Skatteloven § 6-71 annet ledd
Fra og med inntektsåret 2009 kan personer som er bosatt i et annet EU/EØS-land og som er begrenset skattepliktige i Norge, få fradrag for gjeldsrenter etter de samme regler som en person som er bosatt i Norge.
Denne fradragsretten gjelder for personer fra EU/EØS som:
- ikke har oppholdt seg i Norge så lenge at de blir skattemessig bosatt (dvs. opphold på høyst 183 dager i en 12-månedersperiode og 270 dager i en 36-månedersperiode)
- bare er skattepliktige for arbeid utført på kontinentalsokkelen
Det er et vilkår for fradrag for gjeldsrenter at minst 90 prosent av skattyters samlede inntekt i inntektsåret er skattepliktig i Norge.
Fradraget for gjeldsrenter skal begrenses når skattyter har fast eiendom i utlandet og inntekten av den faste eiendommen ikke kan beskattes i Norge etter en skatteavtale, jf skatteloven § 6-91. Det samme gjelder når skattyter utøver eller deltar i virksomhet som ikke kan beskattes i Norge.
Ved anvendelsen av reglene i skatteloven § 6-91, skal skattyter likestilles med en person som er bosatt i Norge etter både intern rett og skatteavtalen. Dette betyr at fradraget for gjeldsrenter bare skal begrenses når skattyter har fast eiendom eller virksomhet i et land som Norge har en skatteavtale med som anvender fordelingsmetoden for å unngå dobbeltbeskatning.
Skattytere som har fast eiendom eller virksomhet i sitt hjemland:
- Skattytere fra Belgia, Bulgaria, Italia, Malta, Portugal, Slovenia eller Tyskland som har fast eiendom eller virksomhet i sitt hjemland og ikke har skattepliktig formue i Norge, har ikke rett til rentefradrag i Norge. Alle rentene vil bli fordelt til fradrag i utlandet etter skatteloven § 6-91.
- Skattyter fra Belgia, Bulgaria, Italia, Malta, Portugal, Slovenia eller Tyskland som både har fast eiendom eller virksomhet i sitt hjemland og skattepliktig formue i Norge i form av fast eiendom eller virksomhet som drives gjennom et fast driftssted her, har rett til et forholdsmessig rentefradrag.
- Skattyter fra øvrige EU/EØS-land som har fast eiendom eller virksomhet i sitt hjemland har rett til fullt rentefradrag i Norge.
Har skattyter fast eiendom eller virksomhet i et annet land enn sitt hjemland, skal fradraget for gjeldsrenter begrenses når den faste eiendommen eller virksomheten ligger i et land som Norge har en skatteavtale med som anvender fordelingsmetoden for å unngå dobbeltbeskatning. I tillegg til Belgia, Bulgaria, Italia, Malta, Portugal eller Tyskland gjelder dette for:
Barbados, Benin, Bosnia Hercegovina, Brasil, Egypt, Elfenbenskysten, Filippinene, Indonesia, Israel, Jamaica, Kenya, Kina, Kroatia, Malaysia, Marokko, De Nederlandske Antiller, Pakistan, Serbia, Sri Lanka, Sør-Korea, Trinidad og Tobago, Tunisia, Tyrkia, USA, Zambia og Zimbabwe.
Skattytere fra samtlige EU/EØS-land som ikke har fast eiendom eller virksomhet i utlandet, har rett til fullt rentefradrag i Norge.
Dokumentasjon
En skattyter som krever fradrag for gjeldsrenter i selvangivelsen må legge ved tilstrekkelige opplysninger om sine inntekter utenfor Norge til at det kan vurderes om minst 90 prosent av inntektene er skattepliktige i Norge. Som dokumentasjon skal det legges frem selvangivelse og ligningsattest eller lignende dokumenter fra bostedslandet.
I tillegg må rentekostnadene dokumenteres med kopi av årsoppgave fra bank eller annen låneinstitusjon. Dokumentasjonen må være på norsk, svensk dansk eller engelsk (godkjent oversettelse).
Det kan bare kreves fradrag for renter som er betalt i inntektsåret (januar - desember). Omkostninger som betales til långiver i forbindelse med lånet likestilles med renter. Det samme gjelder for gebyrer som er direkte knyttet til låneforholdet.
Forholdet til standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker
En skattyter som krever fradrag for gjeldsrenter kan ikke kreve standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker.
Skatteplikt for renteinntekter mv.
En skattyter som krever fradrag for gjeldsrenter skal i visse tilfeller beskattes for renteinntekter mv. fra norske kilder.
NB! Det gjøres oppmerksom på at den utvidede fradragsretten etter skatteloven § 6-71 annet ledd, ikke gjelder for skattytere som anses for skattemessig bosatt i Norge etter skatteloven § 2-1 (opphold på mer enn 183 dager i en 12-månedersperiode og 270 dager i en 36-månedersperiode).