåret, og begge har særkullsbarn før ekteskapet, kan hver av dem kreve foreldrefradrag for hvert sitt særkullsbarn hvis dette gir ektefellene samlet sett større foreldrefradrag enn etter hovedregelen. Året etter har ektefellene ikke en slik valgmulighet. Se eksempler.

Samboere

Samboere (både meldepliktige og ikke meldepliktige) som har felles barn, får fradrag for legitimerte kostnader til pass og stell av barn (foreldrefradrag) med inntil

kr 25 000 for ett barn og
kr 15 000 i tillegg for hvert ytterligere barn.

Dette gjelder selv om en av dem eller begge har særkullsbarn i tillegg til fellesbarn. Har samboerne bare særkullsbarn, gjelder maksimumsbeløpet særskilt for hver av dem.

Hvem av ektefellene/samboerne skal ha fradraget?

Ektefeller som liknes sammen (felles eller særskilt likning av inntekt)

Foreldrefradraget fordeles med en halvpart på hver av ektefellene med mindre ektefellene velger en annen fordeling.

Ekteskapet oppløst i løpet av året

Blir ektefeller skilt eller separert, vil den som overtar aleneomsorgen og som barnet fortsetter å bo hos, ha rett til foreldrefradraget. Er det flere barn, og hver av foreldrene beholder aleneomsorgen for minst ett av dem, vil begge foreldrene kunne ha krav på foreldrefradrag. Forutsetningen er at foreldrene faktisk lever atskilt. Videre må delingen av omsorgsfunksjonen for barna ha varig karakter. Om delt omsorg, se «Delt omsorg for barnet».

Samboere (meldepliktige og ikke meldepliktige)

Har samboerne felles barn, gis fradraget med en halvp art hos hver av samboerne, med mindre de er enige om en annen fordeling. Dette gjelder uansett om en av eller begge samboerne også har særkullsbarn.

For samboere som ikke har felles barn, gis foreldrefradraget til den som er særkullsbarnets far eller mor. I disse tilfellene kan det ikke velges en annen fordeling. Har den ene samboeren særkullsbarn, uten at paret har felles barn, kan den andre samboeren dermed ikke trekke fra foreldrefradraget i sin inntekt.

Samlivsbrudd i løpet av året

Hvis det er forhold som tilsier at en av foreldrene har hovedomsorgen for barnet, gis foreldrefradraget til den av foreldrene som har hatt den daglige omsorgen for barnet det meste av året, dvs. den som barnet har bodd hos størstedelen av året.

Delt omsorg for barnet (når foreldrene ikke bor sammen)

Delt omsorg foreligger når det enkelte barn rent faktisk oppholder seg like lenge hos hver av foreldrene (ingen av foreldrene har hovedomsorgen). Betaler hver av foreldrene for pass og stell av barn, kan hver av dem kreve foreldrefradrag hvert år. Foreldrene kan til sammen bare kreve fradrag for kostnader inntil det maksimumsbeløp som gjelder for ett eller flere barn, se ovenfor. Foreldrene får fradrag i forhold til hvor stor andel av kostnadene som hver av dem har betalt. Delt omsorg innebærer ikke at hver av foreldrene kan kreve foreldrefradrag med hvert sitt maksimumsbeløp. Foreldrene kan alternativt kreve at hver av dem får foreldrefradrag annet hvert år. Den av foreldrene som har barnet (barna) boende hos seg ved utgangen av året ved skilsmisse/separasjon/samlivsbrudd, kan kreve foreldrefradraget dette året, den andre av foreldrene året etter osv.

Har foreldrene flere barn, må hvert enkelt barn vurderes for seg.

Endret omsorg

Har hver av foreldrene hatt omsorg for barnet (barna) alene (eneomsorgen) i deler av inntektsåret, vil den av foreldrene som har hatt eneomsorgen mesteparten av inntektsåret, ha krav på foreldrefradraget. Dør den av foreldrene som har eneomsorgen, skal avdøde likevel gis foreldrefradraget. Overtar den gjenlevende av foreldrene omsorgen for barnet, vil denne også ha krav på foreldrefradrag.

Eksempel:

Foreldrene gifter seg i 2010. De har hvert sitt særkullsbarn. Totalt har de kostnader til pass og stell av barn på kr 39 000.

Kostnadene fordeler seg slik:

Særkullsbarn:	kr 36 000
Særkullsbarn:	kr 3 000

Før ekteskapet ble inngått, hadde hver av dem krav på fradrag med inntil kr 25 000 (fordi de har hvert sitt særkullsbarn).

I eksempelet ovenfor kunne en av dem krevd kr 25 000 (maksimumsbeløpet) og den andre kr 3 000 i foreldrefradrag, det vil si kr 28 000 til sammen. Etter hovedregelen kan de til sammen maksimalt kreve fradrag for kr 40 000 (to barn: kr 25 000 + kr 15 000), men siden deres kostnader ikke utgjør mer enn kr 39 000, må fradraget begrenses til dette beløpet

Den gunstigste løsningen vil derfor være å følge hovedregelen, og kreve fradrag for kr 39 000.

Eksempel:

Foreldrene gifter seg i 2010. Totalt har de kostnader til pass og stell av barn på kr 55 000. Kostnadene fordeler seg slik:.

Kostnadene fordeler seg slik:

Særkullsbarn:	kr 29 000
Særkullsbarn:	kr 26 000

Før ekteskapet ble inngått, hadde hver av dem krav på fradrag med inntil kr 25 000 (fordi de har hvert sitt særkullsbarn).

Etter hovedregelen kan de maksimalt kreve fradrag for kr 40 000 (to barn: kr 25 000 + kr 15 000).

Den gunstigste løsningen vil i dette tilfellet være å følge unntaksregelen. De vil da til sammen ha krav på kr 50 000 i foreldrefradrag i stedet for kr 40 000.

Likning i skatteklasse 2 – enslig forsørger

I skatteklasse 2 liknes forelder som har omsorg for barn som er 17 år eller yngre (født 1993 eller senere), eller som forsørger ungdom som er 18 år eller eldre (født 1992 eller tidligere) hvis forelderen enten er

ugift (som ugift regnes ikke meldepliktig samboer som ble meldepliktig 31. oktober 2009 eller tidligere)
skilt, separert, enke eller enkemann
samboer uten felles barn (gjelder ikke meldepliktige samboere som liknes som ektefeller), eller
gift/meldepliktig etter 31. oktober 2009 uten felles barn, forutsatt at ektefellene/samboerne ikke krever å bli liknet under ett

Omsorg for barn innebærer vanligvis å ha foreldreansvaret (alene eller felles) og å ha barnet boende hos seg. Har barnet bodd hjemmefra pga. skolegang eller opphold i institusjon, kan likevel vilkåret for omsorg være oppfylt. Barnet må da være hjemme i ferier og helger, eller den som har foreldreansvaret må besøke barnet hyppig. For å bli ansett som «virkelig forsørger» av barn som er 18 år eller eldre (født i 1992 eller tidligere), stilles det krav om tilnærmet full forsørgelse. Dette vilkåret er nærmere behandlet nedenfor.

Skilsmisse og separasjon

Omsorg for barn

Når ektefeller blir skilt eller separert, vil den som får eneomsorgen (har omsorgen alene) og som barnet blir boende hos, ha rett til å bli liknet i skatteklasse 2. Er det flere barn og hver av foreldrene får aleneomsorgen for minst ett av dem, vil begge foreldrene kunne anses som enslige forsørgere med rett til skatteklasse 2. Forutsetningen er at foreldrene faktisk lever atskilt etter samlivsbruddet. Videre må delingen av barneflokken med hensyn til omsorgsfunksjonen ha en varig karakter.

Overføres eneomsorgen til den andre forelderen i løpet av inntektsåret, liknes den av foreldrene som har hatt eneomsorgen mesteparten av inntektsåret som enslig forsørger i skatteklasse 2.

Dør den av foreldrene som har hatt eneomsorg, skal avdøde alltid liknes som enslig forsørger i skatteklasse 2. Dette gjelder selv om gjenlevende også har krav på skatteklasse 2 som enslig forsørger.

Har begge foreldrene hatt eneomsorg for barnet, vil den av foreldrene som har hatt barnet boende hos seg størstedelen av året ha krav på skatteklasse 2 som enslig forsørger. Har ektefellene flere barn, må hvert barn vurderes for seg.

Dersom barnet (barna) etter avtale skal eller rent faktisk oppholder seg like lenge hos hver av foreldrene (delt omsorg), kan hver av foreldrene bli liknet i skatteklasse 2 annet hvert år, hvis det ikke er forhold som tilsier at en av dem har hovedomsorgen. Den av ektefellene som har barnet (barna) hos seg ved utgangen av skilsmisse-/separasjonsåret, blir liknet i skatteklasse 2 for dette året, den andre av foreldrene året etter osv. Kravet til enslig forsørger må være oppfylt for den enkelte forelderen i inntektsåret.

Likning i skatteklasse 2 bortfaller for den forelderen som ikke er enslig forsørger, f.eks. når vedkommende får barn i et nytt forhold eller inngår nytt ekteskap, Hvis delt omsorg videreføres, opprettholdes likning i skatteklasse 2 annet hvert år for den forelderen som fortsatt er enslig. Når omsorgen er likt fordelt, har den enslige forelderen ikke rett til likning i skatteklasse 2 hvert år, selv om den andre forelderen ikke kan benytte skatteklasse 2.

Skatteklasse 2 pga. forsørgelse av barn født i 1992 eller tidligere

For barn som er 18 år eller eldre er det et krav om virkelig forsørgelse for å få skatteklasse 2 som enslig forsørger.

Er barnets inntekt lavere enn halvparten av gjennomsnittet av folketrygdens grunnbeløp, legges det normalt til grunn at barnet er forsørget. Dette beløpet utgjorde kr. 37 361 for 2010. Inntekten beregnes slik: Det tas utgangspunkt i barnets alminnelige inntekt fratrukket eventuelle særfradrag, dvs. beløpet i selvangivelsens post 3.6. Deretter gjøres tillegg for skattefrie barnebidrag. Minstefradrag og andre fradrag som vanligvis ikke innebærer reelle kostnader, legges til. Disse fradragene framgår av postene 3.2.1, 3.2.6 og 3.3.7. Også fradrag for eventuell pensjonspremie (post 3.2.12) og underskudd fra tidligere år (post 3.3.11) skal legges til.

Eksempel:

Lønn	kr 20 000
Minstefradrag	kr 20 000
Alminnelig inntekt	kr 0
Barnebidrag (ikke skattepliktig)	kr 30 000

Barnets inntekt beregnes slik:

Alminnelig inntekt	kr 0
+ minstefradrag	kr 20 000
+ barnebidrag	kr 30 000
= Inntekt	kr 50 000

I eksempelet vil skatteklasse 2 vanligvis ikke gis, se om unntak nedenfor.

Barn som størstedelen av inntektsåret har avtjent førstegangstjeneste, eller som uten behovsprøving mot foreldreinntekt har mottatt studielån fra Lånekassen, kan normalt ikke anses som forsørget selv om barnets beregnede inntekt ikke overstiger halvparten av gjennomsnittlig grunnbeløp.

Dersom forsørgerbyrden er særlig stor på grunn av handikap mv., kan virkelig forsørgelse foreligge selv om barnets beregnede inntekt er over halvparten av grunnbeløpet og/eller barnet har mottatt studielån fra Lånekassen uten behovsprøving. For å avgjøre om virkelig forsørgelse foreligger i slike tilfeller, må det foretas en helhetsvurdering hvor det også tas hensyn til alle skattefrie ytelser og låneopptak.

Skatteklasse 2 som følge av forsørgelse av barn som er 18 år eller eldre gis ikke automatisk, kun etter krav fra forsørgeren. Kravet må settes fram og begrunnes i selvangivelsens post 5.0 (Tilleggsopplysninger).

Til toppen

Livsforsikring

Med livsforsikring menes en forsikringsordning som er knyttet til en persons liv og helse. Her omtales skattereglene for to forskjellige livsforsikringstyper:

kapitalforsikringer
livrenteforsikringer

Kapitalforsikringer kan enten tegnes som rene risikoforsikringer eller som kombinerte forsikringer. Livrenteforsikringer (livrenter) er alltid kombinerte forsikringer. De kombinerte forsikringene er risikoforsikring og sparing. Det er bare sparedelen av forsikringene som skattlegges og som omtales nedenfor. Individuelle livrenter som følger de særlige skattereglene som gjelder for individuell pensjonsavtale / individuell pensjonsordning (IPA og IPS), omtales ikke.

Både livrenter og kapitalforsikringer tegnes vanligvis med garantert avkastning. For avtaler uten garantert avkastning (Unit Link) vil avkastningen avhenge av avkastningen på de verdipapirandelene sparemidlene er plassert i. Det er en forutsetning at forsikringsavtalene uten garantert avkastning har et tilstrekkelig forsikringselement for at de skal skattlegges etter reglene som gjelder for kapital- og livrenteforsikringer.

Livrenter

Utbetaling

Terminutbetalingene fra en livrenteforsikring er som hovedregel fullt ut skattepliktige som kapitalinntekt. Avkastningen på sparedelen skattlegges ikke løpende, i motsetning til renteinntekter på bankinnskudd. Dersom lovens vilkår vedrørende produkt og forsikringstid er oppfylt, er imidlertid skatteplikten begrenset til den delen av utbetalingen som overstiger tidligere innbetalt premie. Denne begrensningen i skatteplikten gjelder hvor livrenten er tegnet i et selskap som har eller har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet i Norge. I praksis gjelder dette de fleste livrenteavtaler som inngås i Norge. For avtaler som inngås med selskaper i en annen EØS-stat, eventuelt med filial av selskap hjemmehørende utenfor EØS, må det foretas en konkret vurdering av om disse vilkårene er oppfylt.

Utbetales livrente fra utenlandsk forsikringsselskap som verken har eller har hatt rett til å drive forsikringsvirksomhet i Norge, er hele utbetalingen skattepliktig inntekt og føres i post 2.2.2 i selvangivelsen.

Skattepliktig inntekt fra individuelle livrenter føres i post 2.6.2 i selvangivelsen. For individuelle livrenter uten garantert avkastning kan det oppstå et tap i forhold til innbetalte midler. Slikt tap er fradragsberettiget ved utbetaling fra forsikringen, og skal føres i post 3.3.7.

Skattepliktige utbetalinger fra livrente som er tegnet som fortsettelsesforsikring og skattepliktige utbetalinger fra livrente som er tegnet etter lov om individuell pensjonsordning hvor det ikke har blitt gitt inntektsfradrag ved ligningen, føres i post 2.6.2 i selvangivelsen. Skattepliktige utbetalinger fra livrente som er tegnet som fortsettelsesforsikring og skattepliktige utbetalinger fra livrente som er tegnet etter lov om individuell pensjonsordning hvor det har blitt gitt inntektsfradrag ved ligningen, føres i post 2.2.2. Beløpet er skattepliktig i sin helhet, og det skal beregnes trygdeavgift med lav sats.

Utbetalinger fra kollektive livrenter opprettet før 1. januar 2007 er skattepliktige i sin helhet, og det skal beregnes trygdeavgift med lav sats av beløpet som skal føres i post 2.2.2. For utbetalinger fra kollektive livrenter opprettet fra og med

1. januar 2007 er skatteplikten begrenset til den delen av utbetalingen som overstiger tidligere innbetalt premie og skal føres i post 2.6.2.

På skattekortet er det ikke tatt hensyn til skattepliktig inntekt fra livrente tegnet i selskaper utenfor Norge. Ved første utbetaling bør du derfor ta kontakt med skattekontoret for at det eventuelt kan skrives ut forskuddsskatt slik at du unngår restskatt og renter.

Formue

Gjenkjøpsverdien av individuelle livrenteforsikringer er i utgangspunktet formuesskattepliktig. Formuesskattepliktig beløp skal føres i post 4.5.2.

Dersom livrenteforsikringen er ervervet med midler fra tilkjent erstatning for personskade utmålt etter skadeserstatningsloven kapittel 3, og erstatningssummens størrelse er fastsatt med bindende virkning før

6. oktober 2006, er livrenteforsikringen likevel ikke skattepliktig som formue. Dette gjelder kun der erstatningssummen helt eller delvis er brukt til kjøp av livrente innen 30. juni 2007. Unntaket fra formuesskatt gjelder ikke livrenteforsikring ervervet med midler fra tilkjent erstatning utmålt etter skadeserstatningsloven § 3-2 a.

En individuell livrenteforsikring er uansett unntatt formuesskatteplikt dersom du er 21 år eller yngre i inntektsåret (født 1989 eller senere) og ervervet livrenten med midler fra engangserstatning for personskade etter reglene i skadeserstatningsloven kapittel 3. Det er et vilkår for formuesskattefritak at personskaden har ført til minst 50 prosent nedsatt ervervsevne.

En livrenteforsikring er også unntatt formuesskatteplikt dersom du er 21 år eller yngre i inntektsåret (født 1989 eller senere) og livrenten er ervervet med midler fra engangserstatning for tap av forsørger etter reglene i skadeserstatningsloven kapittel 3.

Verdien av individuelle livrenteforsikringsavtaler inngått med selskaper som ikke har eller har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet her i landet, er uansett ikke formuesskattepliktig.

Verdien av kollektive livrenteforsikringer er ikke formuesskattepliktig.

Kapitalforsikring

Kapitalforsikring er en forsikring hvor forsikringsutbetalingen utgjør et bestemt beløp. Det normale vil være at dette blir utbetalt som et engangsbeløp, men beløpet kan være oppdelt i terminer.

Kapitalforsikringer med garantert avkastning beskattes etter hvert for årlig avkastning på sparedelen. For kapitalforsikringer uten garantert avkastning blir avkastningen først beskattet ved utbetaling. Kapitalforsikringer som er uten oppsparingsdel behandles ikke her.

Kapitalforsikring med garantert avkastning

Avkastningen

Den årlige beregnede avkastningen er skattepliktig inntekt, selv om utbetalingen ikke skal skje før på et senere avtalt tidspunkt. Skattleggingen skjer løpende, men året etter opptjeningsåret. Dette innebærer at du i 2010 skattlegges for avkastning som er opptjent i 2009. Det er selskapet som fastsetter avkastningen. For forsikringer tegnet i norske selskaper eller norsk filial av utenlandske selskaper kan du be om at selskapet foretar skattetrekk til dekning av skatt på denne inntekten. Inntekten føres i selvangivelsens post 3.1.4. Forsikringer tegnet i selskaper i en annen EØS-stat beskattes på samme måte, se likevel om overgangsregel nedenfor. For slike forsikringer må du oppgi den skattepliktige inntekten i post 3.1.11 i selvangivelsen, og på forespørsel fra skattekontoret kunne legge fram dokumentasjon for hvordan beløpet er framkommet.

På skattekortet er det ikke tatt hensyn til skattepliktig inntekt fra kapitalforsikring tegnet i selskaper utenfor Norge. Du bør derfor ta kontakt med skattekontoret slik at det eventuelt kan skrives ut forskuddsskatt slik at du unngår restskatt og renter.

Utbetaling

Utbetaling av kapitalforsikring med garantert avkastning regnes i utgangspunktet ikke som skattepliktig inntekt. Når en slik kapitalforsikring er tegnet etter 1. januar 1986 i selskaper utenfor EØS-området, skal hele utbetalingen likevel skattlegges, uten fradrag for innbetalte premier. Beløpet føres i post 3.1.11 i selvangivelsen. Utbetaling til etterlatte fra utenlandske forsikringsselskaper skattlegges imidlertid ikke.

Tidligere overgangsregel for inntektsåret 2004

Dersom du har tegnet kapitalforsikring med garantert avkastning i selskaper i en annen EØS-stat, og for inntektsåret 2004 krevde å bli skattlagt for tidligere års avkastning iht. overgangsregelen, skal du ikke skattlegges for utbetalinger fra forsikringen. Etter 2004 skal du imidlertid skattlegges årlig for opptjent avkastning av forsikringen. Krav om å bli skattlagt etter overgangsregelen måtte sendes innen fristen for å levere selvangivelsen for 2004. Dersom du ikke krevde å bli skattlagt etter overgangsregelen for kapitalforsikringer med garantert avkastning i en annen EØS-stat, vil utbetalingen fra forsikringen bli delvis skattepliktig. Den delen av utbetalingen som omfatter premie innbetalt før 1. januar 2004 og samlet avkastning opptjent før nevnte dato, vil være skattepliktig. Resten av utbetalingen skattlegges ikke. Etter 2004 skal du skattlegges årlig for opptjent avkastning av forsikringen. Skattepliktige beløp føres i post 3.1.11.

Formue

Ved formueslikningen verdsettes kapitalforsikringen til 100 prosent av gjenkjøpsverdien. Beløpet føres i selvangivelsens post 4.5.2 når forsikringen er tegnet i et norsk selskap, og i post 4.6.2 når forsikringen er tegnet i et utenlandsk selskap.

Kapitalforsikring uten garantert avkastning (Unit Link)

Avkastning

For slike forsikringer er avkastningen endringen i markedsverdien av de underliggende fondsandelene mv., med fradrag for omkostningene ved forsikringen. Slik avkastning skattlegges først ved utbetaling. Det samme gjelder når du som arving mottar utbetaling fra en slik forsikring.

Utbetaling

Utbetaling fra forsikringen er vanligvis et engangsbeløp. Den skattepliktige inntekten er brutto markedsverdi av de underliggende fondsandelene mv. med fradrag for summen av innbetalte premier og kostnader til forsikringsselskapet. Har du en kapitalforsikring uten garantert avkastning i et selskap hjemmehørende i en stat utenfor EØS-området, skal utbetalingen skattlegges i sin helhet, uten fradrag for innbetalte premier.

Hvis differansen mellom markedsverdien og innbetalte premier og kostnader er negativ, har du hatt et tap i forhold til innbetalte premier. Dette tapet kan du trekke fra i selvangivelsens post 3.3.7. For kapitalforsikring tegnet i norske selskaper eller norsk filial av utenlandske selskaper, foretar selskapet disse beregningene. Har du slik forsikring i et selskap i en annen EØS-stat, må du selv finne fram til og føre opp skattepliktig inntekt eller fradragsberettiget tap.

Formue

For kapitalforsikring med investeringsvalg uten avkastningsgaranti, settes likningsverdien til gjenkjøpsverdien som utgjør verdien av de underliggende andelene knyttet til forsikringens sparedel.

Når kapitalforsikringen er tegnet i norske selskaper eller norsk filial av utenlandske selskaper, finner du likningsverdien i oppgaven du har mottatt fra selskapet.

Likningsverdien føres i selvangivelsens post 4.5.2 for forsikring tegnet i et norsk selskap, og i post 4.6.2 hvis den er tegnet i et utenlandsk selskap.

Eksempel:

Beregningen gjøres slik:

Markedsverdi av underliggende fondsandeler

- Innbetalte premier og kostnader til forsikringsselskapet

= Skattepliktig inntekt/fradragsberettiget tap

Du må på forespørsel fra skattekontoret kunne legge frem dokumentasjon som viser hvordan inntekten/tapet er beregnet.

Til toppen

Minstefradraget – beregning

Minstefradraget er et standardfradrag i lønn, pensjon og liknende inntekt. Er de faktiske kostnadene knyttet til arbeid og liknende høyere enn minstefradraget, kan du kreve fradrag for disse i post 3.2.2 i stedet for minstefradraget.

Minstefradrag beregnes som vist nedenfor.

Har du bare lønnsinntekt o.l., beregnes minstefradraget slik:

Minstefradraget skal utgjøre 36 prosent av lønnsinntekten. Som lønnsinntekter regnes også arbeidsavklaringspenger. Arbeidsavklaringspenger har fra 1. mars 2010 erstattet tidsbegrenset uførestønad, rehabiliterings- og attføringspenger. Minstefradraget skal minimum settes til kr 31 800 og maksimum til kr 72 800. Er lønnsinntekten lavere enn kr 31 800, skal minstefradraget være lik lønnsinntekten. Er f.eks. inntekten kr 20 050, blir minstefradraget kr 20 050.

Har du vært bosatt i Norge bare en del av året, skal minstefradragets øvre grense (kr 72 800) og nedre grense (kr 31 800) avkortes tilsvarende det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret du har vært bosatt her. Minstefradraget skal likevel ikke være lavere enn kr 4 000.

Bare pensjon, periodiske ytelser mv. (ikke lønnsinntekt o.l.)

Har du bare pensjon, periodiske ytelser mv., utgjør minstefradraget 26 prosent av summen av postene 2.2.1, 2.2.2, 2.6.1 og 2.6.2. Minstefradraget skal minimum settes til kr 4 000 og maksimum til kr 60 950. Er pensjonen lavere enn kr 4 000, skal minstefradraget være lik pensjonen. Er f.eks. inntekten kr 3 550, blir minstefradraget kr 3 550.

Har du vært bosatt i Norge bare en del av året, skal minstefradragets øvre grense (kr 60 950) avkortes tilsvarende det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret du har vært bosatt her. Nedre grense på kr 4 000 avkortes ikke.

Kombinasjon av lønnsinntekt og pensjon mv.

Er din lønnsinntekt kr 202 223 eller høyere, har du krav på kr 72 800 i minstefradrag. Dette gjelder selv om du i tillegg har pensjon mv.

Er lønnsinntekten lavere enn kr 202 223, og du i tillegg har pensjon, har du krav på det høyeste minstefradraget beregnet etter alternativene nedenfor:

Alternativ 1:

Minstefradraget beregnes kun av lønn o.l., ikke av pensjon mv. Beregningen gjennomføres som vist i «Bare lønnsinntekt o.l.» ovenfor.
Alternativ 2:

Minstefradraget utgjør summen av minstefradrag beregnet av lønnsinntekt o.l. for seg og minstefradrag beregnet av pensjon o.l. for seg. Fradragene kan til sammen likevel ikke utgjøre mer enn kr 72 800. Ved beregning av minstefradrag anvendes prosentsatsene og beløpsgrensene som nevnt ovenfor for henholdsvis lønnsinntekt og pensjon. Velger du dette alternativet ved beregningen av minstefradraget, vil den nedre grensen for lønnsinntekt være kr 4 000, ikke kr 31 800 som tilfellet er hvis du bare har lønnsinntekt. Se alternativ 2 i eksempelet.

Om minstefradrag i barnepensjon og lønn, se post 3.2.6.

Eksempel:

Lønnsinntekt	kr 40 000
pensjon (ikke barnepensjon)	kr 80 000
Sum lønn og pensjon	kr 120 000

Minstefradrag etter alternativ 1:

Minstefradrag beregnet av lønnsinntekt:

36 % av kr 40 000 = kr 14 400, men minstefradraget skal likevel ikke settes lavere enn kr 31 800.

Minstefradrag etter alternativ 2:

Minstefradrag beregnet av lønnsinntekt:

36 % av kr 40 000 = kr 14 400

Ved bruk av alternativ 2 er nedre grense kr 4 000, ikke kr 31 800.

Minstefradraget i lønnsinntekt etter alternativ 2 blir derfor kr 14 400

Minstefradrag beregnet av pensjon

26 % av kr 80 000	= kr 20 800
Minstefradrag etter alternativ 2	= kr 35 200

Siden alternativ 2 gir høyest minstefradrag, skal kr 35 200 føres i post 3.2.1.

Likningsmyndighetene beregner etter begge alternativer og velger det gunstigste.

Til toppen

Naturalytelser – verdsetting

Naturalytelser er ytelser som gis i form av varer, aksjer, rimelige lån, tjenester, bruksrettigheter eller andre goder som ikke er kontanter, sjekker eller liknende. Naturalytelser i arbeidsforhold er som hovedregel skattepliktige. Dette gjelder enten ytelsen stilles til disposisjon for mottakeren vederlagsfritt eller til underpris. Inntektene føres i post 2.1.1.

Enkelte naturalytelser er det vanskelig å fastsette nøyaktig verdi på. Det er derfor fastsatt satser som benyttes for å beregne verdien av en del slike naturalytelser. Satsene for fordel ved rimelige lån i arbeidsforhold, fri kost og losji samt elektronisk kommunikasjon (fri telefon mv.) er gjengitt nedenfor. Om privat bruk av arbeidsgivers bil, se «Bil». Dersom verdien av en skattepliktig naturalytelse ikke er forhåndsutfylt, skal du oppgi ytelsen i selvangivelsen. Finnes det ikke satser for verdsettelsen (se nedenfor), trenger du ikke oppgi verdien. Skattekontoret foretar verdsettelsen på grunnlag av dine opplysninger om naturalytelsen.

Fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold

Fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold regnes som skattepliktig inntekt dersom lånerentene i 2010 var lavere enn normrentesatsen fastsatt av Finansdepartementet og lånet er

gitt av nåværende eller tidligere arbeidsgiver eller
gitt av andre og arbeidsgiver har formidlet lånet, eller lånet er foranlediget av arbeidsforholdet

Normrentesatsen fastsettes inntil 6 ganger i året. For 2010 er normrentesatsen for rimelige lån:

jan./feb.	mars/april	mai/juni
2,00 %	2,25 %	2,50 %
juli/aug.	sep./okt.	nov./des.
2,55 %	2,75 %	2,75 %

Det er uten betydning om arbeidsgiveren selv har lånt pengene til lavere rente. Det er også uten betydning om du kunne fått et like rimelig lån utenfor arbeidsforholdet. Fordelen ved rimelige lån beskattes likevel ikke dersom arbeidsgiver yter lån på samme vilkår til ikke-ansatte. Den skattepliktige fordelen utgjør differansen mellom faktisk betalt rente inklusive gebyrer etter låneavtalen, og rente basert på normrentesatsen. Hvis fordelen ikke er forhåndsutfylt, må du selv beregne fordelen og føre den i post 2.1.1. Den skattepliktige fordelen og den renten du har betalt er fradragsberettiget og føres i post 3.3.1.

Fri kost og losji

Fri kost/losji er som hovedregel skattepliktig og skal være lønnsinnberettet i kode 110-A i lønns- og trekkoppgaven og forhåndsutfylt i selvangivelsen. Har du fri kost og losji i forbindelse med arbeidsopphold utenfor hjemmet, skal fri kost og losji ikke skattlegges. Arbeidstakere med fri kost under pendleropphold skal skattlegges for sparte kostnader til kost i hjemmet. Kostbesparelsen beregnes til kr 79 per døgn og skal være lønnsinnberettet i kode 143-A.

Satsene for skattepliktig fri kost og losji for inntektsåret 2010 er pr. døgn:
Fritt opphold (kost og losji)	kr 108
Fri kost (alle måltider)	kr 79
Fri kost (to måltider)	kr 62
Fri kost (ett måltid)	kr 41
Fritt losji (eget eller delt rom)	kr 29

Fri kost for sokkelarbeidere

Sokkelarbeidere som har samlet personinntekt på over kr 600 000 i 2010, skal betale skatt av fordelen ved fri kost. Verdien av skattepliktig fri kost skal stå på lønns- og trekkoppgaven i kode 119 (-A) og skal være forhåndsutfylt i post 2.1.1 i selvangivelsen.

Sokkelarbeidere med inntekt på kr 600 000 eller lavere i 2010 skal ikke betale skatt av fordelen ved fri kost. Skattefri fordel skal stå på lønns- og trekkoppgaven i kode 527 (-A). Dette beløpet skal ikke føres i selvangivelsen.

Arbeidsgiver har ikke alltid oversikt over din samlede personinntekt for året. Lønns- og trekkoppgaven kan derfor basere seg på feil forutsetninger. Opplysningene fra lønns- og trekkoppgavene er overført til selvangivelsen. Du må derfor kontrollere de forhåndsutfylte opplysningene nøye. Er de forhåndsutfylte beløpene feil, må du selv rette post 2.1.1 i selvangivelsen.

Elektronisk kommunikasjon (fri telefon, bredbånd mv.)

Beregnet fordel ved privat bruk av arbeidsgivers telefon, bredbånd mv. (EK-tjenester) utenfor arbeidstakers ordinære arbeidssituasjon fastsettes til inntil kr 4 000 for én EK-tjeneste og inntil kr 6 000 for to eller flere. Fordelen beregnes med utgangspunkt i den delen av tjenestens verdi som overstiger kr 1 000. I tjenestens verdi medregnes faste kostnader og bruk fratrukket verdien av innholdstjenester, se nedenfor. Eventuell egenbetaling fra arbeidstaker reduserer den skattepliktige fordelen tilsvarende egenbetalingen. Fordelen skal lønnsinnberettes av arbeidsgiver i kode 130-A.

Som innholdstjenester anses oppringte nummer til 820- og 829-serien, 4-sifrede nummer i intervallet 1850-1899 og sms/mms til 4- og 5-sifrede nummer. Dersom arbeidsgiver dekker kostnader til innholdstjenester, må det skilles mellom kostnader til privat bruk av innholdstjenester og kostnader til bruk av innholdstjenester i yrket. Arbeidstaker skal lønnsbeskattes for arbeidsgivers dekning av kostnader til privat bruk av innholdstjenester i tillegg til sjablongbeløpet. Er du næringsdrivende, se også post 6995 i rettledningen til utfylling av «Næringsoppgave 1 2010».

Har du hatt fri telefon mv. deler av inntektsåret, tas det utgangspunkt i de totale kostnadene i den perioden du har hatt fri telefon mv., men beløpene kr 4 000 (én EK-tjeneste), kr 6 000 (to eller flere EK-tjenester) og kr 1 000 (skattefritt beløp) som er nevnt ovenfor, skal ved beregningen reduseres forholdsmessig for det antall hele og påbegynte måneder tjenestene er disponert.

Eksempel a:

Fri telefon hele inntektsåret 2010

Tjenestens verdi	kr 3 000
- Skattefritt beløp	kr 1 000
= Skattepliktig fordel	kr 2 000

Eksempel b:

Arbeidsgiverfinansiert telefon og bredbånd hele inntektsåret 2010.

Arbeidstaker dekker kr 1 500 selv.

Tjenestens verdi (bredbånd + telefon)	kr 9 000
- Skattefritt beløp	kr 1 000
= Beregnet fordel før begrensning	kr 8 000
Begrenset til maksimumbeløpet for to tjenester	kr 6 000
- Arbeidstakers egendekning	kr 1 500
= Skattepliktig fordel	kr 4 500

Eksempel c:

Fri telefon (én EK-tjeneste) i seks måneder.

Tjenestens verdi i perioden	kr 3 500
- Skattefritt beløp kr 1 000 * 6/12	kr 500
= Beregnet fordel før begrensning	kr 3 000
Begrenset til 6/12 av maksimal fordel på kr 4 000	kr 2 000
= Skattepliktig fordel	kr 2 000

Til toppen

Pendlere

Du har rett til fradrag for merutgifter til kost og losji samt for hjemreiser (besøksreiser) når du må bo utenfor hjemmet ditt (skattemessige bosted) pga. arbeid eller virksomhet, se post 3.2.7 og 3.2.9. Det er et vilkår at avstanden mellom boligen på arbeidsstedet og hjemmet ditt er så stor at dagpendling ikke er praktisk.

Studier regnes ikke som arbeid i denne sammenheng. Er studier hovedgrunnen til at du bor borte fra hjemmet, regnes du ikke som pendler selv om du har en deltidsjobb ved siden av studiene.

Er du enslig og 22 år eller eldre (født 1988 eller tidligere) ved utløpet av inntektsåret, er det også vanligvis et vilkår at du reiser hjem minst hver tredje uke. Dersom reiseavstanden er kort, kreves det at du reiser oftere. Sjeldnere hjemreiser kan godtas når særlige årsaker tilsier det, f.eks. ved sykdom, dårlig økonomi eller studier på kveldstid.

Er du enslig og under 22 år ved utløpet av inntektsåret, er det ikke satt noen minstegrense for hvor ofte du må reise hjem, men reglene krever at du reiser så regelmessig og hyppig som det er rimelig etter forholdene. Dersom du er i tvil om du reiser ofte nok, ta kontakt med skattekontoret.

Ditt skattemessige bosted er der du anses å ha ditt hjem. Du kan bare ha ett skattemessig bosted. Skattemessig bosted og bosted registrert i folkeregisteret vil som regel være det samme. Dersom du mener at du oppfyller vilkårene for å være pendler, bør du melde fra om dette til skattekontoret.

Det gjelder ulike regler for hvor du regnes å ha ditt skattemessige bosted avhengig av om du anses som familiependler eller enslig pendler, se nedenfor. Hovedregelen er at det er der du oftest overnatter (døgnhvileregelen) som blir regnet som ditt skattemessige bosted, med mindre annet følger av de særskilte bestemmelsene som gjelder for familiependlere og enslige pendlere.

Ved vurderingen av hvor du regnes å ha ditt skattemessige bosted, kan det være avgjørende å fastslå om boligen regnes som selvstendig eller uselvstendig.

Selvstendig eller uselvstendig bolig

En bolig regnes som selvstendig når bruksarealet av boligens primærdel (eller boarealet) er minst 30 kvm. Bor det flere personer i boligen, er kravet til selvstendig bolig ytterligere 20 kvm for hver beboer over 15 år. For at boligen skal regnes som selvstendig må du i tillegg disponere den i minst 12 måneder og ha tilgang til den alle ukens dager. Boligen må også ha innlagt vann og avløp.

Dersom du leier bolig i en boenhet der det bor andre (hybel), kan du kreve at arealet som skal legges til grunn, er summen av det arealet du disponerer alene og din andel av fellesarealet. Dersom boenheten har syv eller flere beboere over 15 år, er det bare det arealet du disponerer alene som skal legges til grunn.

Med uselvstendig bolig menes bolig som ikke oppfyller kravene til selvstendig bolig, som beskrevet ovenfor.

Familiependlere

Du regnes som familiependler når du i hjemkommunen bor sammen med:

ektefelle / registrert partner
egne barn eller
søsken som du forsørger

Fosterbarn likestilles med egne barn når fosterforeldrene ikke mottar fosterhjemsgodtgjørelse og forholdet ellers likner en adopsjon.

Du regnes som bosatt der ektefellen eller barna dine bor. Dersom du bor sammen med søsken som du forsørger, regnes du som bosatt der søsknene dine bor. Felles hjem med ektefelle går uansett foran felles hjem med andre.

Er både du og din ektefelle pendlere, regnes dere som bosatt der dere har felles bolig med barna. Dersom dere ikke har barn, anses dere bosatt i den boligen som regnes som selvstendig.

Dersom dere pendler mellom flere boliger som er selvstendige, regnes dere som bosatt i den boligen hvor dere til sammen har flest overnattinger (har deres overveiende døgnhvile).

Enslige pendlere

Du regnes som enslig pendler når du ikke er familiependler. Dersom du er samboer, regnes du som enslig i denne sammenheng. Bor du i tillegg sammen med egne barn, regnes du derimot som familiependler.

Ved vurderingen av hva som er ditt skattemessige bosted er det ulike regler for pendlere som er under 22 år ved utgangen av inntektsåret og for de som er eldre.

Er du under 22 år og pendler mellom foreldrehjemmet og annen bolig, anses foreldrehjemmet som ditt skattemessige bosted. Fyller du 22 år eller mer i inntektsåret, og din bolig på arbeidsstedet er selvstendig, anses denne boligen som ditt hjem.

Pendler du mellom selvstendig bolig og uselvstendig bolig på arbeidsstedet, regnes den selvstendige boligen som hjemmet ditt. Er begge boligene selvstendige eller uselvstendige, gjelder døgnhvileregelen, se ovenfor.

Viktig unntak om skattemessig bosted

Begynner du å pendle fra en kommune der du har vært bosatt i minst tre år når pendlingen starter, kan du likevel kreve å forbli registrert i denne kommunen slik at dette blir ditt skattemessige bosted. Vilkårene er at boligen må ha minst dobbelt så stort bruksareal av boligens primærdel (eller boareal) som boligen i arbeidskommunen og at du enten eier eller har utgifter til leie av denne. Unntaket gjelder både enslige og familiependlere. Forutsetningen for at du skal kunne bruke denne regelen, er at boligene ligger i forskjellige kommuner.

Til toppen

Samboere

Samboere er personer som bor sammen uten å være gift. Samboere skal levere hver sin selvangivelse og de skal som regel liknes hver for seg for formue og inntekt. Om unntak, se «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere».

Formue og avkastning av formue skattlegges hos den av partene som er reell eier. Andelen av inntekt/kostnad i et boligselskap skal alltid skattlegges hos den av samboerne som er andelseier selv om begge bor i leiligheten.

Den enkelte samboer kan bare kreve fradrag for gjeld/gjeldsrenter som vedkommende selv er ansvarlig for. Merk at en samboer ikke får fradrag for renter som vedkommende har betalt for den andre samboeren. Dette gjelder selv om samboerne har en avtale seg imellom om hvem som skal betale renter/avdrag.

Samboere med felles formue og gjeld

Eiendeler som eies i fellesskap, f.eks. bolig, føres opp med den andelen hver av dem eier. Framgår ikke eierforholdet av avtale, fordeles formuen likt mellom dem.

Felles gjeld som begge er ansvarlige for overfor långiver i samme tidsrom, føres opp med en halvpart på hver av dem. Eventuell intern, reell avtale om annen fordeling av gjelden må undertegnes av begge og sendes skattekontoret. En slik avtale må være inngått ved gjeldsopptakelsen. Endringer i avtalen anses ikke som gyldig uten at det påvises reelle grunner til endringene (f.eks. vesentlige varige endringer i inntektsforholdene). Renter av gjelden fordeles i samme forhold som gjelden.

Er begge samboerne andelseiere i et boligselskap, skal andelen av inntekt/kostnad fordeles etter eierandelen. Framgår ikke eierforholdet av en avtale, fordeles inntekts- og kostnadsandelen likt mellom samboerne.

Dersom en (eller begge) av samboerne ikke får utnyttet sine fradrag fullt ut slik at det oppstår underskudd, kan slikt underskudd føres til fradrag i vedkommendes positive inntekt i et senere år. Underskudd fra tidligere år føres i post 3.3.11. Underskudd hos den ene av samboerne kan ikke overføres til fradrag hos den andre.

Gjenlevende samboer i uskifte

Gjenlevende samboer som sitter i uskiftet bo med eiendeler etter tidligere samboer, plikter å levere egen selvangivelse for avdødes inntekt i dødsåret.

I dødsåret liknes gjenlevende samboer for sin og avdødes inntekt. Inntektene liknes felles i skatteklasse 2 eller særskilt i skatteklasse 1, avhengig av hva som gir lavest samlet skatt. Hele formuen (i uskifteboet) ved årets slutt liknes under ett (med dobbelt formuesfradrag) hos gjenlevende samboer. Om likning under ett, se «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere».

For etterfølgende år liknes gjenlevende samboer som enslig skattyter for all inntekt og formue i uskifteboet.

Eiendeler etter avdøde som ikke overtas av gjenlevende samboer i uskifte, inngår i et særskilt dødsbo. Dødsboet liknes som eget skattesubjekt for formue i boet og avkastning av formuen mens boet står under offentlig eller privat skifte. Det skal leveres selvangivelse for dødsboet.

Eksempel enslig alderspensjonist:

Selvangivelsen viser:

Post 2.2.1 - Alderspensjon	kr 160 000
Post 3.3.1 - Renteinntekter	kr 5 000
Post 3.2.1 - Minstefradrag	kr 41 600
Post 3.5 - Særfradrag	kr 19 368
Sum grunnlag inntektsskatt	kr 104 032

Post 4.9 - Nettoformue	kr 800 000
- Post 4.3.2 Primærbolig	kr 329 300
= Nettobeløp	kr 470 700
-	kr 200 000
= Nettobeløp over kr 200 000:	kr 270 700

Formueskatten utgjør kr 1 100, men omfattes ikke av skattebegrensningsregelen.

Inntektsskatten begrenses til:

Post 3.6	kr 104 032
+ Post 3.5	kr 19 368
+ 1,5 % av nettoformuen over kr 200 000	kr 4 061
= Beregningsgrunnlag for skattebegrensning	kr 127 461
- Skattefritt beløp	kr 113 700
= Beløpet det skal betales 55 % skatt av	kr 13 761
Beregnet skatt: 55 % av kr 17 611	kr 7 569

Ordinær skatt uten skattebegrensning ville utgjort kr 22 110.

Skattyter har altså fått en skattereduksjon på kr 14 541.

Til toppen

Skattebegrensning

Skattebegrensning for pensjonister og trygdede med lav alminnelig inntekt

Du har krav på skattebegrensning hvis du

er berettiget til særfradrag for alder eller uførhet (uførepensjon ved minst 2/3 nedsatt ervervsevne), se post 3.5.1 og 3.5.2 eller
har mottatt enten avtalefestet pensjon (AFP), etterlattepensjon eller overgangsstønad

Skattebegrensningen gis automatisk ved likningen. Du trenger derfor ikke sette fram noe krav om dette.

Informasjon om regelen

Skattebegrensningsregelen innbærer at det ikke skal betales kommune-/fylkesskatt, fellesskatt eller trygdeavgift hvis inntekten ikke overstiger kr 113 700. Inntekten finner du ved å ta utgangspunkt i post 3.6. Deretter legges til eventuelt:

særfradrag (post 3.5)
1,5 prosent av nettoformue som overstiger kr 200 000. Formuesverdi av primærbolig skal holdes utenfor den formue som skal være grunnlag for inntektstillegget. Dette gjelder også verdien av boenhet i boligselskap som andelshaver disponerer som egen bolig,
eventuelt skjermingsfradrag i aksjeutbytte og/eller aksjegevinster, se temaet «Aksjer mv.».

Er du deltaker i et ansvarlig selskap skal du eventuelt trekke fra det beløpet som skal ekstrabeskattes ved uttak (post 2.7.10 eller 2.7.11).

For ektefeller (herunder registrerte partnere og meldepliktige samboere) hvor inntekten liknes felles eller særskilt, er beløpet på kr 206 700 samlet for begge ektefeller selv om bare den ene fyller vilkårene ovenfor.

Er inntekten høyere enn kr 113 700/206 700, skal summen av skatt på inntekt til kommune og fylke, fellesskatt og trygdeavgift ikke overstige 55 prosent av overskytende beløp. Eventuell toppskatt og/eller formuesskatt skal ikke settes ned.

Har du krav på skjermingsfradrag, må dette legges til beløpet i post 3.6 for å finne alminnelig inntekt.

Skattebegrensning ved liten skatteevne

Skattebegrensningen gis ikke automatisk, men etter en individuell behovsprøving.

Det gis vanligvis ikke skattebegrensing for skattytere som

har hatt rett til studielån i Lånekassen for en større del av året
har fått fastsatt inntekten ved skjønn
har forbigående inntektsnedgang
har hatt arbeid bare en del av året eller deltidsarbeid (f.eks. pga. utdanning)
har valgt å ikke ha inntektsbringende arbeid

Skattekontoret foretar en skjønnsmessig helhetsvurdering av skattyters økonomiske stilling for å fastslå om skattyter har en så lav inntekt at skattebegrensning kan gis. Med lav inntekt menes at inntekten ikke er tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold for skattyter selv og dem han eller hun har plikt til å forsørge. Ved vurderingen skal man finne et beregningsgrunnlag. Det tas utgangspunkt i post 3.6. Det gjøres tillegg for:

særfradrag
skjermingsfradrag
skattefrie fordeler som barnebidrag, arv, gaver, lotterigevinst mv.
kostnader som det er gitt fradrag for ved likningen, men som ikke er påkrevd for nødvendig underhold. Dette gjelder f.eks. renter av gjeld på fritidseiendom, lystbåt, bil og unødig kostbar bolig mv. Andre eksempler er betaling til individuell pensjonsordning og tap ved salg, f.eks. av fast eiendom
et inntektstillegg på 1,5 prosent av nettoformue over kr 200 000 (også andre husstandsmedlemmers nettoformue regnes med). Formuesverdi av primærbolig skal holdes utenfor den formue som skal være grunnlag for inntektstillegget. Dette gjelder også verdien av boenhet i boligselskap som andelshaver disponerer som egen bolig.

Det skal også tas hensyn til inntekt hos ektefelle. Ektefellers inntekt ses under ett, også for det året ekteskapet inngås, selv om de liknes hver for seg. Ektefeller som er separert, vurderes som enslige fra og med separasjonsåret. Inntekt til barn som liknes sammen med skattyteren, legges til inntekten. Det samme gjelder andre husstandsmedlemmers inntekt ut over det som anses å gå med til deres eget underhold.

Finner likningsmyndighetene at du har krav på skattenedsettelse pga. liten skatteevne, skal skatten reduseres ut fra samme beregningsgrunnlag som nevnt ovenfor. Beregningen av hvor mye skatten skal reduseres med skjer på samme måte som for skattytere med lav inntekt, se omtalen under «Skattebegrensning for pensjonister og trygdede med lav inntekt» ovenfor.

Mener du etter dette å ha krav på skattebegrensning, setter du fram kravet i post 5.0 (Tilleggsopplysninger).

Til toppen

Særfradrag for store sykdomskostnader

Særfradrag for sykdomskostnader gis for kostnader som skyldes varig sykdom eller svakhet, dersom kostnadene utgjør minst kr 9 180 i inntektsåret. Med «varig» menes at sykdommen/svakheten må antas å vare i minst to år. Det gis ikke særfradrag for kostnader som andre normalt har uten å ha tilsvarende sykdom eller svakhet. Når du krever særfradrag plikter du å legge legeattest ved selvangivelsen. Har du tidligere framlagt legeattest som viser at sykdommen er kronisk, behøver du likevel ikke å legge fram legeattest for hvert år du krever særfradrag. Forsørger du barn som lider av en varig sykdom eller svakhet, kan du få særfradrag for merkostnader til tilsyn dersom kostnadene ikke er trukket fra som kostnader til pass og stell av barn, se post 3.2.10 (foreldrefradrag). Slike kostnader kan trekkes fra selv om de er lavere enn kr 9 180.

Har du eller noen du forsørger andre fradragsberettigede sykdomskostnader, kan disse også trekkes fra hvis de sammen med tilsynskostnadene utgjør minst kr 9 180. Er samlede sykdomskostnader lavere enn kr 9 180, gis det bare særfradrag for merkostnader til tilsyn. Forsørgelse foreligger når du dekker en ikke ubetydelig del av personens ordinære levekostnader. Sykdomskostnadene skal ikke regnes med ved vurderingen av om det foreligger forsørgelse.

Krever ektefeller hvert sitt særfradrag, må hver av dem ha kostnader som overstiger kr 9 180.

Sykdomskostnadene må på forespørsel fra skattekontoret kunne sannsynliggjøres/dokumenteres. Det gis fradrag for merkostnader som likningsmyndighetene finner det overveiende sannsynlig at du har hatt. Skjemaer utarbeidet av interesseorganisasjoner for spesifikasjon av merkostnader til en bestemt sykdom er ikke uten videre tilstrekkelig for å dokumentere/sannsynliggjøre kostnadene. Pådrar du deg regelmessig merkostnader som vanskelig lar seg dokumentere, kan sannsynliggjøring av merkostnadene for en sammenhengende periode i løpet av året (minst en måned) være tilstrekkelig.

Særfradrag for store sykdomskostnader kan gis i tillegg til særfradrag pga. alder eller uførhet.

Som kostnader ved varig sykdom / varig svakhet regnes direkte kostnader (medisin- og legekostnader mv.), indirekte kostnader (transportkostnader, merkostnader ved forhøyet forsikringspremie mv.), merkostnader ved fordyret kosthold (kostbar diett), og kostnader til tilsyn, pleie og hjelp i huset. Også kostnader til å besøke den syke regnes med når det er ektefelle eller forsørget barn som er varig syk. Kostnader du ville hatt uavhengig av sykdommen, gir ikke rett til særfradrag.

Har du mottatt tilskudd fra det offentlige til dekning av kostnadene ved den aktuelle sykdommen eller svakheten, og tilskuddet er skattefritt (f.eks. grunnstønad eller hjelpestønad), skal tilskuddet redusere kostnadene.

Eksempel:

Du har sykdomskostnader som utgjør kr 10 000 (ikke tilsynskostnader). I forbindelse med sykdommen mottar du et skattefritt tilskudd fra det offentlige på kr 1 000.

Sykdomskostnadene dine utgjør etter dette kr 9 000. Da har du ikke krav på særfradrag, ettersom beløpet er under beløpsgrensen på kr 9 180.

Stønaden skal imidlertid ikke trekkes fra andre kostnader enn de kostnader stønaden er ment å dekke.

Utlegg til behandling, pleie eller opphold på institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helsevesen gir bare rett til særfradrag dersom tilsvarende behandling, pleie eller omsorg ikke kan tilbys av norsk helse- og sosialvesen, og tilbudet vurderes som faglig forsvarlig.

Særskilt om diabetikere:

Aktuelle merkostnader knyttet til diabetes, kan for eksempel være merkostnader til:

ekstra slitasje på klær og sengetøy
forhøyet forsikringspremie mv.
fotbehandling
fysioterapi
hjelpemidler og utstyr til behandling, herunder spesialsko og -sokker
kost, herunder utgifter til følingsmat
medisiner
reise i forbindelse med behandling
tannbehandling

Kravene til dokumentasjon/sannsynliggjøring av merkostnader knyttet til diabetes, er de samme som for andre sykdomsutgifter. Dette innebærer at merkostnader som lett lar seg dokumentere med kvittering, må kunne framlegges på forespørsel fra skattekontoret. Eksempel på slike kostnader vil være kostnader til ekstra legebesøk, egenandeler, hjelpemidler og utstyr.

Kreves særfradrag for merutgifter til kost, må dette kunne dokumenteres med legeattest, hvor det framgår at sykdommen er kostholdsregulert. Ved fastsettelsen av merutgiftene til kost, tas det utgangspunkt i SIFOs (Statens institutt for forbruksforskning) standardbudsjett 2010 for forbruksutgifter til mat og drikke, se sifo.no. Dette standardbudsjettet differensierer utgiftene til mat og drikke mellom ulike aldersgrupper og mellom kjønn, og det tas hensyn til stordriftsfordeler ved at flere personer deler husholdning. Det er tilstrekkelig at det kan legges fram kvitteringer over utgiftene knyttet til innkjøp av mat (men ikke sjokolade, chips og liknende) og drikke (men ikke alkoholholdige drikkevarer) i en sammenhengende periode på minst en måned i løpet av inntektsåret.

Det er kun fradragsrett for nødvendige merutgifter til kost. I dette ligger at du ikke kan få fradrag for merutgifter til urimelig dyrt kosthold. Inngår kostholdet i en større husholdning, er det bare fradragsrett for dine merutgifter, redusert med eventuell stordriftsfordel.

Hvis du ikke kan sannsynliggjøre størrelsen på de faktiske merutgiftene til kost, kan merutgiftene sjablonmessig settes til kr 4 000 for hele inntektsåret 2010. Beløpet omfatter også utgifter til følingsmat.

Til toppen

Utgiftsgodtgjørelse

Utgiftsgodtgjørelser er ytelser som skal dekke kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid, oppdrag eller verv, f.eks. kost-, telefon-, reise- og bilgodtgjørelse. Er utgiftsgodtgjørelsen høyere enn kostnadene, er overskuddet skattepliktig og skal føres i post 2.1.4.

Er godtgjørelsen lavere enn kostnadene, kan du kreve fradrag for underskuddet i post 3.2.2 hvis du ikke krever minstefradrag. Krever du minstefradrag, inngår underskuddet der.

Dette gjelder likevel ikke underskudd på godtgjørelse til dekning av merkostnader ved arbeidsopphold utenfor hjemmet. Slike underskudd kan trekkes fra i tillegg til minstefradraget, og skal føres i post 3.2.7. Også underskudd på godtgjørelse til besøksreiser kan trekkes fra i tillegg til minstefradraget. Underskuddet skal føres i post 3.2.9.

Likningsmyndighetene kan kreve sannsynliggjort at godtgjørelsen som er mottatt faktisk har dekket utgifter som er påløpt i tjenesten. Dette gjelder selv om det er mottatt godtgjørelse etter statens reiseregulativ (særavtale). Krav om sannsynliggjøring betyr f.eks. at du på forespørsel må framlegge en fortløpende oppstilling over hvordan du har innrettet deg under arbeidsforholdet.

Om bilgodtgjørelse, se «Bil».

Kostgodtgjørelse for tjenestereise med overnatting – innenlands og utenlands

For tjenestereiser i Norge gir godtgjørelse ikke skattepliktig overskudd når du selv har dekket samtlige kostnader til kost, og utbetalingen per døgn ikke overstiger:

kr 580 ved opphold på hotell når frokost ikke inngår i prisen for rommet
kr 522 ved opphold på hotell når frokost inngår i prisen for rommet
kr 292 ved annet opphold uten egen kokemulighet, f.eks. pensjonat eller hybel/brakke
kr 189 ved annet opphold med kokemulighet (hybel/brakke eller privat overnatting)

Ved tjenestereiser i utlandet regnes ikke utbetalinger inntil statens satser for det aktuelle landet å gi overskudd når du kan sannsynliggjøre at du har bodd på hotell. Har du overnattet på annen måte, gjelder de samme satsene som for godtgjørelse ved reiser innenlands.

Pendlere – kostbesparelse i hjemmet

Arbeidstakere skal skattlegges for sparte kostnader til kost i hjemmet under pendleropphold (dvs. når oppholdet utenfor hjemmet ikke skyldes reise i tjenesten/yrket) når:

arbeidsgiver sørger for kost og losji (administrativ forpleining)
kostnadene er dekket etter regning

Kostbesparelsen beregnes til kr 79 per døgn. Beløpet er opplyst i kode 143-A i lønns- og trekkoppgaven.

Kostgodtgjørelse på tjenestereise uten overnatting – innenlands og utenlands

Har du mottatt kostgodtgjørelse beregnet etter statens satser eller lavere på tjenestereiser uten overnatting, anses dette ikke å ha gitt skattepliktig overskudd. For å få fradrag for et eventuelt underskudd på slik godtgjørelse, må kostnadene vedrørende all slik godtgjørelse kunne dokumenteres på forespørsel. Underskudd på godtgjørelse på tjenestereise uten overnatting inngår i minstefradraget når dette benyttes.

Utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader ved besøksreise til hjemmet

Har du mottatt godtgjørelse til dekning av besøksreiser, skal du ikke skattlegges for godtgjørelsen hvis den ikke overstiger det fradraget du kunne krevd uten slik godtgjørelse, se post 3.2.9. Ved beregningen av fradraget skal egenandelen på kr 13 700 først trekkes fra i reisefradraget mellom hjem og fast arbeidssted. En eventuell resterende egenandel trekkes fra i besøksfradraget. Er godtgjørelsen høyere enn det resterende fradraget, skal differansen føres som inntekt i post 2.1.4, se eksempel 1. Er den lavere, skal differansen (underskuddet) føres til fradrag i post 3.2.9.

Unntak for personer med 10 prosent standardfradrag

Om behandling av godtgjørelser til besøksreiser når arbeidsgiver dekker kostnadene helt eller delvis for personer som krever standardfradrag for utenlandske arbeidstakere, se «Rettledning for utenlandske arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende» på skatteetaten.no.

Godtgjørelse til elektroniske kommunikasjonstjenester (telefon, bredbånd mv.)

Skattepliktig overskudd på godtgjørelse til telefon og bredbånd mv. beregnes etter de samme regler som der arbeidstaker får dekket kostnadene som en naturalytelse, se «Naturalytelser – verdsetting».

Dersom arbeidsgiver dekker arbeidstakerens utlegg til tjenstlige samtaler og disse er nærmere spesifisert etter regning, kan arbeidstaker få dette skattefritt. Spesifikasjonen må da inneholde tilstrekkelig informasjon til at det er åpenbart at den aktuelle utgiften skyldes tjenstlig bruk. Spesifikasjonen må for eksempel inneholde dato, klokkeslett, hvilket nummer det er ringt til, mottakers navn og samtaletid. Utgifter til faste avgifter som abonnement og liknende, anses ikke som tjenstlige utlegg, og kan derfor ikke refunderes skattefritt.

Eksempel 1:

Overskuddsberegning - besøksreiser:

Mottatt utgiftsgodtgjørelse for besøksreiser	kr 12 000
Fradrag for arbeidsreise før egenandel (se post 3.2.8)	kr 5 000
Fradrag for besøksreise før egenandel (se post 3.2.9)	kr 11 000

Overskudd som skal føres i post 2.1.4 beregnes slik:

Mottatt utgiftsgodtgjørelse for besøksreiser	kr 12 000
Fradrag for besøksreiser før egenandel	kr 11 000
Gjenstående egenandel (kr 13 700 - kr 5 000)	- kr 8 700
Fradrag som skatteyter ville hatt krav på hvis det ikke var betalt godtgjørelse kr 2 300	- kr 2 300
Overskudd	kr 9 700

Eksempel 2:

Arbeidsgiver gir godtgjørelse til telefon og bredbånd med kr 4 000.

Arbeidstaker dekker kr 5 000 selv.

Faktiske kostnader (faste kostnader + bruk)	kr 9 000
- Skattefritt beløp	kr 1 000
=	kr 8 000

Begrenset til maksimalbeløpet for to tjenester	kr 6 000
- Arbeidstakers egendekning	kr 5 000
= Skattepliktig overskudd	kr 1 000

Til toppen

Viktige skjemaer

Nedenfor finnes skjemaer som kan være aktuelle vedlegg til selvangivelsen. Skjemaer som bare er aktuelle for enkeltpersonforetak er omtalt i RF-2003 «Starthjelp for næringsdrivende».

Til toppen

Deltakeroppgave

Deltakere i deltakerliknet selskap (ANS, DA, KS, mv.) mottar RF-1221 «Deltakerens oppgave over egen formue og inntekt i deltakerliknet selskap 2010» og kopi av RF-1233 «Selskapets oppgave over deltakerens formue og inntekt i deltakerliknet selskap 2010» fra selskapet. Du kontrollerer opplysningene i RF-1233 og fører over aktuelle poster til RF-1221. Leverer du selvangivelsen elektronisk, må du selv opprette RF-1221 som et vedleggsskjema til selvangivelsen og registrere opplysningene fra deltakeroppgaven. Leverer du selvangivelsen på papir, underskriver du RF-1221 og sender den inn som vedlegg til selvangivelsen.

RF-1059 «Aksjer og fondsandeler mv. 2010»

Tilhørende rettledning er RF-1072.

RF-1070 «Renteinntekt til ekstra skattlegging 2010»

Dette er et skjema som du kan bruke dersom du leverer selvangivelsen elektronisk. For øvrig finner du tilsvarende hjelpeberegning på skatteetaten.no. Det finnes ikke et eget papirskjema.

RF-1084 «Avskrivning 2010»

Rettledningen finnes i skjemaet.

RF-1088 «Aksjer og egenkapitalbevis 2010»

Tilhørende rettledning er RF-2033.

RF-1098 «Formue av næringseiendom 2010»

Tilhørende rettledning er RF-1099.

RF-1125 «Bruk av bil 2010»

Rettledningen finner du på skjemaets bakside.

RF-1141 «Gevinst og tap på aksjer og andeler ved utflytting 2010»

Tilhørende rettledning er RF-1280.

RF-1147 «Fradrag for skatt betalt i utlandet av person – kreditfradrag – kreditfradrag 2010»

Har du inntekt som beskattes i utlandet, og skatteavtalen med dette landet anvender kreditmetoden for å unngå dobbeltbeskatning, skal inntekten også beskattes i Norge. Krever du fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet, må du levere skjemaet RF-1147. Har du næringsinntekt som beskattes i utlandet, skal du også levere skjemaet RF-1149.

RF-1150 «Nedsetting av inntektsskatt på lønn 2010»

Krever du nedsettelse av skatt på lønn etter den alternative fordelingsmetoden, må du levere skjemaet RF-1150. Rettledningen finner du i skjemaet.

RF-1189 «Utleie mv. av fast eiendom 2010»

Rettledningen finner du på skjemaets bakside.

RF-1219 «Gevinst- og tapskonto 2010»

Tilhørende rettledning er RF-1210.

RF-1221 «Deltakerens oppgave over formue og inntekt i deltakerliknet selskap 2010»

Tilhørende rettledning er RF-1222.

RF-1231 «Bankinnskudd i utlandet 2010»

Rettledningen finner du i skjemaet.

Til toppen

Hva blir skatten?

Til toppen

Stikkordregister

Registeret viser til nummer på postene i selvangivelsen.

A
Aksjefond
- formue	post 4.1.4
- gevinst ved salg	post 3.1.9
- tap ved salg	post 3.3.9
- utbytte	post 3.1.6
Aksjer
- formue	postene 4.1.7, 4.1.8
- gevinst ved salg mv.	postene 3.1.8, 3.1.10
- gevinst ved utflytting	post 3.1.12
- tap ved salg mv.	postene 3.3.8, 3.3.10
-tap ved utflytting	post 3.3.7
- utbytte	postene 3.1.5, 3.1.7
Alderspensjon
- pensjon	post 2.2.1
- særfradrag	post 3.5.1
Andelsleilighet	- se bolig
Arbeidsavklaringspenger	post 2.1.1
Arbeidsinntekt
- lønn	postene 2.1.1, 2.4.1
- naturalytelser	post 2.1.1
- annen arbeidsinntekt	post 2.1.5
Arbeidsledighet
- dagpenger	post 2.1.1
Arbeidsopphold utenfor hjemmet	post 3.2.7
Arbeidsreiser	post 3.2.8
Arbeidstøygodtgjørelse	post 2.1.4
Arv	post 1.5.3
Attføringspenger	post 2.1.1
Avtalefestet pensjon (AFP)	post 2.2.2

B
Bankinnskudd – innenlandske
	(se også utland)
- formue	post 4.1.1
- renter	post 3.1.1
Barn
- barnepensjon	postene 2.2.1, 2.2.2, 2.6.3
- lønnsinntekt	post 2.4.1
- særskilt inntektsfradrag for ungdom	post 3.3.7
Barnepass i eget hjem
- inntekt	post 2.1.3
Besøksreiser	post 3.2.9
Bil
- arbeidsreiser	post 3.2.8
- besøksreiser	post 3.2.9
- fordel (firmabil)	post 2.1.1
- formue	post 4.2.5
- godtgjørelse	post 2.1.4
Bolig
- boligselskap
andel av inntekt	post 2.8.1
andel av formue	post 4.5.3
andel av likningsverdi	post 4.3.2
andel av kostnader	post 3.3.4
andel av gjeld	post 4.8.2
- fritidsbolig
inntekt	post 2.8.3
formue	post 4.3.3
- gevinst ved salg mv.	post 2.8.4
- likningsverdi egen bolig	post 4.3.2
- sameier
andel av inntekt	post 2.8.1
andel av formue	post 4.5.3
andel av kostnader	post 3.3.4
andel av gjeld	post 4.8.2
- tap ved salg mv.	post 3.3.6
- underskudd ved utleie	post 3.3.12
- utleie (leieinntekt)	post 2.8.2
Boligsparing for ungdom(BSU)	post 1.5.1
Båter
- salgsverdi kr 50 000 eller høyere	post 4.2.4
- salgsverdi lavere enn kr 50 000	post 4.2.3

C
Campingvogn
- formue	post 4.2.6

D
Dagmamma
- foreldrefradrag	post 3.2.10
- pass i barnets hjem (inntekt)	post 2.1.1
- pass i dagmammas hjem (inntekt)	post 2.1.3
Dagpenger	post 2.1.1
Diabetes	post 3.5.4
Diettgodtgjørelse	post 2.1.4

E
Egenkapitalbevis	-se aksjer
Ektefelletillegg	post 2.2.4
Enebolig	-se bolig
Enslig forsørger
- Foreldrefradrag	post 3.2.10
Etterlattepensjon	post 2.2.1
Etterlønn og etterpensjon	post 2.6.2

F
Fagforeningskontingent	post 3.2.11
Faktiske kostnader i arbeidsforhold	post 3.2.2
Familiebarnehage	post 2.1.3
Fast eiendom	-se bolig
Festeavgift	post 4.5.4, 4.8.1
Fiskere
- lønn	post 2.1.1
- særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk	post 3.2.14
Flyttegodtgjørelse	post 2.1.4
Foreldrefradrag	post 3.2.10
Foreløpig uførepensjon	- se pensjon
Forsikring	postene 3.1.4, 3.3.7, 3.1.11, 3.3.5, 4.5.2, 4.6.2
Fritidsbolig	- se bolig
Fritidsbåter
- formue	postene 4.2.3, 4.2.4
Føderådsytelser
- innenfor jord- og skogbruk fradrag (næringsoppgaven)
inntekt	post 2.2.2
- utenfor jord- og skogbruk
fradrag	post 3.3.3
inntekt	post 2.6.2
Fødselspenger	post 2.1.1

G
Gaver
- frivillige organisasjoner mv.	post 3.3.7
- gaver i arbeidsforhold	post 2.1.1
- opplysning om mottatte gaver	post 1.5.3
- vitenskapelig forskning	post 3.3.7
Gevinster
- opplysning om skattefrie lotterigevinster mv.	post 1.5.2
- salg av bolig, tomt mv.	post 2.8.4
- skattepliktige lotterigevinster mv.	post 3.1.12
Gjeld
- gjeld i Norge	post 4.8.1
- renter i Norge	post 3.3.1
- gjeld i utlandet	post 4.8.3
- renter i utlandet	post 3.3.2
Gjenkjøpsverdi
- livsforsikring	post 4.5.2
Grunnfondsbevis	- se aksjer

H
Honorar	post 2.1.1
Hytte	- se bolig
Håndverks- og husflidsarbeid	post 2.1.5

I
Individuell pensjonsavtale (IPA)
- formue	post 4.5.1
- inntekt	post 2.2.2
Individuell pensjonsordning (IPS)	post 3.3.5
Innbo og løsøre	post 4.2
Introduksjonsstønad	post 2.2.2

K
Kapitalforsikring
- avkastning	post 3.1.4
- gjenkjøpsverdi	post 4.5.2
Kontanter mv.	post 4.1.3
Kostgodtgjørelse	post 2.1.4
Kost og losji
- merkostnader uten overnatting	post 3.2.2
- merkostnader ved overnatting	post 3.2.7
Kvalifiseringsstønad	post 2.1.1

L
Leilighet	- se bolig
Likningsverdi	post 4.3
Livrenteforsikring
- utbetaling	postene 2.2.2, 2.6.2
- gjenkjøpsverdi	post 4.5.2
Livsforsikring	- se livrenteforsikring og kapitalforsikring
Lotteri- og tippegevinster
- skattefrie	post 1.5.2
- skattepliktige	post 3.1.12
Lønn	- se arbeidsinntekt

M
Merkostnader
- tjenestereiser/arbeidsopphold	post 3.2.7
Minstefradrag	postene 3.2.1, 3.2.4, 3.2.5, 3.2.6
Motorkjøretøy	post 4.2.5

N
Naturalytelser	post 2.1.1
Næringseiendom	post 4.3.5
Næringsinntekter	post 2.7

O
Obligasjoner
- renter	post 3.1.2
- formue	postene 4.1.7, 4.1.8
- gevinst	post 3.1.10
- tap	post 3.3.10
Obligasjonsfond
- formue	post 4.1.5
- utbytte	post 3.1.2
- gevinst ved salg	post 3.1.9
- tap ved salg	post 3.3.9
Opsjoner i arbeidsforhold
- fordel fra arbeidsgiver	post 2.1.1
- formue	post 4.1.8
Overgangsstønad	post 2.2.1
Overskudd på utgiftsgodtgjørelser	post 2.1.4

P
Pass av barn	- se dagmamma
Pendlere
- besøksreisekostnader	post 3.2.9
- fradrag for merkostnader til kost og losji	post 3.2.7
- kostbesparelse i hjemmet	post 2.1.4
- overskudd på dekning av reisekostnader	post 2.1.1
Pensjon
- ektefelletillegg i pensjon	post 2.2.4
- etterbetalt	post 2.2
- premie til pensjonsordning	post 3.2.12
- særfradrag	post 3.5
- utbetaling fra folketrygden	post 2.2.1
- utbetaling fra andre	post 2.2.2
Premiefond (IPA)	post 4.5.1

R
Regnskapslikning av bolig	- se bolig
Rehabiliteringspenger	post 2.1.1
Reisegodtgjørelse	post 2.1.4
Reiser
- arbeidsreiser	post 3.2.8
- besøksreiser	post 3.2.9
- yrkesreiser	post 3.2.2
Renter
- inntekter	postene 3.1.1, 3.1.2, 3.1.3
- utenlandske	post 3.1.11
- av gjeld i Norge	post 3.3.1
- av gjeld i utlandet	post 3.3.2
Rimelige lån
- inntekt	post 2.1.1
- fradrag	post 3.3.1
- gjeld	post 4.8.1

S
Salg av bolig, tomt mv.
- gevinst	post 2.8.4
- tap	post 3.3.6
Samboere	post 1.3
Sameie	- se bolig
Sjøfolk
- inntekt	post 2.1.2
- særskilt fradrag for sjøfolk	post 3.2.13
Smusstillegg	post 2.1.4
Styrehonorar	post 2.1.1
Supplerende stønad	post 2.2.2
Sykdomskostnader	post 3.5.4
Sykepenger	postene 2.1.1, 2.7.13
Særfradrag
- alder	post 3.5.1
- lettere nedsatt ervervsevne	post 3.5.3
- store sykdomskostnader	post 3.5.4
- uførhet	post 3.5.2
Særskilt inntektsfradrag	post 3.3.7

T
Tap ved salg av bolig, tomt mv.	post 3.3.6
Telefon (elektronisk kommunikasjon)	-se naturalytelser
Tidsbegrenset uførestønad
- inntekt	post 2.1.1
- særfradrag	post 3.5.2
Tilskudd
- forskning	post 3.3.7
Tjenestepensjon
- fradrag for premie	post 3.2.12
- utbetalt	post 2.2.2
Tomt
- formue	post 4.3.5
- gevinst	post 2.8.4
- tap	post 3.3.6

U
Uførepensjon
- inntekt	post 2.2.1
- særfradrag	post 3.5.2
Uførestønad, tidsbegrenset
- inntekt	post 2.2.1
- særfradrag	post 3.5.2
Underholdsbidrag (fra/til tidligere ektefelle)
- inntekt	post 2.6.1
- fradrag	post 3.3.3
Underskudd
- fremførbart fra tidligere år	post 3.3.11
- årets underskudd ved utleie av fast eiendom	post 3.3.12
Unit Link-forsikring
- gevinst ved utbetaling	post 3.1.4
- tap ved utbetaling	post 3.3.7
- formue	post 4.5.2
Utestående fordringer
- formue	post 4.1.6
- renter	post 3.1.2
Utgiftsgodtgjørelser
- overskudd	post 2.1.4
- underskudd	postene 3.2.2, 3.2.7
Utland
- aksjeutbytte	post 3.1.7
- aksjer, formue	post 4.6.2
- aksjegevinst	post 3.1.10
- bankinnskudd	post 4.1.9
- renter av bankinnskudd	post 3.1.11
- inntekt av fast eiendom	post 2.8.5
- formue i fast eiendom	post 4.6.1
- formue (annen)	post 4.6.2
- lønn	post 2.1.1
- renter av gjeld	post 3.3.2
- gjeld	post 4.8.3
- annen inntekt	post 3.1.11

V
Valutagevinster	post 3.1.12
Verdipapirer	- se aksjer og obligasjoner
Verktøygodtgjørelse
- overskudd	post 2.1.4

Til toppen

Satser

Formuesskatt

Kommune, enslig	kr 0 – kr 700 000	0 %
	over kr 700 000	0,7 %
Kommune, ektepar	kr 0 – kr 1 400 000	0 %
	over kr 1 400 000	0,7 %
Stat, enslig	kr 0 – kr 700 000	0 %
	over kr 700 000	0,4 %
Stat, ektepar	kr 0 kr – kr 1 400 000	0 %
	over kr 1 400 000	0,4 %

Til toppen

Trygdeavgift

Lønnsinntekt	7,8 %
Dagmamma	7,8 %
Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske	7,8 %
Annen næringsinntekt	11 %
Pensjonsinntekt mv.	3,0 %
For personer født i 1994 og senere eller i 1940 og tidligere er trygdeavgiften 3 % uavhengig av type inntekt. Trygdeavgiften skal likevel ikke overstige 25 % av inntekt over kr 39 600.

Til toppen

Toppskatt

Skatteklasse 1 og 2

9 % av beløp fra og med kr 456 401 til og med kr 741 700
For skattytere i Finnmark og Nord-Troms er satsen 7 %
12 % av beløp over kr 741 700

Til toppen

Skatt på nettoinntekt

(alminnelig inntekt redusert med eventuelle særfradrag, se post 3.5 og personfradrag)

28 %

For skattytere i Finnmark og Nord-Troms er satsen 24,5 %.

Til toppen

Maksimale marginalskattesatser

Maksimal marginalskattesats på lønn og personinntekt fra jordbruk, skogbruk og fiske 47,8 %

Maksimal marginalskattesats på personinntekt fra annen næringsvirksomhet 51 %

Til toppen

Personfradrag i alminnelig inntekt

Fradraget gis automatisk ved skatteberegningen (skal ikke føres i selvangivelsen).

Skatteklasse 1	kr 42 210
Skatteklasse 2	kr 84 420

Til toppen

Særskilt fradrag i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms

Fradraget gis automatisk ved skatteberegningen (skal ikke føres i selvangivelsen).
Skatteklasse 1	kr 15 000
Skatteklasse 2	kr 30 000

Til toppen

Boligsparing for ungdom under 34 år (BSU)

Sats for skattefradrag	20 %
Maksimalt årlig sparebeløp	kr 20 000
Maksimalt samlet sparebeløp	kr 150 000

Til toppen

Se også

Emner

Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister

Alt om

Folkeregistrering

Bibliotek

Rettledning til postene

Tips en venn

Del artikkelen

Noen nyheter

Bolig - formue

Fritidseiendom - formue

Festetomt

Gaver til utenlandske frivillige organisasjoner

Uttrykket «beløpet skal føres i post»

Informasjon på skatteetaten.no til utenlandske arbeidstakere med opphold i Norge

Rettledning:

1.3 Samboere

1.5 Andre opplysninger

1.5.1 Boligsparing for ungdom

1.5.2 Lotteri- og tippegevinster mv.

1.5.3 Arv og gaver

1.5.6 Inntekt, formue og/eller gjeld i utlandet

2.1 Lønn og tilsvarende ytelser

2.1.1 Lønn mv.

2.1.2 Inntekt som gir rett til særskilt fradrag for sjøfolk

2.1.3 Inntekt av barnepass i barnepasserens hjem

2.1.4 Overskudd på utgiftsgodtgjørelser

2.1.5 Annen arbeidsinntekt

2.2 Pensjoner, livrenter i arbeidsforhold mv.

2.2.1 Egen pensjon fra folketrygden

2.2.2 Egen pensjon mv. fra andre enn folketrygden

2.2.4 Ektefelletillegg

2.4 Barns lønnsinntekt

2.4.1 Barn som er 12 år eller yngre

2.6 Bidrag, livrenter, barnepensjon mv.

2.6.1 Mottatte skattepliktige bidrag

2.6.2 Annet

2.6.3 Barnepensjon

2.7 Næringsinntekter

2.8 Inntekt av bolig og annen fast eiendom

2.8.1 Andelseiers/boligsameiers andel av inntekter i boligselskap/boligsameie

2.8.2 Nettoinntekt ved utleie av fast eiendom utenom næring

2.8.3 Skattepliktig inntekt fra fritidseiendom

2.8.4 Skattepliktig gevinst ved realisasjon (salg mv.) av bolig, tomt og annen fast eiendom

2.8.5 Inntekt av fast eiendom i utlandet

3.1 Kapitalinntekter og andre inntekter

3.1.1 Renteinntekt av bankinnskudd mv.

3.1.2 Andre renteinntekter

3.1.3 Renter som skal ekstrabeskattes på lån til selskap (RF-1070)

3.1.4 Avkastning fra kapitalforsikring

3.1.5 Skattepliktig utbytte på aksjer mv. (RF-1088)

3.1.6 Skattepliktig avkastning av andeler i aksjefond

3.1.7 Skattepliktig utbytte som ikke er ført i post 3.1.5 eller 3.1.6

Annet skattepliktig utbytte fra aksjer mv. (RF-1059)

Annet skattepliktig utbytte fra aksjer mv. (hvor RF-1088 eller RF-1059 ikke skal leveres)

3.1.8 Skattepliktig gevinst ved salg av aksjer mv. (RF-1088)

3.1.9 Skattepliktig gevinst ved salg av andeler i verdipapirfond

3.1.10 Skattepliktig gevinst ved salg av aksjer mv. (RF-1059)

3.1.11 Inntekter fra utlandet

3.1.12 Annen inntekt

Fradragsposter

3.2 Fradrag i tilknytning til arbeidsinntekt mv.

3.2.1 Minstefradrag i egen inntekt

3.2.2 Faktiske kostnader

3.2.4 Minstefradrag i ektefelletillegg

3.2.5 Minstefradrag i barns inntekt

3.2.6 Minstefradrag i barnepensjon

3.2.7 Merkostnader til kost og losji mv. ved opphold utenfor hjemmet

Merkostnader til kost

Fradragssatser – innenlands

Fradragssatser – utenlands

Fraværsdøgn

Merkostnader til kost ved besøksreiser til hjemmet

Merkostnader til losji

Virkelig hjem i en annen EØS-stat

Underskudd på utgiftsgodtgjørelse til kost og/eller losji

3.2.8 Fradrag for reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser)

3.2.9 Fradrag for reisekostnader ved besøk i hjemmet (besøksreiser)

3.2.10 Fradrag for kostnader til pass og stell av barn (foreldrefradrag)

3.2.11 Fagforeningskontingent

3.2.12 Premie til pensjonsordning i arbeidsforhold

3.2.13 Særskilt fradrag for sjøfolk