Spørsmål og svar

Har du ikke mottatt forhåndsutfylt selvangivelse innen 12. april 2012, må du ta kontakt med skattekontoret. Er det laget forhåndsutfylt selvangivelse for deg, vil du få tilsendt en ny utskrift av den. Selvangivelsen finnes også i elektronisk versjon. Denne kan du få tilgang til via Skatteetaten.no. 

I tilfelle det ikke er laget forhåndsutfylt selvangivelse for deg, må du i stedet levere RF-1281 Selvangivelse for personer som ikke har mottatt forhåndsutfylt selvangivelse på papir sammen med eventuelle vedlegg til skattekontoret innen 30. april 2012. Du får også tak i RF-1281 ved å kontakte skattekontoret. RF-2030 Rettledning til postene i selvangivelsen skal husstanden din ha mottatt i posten. Du kan også få den fra skattekontoret.

Hvis du har fått «Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister mv.», og du ikke har endringer eller tilføyelser til de forhåndsutfylte opplysningene, kan du velge å la være å sende inn selvangivelsen.

Hvis du har endringer til de forhåndsutfylte opplysningene, må du levere denne innen 30. april, enten du leverer på papir eller elektronisk.

Leverer ektefellen din selvangivelsen for næringsdrivende på papir, er fristen 30. april. Leveres den elektronisk, er fristen 31. mai.

Dersom du og ektefellen din har behov for å samordne selvangivelsene med tanke på levringsfrister, kan den av dere som har den tidligste selvangivelsesfristen søke om utsatt levering.

Nei, dersom de forhåndsutfylte opplysningene gir et korrekt og fullstendig grunnlag for likningen, trenger du ikke levere selvangivelsen.

Ja.

Dersom du skal levere selvangivelsen elektronisk, går du frem som følger:

1. Logg deg inn på altinn.no med fødselsnummer. Du ser da at RF-1030 ”Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister mv.” ligger klar på ”Min meldingsboks” – ”Til min behandling”.
   
2. Under menyvalget ”Skjema og tjenester” henter du RF-1030 ”Selvangivelse for næringsdrivende mv.”. Når du åpner selvangivelsen for næringsdrivende, får du spørsmål om hvilken næringsoppgave du vil levere sammen med selvangivelsen. Du finner beskrivelse av de tre næringsoppgavene i RF-2003 ”Starthjelp for næringsdrivende”.

Du vil se at ”Selvangivelse for næringsdrivende mv.” er forhåndsutfylt med de samme beløpene som ”Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister mv.”

Dersom du ønsker å levere på papir, kan du levere den selvangivelsen du har fått tilsendt. Husk å legge ved næringsoppgave og andre pliktige skjema. Beløp fra næringsoppgaven skal føres i selvangivelsens felt ”Beløp som ikke er forhåndsutfylt, føres her”.

Som næringsdrivende kan du ha behov for RF-2003 ”Starthjelp for næringsdrivende”. Du kan også få rettledningen på skattekontoret. 

Alle skattytere med både bostedsadresse og postadresse i Folkeregisteret, får PIN-kodende sendt til postadressen. Postadresse kan være postboks, pendleradresse, studentadresse mm.

Feilmelding: ”Det har oppstått en feil”
Denne feilen oppstår fordi du ikke har registrert kontaktinformasjon for utsendelse av midlertidig passord. Det kan enten være fordi du ikke er registrert som bruker ennå, eller fordi kontaktopplysningene ikke ble lagt inn ved registrering. Vi anbefaler deg derfor å forsøke å registrere deg som bruker. Dersom du får melding om at du allerede er registrert, må du kontakte MinID-brukerstøtten på grønt nummer 800 30 300.

Feilmelding: ”En feil har oppstått”
Dersom du har benyttet et bokmerke for å gå til innloggingen til MinID, eller brukt nettleserens frem- og tilbakeknapper for å navigere mellom innloggingssiden, er dette trolig årsaken til at du får feilmeldingen. Skriv inn nettadressen til siden du vil logge inn på i adresselinjen din.

Feilmelding: ”Vi kan ikke sende engangskode på SMS”
Dette betyr at det er registrert et ugyldig mobilnummer i MinID. Du må da kontakte MinID brukerstøtten på grønt nummer 800 30 300. Vi må nullstille din brukerkonto, og trenger opplysninger som ikke bør oppgis over e-post.

Feilmelding: ”Sperret i én time”
Har du skrevet det personlige passordet ditt feil tre ganger, blir brukeren din sperret i én time og ditt personlige passord blir låst ute fra systemet. Når sperreperioden er over, må du bestille et nytt passord. Trykk på lenken "Har du glemt passordet?" og følg instruksjonene du får på siden.

Feilmelding: ”Ingen PIN-koder knyttet til fødselsnummeret”
Dersom du ikke aksepterte at personopplysningene kan bli behandlet i MinID, vil PIN-kodene dine bli sperret og brukerkontoen din slettet fra MinID. Du får også denne meldingen dersom du har sperret PIN-kodene til MinID, uten å bestille nye.

Fradraget for pendlerreiser beregnes etter de samme reglene som gjelder for arbeidsreiser (reise mellom hjem og arbeidssted). Se under om emnet reisefradrag. Har du både pendlerreiser og arbeidsreiser, sees disse under ett. En særregel gjelder likevel for pendlerreiser: I stedet for avstandsfradrag for flystrekningen, kan du kreve fradrag for dokumenterte kostnader til rutegående fly

Når du må bo borte fra hjemmet på grunn av jobben, har du ha krav på fradrag for merkostnader til losji, kost og reiser til å besøke hjemmet. Dette kan du lese mer om i Rettledningen til postene, under post 3.2.7 (kost og losji) og post 3.2.9 (fradrag for reisekostnader ved besøk i hjemmet).

Dersom hovedgrunnen til at du bor borte fra foreldrehjemmet er studier, regnes du ikke som pendler, selv om du har en deltidsjobb ved siden av studiene. Men om du for eksempel i sommerferien tar heltidsarbeid på studiestedet, og derfor bor borte fra hjemmet på grunn av arbeidet, har krav på pendlerfradrag i denne perioden.

Du finner informasjon om pendlerreiser i:

• ”Rettledning til postene”, post 3.2.9 ”Fradrag for reisekostnader ved besøk i hjemmet (besøksreiser)”
  
• brosjyren ”Pendlere, bosted, skatteforhold”
  

Fradraget fører du i post 3.2.8 (arbeidsreiser), eller i post 3.2.9 (pendlers besøksreiser).

Du får fradrag hvis reisekostnadene overstiger kr 13 950. Det gis bare fradrag for overstigende beløp. Reisekostnadene baserer seg på en standardsats og beregnes etter korteste avstand mellom hjem og arbeidssted, se under.

Reiseavstanden skal settes til korteste strekning med rutegående transportmiddel (bortsett fra fly) – uavhengig av hvordan du faktisk reiser. Fradrag for reise med fly (gjelder bare ved pendlerreiser) beregnes etter den korteste reisestrekningen langs bakken. Veiavstanden kan du finne på visveg.no.

Kostnadene fastsettes etter en standardsats på kr 1,50 per km for de første 35 000 km per år. Har du en samlet reisestrekning på mer enn 35 000 km per år, er satsen for km-fradraget for resten av strekningen kr 0,70.

Dersom du kan dokumentere høyere transportkostnader enn standard avstandsfradrag for den samlede reiselengden, gis det fradrag for disse kostnadene begrenset opp til kr 1,50 per km. Du får fradrag hvis de beregnede reisekostnadene overstiger kr 13 950.

Du har rett til fradrag for det antallet reiser du har hatt gjennom året. Ved fulltidsarbeid regnes normalt med 230 arbeidsdager i året. Fravær som følge av for eksempel ferie utover fem uker, sykdom, avspaseringer, permisjoner og yrkesreiser, skal trekkes fra dersom fraværet utgjør mer enn 15 arbeidsdager i året. Hele fraværet trekkes i så fall fra.

Ja, dere har krav på hvert deres reisefradrag selv om dere kjører sammen. Reiseavstanden og antall reisedager beregnes individuelt.

Ja, det gis fradrag etter standardsats selv om du er passasjer og ikke betaler for reisen.

I de fleste tilfeller er det ikke fradrag for bompenger. Er reisetiden mellom hjem og arbeidssted med egen bil minst to timer kortere tur-retur enn ved bruk av rutegående transportmiddel, kan du få fradrag for bompengene. Beløpet må, sammen med eventuelle kostnader til ferjetransport, overstige kr 3 300. Billigste billettalternativ legges til grunn.

Les mer om fradrag for utgifter til bom og ferge.

Ja, du får fradrag for reiser mellom hjem og fast arbeidssted uavhengig av hvilket transportmiddel som brukes. Se over for å lese hvordan reisefradraget beregnes.

Les vanlige spørsmål om ny likningsverdi på boliger (boligverdi).

I tillegg til selvangivelsen må du fylle ut og levere skjema RF-1189 Utleie mv. av fast eiendom.

Hvis utleieinntektene fra utleie av hele boligen utgjør mer enn 20 000 kroner i 2011, er alle utleieinntekter fra boligen i løpet av 2011 skattepliktige. Utgjør utleieinntektene et lavere beløp, er de skattefrie.

Les mer om utleie av hele eller større del av boligen i brosjyren "Skatt ved utleie av bolig og fritidseiendom".

Nei. Men hvis du ved et senere salg av boligeiendommen ikke oppfyller vilkårene for å selge eiendommen med skattefri gevinst., kan du trekke fra slike kostnader ved beregningen av gevinst/tap.

Fradrag for Boligsparing for ungdom (BSU) vises under ”Foreløpig beregning av skatter og avgifter”. Av ulike årsaker er det enkelte som ikke får en foreløpig beregning av skatter og avgifter. Disse vil få dette forklart på en egen side selvangivelsen. På denne siden vil også BSU-fradraget vises.

Skjermingsrenten finner du her.

I utgangspunktet skal du levere RF-1059 når du har realisert aksjer som ikke er registrert i Aksjonærregisteret. Ved levering av RF-1059 får du via skjema hjelp til å beregne dine skjermingsfradrag, som vil redusere din skattepliktige gevinst. Skatteetaten godtar at du leverer realisasjonsrapport fra nettselskapet i stedet for RF-1059, men som aksjonær er du selv ansvarlig for at opplysningene i realisasjonsrapporten er korrekte og ansvarlig for å overføre nettobeløpene til selvangivelsen.

Nei, dette må du selv kreve og beregne i RF-1059. Ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere kan bare fradras i utbytte og realisasjon. Merk at skjermingsfradrag (fradrag som reduserer skattepliktig utbytte) følger den enkelte aksje og ikke kan overføres mellom ulike aksjer.

Nei, det er ikke nødvendig. Har du imidlertid mottatt utbytte i 2011 på aksjer du har ført i RF-1059 tidligere, må du føre opp inngangsverdien også på disse aksjene for å beregne og få benyttet skjermingsfradraget (fradrag som reduserer skattepliktig utbytte).

Hvilke hovedvilkår må være oppfylt for at jeg kan kreve særfradrag for sykdom eller svakhet?

Følgende hovedvilkår må være oppfylt:

• det må foreligge varig sykdom eller svakhet,
  
• sykdommen eller svakheten må foreligge hos deg selv eller noen du forsørger
  
• du må ha blitt påført usedvanlig store kostnader
  
• det må foreligge årsakssammenheng mellom sykdommen/svakheten og kostnadene.

Hva ligger i kravet til varighet?

Skattyters sykdom/svakhet må ha vart, eller antas å ville vare i minst to år. Dersom du krever særfradrag for store sykdomsutgifter, må du kunne legge fram legeattest som bekrefter at tilstanden er varig. I utgangspunktet må slik legeattest kunne legges fram hvert år du krever særfradrag. Er sykdommen kronisk, er det tilstrekkelig at du legger fram legeattest det første året det kreves særfradrag.

Hvilke kostnader kan jeg få fradrag for?

Kostnadene må skyldes sykdommen/svakheten. Kostnader som du ville ha hatt selv om du var frisk, får du ikke fradrag for. Hvis sykdommen har ført til at kostnaden er blitt større enn den ellers ville ha vært, kan du få fradrag for merkostnaden. Det tas bare hensyn til merkostnad som skyldes sykdommen.

I kravet til årsakssammenheng ligger imidlertid et krav om tilstrekkelig nærhet mellom sykdommen/svakheten og kostnaden. Du kan blant annet få fradrag for kostnader til lege (egenandeler i den offentlige helsetjenesten), medisin, kostnader til egnede medisinske hjelpemidler, merkostnader på grunn av sykdommen f.eks. eventuelle merkostnader ved fordyret kosthold, reise til offentlig norsk sykehus for behandling og kostnader til tilsyn, pleie og nødvendig hjelp i hjemmet.

Er det ektefellen din eller et barn du forsørger som er syk, kan kostnader til å besøke den syke regnes med.

Du kan også få fradrag for kostnader til privat behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen, men da må tilsvarende behandling ikke tilbys av offentlig norsk helsevesen. I tillegg må helsemyndighetene vurdere om det private helsetilbudet er faglig forsvarlig. Du kan lese mer om om særfradrag for store sykdomskostnader i ”Rettledning til postene” og i Lignings-ABC under emnet ”Særfradrag – sykdom eller svakhet”.

Hvis du har fått tilskudd fra det offentlige for å dekke merutgiftene du har på grunn av sykdommen, må du trekke fra dette når du regner ut om kostnadene har vært store nok til at du kan kreve fradrag.

Hvor store kostnader må jeg ha?

Du må kunne dokumentere/sannsynliggjøre at du har hatt sykdomskostnader som i løpet av inntektsåret utgjør minst kr 9 180.

Hvilke krav stilles til dokumentasjon?

Du må selv kreve fradrag for sykdomskostnader når du leverer selvangivelsen. Du må huske å legge ved legeattest. Har du tidligere fremlagt legeattest ved selvangivelsen som viser at sykdommen er kronisk, behøver du likevel ikke å legge frem legeattest hvert år du krever særfradrag. Du må også være forberedt på å kunne dokumentere eller sannsynliggjøre alle kostnader du krever fradrag for hvis skattekontoret ber om det. Ta derfor vare på kvitteringer, bilag osv. som knytter seg til kostnadene du mener du har krav på fradrag for.

Er kostnadene vanskelig å dokumentere, kan du likevel få fradrag for de kostnadene som skattekontoret finner det overveiende sannsynlig at du har hatt. Utfylt skjema som er utarbeidet av interesseorganisasjon, vil ikke uten videre være tilstrekkelig som sannsynliggjøring av merkostnadene ved sykdom. Slikt skjema kan imidlertid gi en viss veiledning i forhold til kostnad som direkte eller indirekte kan knyttes til sykdommen. Pådrar du deg regelmessig merkostnader som vanskelig lar seg dokumentere, kan sannsynliggjøring av merkostnadene for en sammenhengende periode i løpet av inntektsåret (minst en måned) være tilstrekkelig sannsynliggjøring av sykdomsutgiftene for hele inntektsåret.

Hvilke tilleggskrav må foreligge ved behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos helsepersonell utenfor norsk helse- og sosialvesen?

Svar: I slike tilfeller gis bare særfradrag dersom det offentlige helsevesenet ikke har et tilsvarende tilbud, og det oppsøkte tilbudet vurderes som faglig forsvarlig. 

Jeg er diabetiker med et dyrere kosthold, hva kreves av dokumentasjon for mine merkostnader?

Kreves særfradrag for merutgifter til kost, herunder utgifter til følingsmat, må dette dokumenteres med legeattest. Av legeattesten må det fremgå at sykdommen er kostholdsregulert, dvs. at kost er en del av behandlingen. Det er kun fradragsrett for nødvendige merutgifter til kost. Det betyr at det ikke gis fradrag for merutgifter til urimelig dyrt kosthold. Ved fastsettelsen av merutgiftene til kost, tas det utgangspunkt i Statens institutt for forbruksforsknings (SIFO) standardbudsjett for 2010 for forbruksutgifter til matvarer og alkoholfrie drikkevarer.

Det er tilstrekkelig at kvitteringer over utgifter knyttet til innkjøp av mat og alkoholfrie drikkevarer i en sammenhengende representativ periode på minst én måned i løpet av inntektsåret, kan legges frem.

Dersom du ikke kan sannsynliggjøre størrelsen på de faktiske merutgiftene til kost, kan merutgiftene rutinemessig settes til kr 4 000 for hele inntektsåret 2010. Beløpet omfatter også utgifter til følingsmat. Vær oppmerksom på at du i tillegg til beløpet på kr 4 000, må dokumentere/sannsynliggjøre ytterligere merutgifter på minst kr 5 180 for å kunne kreve særfradrag. Nedre grense for særfradrag for store sykdomsutgifter er kr 9 180. Les i Lignings-ABC under emnet ”Særfradrag – sykdom eller svakhet” for utfyllende informasjon.

Jeg har et funksjonshemmet barn. Kan jeg kreve særfradrag for merkostnader som jeg pådrar meg i den forbindelse og hvilke kostnader kan jeg få fradrag for?

Forsørger du et funksjonshemmet barn, kan du kreve særfradrag for ekstra tilsynskostnader som skyldes barnets sykdom eller varige svakhet. Du får da fradrag fra første krone for dokumenterte merutgifter som skyldes barnets helsetilstand. Kravet til minste kostnads- og fradragsnivå på kr 9 180 gjelder ikke for utgifter til tilsyn av sykt barn.

Hvis du også har andre utgifter som skyldes egen eller forsørget persons sykdom, skal alle utgiftene regnes med. Dette innebærer at du kan ha rett til særfradrag for andre sykdomsutgifter under minstegrensen, dersom disse sammen med utgifter til tilsyn av barn minst utgjør kr 9 180.

Med begrepet tilsynsutgifter menes de samme utgiftstypene som omfattes av foreldrefradraget (pass og stell av hjemmeværende barn), men særfradrag gis bare for de ekstra tilsynsutgiftene som skyldes barnets helsetilstand. Du får altså ikke fradrag for de tilsynskostnadene som dekkes gjennom foreldrefradraget. Både tilsynsbehovet og utgiftene må kunne dokumenteres.

Har du hatt kostnader på minst kr 9 180 som skyldes varig sykdom/svakhet, kan du kreve fradrag for kostnadene. Les mer om dette i "Rettledning til postene", i post 3.5.4 og under temaet ”Særfradrag for store sykdomskostnader”.

Det gis særfradrag fra og med den måned du mottar foreløpig uførepensjon fra folketrygden eller uførepensjon fordi din ervervsevne er varig nedsatt med minst 2/3. Mottar du samtidig arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, har du likevel ikke krav på særfradrag.

Renter som er påløpt i inntektsåret og betalt samme år, kan du kreve fradrag for. Det samme gjelder renter som er påløpt i inntektsåret og først forfaller til betaling i et senere inntektsår.

Ja, underkursen er skattepliktig.

Ja, finansieringsomkostninger i forbindelse med konvertering av lån for å oppnå lavere rente, herunder kostnader til takstmann, likestilles med gjeldsrenter og er derfor fradragsberettiget. Dette føres i post 3.3.1.

Nei, slike kostnader anses som påkostninger på eiendommen og vil derfor ikke være direkte fradragsberettigede. Selger du eiendommen og salget er skattepliktig, kan du trekke fra disse kostnadene ved beregningen av gevinst/tap.

Ja. 

Det vil vanligvis ikke ha noen betydning for samlet utliknet skatt hvordan dere fordeler renten. Se likevel ”Rettledning til postene” under temaet "Ektefeller, registrerte partnere og samboere”.

Nei, gjeldsrentene skal fordeles mellom dere i samme forhold som dere er ansvarlig for gjelden. Se "Rettledning til postene" under temaet "Samboere".

Ja, men de inngår i minstefradraget. Dersom du ikke benytter minstefradraget, skal du føre fradraget for flyttekostnader i post 3.2.2. Flyttekostnader som hovedsaklig er pådratt for å overta en stilling, er fradragsberettiget dersom du har akseptert tilbudet om stillingen før flyttingen tok til. Fradragsretten gjelder også kostnader til flytting fra utlandet til Norge og fra Norge til utlandet, såfremt inntekten i den nye stillingen er skattepliktig til Norge.

Fradragsretten omfatter blant annet:

• reisekostnader,
  
• kostnader til flytting av innbo og løsøre, herunder pakking, emballasje, forsikring, mv.

Nei, det er ikke fradrag for slike kostnader.

Nei, det gis ikke fradrag for kostnader til adopsjon. Engangsstønaden ved adopsjon er imidlertid skattefri.

Kostnader til å oppnå en bestemt kompetanse eller grad, for eksempel grunnutdanning, videreutdanning, spesialisering osv., er i utgangspunktet ikke fradragsberettiget.

Kostnader du har til å holde ved like en utdanning, og/eller til å holde deg à jour med utviklingen i faget er fradragsberettiget hvis du bruker utdanningen til å oppnå inntekt. Er du arbeidstaker, er det i tillegg en forutsetning for fradragsrett at du er i et arbeidsforhold hvor utdanningen er relevant, for eksempel vedlikehold av et flysertifikat hvis du er yrkesaktiv som flyger.

Du har rett til fradrag for kostnader direkte knyttet til utdanningen, som for eksempel undervisningsavgift, semesteravgift, eksamensavgift og skolebøker. Disse kostnadene inngår i minstefradraget, dersom du velger minstefradrag i stedet for fradrag for faktiske kostnader.

Nei, det er ikke fradragsrett for slike privatkostnader.

Nei, kostnader til separasjon er en privatutgift og kan ikke trekkes fra..

Nei, dette er private kostnader som det ikke gis fradrag for.

Nei, feriepenger er skattepliktig lønnsinntekt.

Arbeidsgiver skal imidlertid ikke trekke skatt av feriepenger som utbetales i ferieåret (dvs. året etter opptjeningsåret). Skattetrekk for feriepenger gjøres i lønnsutbetalingene i årets øvrige måneder.

Dersom feriepenger blir utbetalt i opptjeningsåret, for eksempel ved opphør av arbeidsforholdet, skal arbeidsgiver likevel trekke skatt av feriepengene fordi forskuddstrekket i ordinær lønn som skattekortet pålegger i resten av året som oftest ikke vil være tilstrekkelig til at det dekker skatt og trygdeavgift ved likningen.

Godtgjørelse på inntil kr 81 per dag er ikke skattepliktig. Er godtgjørelsen høyere enn dette, må du skatte av det overskytende. Forutsetningen for at godtgjørelsen ikke skal skattlegges er at du faktisk har kjøpt mat, og at overtidsarbeidet førte til at du hadde et fravær fra hjemmet på mer enn 12 timer den enkelte dag.

Se "Tabeller og satser".

Du kan beregne skatten din ved å bruke et av våre skatteberegningsprogram.

Hvis din ektefelle ikke får inntekt i løpet av inntektsåret, vil du få skatteklasse 2, dvs. at dere lignes under ett for begges samlede inntekt. Hvis din ektefelle har foreldrepenger/lønnsinntekt i en del av inntektsåret, vil inntektens størrelse være avgjørende for om deres inntekter skal liknes hver for seg i klasse 1 (særskilt likning av inntekt), eller felles i skatteklasse 2. Skattekontoret vil likne dere på gunstigste måte. Formuesskatten vil alltid bli beregnet på ektefellenes samlede formue og fordelt i forhold til det hver av dere har ført opp som formue.

Enslig forsørger som kun har særkullsbarn under 18 år skal fortsatt liknes i skatteklasse 2 Har samboerparet felles barn (i tillegg til barn fra tidligere forhold), regnes ingen av dem som enslig forsørgere og begge skal lignes i skatteklasse 1. Meldepliktige samboere skal liknes som ektefeller. Se ”Rettledning til postene” under temaet ”Foreldre og barn".

Du skal liknes i klasse 2 dersom du er enslig forsørger og alene har omsorgen alene for barn som er 17 år eller yngre ved utgangen av inntektsåret. Har begge foreldrene omsorgen for barnet, gis klasse 2 til den av foreldrene som har den daglige omsorgen det meste av året.

Har barnet etter avtale eller faktisk oppholdt seg (bodd) like lenge hos begge, kan foreldrene liknes i klasse 2 annet hvert år. Da må dere bli enige om hvem skal ha klasse 2 det første året.

Endring av skatteklasse kan du kreve i selvangivelsens post 5.0 – tilleggsopplysninger. Er barnet 18 år eller eldre, har du krav på klasse 2 såfremt barnet virkelig forsørges. Har barnet egen inntekt av en viss størrelse, vil det kunne anses som selvforsørget. Om når du har krav på klasse 2, se ”Rettledning til postene” under temaet ”Foreldre og barn”.

Du må kreve skatteklasse 2 i selvangivelsens post 5.0 – tilleggsopplysninger, og begrunne kravet.

Ja. For lønnstakere og pensjonister er fristen for levering av selvangivelse 30. april, men du kan søke om utsatt frist.

Du kan kreve fradrag  for losji, merkostnader som følge av oppholdet i utlandet og besøksreiser til hjemmet i Norge. Du kan få fradrag for dokumenterte kostnader til losji. Kan du ikke dokumentere høyere merkostnader, er fradraget  for merkosnader begrenset til kr 189 per døgn. Du kan få fradrag for besøksreiser gis med kr 1,50 per km (kr 0,70 over 35 000 km). Det kan i stedet kreves fradrag for kostnad til flybillett. Fradraget for besøksreiser er begrenset til den del av beløpet som overstiger kr 13 950. Fradrag for besøksreiser og reiser mellom hjem og fast arbeidssted sees under ett.

Det er en forutsetning at du har dekket utgiftene selv og at arbeidsinntekten er skattepliktig til Norge.

Ja, selv om du ikke lenger er skattepliktig som bosatt i Norge, skal du levere selvangivelse fordi du er skattepliktig til Norge for formue i fast eiendom som ligger i Norge. Leier du ut leiligheten, kan leieinntekten være skattepliktig i Norge. Du vil få tilsendt forhåndsutfylt selvangivelse med leveringsfrist 30. april. Selvangivelsen vil bli sendt til den adressen folkeregisteret har registrert at du bor på.

Du kan velge standardfradrag i stedet for faktiske kostnader til arbeidsreiser, merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, gjeldsrenter mv. Standardfradraget er 10 prosent av brutto lønn, men begrenset oppad til kr 40 000.

Har du oppholdt deg i Norge så lenge at du er blitt skattemessig bosatt her i 2011,  kan du kreve standardfradrag i 2011 og 2012. Er du begrenset skattepliktig i Norge i 2011, kan du kreve standardfradrag i 2011 som begrenset skattepliktig, og i 2012 og 2013 som bosatt.

Standardfradraget er ikke forhåndsutfylt i selvangivelsen. Når du fyller ut selvangivelsen, må du velge om du vil føre opp fradrag for faktiske kostnader, eller kreve standardfradrag. Velger du standardfradraget, må du selv beregne fradraget og føre det i selvangivelsen (post 3.3.7).

Personer som er bosatt i utlandet, er skattepliktig til Norge for formue i fast eiendom som ligger i Norge. Blir eiendommen leid ut, kan inntekten være skattepliktig i Norge. Det skal leveres selvangivelse med frist 30. april. Bankkonto og bil er ikke skattepliktig i Norge.

Har du lange opphold i Norge, kan du bli skattemessig bosatt og fullt skattepliktig i Norge. Personer som oppholder seg i Norge i mer enn 270 dager i løpet av en trettiseksmåneders periode, dvs. i gjennomsnitt mer enn 3 måneder per år, blir skattemessig bosatt i Norge f.o.m. det inntektsåret hvor oppholdet overstiger 270 dager.

Når du har formue, gjeld eller inntekt i utlandet, skal du sette kryss i post 1.5.6. Du må også gi nærmere opplysninger om gjelden og rentebetalingen. For å få fradrag for renter betalt i utlandet, må du kunne dokumentere betalingen med for eksempel oppgave fra banken, eller kvitteringer på betalingene. Du må selv føre opp beløpene i selvangivelsen i postene 4.8.3 (gjeld) og 3.3.2 (gjeldsrenter).