Vi viser til vårt brev av 2. mars d.å. og tidligere korrespondanse i saken.
Saken gjelder om lønningsseksjonen ved Universitet i Oslo har lagt til grunn en korrekt rettsoppfatning når de ved lønnsinnberetningen alltid vil klassifisere honorar for sensoroppdrag som lønn uavhengig av om slike honorarer utbetales til advokater som driver selvstendig næringsvirksomhet. Skattedirektoratet vil i det følgende knytte noen generelle synspunkter til nevnte problemstilling.
I tilfeller hvor oppdragstaker er selvstendig næringsdrivende, vil det kunne oppstå spørsmål om hvilke inntekter som skal inngå i næringsvirksomheten. Når et arbeidsoppdrag kan regnes for å være en naturlig del av skattyterens næringsvirksomhet, skal vederlaget beskattes som næringsinntekt. For at arbeidsoppdrag skal kunne regnes som ledd i skattyters næringsvirksomhet, er det et vilkår at arbeidsoppdraget må ha en tilstrekkelig faglig eller forretningsmessig tilknytning til virksomheten.
Direktoratet legger til grunn at advokaters næringsvirksomhet kan omfatte vesentlig mer enn den egentlige advokatrådgivning og bistand til klienter som krever advokatbevilling, f.eks. formuesforvaltning, betalingsoppdrag mv. Det samme må kunne gjelde sensoroppdrag av den art som her er tema. I utgangspunktet må det være opp til advokaten selv å vurdere hvorvidt inntekter av slik utvidet juridisk virksomhet skal inngå i advokatnæringen eller ikke.