Kunngjøring

Valutagevinst og -tap ved lån i fremmed valuta

  • Publisert:

Mange banker tilbyr i dag kundene å ta opp lån i fremmed valuta. Her følger en omtale av den skattemessige behandlingen av valutagevinst og -tap ved valutalån utenfor virksomhet.

 

Skatteloven fastsetter i §§ 9-9 og 9-4 skatteplikt og fradragsrett for realiserte valutagevinster og tap utenfor virksomhet.

Unntak: Valutagevinst er ikke skattepliktig og valutatap ikke fradragsberettiget der gevinsten/tapet knytter seg til utenlandske betalingsmidler til personlig bruk, f.eks på reise i utlandet.

Utgangspunkt for beregning av resultat (gevinst eller tap)

Det realiserte beløp i utenlandsk valuta multipliseres med differansen mellom valutakursen på opptrekkstidspunktet og valutakursen på innfrielsestidspunktet.

Det er realisasjonen som utløser skatteplikten. Nedenfor gjøres det rede for noen begivenheter som anses og noen som ikke anses som skattemessig realisasjon. Det gis også en kort beskrivelse av hvordan gevinst og tap skal beregnes. Det vises for øvrig til omtale i Lignings-ABC 2011/12 under emnet ”Valutagevinst/-tap.

Innfrielse – hel eller delvis
Hel eller delvis innfrielse av gjeld i utenlandsk valuta anses som realisasjon.

Realisert valutatap/-gevinst kan beregnes ved å multiplisere det innfridde beløp i utenlandsk valuta med differansen mellom valutakurs på opptrekkstidspunktet og på innfrielsestidspunktet

Innfrielse av valutatap
Noen valutalån har som vilkår at eventuelt valutatap på lånet beregnes og innbetales for hver termin. Beregnet valutatap på restlånet anses ikke realisert når lånet løper videre i samme valuta og med samme størrelse tallfestet i den utenlandske valutaen, selv om ”taps”-beløpet innbetales.

Av Lignings-ABC 2011/12 side 1441 under punkt 4.1 fremgår det likevel:

”Derimot er valutagevinst eller – tap realisert for det beløp som slik innbetaling reduserer lånet regnet i den utenlandske valutaen”.

Et eksempel kan illustrere dette:
En skattyter låner 1000 USD til kurs 7 = NOK 7000.
Kursen stiger til 8, følgelig stiger gjelden til NOK 8000.
Långiver krever at valutatapet, NOK 1000, innbetales.
Låntaker får ikke her fradrag for hele valutatapet. Det utgjør ikke en atskilt del av lånet som man med skattemessig virkning kan velge å gjøre opp separat, jf. motsetningsvis hovedstol og renter.

Fradrag blir beregnet som følger:
Innbetalingen utgjør i USD: 1000: 8 = 125. Dette utgjør 12,5 % av lånet
Fradrag innrømmes med 12,5 % av innbetalingen, NOK 125.

Rammelån med suksessiv opptrekk og innfrielse
Gevinst/tap beregnes her etter FIFU – prinsippet: Kurs på det opprinnelige lånebeløpet benyttes frem til summen av betalte avdrag er lik det opprinnelige lånebeløp. For innfrielse utover dette, benyttes kurs ved utbetalingstidspunkt for det nest eldste opptrekket, osv.

Refinansiering
Hvorvidt refinansiering er å anse som realisasjon må avgjøres etter en konkret vurdering. Avgjørende er normalt hvem som har tatt initiativet til refinansieringen. Er det låntaker selv (debitor) som tar initiativ og lånet overføres til ny kreditor anses refinansieringen som realisasjon. Blir derimot et lån overført til ny kreditor uten at debitor medvirker, anses ikke dette som realisasjon for debitor. En overdragelse av valutalån fra en konsernintern kreditor til en annen er ikke nødvendigvis en realisasjon for låntakeren.

Bytte av valuta
Etter ligningspraksis anses det som realisasjon når fordring eller gjeld omklassifiseres til annen valuta. Se Lignings-ABC 2011/12 side 1441 under punkt 4.1.
 
Lån betales ikke ved forfall
Skjer ikke innfrielse av lånet ved forfall og dette skyldes at partene har avtalt utsatt forfallstid, kan låneforholdet ikke anses realisert før fordringen faktisk innfris. Det samme antas å gjelde selv om det bare er en av partene (debitor eventuelt kreditor) som er skyld i forsinkelsen.

Ettergivelse av gjeld
Bortfall av fordring eller ettergivelse av gjeld på grunn av debitors manglende betalingsevne, anses ikke som realisasjon av valutagevinst eller – tap.

Krav om innløsning
Dersom et lån kreves innbetalt før forfall, enten av låntaker eller långiver, er det det nye forfallstidspunktet som er utgangspunkt for beregningen av valutagevinst/-tap.