Det årlige fribeløpet tilsvarer halvparten av folketrygdens grunnbeløp. I 2013 er dette på 41 061 kroner.
Du kan gi dette beløpet til hvert av dine barn og barnebarn helt avgiftsfritt, og du trenger heller ikke å opplyse skattekontoret om at disse gavene har blitt gitt. Det finnes likevel unntak det er viktig at man husker på.
Unntak for fast eiendom
Et viktig unntak i arveavgiftsloven gjelder for fast eiendom. Du kan altså ikke bruke det årlige fribeløpet til å gi bort en andel av eiendommen din. Før innføringen av det årlige fribeløpet i 2008 var det slik at man ikke trengte å betale arveavgift på såkalte ”leilighetsgaver”. Stortinget anså ikke fast eiendom som leilighetsgave og ga derfor unntak for dette. Ved innføringen av det årlige fribeløpet i 2008 ble dette unntaket videreført. Skatteetaten har likevel sett at det årlige fribeløpet ofte brukes i forbindelse med overdragelse av fast eiendom og da ved at giverne bruker fribeløpet til å redusere mottakerens gjeld som er stiftet ved overføring av nettopp den faste eiendommen.
Overføring av fast eiendom og stifting av gjeld
En velkjent ”metode” for mange har vært å gi skattemyndighetene melding om at foreldrenes eiendom er overført til barna, og at halvparten av eiendommens verdi gis som gave mens resten skal være gjeld til foreldrene. Denne gjelden krever så mottakeren fradrag for, slik at det bare er halvparten av hyttas verdi som er arveavgiftspliktig. Deretter blir gjelden i tråd med inngått avtale mellom partene ettergitt av foreldrene innenfor fribeløpet hvert år. På denne måten blir fribeløpet brukt til å overføre resten av eiendommen til barna. Slike opplegg er ikke i tråd med regelverket og vil følgelig ikke bli godkjent av skattekontoret.
Bare fradrag for gjeld som skal tilbakebetales
Grunnen til at Skatteetaten ikke kan akseptere en slik avtale som beskrevet ovenfor, er fordi gjelden mellom giver og mottaker må være reell for at man skal få fradrag. Dersom giveren og mottaker inngår en avtale som sier at gjelden skal nedskrives hvert år, så er det ikke meningen at gjelden skal tilbakebetales. Dette vil være i strid med reglene om fradrag og konsekvensen blir at hele eiendommen ansees å være gitt som gave.
Hva må du gjøre?
For at gjelden skal redusere arveavgiftsgrunnlaget må det altså være en reell betalingsforpliktelse som ligger til grunn og det kan derfor ikke være avtalt på forhånd at gjelden skal ettergis med det årlige fribeløpet. Forutsatt at forpliktelsen er reell er det i utgangspunktet ingenting i veien for å nedskrive gjelden innenfor fribeløpsgrensen. Men dette kan altså ikke avtales på forhånd. Når eiendommen overføres må derfor giver og mottaker avtale at gjelden skal tilbakebetales på ordinær måte. Dersom det viser seg at giver og mottaker ikke har fulgt avtalen, og gjelden er ettergitt kort tid etter at nedbetalingsavtalen har begynt å løpe, kan skattekontoret vurdere saken på nytt og nekte fradraget. Dette med utgangspunkt i at gjelden ikke var reell da den ble stiftet.
Andre fribeløp
Hver giver kan gi ett fribeløp. Det årlige fribeløpet kommer i tillegg til bunnfradraget på kroner 470 000. Er du gift, kan dere dermed avgiftsfritt dele ut kr 940 000 + Folketrygdens grunnbeløp(G) til hvert barn. Sitter du i uskiftet bo kan du dele ut det samme beløp, men bare halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Bunnfradraget kan du likevel bare bruke èn gang. Dessuten kommer også i tillegg gaver som skal gå til utdannelse og oppfostring. Forskjellen fra det årlige fribeløpet er at disse må brukes opp underveis.
Ikke skatteplikt
For den som mottar arv eller gave kan en også merke seg at slik formuesøkning ikke er skattpliktig inntekt. Verdier over kroner 100 000 (inntektsåret 2011) skal likevel oppgis til skattekontoret med innlevering av selvangivelsen.