Skattedirektoratet viser til møte med Diabetesforbundet den 7. april 2011. Etter ønske fra Diabetesforbundet ble status for særfradragsordningen, erfaringer med siste års likningsbehandling, samt forbundets veileder for inntektsåret 2010 gjennomgått. Skattedirektoratet er generelt av den oppfatning at Diabetesforbundets veileder er god. Skatteetaten er imidlertid blitt oppmerksom på at regnemetoden for beregning av merkostnader i enkelte tilfeller kan lede til at fradraget blir altfor stort, noe som det ble informert om i møtet. Dette gjelder i tilfeller hvor diabetikeren inngår i en større husholdning og resten av husholdningen ikke spiser ”vanlig” kost, men den samme, dyrere kosten som diabetikeren må ha.
Fordi det bare er merkostnader til kost for den i husholdningen som har krav på særfradrag som er fradragsberettiget, har skatteetaten utdypet beregningsmetoden i slike tilfeller. Dette ble presentert for forbundet som en presisering av gjeldende rett i møte den 7. april 2011.
I møtet ble det reist innsigelser mot Skattedirektoratets presisering i forbindelse med beregningen av merutgifter til kost, der diabetikerens kost inngår i en større felles husholdning. Diabetesforbundet mener at dette innebærer en endring av praksis. Diabetesforbundet har også sendt en e-post til Skattedirektøren med det samme budskapet i etterkant av møtet. Skattedirektoratet v/ Skattedirektøren har i tillegg fått kopi av brev 11. april 2011 oversendt Finansdepartementet v/ Finansminister Sigbjørn Johnsen.
Skattedirektoratet beklager at det ikke har vært tilstrekkelig kommunikasjon med Diabetesforbundet, og har forståelsen for at denne utregningsmåten kan oppfattes som en endring av praksis. Det er riktig som Diabetesforbundet sier at Skattedirektoratet har hatt deres veileder til gjennomlesing for tidligere inntektsår, uten å komme med bemerkninger til den regnemetode som der synliggjør merkostnader til kost. Metoden skiller ikke mellom aleneboende diabetikere og diabetikere som deltar i felles husholdning med andre. For å kunne godkjenne en families samlede merkostnader i forhold til SIFOs tall som merkostnad for det familiemedlemmet som er diabetiker, ligger det klart en forutsetning i bunnen om at resten av familien spiser ”vanlig” mat, slik at den differansen som kommer frem, kan tilskrives nødvendige merkostnader til kost for den aktuelle diabetikeren. Denne forutsetningen viser seg å ikke være tilstede i alle saker.
Den regnemetode som er anbefalt i deres veileder viser seg i praksis å føre til at differansen mellom faktiske kostnader og SIFOs tall i mange tilfeller blir betydelig større enn det som med rimelighet kan tilskrives den aktuelle diabetiker.
Skattekontorene har erfart at påstand om merkostnader til kost i mange tilfeller er satt urimelig høyt, eksempelvis krav i størrelsesorden 40 000 til 80 000 kroner. Det er kun fradragsrett for nødvendige merutgifter til kost og det gis ikke fradrag for urimelig dyrt kosthold ved innkjøp av mat til en hel familie. Diabetesforbundet har selv opplyst at gjennomsnittlig merkostnader til kost for en diabetiker normalt vil være et sted mellom 10 000 – 12 000 kroner pr. år.
Hovedregelen er at det bare er den aktuelle skattyters merkostnader som er fradragsberettiget. Dette har klart fremkommet i Lignings-ABC i lengre tid.
I Lignings-ABC 2007/08 ble det bl.a. inntatt følgende:
”Ved fastsettelsen av merutgifter til kost, tas det utgangspunkt i SIFOs standardbudsjett…Det er kun fradragsrett for nødvendige merutgifter til kost. I dette ligger at skattyter ikke kan få fradrag for merutgifter til urimelig dyrt kosthold. Inngår diabetikerens kost i en større husholdning, er det bare fradragsrett for den aktuelle diabetikers merutgifter, redusert med en eventuell stordriftsfordel. Hvis skattyter ikke kan sannsynliggjøre størrelsen på de faktiske merutgiftene til kost, kan merutgiftene sjablonmessig settes til kr 4 000 for hele inntektsåret. Beløpet omfatter også utgifter til følingsmat.”
Det er ikke enkelt å fastsette nødvendige merkostnader til kost. Denne vurderingen blir mer komplisert når diabetikerens kost inngår som en del av en større husholdning. Det har derfor vært viktig for skatteetaten å finne frem til en objektiv, enkel og oversiktlig beregningsmåte som ikke nødvendigvis krever skjønnsmessige vurderinger. Den presisering/utdyping av regnemetode som i denne forbindelse ble foretatt innebærer i utgangspunktet en fremgangsmåte som er lik for alle.
Skattedirektoratet ser imidlertid at den valgte beregningsmåte for å komme frem til diabetikerens nødvendige merutgifter til kost, når vedkommende inngår i en større felles husholdning, kan være for streng dersom diabetikeren har hatt en egen diett og resten av familien har hatt ”normalt” kosthold. Det legges derfor opp til at denne beregningsmetoden ikke skal benyttes som en generell beregningsmåte under likningsbehandlingen for inntektsåret 2010.
Direktoratet har derfor besluttet at det for inntektsåret 2010 skal tas utgangspunkt i merkostnadene etter den regnemetode som er anbefalt i forbundets veileder. Dersom merkostnadene etter denne bergningen blir betydelig større enn det som med rimelighet kan anses å være nødvendig merkostnad for den aktuelle diabetiker, må saksbehandler foreta en konkret vurdering i tråd med Skattedirektoratets retningslinjer gitt i Lignings-ABC. Som nevnt vil den ”nye” beregningsmetoden ikke benyttes som en generell fremgangsmåte i særfradragssakene. Den vil imidlertid bli brukt som veiledende i enkeltsaker, hvor kravet om fradrag for merkostnader til kost er urimelig stort. Vi ber derfor Diabetesforbundet presisere overfor sine medlemmer at der diabetikerens kost inngår i en felles husholdning, er det bare fradragsrett for den aktuelle diabetikers merkostnader.