VOEC-ordningen kan ikke benyttes til rapportering av MVA på fjernleverbare tjenester hvis leverandøren også er MVA-pliktig for omsetning av andre varer og tjenester i Norge. Da må leverandøren registrere seg i det ordinære MVA-registeret og rapportere all omsetning i mva-meldingen.

Leverandøren kan ikke benytte ordningen hvis den er etablert i Norge eller velger å etablere seg her. I slike tilfeller har leverandøren en plikt til å registrere seg i MVA-registeret. 

Hvis en leverandør av fjernleverbare tjenester benytter en formidler, så anses formidleren som leverandøren.

Dermed er det nødvendig å forklare forskjellen mellom leverandør og formidler:

Det må tas en helhetlig vurderingen omkring hvorvidt "leveransen finner sted ved hjelp av en formidler". Om underliggende avtaler mellom partene beskriver forholdet som underleverandør, formidler, agent, kommisjonær eller lignende, er ikke avgjørende. Definisjonen av en fjernleverbare tjeneste avhenger i hovedsak av leveransen av tjenesten. Hvem som i følge avtale er ansvarlig for innholdet i tjenesten som tilbys, er ikke nødvendigvis avgjørende når det skal besluttes hvem som skal avgiftsregistreres. Viktigst i en vurdering av hvem som skal anses som leverandør etter merverdiavgiftsloven, er hvem som er ansvarlige for selve leveransen, altså den som er ansvarlig for overføringen av filer til sluttbruker eller som gir sluttbruker tilgang til det digitale innholdet. Hvem som er betalingsmottaker må også vektlegges. Bestemmelsen innebærer at tilbydere av fjernleverbare tjenester som selger sine produkter gjennom en formidler, ikke selv kan være registrerte i henhold til merverdiavgiftsloven § 2-1 (3).

En leverandør blir slettet fra VOEC-ordningen hvis virksomheten opphører eller den ikke lenger møter vilkårene for å delta i ordningen. Leverandøren slettes også hvis den gjentatte ganger ikke oppfyller sine forpliktelser etter merverdiavgiftsloven.

Tilbake til juridisk informasjon

velg engelsk som språk for å få all juridisk informasjon.