Saksforholdet
På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at A (heretter Selskapet) planlegger å ansette en informasjons- og markedsmedarbeider i Norge. Selskapet er et datterselskap av B. Selskapet har flere virksomhetsområder, herunder en divisjon som driver salg av X-produkter i Skandinavia og Finland. Det er opplyst at all logistikk knyttet til virksomheten i Norge ivaretas av det norske selskapet D, som holder lager, tar imot ordrer og leverer ut varer.
Informasjons- og markedsarbeid rettet mot norske kunder ivaretas i dag av en person ved Selskapets kontor i Sverige. Man vurderer i løpet av inneværende år å foreta en omorganisering, noe som bl.a. vil innebære at det tilsettes en stedlig medarbeider i Norge, som skal ha ansvar for informasjons- og markedsføringsfunksjonene her. Det forutsettes at medarbeideren skal være bosatt i Norge.
Innsender presiserer at Selskapet ikke skal etablere noe kontor eller andre faste innretninger i Norge. Den nytilsattes arbeidsoppgaver skal være å presentere Selskapets produkter, og arbeidet skal utføres i felten. Det er opplyst at Selskapet kun stiller mobiltelefon, bil, bærbar PC og demonstrasjons-materiell til disposisjon.
Den problemstilling som ønskes avklart er hvorvidt Selskapet, ved å ansette en informasjons- og markedsmedarbeider i Norge, etablerer ”fast driftssted” her. Etter innsenders oppfatning foreligger det ikke noe fast driftssted etter hovedregelen i artikkel 5 punktene 1 og 2, og heller ikke etter den såkalte ”agentbestemmelsen” i artikkel 5 punkt 6.
Det er opplyst at Selskapets representant i Norge kun skal ha markedsførings- og informasjonsoppgaver. Vedkommende skal verken kunne fremforhandle eller inngå salgsavtaler og heller ikke på annen måte kunne påføre Selskapet rettslige forpliktelser. Alle funksjoner knyttet til prissetting, utarbeidelse av tilbud, kontrakter med mer skal utøves på Selskapets kontor i Sverige, og uten den norske representantens medvirkning.
Skattedirektoratets vurderinger
Skattedirektoratet forstår anmodningen slik at vi skal vurdere om Selskapet skal anses å etablere fast driftssted i Norge etter skatteavtalen mellom de nordiske land, hovedregelen i artikkel 5 punktene 1 og 2, eventuelt etter artikkel 5 punkt 6. Det forutsettes at det er hjemmel i intern rett, jf. skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b, og dette vil ikke bli vurdert nærmere i det følgende.
Vi skal først behandle hovedregelen i artikkel 5 punktene 1 og 2 som lyder:
” 1. Uttrykket ”fast driftssted” betyr i denne overenskomst et fast forretningssted gjennom hvilket et foretagendes virksomhet helt eller delvis blir utøvet.
2. Uttrykket ”fast driftssted”omfatter særlig:
a) et sted hvor foretagendet har sin ledelse;
b) en filial;
c) et kontor;
…...”
Etter bestemmelsen er det krav om at det må foreligge et ”forretningssted” som er ”fast” og skattyters virksomhet må drives helt eller delvis ”gjennom” denne virksomheten. Fast forretningssted innebærer et krav til stedlig tilknytning og varighet i tid. Av ovennevnte oppregning i artikkel 5 punkt 2, som ikke er uttømmende, følger det som etter avtaleteksten særlig skal regnes til fast driftssted. Oppregningen relaterer seg til vilkårene i artikkel 5 punkt 1 om at det må foreligge et forretningssted som er fast, samtidig som det må kreves at virksomheten er utøvet gjennom forretningsstedet. I tvilstilfeller er det bestemmelsen i artikkel 5 punkt 1 som angir grensen. I det forhold at forretningsstedet må være fast ligger det krav til både tid og sted, dvs. at omreisende virksomhet normalt ikke anses utøvd gjennom fast driftssted.
Det er opplyst at Selskapet ikke skal etablere noe kontor eller andre faste innretninger i Norge. Vi forstår det slik at medarbeiderens bosted i Norge ikke vil bli anvendt som kontor eller fast innretning for Selskapet. Den nytilsattes arbeidsoppgaver skal være å presentere Selskapets produkter og arbeidet skal utføres i felten. Det er opplyst at Selskapet kun stiller mobiltelefon, bil, bærbar PC og demonstrasjonsmateriell til disposisjon. På dette grunnlag antar Skattedirektoratet at det ikke foreligger noe fast driftssted etter hovedregelen i artikkel 5 punktene 1 og 2, ved at Selskapet ansetter en informasjons- og markedsmedarbeider i Norge.
Spørsmålet er deretter om bestemmelsen i artikkel 5 punkt 6 kommer til anvendelse. Bestemmelsen lyder slik:
”Når en person, som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 7 gjelder for, opptrer på vegne av et foretagende og har, og vanligvis utøver, i en kontraherende stat fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretagendet, skal foretagendet uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2 anses for å ha et fast driftssted i denne stat for enhver virksomhet som denne personen påtar seg for foretagendet. Dette gjelder dog ikke hvis denne persons virksomhet er begrenset til å omfatte aktiviteter som nevnt i punkt 5, og som hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted ikke ville ha gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt. ”
Det skilles mellom en avhengig og en uavhengig mellommann eller representant. Dersom den utenlandske hovedmannen har en ansatt for å representere ham i Norge, anses den ansatte som en avhengig representant. Har et utenlandsk selskap en såkalt avhengig representant i Norge, utgjør denne et fast driftssted når han opptrer på vegne av selskapet og han har og vanligvis utøver fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av selskapet i Norge. Representanten må altså ha en fullmakt som gir ham rett til å handle i forhold av sentral betydning for virksomheten. Representanten utgjør imidlertid ikke fast driftssted hvis hans virksomhet er begrenset til funksjoner som er av forberedende art eller utgjør hjelpevirksomhet.
Det er opplyst at Selskapets representant i Norge kun skal ha markedsførings- og informasjonsoppgaver. Vedkommende skal verken kunne fremforhandle eller inngå salgsavtaler og heller ikke på annen måte kunne påføre Selskapet rettslige forpliktelser. Alle funksjoner knyttet til prissetting, utarbeidelse av tilbud, kontrakter med mer skal utøves på Selskapets kontor i Sverige, og uten den norske representantens medvirkning. På dette grunnlag antar Skattedirektoratet at det ikke foreligger noe fast driftssted etter bestemmelsen i artikkel 5 punkt 6.
På grunnlag av ovennevnte er Skattedirektoratet av den oppfatning at Selskapet ikke etablerer fast driftssted i Norge, verken etter hovedregelen i artikkel 5 punktene 1 og 2 eller etter artikkel 5 punkt 6.
Konklusjon
På grunnlag av saksopplysningene etablerer Selskapet ikke fast driftssted i Norge etter den nordiske skatteavtalen artikkel 5 punktene 1 og 2 eller etter artikkel 5 punkt 6.