Vanlige spørsmål om arveavgift
Generelle spørsmål om arveavgift
Hvor får jeg tak i arvemelding-/gavemeldingskjema?
Svar: Du får både gavemeldingsskjema ("Melding om arv"), med veiledning og gavemeldingsskjema ("Melding om gaver, gavesalg, overdragelse mellom nære slektninger og om utdeling av midler fra uskiftet bo"), med veiledning hos skattekontoret. Skjemaene og veiledningene kan også lastes ned her.
Skjemaene skal brukes, det er ikke nok å sende inn et brev med oversikt over midlene.
Er det tilstrekkelig at jeg gir opplysninger i selvangivelsen?
Svar: Nei, du må sende egen arvemelding eller gavemelding til skattekontoret.
Meldeplikt, frister og ansvar
Hvem skal sende inn gavemelding?
Svar: Både giver og mottaker er ansvarlig for at gavemelding sendes inn. Det skal sendes inn en gavemelding for hver mottaker.
Hvem skal sende inn arvemelding?
Svar: Når et dødsbo blir overtatt til privat skifte er alle arvingene ansvarlige for at det blir sendt inn arvemelding. Det skal sendes inn én felles arvemelding for boet.
Skjemaene skal brukes, det er ikke nok å sende inn et brev med oversikt over midlene.
Hvilken frist gjelder for å sende inn arve-/gavemelding?
Svar: Arvemelding skal leveres innen seks måneder etter dødsfallet. Etter at skattekontoret har mottatt skifteattest fra skifteretten vil en av arvingene motta en informasjonspakke fra skattekontoret. Gavemelding skal leveres innen én måned etter at gaven ble gitt.
Hvor skal meldingen sendes?
Svar: Melding om arv og gave sendes til skattekontoret. Hører du til regionene Skatt vest eller Skatt nord, skal du sende meldingen til Skatt Midt-Norge. Brukere som hører til regionene Skatt øst og Skatt sør sender til sine respektive kontor.
Adressene til skattekontorene i regionene finner du under kontakt oss.
Hvor mye kan jeg få i gave før jeg må sende gavemelding?
Svar: I utgangspunktet er det ingen nedre beløpsgrense for når du skal sende inn gavemelding.
Med virkning for rådighetserverv fra og med 1. januar 2008 er det innført en ny regel om avgiftsfritak for gaver på inntil ½ G (folketrygdens grunnbeløp) som erstatter regelen om avgiftsfritak for leilighetsgaver. Plikten til å melde gaver gjelder ikke for gaver innenfor det årlige avgiftsfrie beløpet på ½ G. Dersom det årlige fribeløpet ett år er fullt utnyttet gjennom gavetransaksjoner tidlig i året, er senere gaver, også fødselsdagsgaver, julegaver mv., meldepliktige til avgiftsmyndigheten. Nærmere informasjon om det årlige avgiftsfrie beløpet finner du i Håndbok i arveavgift i kapittelet om Avgiftsfrihet for periodiske ytelser og det årlige fribeløpet.
Hvor mye kan jeg arve/få i gave uten at det skal betales arveavgift?
Svar: Hver arving kan motta til sammen 470 000 kr fra hver arvelater/giver før det skal betales arveavgift. Stortinget fastsetter hvert år satsene for avgiften på arv og gaver.
Er det forskjell på gave og arveforskudd?
Svar: I arveavgiftsmessig sammenheng er det ingen forskjell.
Hvem er ansvarlig for å betale arveavgiften?
Svar: I et dødsbo er hver av arvingene ansvarlig for den samlede arveavgiften. Det betyr at dersom f.eks. en av arvingene ikke betaler sin del av avgiften, vil skattekontoret kunne kreve inn dette fra de andre arvingene. Vi anbefaler derfor at det holdes av tilstrekkelige midler til å betale arveavgiften før boet gjøres opp.
Har du arvet i følge testament f.eks. en bestemt gjenstand eller sum, er du imidlertid bare ansvarlig for å betale arveavgift for denne gjenstanden eller summen.
Ved gaveoverføringer er både giver og mottaker ansvarlig for avgiften.
Hva det skal betales arveavgift av
Hva kan trekkes fra i avgiftsgrunnlaget?
Svar: I dødsbo kan man kreve fradrag for all gjeld som avdøde hadde og andre forpliktelser som arvingene har overtatt. Videre kan man trekke fra utgifter til begravelse og nødvendige omkostninger i forbindelse med skiftet. For begravelses- og skifteutgifter er det et standardfradrag på et halvt grunnbeløp i folketrygden pr. 01.01 i dødsåret.. Er utgiftene høyere, må utgiftene dokumenteres. For dødsfall i 2010 blir standardfradraget på et halvt grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets inngang, dvs. 36 441 kroner.
Ved gaveoverføringer kan du kreve fradrag for de heftelser eller forpliktelser som giver har pålagt som vilkår for at du skal få gaven. Vil du lese mer om fradrag, finner du dette i brosjyren Avgift på arv og gaver og i Håndbok i arveavgift (fradragskapitlet).
Blir avgiften den samme om den betales av giver?
Svar: Nei, hvis avgiften skal betales av giver innebærer dette en ytterligere gave, som det skal beregnes avgift av på toppen av de mottatte midler.
Er tidligere betalt arveavgift fradragsberettiget?
Svar: Når arveavgift skal beregnes, tas det hensyn til det som tidligere er mottatt av arv eller gave fra samme arvelater eller giver. Først regner en ut arveavgift av arven/gaven medregnet tidligere mottatt arv/gave. Deretter beregnes det avgift av tidligere mottatt arv/gave. Differansen mellom de to beregninger utgjør arveavgiften ved den siste utdelingen. NB: Ved begge beregninger skal en bruke de avgiftssatser som gjaldt ved den siste utdelingen. Dette medfører at det ikke gis fradrag for avgift som er betalt av en tidligere gave som er under dagens fribeløp. Se brosjyren Avgift på arv og gaver for eksempel på beregning. En mer grundig gjennomgang av temaet finner du her.
Kan jeg gi frafall på falt arv med virkning for arveavgiftsberegningen?
Svar: Ja. En arving kan frafalle arv eller deler av arv. Arv som det er frafalt, skal gå som om arvingen selv var død. Dersom den som frafaller arv har egne livsarvinger, går arven videre til disse med like stor del til hver. Arving som ikke har egne livsarvinger, kan frafalle arv til fordel for en eller flere medarvinger i boet. Adgangen til å frafalle arv kan være begrenset eller utelukket i tilfeller der arvingen selv er arving på grunnlag av testament. Dersom arvefrafallet skal få betydning for arveavgiftsberegningen, må det ikke være knyttet forbehold eller vilkår til frafallet. Ved privat skifte må skriftlig erklæring om frafall være kommet inn til skattekontoret ved innlevering av melding om arv, eller senest innen seksmånedersfristen for innsending av arvemelding. Skjema for å frafalle arv kan også fås på skattekontoret. Ved utdelinger fra uskiftebo til barnebarn bør en være særlig oppmerksom på muligheten til å gi avkall på ventende arv.
Kan frafall på arv få virkning for arveavgiftsberegningen når gjenlevende deler ut midler fra uskiftet bo?
Svar: Ja, i den del av midlene som regnes som arv etter førstavdøde kan det gis frafall. Men hver oppmerksom på muligheten til å gi avkall på ventende arv.
Får det virkning for arveavgiften om arvingene blir enige om en annen fordeling enn den som følger av testament/arvelovens regler?
Svar: Nei, i utgangspunktet ikke. At arvingene har oppfylt et muntlig ønske fra arvelater tas det således ikke hensyn til. Har arvelater etterlatt seg en skriftlig opptegnelse som ikke fyller kravene til testament, kan imidlertid opptegnelsen legges til grunn dersom arvingene har fulgt den fullt ut. Arvingene kan også påvirke fordelingen av arven med virkning for arveavgiften ved å frafalle arv.
Skal det betales arveavgift til Norge ved gave/arv fra utlandet?
Svar: For arv skal det ikke betales arveavgift til Norge dersom avdøde var utenlandsk statsborger bosatt i utlandet. Var derimot arvelateren norsk statsborger og fast bosatt i utlandet, skal det betales avgift i Norge dersom det ikke kan dokumenteres at arven omfattes av tilsvarende regler i bostedslandet. For gaveoverføringer gjelder de norske avgiftsregler dersom giver er norsk statsborger, også om han er bosatt i utlandet på gavetidspunktet. Er giveren utenlandsk statsborger og bosatt i utlandet skal det derimot ikke betales arveavgift til Norge, uavhengig av om mottakeren er bosatt i Norge. Unntak gjelder fast eiendom i Norge. Her skal det betales avgift til Norge uavhengig givers bosted eller statsborgerskap. Avgiftsplikten til Norge kan være begrenset i overenskomster med andre stater. I dag har Norge gjensidige avtaler med Sveits, USA og de nordiske land med unntak for Sverige.
Kan studerende barn understøttes uten at det skal betales arveavgift?
Svar: Dekning av kostnader mottaker har som følge av sin studiesituasjon er avgiftsfrie så langt ytelsene gis periodevis (eksempelvis som månedlige overføringer), og ikke som et større engangsbeløp. Utbetaler giver derimot et større engangsbeløp direkte til mottaker, f. eks. til dekning av forventede, fremtidige utgifter, vil dette være avgiftspliktig. En etterfølgende dekning av tidligere påløpte og betalte utgifter vil heller ikke gi grunnlag for avgiftsfrihet.
Beregning og betaling av arveavgift
Hvis en bolig eller fritidseiendom mottas ved arv eller gave, hvilken verdi skal da føres opp i meldingen?
Bolig og fritidseiendom skal føres opp med antatt salgsverdi. Det er egne opplysningsskjemaer for verdsetting av boligeiendom og fritidseiendom.
Disse skal fylles ut med mindre eiendommen er solgt eller det er avholdt takst i forbindelse med overdragelsen. Det er skattekontoret som foretar den endelig fastsettelse av verdien. Vi gjør oppmerksom på at den verdi som legges til grunn ved arveavgiftsberegningen vil kunne være bestemmende for skattepliktig gevinst ved et eventuelt senere salg. Se brosjyren Avgift på arv og gaver om virkning for skatten.
Må det innhentes takst på bolig og fritidseiendommer?
Nei. Takst kan være et godt hjelpemiddel ved verdsettelsen, men du er ikke pliktig til selv å innhente takst. Utgifter til takst kan trekkes fra i avgiftsgrunnlaget.
Hvis innbo mottas som arv eller gave, hvilken verdi skal da føres opp?
Innbo og løsøre skal verdsettes til antatt salgsverdi på dødsfallstidspunktet eller tidspunktet for gaveoverføringen.
Hvordan beregnes arveavgiften ved utdeling fra uskiftet bo?
En utdeling fra uskiftet bo regnes som hovedregel som gave fra lengstlevende alene. Er mottaker ektefellenes felles arving, det vil si felles barn eller felles testamentsarving, vil imidlertid det utdelte anses å komme med en halvpart fra hver av ektefellene. Barnebarn regnes i denne sammenheng ikke som felles arving der mellomgenerasjonen lever, med mindre mellomgenerasjonen har gitt avkall på ventende arv fra førstavdøde før utdelingen. Dersom mottaker bare er arving etter førstavdøde, anses midlene i sin helhet som arv etter førstavdøde, med mindre det dokumenteres at utdelingen overstiger avdødes andel i uskifteboet. Du kan lese mer om dette her.
Når skal avgiften betales?
Når du mottar en gave eller utdeling fra uskiftet bo, forfaller avgiften til betaling 3 måneder etter at du får rådigheten over midlene. Ved privat skifte av dødsbo, forfaller avgiften som hovedregel til betaling 12 måneder etter dødsdagen, men tidligst én måned etter at skattekontoret har foretatt avgiftsberegning.
Ved forsinket betaling beregnes det renter. Hvordan kan jeg betale arveavgiften fra utlandet?
Dersom du ikke har konto i norsk bank må du benytte følgende Iban/Swift-adresse: NO2163450508006 BIC/SWIFT: NDEANOKK.
Kan jeg klage på avgiftsvedtaket?
Ja, enhver som er ansvarlig for arveavgiften, kan klage over vedtaket. Den som mottar arv eller gave er ansvarlig for arveavgiften. Ved gaver vil også giver være ansvarlig for arveavgiften, og dermed ha klagerett.
Hvor lang er klagefristen?
Klagefristen er 6 uker fra vedtaket ble sendt. Det er tilstrekkelig at klagen postlegges innen fristen.
Hvor skal klagen sendes?
Klagen skal sendes til det skattekontor som har beregnet avgiften.
Skal arveavgiften betales før klagen er ferdigbehandlet?
Ja, avgiften skal betales ved forfall. Dersom klagen blir tatt til følge, vil innbetalt beløp inklusive renter betales tilbake.
Er det mulig å få satt ned avgiften?
Du kan søke om at avgiften frafalles, nedsettes eller at det gis utsettelse med betalingen. Forutsetningen er at rettidig betaling av avgiften vil virke urimelig eller uforholdsmessig trykkende. Anstrengt økonomi som følge av høy gjeldsbelastning vil ikke alene være tilstrekkelig grunnlag for nedsettelse. For nærmere informasjon kontakt skattekontoret som har beregnet avgiften.