Arbeidsgiver plikter å betale arbeidsgiveravgift til folketrygden av lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag utført i eller utenfor tjeneste i Norge eller på norsk kontinentalsokkel. Plikten til å betale arbeidsgiveravgift er knyttet til plikten å innberette lønn og annen godtgjørelse for arbeid, jf. folketrygdloven § 23-2 og ligningsloven § 6-2. Plikten til å betale arbeidsgiveravgift gjelder selv om arbeidsgiver ikke har skattepliktig virksomhet i Norge og uavhengig av arbeidstakers skatteplikt til Norge.
Arbeidsgiveravgiften beregnes i prosent av den lønn og annen godtgjørelse som er utbetalt for arbeid utført i Norge eller på norsk sokkel. Arbeidsgiveravgiften er differensiert med varierende satser i forskjellige geografiske soner. Høyeste sats gjelder for sone 1 som omfatter norsk sokkel og store deler av Sør-Norge. Satsen for sone 1 er for tiden 14,1%. Sonetilhørigheten bestemmes ut fra hvor arbeidsgiver er registrert. Utenlandske arbeidsgivere som bare er registrert med utenlandsk adresse i Enhetsregisteret, skal beregne og betale avgift etter satsen i avgiftssone 1.
Dersom en arbeidstaker utfører mer enn halvparten av sitt arbeid i en annen sone enn den sonen arbeidsgiver er registrert i, vil imidlertid satsen i arbeidssonen kunne gjelde for dette arbeidet.
Arbeidsgiveren plikter av eget tiltak å beregne avgiften og innbetale denne seks ganger årlig, se punkt 4.2.4.
Dersom arbeidstakerne har fritak fra folketrygden i Norge med hjemmel i trygdeavtale eller i henhold til EØS-avtalen, jf. EØF forordning nr. 1408/71, fører dette til at arbeidsgiver fritas fra plikten til å betale arbeidsgiveravgift. Arbeidstakere kan også være fritatt fra norsk trygd med hjemmel i folketrygdloven. I slike saker kan arbeidsgiver søke om ettergivelse eller nedsettelse av norsk arbeidsgiveravgift når det kan dokumenteres at det betales tilsvarende avgift til hjemlandet av samme lønnsutbetaling. Søknaden sendes til Skatteoppkrever utland.