Spørsmål om beskatning ved forskningsopphold i Frankrike (skatteloven §§ 2-1 og 5-1, samt skatteavtalen mellom Norge og Frankrike av 19. desember 1980 med senere endringer)

Saksforholdet:

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at skattyter er sivilingeniør med norsk doktorgrad og ansatt som chief scientist innenfor brokonstruksjoner. Han har fått forespørsel fra X i Frankrike om å forske ved et institutt på emner knyttet til dette området. Det er bekreftet fra X at skattyters arbeid ved instituttet vil være forskning innenfor brokonstruksjoner og at instituttet vil betale skattyter for arbeidet. Det er også innhentet uttalelse fra professor A for å få bekreftet den offentlige interessen i forskningen. Professor A understreker den allmenne samfunnsnytten av forskningen. Skattyter har ingen annen oppholdsgrunn i Frankrike enn sin forskning.

Skattyter vil opprettholde sitt bosted i Norge. Oppholdet i Frankrike er i 2002 antatt å utgjøre 4 ½ måned og tilsvarende i 2003. Dette innebærer en aktiv periode på til sammen mindre enn ett år, og under enhver omstendighet fra begynnelsen av oppholdet i 2002 til avslutningen av oppholdet i 2003 på mindre enn 2 år.

Utfra de overnevnte fakta konkluderer skattyters advokat med skattefritak for forskningsinntekten med hjemmel i skatteavtalen mellom Norge og Frankrike artikkel 21.

Skattedirektoratets vurderinger:

Skattedirektoratet legger etter det opplyste til grunn at skattyter er å anse som bosatt i Norge. Personer bosatt i Norge, er som hovedregel skattepliktig hit for hele sin formue og inntekt etter norsk intern rett (globalinntektsprinsippet), jf. skatteloven § 2-1 første ledd.

Med hjemmel i skatteloven § 2-1 første ledd, jf. § 5-1 vil skattyter være skattepliktig til Norge for sin inntekt fra forskningsopphold i Frankrike. Det må derfor tas stilling til om norsk beskatningsrett er begrenset gjennom skatteavtalen mellom Norge og Frankrike. Skattyters advokat har vist til artikkel 21, forskningsbestemmelsen som hjemmel for skattefritak. Artikkel 21 lyder:

1. En lærer eller forsker som er, eller umiddelbart før han tok opphold i en stat var, bosatt i den annen stat og som oppholder seg i den første stat utelukkende for å undervise eller for å utføre forskning, skal ikke kunne skattelegges for godtgjørelse som mottas for slik virksomhet i denne stat for en periode som ikke overstiger 2 år.
2. Bestemmelsen i punkt 1 får ikke anvendelse på godtgjørelse som mottas for arbeid eller forskning som ikke er utført i offentlig interesse, men i det vesentlige for å oppnå en spesiell fordel som kommer en eller flere bestemte personer til gode.

Artikkelen regulerer visse unntak fra skatteplikt til oppholdslandet, i dette tilfellet Frankrike. Etter de opplysninger som er gitt er skattyter plukket ut av instituttet for i en begrenset periode å forske på brokonstruksjoner. At det dreier seg om en forskerstilling understøttes også av det faktum at skattyter idag er ansatt i en forskerstilling i Norge. Forskningen i Frankrike er opplyst å være av offentlig interesse. Oppholdet ved instituttet i Frankrike vil bli på ca. 4 ½ måned i 2002 og like lenge i 2003. Samlet skal oppholdets varighet ikke overstige 2 år og oppholdet er utelukkende begrunnet i forskning. Skattyter er å anse som skattemessig bosatt i Norge også under oppholdene i Frankrike.

På bakgrunn av ovennevnte opplysninger, samt artikkel 21, antar Skattedirektoratet at skattyter ikke blir skattepliktig til Frankrike for inntekt han mottar i denne forsknings-perioden. Det følger imidlertid av forskrift om bindende forhåndsuttalelser § 3 at Skattedirektoratet bare kan avgi bindende uttalelser som angår norsk skatte- eller avgiftsplikt. Det tas derfor forbehold om at franske skattemyndigheter kan komme til et annet resultat, jf. forskrift om bindende forhåndsuttalelser § 8 fjerde ledd.

Norges beskatningsrett er ikke begrenset av artikkel 21 eller andre bestemmelser i skatteavtalen. Inntekt skattyter mottar under sitt forskningsopphold i Frankrike er derfor skattepliktig i Norge med hjemmel i skatteloven § 2-1 første ledd, jf. § 5-1.

Konklusjon: