Important information

This page is not available in English.

Rettledning for utfylling og innlevering av tredjepartsopplysninger for Verdipapirfond

Revidert oktober 2023.

1. Kort om

Alle virksomheter som selger verdipapirfond skal levere opplysninger om kundenes formue, gevinst/tap og avkastning til Skatteetaten. Innleveringsfrist for ordinære oppgaver er 10. februar etter inntektsåret. Rapporteringen vil danne grunnlaget for den forhåndsutfylte skattemeldingen og den påfølgende skattefastsettingen. Det er derfor viktig at innleveringsfristen overholdes, og at eventuelle feil som oppdages rettes opp så snart som mulig.

Det er formuesrabatt på aksjer og på aksjedelen i verdipapirfondet og opplysningspliktig skal derfor rapportere aksjeandelen i fondet. Opplysningspliktige skal rapportere markedsverdien på formuen til Skatteetaten, og det er Skatteetaten som beregner rabatten på Skattemeldingen til kundene.

Kunders andeler i verdipapirfond per 31.12.2022 som ikke er rapportert tidligere eller som må korrigeres, rapporteres på eget format, "Verdipapirfond historikk". Formatbeskrivelse, eksempelfiler m.m. for dette ligger her.

2. Hvem skal levere opplysninger

2.1 Opplysningspliktige

Opplysningsplikten følger av skatteforvaltningsloven § 7-3, jfr. skatteforvaltningsforskriften § 7-3 flg. Opplysningspliktige er forvaltningsselskap, Verdipapirsentralen og andre som selger fond og som er opplysningspliktige.

Opplysningspliktige skal rapportere opplysninger om andelseiers beholdning av andeler og alle årets transaksjoner, herunder erverv, eierskifter, avkastning, utbytte, skjermingsgrunnlag, aksjeandel og andre forhold som har betydning for skattleggingen. Rapportering av historiske erverv som er i behold ved utgangen av 2022 gjøres på eget format.

Det fremgår av formatbeskrivelsen hvilke opplysninger som skal gis.

Tredjepartsopplysninger skal innrapporteres elektronisk via Altinn.

2.2 Unntak fra opplysningsplikten

Etter de lover og forskrifter som gjelder, har Skatteetaten ikke adgang til å gi den enkelte opplysningspliktige dispensasjon fra opplysningsplikten. Dersom tredjepartsopplysninger ikke er levert innen fristen kan det ilegges tvangsmulkt.

Endrings- eller erstatningsoppgaver som sendes inn etter 1. mars vil ikke automatisk bli forhåndsutfylt i skattepliktiges skattemelding. Håndtering av endringer som oppdages etter 1. mars bør avklares med Skatteetaten ([email protected]).

Ingen dispensasjonsadgang ved opplysningsplikt

Skatteetaten kan ikke gi den enkelte opplysningspliktige dispensasjon fra opplysningsplikten. Tredjepartsopplysninger som ikke er levert innen fristen kan som hovedregel ilegges tvangsmulkt.

Tvangsmulkt ved for sent eller ikke leverte oppgaver

Opplysningspliktige som ikke har levert oppgaver innen fristen, kan ilegges tvangsmulkt, jf. skatteforvaltningsloven § 14-1

Opplysninger anses ikke levert når de:

  • er helt uteblitt
  • er sendt eller levert til lokalt skattekontor
  • mangler 11-sifret fødselsnummer eller D-nummer for personlige skattepliktige
  • mangler 9-sifret organisasjonsnummer
  • mangler fullt navn, adresse og landkode til personer som ikke er tildelt fødsels- eller organisasjonsnummer
  • er levert på en måte som ikke følger Skatteetatens bestemmelser

Vedtak om tvangsmulkt sendes ut noen dager etter ordinær frist med orientering om at mulkt vil løpe fra en bestemt fremtidig dato hvis opplysningene ikke blir levert. Tvangsmulkten utgjør ett halvt rettsgebyr per dag opplysningene uteblir og opp til 50 rettsgebyr.

Du unngår tvangsmulkt ved å levere opplysningene innen den nye fristen som er gitt i vedtaket. Da starter ikke den varslede tvangsmulkten å løpe.

Oppdatering av kontaktopplysninger

Skatteetatens oppgavegiverregister henter opplysningspliktiges organisasjonsnavn og adresse automatisk fra Enhetsregisteret i Brønnøysund. Det er derfor viktig at disse opplysningene til enhver tid er oppdatert. Dette gjøres ved å fylle ut samordnet registermelding.

Skatteetaten sender ut informasjonsbrev og vedtak mm. til opplysningspliktige elektronisk i Altinn. Det er derfor svært viktig at den/de som skal motta varsel om nye meldinger på vegne av opplysningspliktig, har registrert sin e-postadresse og mobilnummer for SMS i Altinn. Dette gjøres ved å fylle ut "Din kontaktinformasjon for virksomheten" og "Varslingsadresser for virksomheten" under virksomhetens "profil" i Altinn.

Endringer i Skatteetatens oppgavegiverregister om kontaktinformasjon, dvs. navn og telefon-/mobilnummer og e-postadresse til kontaktperson i forbindelse med innsending av tredjepartsopplysninger, kvitteringer og feilmeldinger, må meldes til Skatteetaten på Altinn-skjema: RF-1312 Nye opplysninger til oppgavegiverregisteret – tredjepartsopplysninger.

3. Hvilken informasjon skal du oppgi

3.1 Organisasjonsnummer og navn til opplysningspliktig

Alle opplysningspliktige som rapporterer tredjepartsopplysninger til Skatteetaten, skal bruke organisasjonsnummeret tildelt fra Enhetsregisteret i Brønnøysund.

Organisasjonsnummer er et ni-sifret registreringsnummer som tildeles av Enhetsregisteret ved Brønnøysundregistrene for en organisasjon (foretak, idrettslag og lignende). Nummeret brukes for å gi organisasjonen og juridiske personer en unik og entydig identifikator overfor offentlige myndigheter og andre organisasjoner.

Enhetsregisteret bør kontaktes dersom det er feil ved organisasjonsnummeret, organisasjonsnummeret skal endres eller dersom organisasjonsnummeret mangler.

Du skal også oppgi navn til opplysningspliktig.

3.2 Identifisering av kontoeier

Bruk fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer for å angi hvem som er kontoeier.

Et norsk fødselsnummer er et unikt identitetsnummer. Det består av 11 siffer, hvor de seks første sifrene viser fødselsdato. Et D-nummer er et midlertidig identitetsnummer som kan tildeles utenlandske personer som i utgangspunktet skal oppholde seg i Norge mindre enn seks måneder. Det består av 11 siffer, hvor de seks første sifrene viser fødselsdato, men det første sifferet er økt med 4. Utenlandske personer som er skattepliktige til Norge må henvende seg til skattekontoret for å få D-nummer. Se mer om D-nummer.

Oppgaver som rapporteres uten fullstendig fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer anses som uidentifiserte, og oppgavene vil komme på feillisten som opplysningspliktig mottar sammen med tilbakemeldingen.

Du som opplysningspliktig kan kreve at den skattepliktige oppgir sitt fødsels-, D- eller organisasjonsnummer.

Dersom du som opplysningspliktig har behov for å innhente fødselsnummer eller D-nummer fra andre enn andelseier, må du sende en skriftlig og begrunnet søknad til skattekontoret. Du kan kostnadsfritt få utlevert inntil 4 opplysninger per uke. Har du en lengre liste med opplysninger du ønsker å få utlevert, må du betale for å få opplysningene. Omfatter forespørselen mer enn 4 personer, skal den sendes til:

Skatteetaten
Postboks 9200 Grønland
0134 Oslo

Alle personer som er bosatt i Norge skal ha et elleve-sifret fødselsnummer eller D-nummer.

For personlig skattepliktige som driver selvstendig virksomhet (enkeltpersonforetak) skal oppgaven enten inneholde innehaverens fødselsnummer eller virksomhetens nisifrede organisasjonsnummer, tildelt av Enhetsregisteret i Brønnøysund. Et av disse numrene må alltid benyttes.

Oppgaver for upersonlige skattepliktige (aksjeselskap og lignende) skal rapporteres med ni-sifret organisasjonsnummer.

Dersom skattepliktig har norsk fødselsnummer eller er tildelt et D-nummer skal alltid dette benyttes.

D-nummer må innhentes dersom personlig andelseier ikke er bosatt i Norge, og D-nummer ikke allerede er tildelt.

Dersom upersonlige skattepliktige har et norsk organisasjonsnummer skal dette alltid benyttes. Upersonlig skattepliktig som ikke har norsk organisasjonsnummer rapporteres med elleve nuller.

For personlig skattepliktig skal det oppgis fullstendig navn og bostedsadresse. Navnet oppgis på formen: fornavn, (mellomnavn) og etternavn i tilhørende felter i formatet. Dersom navn ikke er splittet opp kan fornavn, (mellomnavn) og etternavn oppgis i felt for etternavn.

Det er folkeregistrert adresse som skal oppgis. Når folkeregistrert adresse ikke er kjent kan faktisk bosteds- eller forretningsadresse registrert i opplysningspliktiges register oppgis.

For personer bosatt i utlandet skal i tillegg til fullstendig navn og adresse, også vedkommende `s bostedsland oppgis. Bostedslandets landkode skal også fylles ut.

For upersonlig skattepliktig skal det oppgis fullstendig navn og adresse.

Opplysninger om navn og adresse kreves hvis opplysninger om fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer er ufullstendig.

Alternativ identifikator benyttes dersom det ikke finnes et fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer for oppgaveeieren. Dette er et nummer som tildeles av den opplysningspliktige. Dette må være et unikt nummer gjennom hele inntektsåret slik at oppgaven kan gjenkjennes ved eventuell erstatning eller sletting. Feltet for fødselsnummer eller organisasjonsnummer angis da med 9 eller 11 nuller.

3.3 Generelt om beløp som skal oppgis

Alle beløpspostene skal oppgis i hele norske kroner. Beløpet skal avrundes til nærmeste hele krone. Er beløpet i annen valuta skal beløpet omregnes etter valutakursen på transaksjonstidspunktet, eller etter en årlig gjennomsnittskurs.

Valutakurser på Norges Bank hjemmesider

4. Når skal du rapportere

Du skal sende opplysningene elektronisk via Altinn til Skatteetaten innen 10. februar i skattefastsettingsåret. Det gis ikke utsettelse på innleveringsfristen.

Dersom du får problemer med å overholde innleveringsfristen må du ta kontakt med Skatteetaten på e-postadresse [email protected].

5. Hvordan skal du rapportere

5.1 Riktig identifisering av oppgaven

Hver oppgave må ha en unik identifikator (nøkkel). Den unike identifikatoren for en oppgave er satt sammen av:

  • Inntektsår
  • Opplysningspliktiges organisasjonsnummer
  • Oppgaveeiers identifiseringsnummer
  • Fondets ISIN-nummer

Det er viktig å rapportere nøyaktig på disse feltene. Trenger du senere å korrigere eller slette opplysninger på en tidligere rapportert oppgave, må den nye oppgaven ha samme unike identifikator som den opprinnelige oppgaven (se "Korrigere en oppgave").

5.2 Innsending i Altinn

Tredjepartsopplysningene for Verdipapirfond kan kun elektronisk via Altinn ved å benytte Altinn-skjema RF-1301 Tredjepartsopplysninger som vedlegg.

Du kan levere opplysningene elektronisk gjennom Altinn fra 2. januar i skattefastsettingsåret.

Når du åpner "RF-1301 Tredjepartsopplysninger som vedlegg", velger du oppgavetype "Verdipapirfond" og "Verdipapirfond Historikk" som oppgavetype i hovedskjema. Deretter går du til fanen "Oversikt – skjema og vedlegg". Der kan du laste opp en XML-fil (se "Beskrivelse av filformatet") med oppgaver for verdipapirfond og verdipapirfond historikk og sende inn.

Vi gjør oppmerksom på at historikkoppgavene må sendes inn og være godkjent (dvs at innsender har fått tilbakemelding i innboksen i Altinn) før årsoppgavene sendes inn. Hvis dette ikke gjøres, risikerer man mange feil på FIFU for aktive erverv ved inngangen til inntektsåret.

For å unngå at oppgaver mangler på skattemeldingen, er det meget viktig at fristen overholdes. Endrings- eller erstatningsoppgaver som sendes inn etter 1. mars vil ikke automatisk komme med i skattepliktiges skattemelding.

Hvis opplysningspliktig ikke har tredjepartsopplysninger å levere, skal "ingen oppgaver å levere" benyttes.

Dersom det skal leveres endringsoppgaver for et tidligere skattefastsettingsår må oppgavene manuelt godkjennes av Skatteetaten. Ta da kontakt med Skatteetaten på e-postadresse [email protected].

5.3 Beskrivelse av filformatet

Formatbeskrivelsen viser hvordan en XML-fil for rapportering av tredjepartsopplysninger for Verdipapirfond skal bygges opp. Dokumentene finner du ved å følge denne lenken:

Formater og tekniske spesifikasjoner – Verdipapirfond

Formatbeskrivelsen skal benyttes av opplysningspliktige som skal rapportere via Altinn-skjemaet RF-1301 Tredjepartsopplysninger som vedlegg.

5.4 Kontroll av innhold

Før innsending av tredjepartsopplysninger til Skatteetaten, må opplysningspliktig kontrollere at opplysningene i leveransen er korrekte. Tredjepartsopplysninger som ikke er korrekt utfylt vil bli avvist og ansett som ikke levert. Tvangsmulkt kan ilegges.

5.5 Feil på innsendte leveranser

Leveranser som er avvist vises på tilbakemelding og feilliste. Avviste leveranser kan skyldes at det er for mange feil eller avvik på innsendte opplysninger eller at oppgitt leveransetype på leveransen er feil eller mangler. Det er viktig at du setter deg inn i hvordan korreksjoner rapporteres. Ta kontakt for å avklare fremgangsmåte for å korrigere feil hvis du er usikker.

5.6 Endring av innsender

I noen tilfeller endres innsender for et fond, for eksempel dersom man endrer systemleverandør eller går fra levering via VPS til å levere selv. Dette skjer enten ved årsskifte eller i løpet av inntektsåret, og disse tilfellene rapporteres som beskrevet i de to neste punktene. Det vil være en enklere rapportering dersom man endrer innsender ved årsskifte i forhold til i løpet av i inntektsåret.

5.6.1 Endring av innsender ved årsskifte

I det fondet som beholdningen skal ut av, realiseres alle aktive erverv med ikke-skattbare realisasjoner. Dette gjøres for å nulle ut skattepliktiges beholdning i det aktuelle fondet i Skatteetatens systemer (og hos avgivende innsender).

Innsender som skal overta fondet må levere komplett historikk for foregående inntektsår, der alle aktive erverv som fortsatt var i behold per 31.12.2022 skal være med. Standard årsoppgavefil for 2023 skal inneholde alle erverv gjort i 2023, samt alle realisasjoner gjort i 2023.

Avgivende innsender:

- Rapporterer alle erverv som ikke skattbar realisasjon

Ny innsender:

- Leverer komplett historikk for aktive erverv pr 31.12.2022

- Leverer standard årsoppgavefil for 2023 (alle erverv og realisasjoner gjort i 2023)

5.6.2 Endring av innsender i løpet av inntektsåret

Ved slik rapportering er det viktig at avgiver rapporterer ikke skattbare realisasjoner på alle erverv som fortsatt er i behold etter konverteringstidspunkt.

Ny innsender må levere komplett historikk for alt de overtar. Denne filen må inneholde alle aktive erverv og realisasjoner gjort etter konvertering. Det må i tillegg leveres en standardfil med beholdninger og realisasjoner gjort etter konverteringstidspunktet.

Dersom ny innsender overtar erverv som er realisert ved vanlig salg hos avgivende innsender må disse ervervene realiseres ved ikke-skattbare realisasjoner i ny innsenders rapportering. Dette for at årsoppgavene skal bli korrekte både med tanke på FIFU og antall andeler.

Dersom dette ikke blir korrekt, vil oppgavene bli stoppet i mottaket og skattepliktig vil da ikke få fondene sine forhåndsutfylt på sin skattemelding.

Avgivende innsender:

- Rapporterer alle erverv som fortsatt er i behold (men overført til ny innsender) etter konverteringstidspunktet som ikke skattbar realisasjon.

Ny innsender:

- Rapporterer full historikk for alt de overtar, og den må inneholde:

  • Alle aktive erverv for inntektsåret 2022 og tidligere.

- Standardfilen skal inneholde:

  • Alle aktive erverv og realisasjoner gjort etter konverteringstidspunktet.
  • Beholdning og vanlige realisasjoner gjort hos ny innsender etter konverteringstidspunktet.

- Overtas erverv som er realisert ved vanlig salg hos avgivende innsender, må disse ervervene realiseres ved ikke-skattbare realisasjoner i ny innsenders rapportering.

6. Rette feil

6.1 Korrigere opplysninger

Ønsker du å korrigere opplysningene i en oppgave må du sende inn oppgaven på nytt i en ny melding. Den nye oppgaven  ha samme unike identifikator som den opprinnelige oppgaven. Vent med å sende inn korreksjoner til du har mottatt tilbakemelding i Altinn fra Skatteetaten på den forrige innsendingen.

Det er bare mulig å korrigere innenfor samme inntektsår.

Når meldingen mottas av Skatteetaten, vil oppgaven erstatte tidligere innsendt oppgave. Den siste oppgaven du sender inn blir altså da den gjeldende oppgaven.

For at skattepliktig skal få riktige beløp forhåndsutfylt i skattemeldingen, må Skatteetaten ha mottatt opplysningene senest innen 1. mars i skattefastsettingsåret. Dersom det skal gjøres endringer i rapporteringen etter dette må kunden informeres om hvordan man korrigerer sin skattemelding manuelt, eller hvordan man sender korrigert skattemelding dersom den allerede er sendt inn.

6.2 Slette eller korrigere opplysninger med feil

Du kan sende en erstatningsoppgave med samme unike identifikator som den opprinnelige oppgaven, og alle beløp satt til 0. Øvrig informasjon i oppgaven er uvesentlig, men obligatoriske felter må fylles ut.

Feil i den unike identifikatoren (nøkkelen) til en oppgave medfører alltid at innsendt oppgave må slettes, og at ny og fullstendig oppgave med korrekt identifikator må sendes inn. Eksempel på sletteoppgave finner du sammen med formatbeskrivelse her.

7. Hva bruker vi opplysningene til

Opplysningene som rapporteres benyttes til forhåndsutfylling av skattemeldingen for personlige kontoeiere, samt til kontroll.

8. Temahenvisninger til Skattemeldingen

Alle poster vedrørende Verdipapirfond (formue, gevinst/tap, returprovisjon og forvaltningskostnader) finnes under tema «Finans» og undertema «Verdipapirfond» i skattemeldingen.

Verdipapirfond som inneholder både aksjer og andre verdipapirer vil inneholde en tekst "kombifond", slik at skattepliktig skal kunne se at dette er et kombinasjonsfond med eventuell gevinst/tap både for aksjedel og rentedel.

9. Aktuelt regelverk

9.1 Regler for beskatning av andeler i verdipapirfond

9.1.1 Skattesatser

Skattleggingen skal tilpasses sammensetningen av aksjer og andre verdipapirer i fondet.

For inntektsåret 2023 skal utbytte og gevinster på aksjer og aksjefond multipliseres opp med en faktor på 1,72, slik at effektiv skattesats er 37,84 prosent. Skatteetaten beregner denne oppjusteringen automatisk og den vises i skattemeldingen.

Utgangspunktet er at inntekter som en andelseier har fra andre verdipapirer enn aksjer (renter/salg) skattlegges med den alminnelige skattesats på 22 %. Inntekter fra rene aksjefond (aksjefondsutbytte/salg) reduseres med eventuelt skjermingsfradrag og skattlegges med en effektiv skattesats på 37,84 %. Når man har inntekter fra kombinasjonsfond skal inntekten ved beskatningen splittes i en renteinntektsdel og en aksjeinntektsdel.

9.1.2 Utdelinger

Om utdelinger skal skattlegges som renteinntekt eller aksjeutbytte avhenger av fondets aksjeandel ved inntektsårets begynnelse, se sktl. § 10-20 (3).

  • Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mer enn 80 % skal alle utdelinger fra fondet skattlegges som aksjeutbytte med 37,84 %.
  • Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mindre enn 20 % skal alle utdelinger fra fondet skattlegges som avkastning på renter med 22 %.
  • Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mellom 20 % og 80 % splittes utdelingen i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som avkastning på renter beregnet forholdsmessig.

Se våre nettsider for mer informasjon.

9.1.3 Skattlegging ved salg og annen realisasjon

Reglene innebærer at fritaksmetoden og aksjonærmodellen kun får anvendelse for den delen av realisasjonsgevinsten som anses å ha tilknytning til aksjeandelen i fondet. For å finne aksjeandelen skal man legge til grunn gjennomsnittet av aksjeandelen i kjøpsåret (ervervsåret) og salgsåret. Når aksjeandelen er funnet skal gevinst/tap splittes i gevinst/tap aksjedel og gevinst/tap rentedel. Effektiv skattesats er 22 % på rentedel og 37,84 % på aksjedel.

9.1.4 Formue

Formuesverdien på andeler i verdipapirfond følger reglene i skatteloven § 4-12 sjette ledd og settes til andelsverdien pr 1. januar i skattefastsettingsåret. Ved rapportering av formuesverdi aksjedel brukes aksjeandelen ved inntektsårets begynnelse.

Verdsettelsesrabatten på formuen for aksjer er på 20 % for inntektsåret 2023. Aksjefond med aksjeandel over 80 % får dermed 20 % verdsettelsesrabatt i skattemeldingen. Det er Skatteetaten som beregner rabatten. For aksjefond med mindre enn 20 % aksjeandel gis det ikke verdsettelseserabatt. For fond med mellom 20 og 80 % aksjeandel beregnes rabatten etter aksjeandelen i fondet.

9.1.5 Skjermingsfradrag

Skjermingsfradraget reduserer skatten på aksjeinntekter fra verdipapirfond. Skjermingsfradrag er lik skjermingsgrunnlaget multiplisert med en årlig fastsatt skjermingsrente. Skjermingsrenten finner du her.

9.1.6 Skjermingsgrunnlag

Skjermingsgrunnlaget består av inngangsverdi + ubenyttet skjermingsfradrag for tidligere år.

Andeler anskaffet før 7. oktober 2015

For erverv foretatt før 7. oktober 2015: Ervervets aksjeandel skal alltid anses å være 100 %. Dette gjelder aksje- og kombinasjonsfond. Rene rentefond skal ha en aksjeandel på 0.  

Eksempel 1: Du kjøpte 100 andeler i et rent obligasjonsfond for kroner 100 000. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 0.

Eksempel 2: Du kjøpte 100 andeler i et rent aksjefond for kroner 100 000. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 100 000.

Eksempel 3: Du kjøpte 100 andeler i et kombinasjonsfond for kroner 100 000. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 100 000 (Med kombinasjonsfond menes her et verdipapirfond som har investert i minst en aksje).

Andeler anskaffet i perioden 7. oktober 2015 – 31. desember 2015

For erverv foretatt i perioden fra 7. oktober t.o.m. 31. desember 2015 skal ervervets aksjeandel settes lik faktisk aksjeandel i fondet 1. januar 2016.       

Eksempel: Du kjøpte 100 andeler for kroner 100 000 i et verdipapirfond i november 2015. Fondet har 1. januar 2016 investert 90 % i aksjer og 10 % i rentepapirer. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 90 000.

Andeler anskaffet fra og med 2016

Ervervets aksjeandel skal følge sjablongregelen. Hvis fondets andel av aksjer overskrider 80 %, så skal aksjeandel settes til 100 %. Hvis fondets andel av aksjer er under 20 %, så skal aksjeandel settes til 0 %. Hvis fondets andel av aksjer er mellom 20 % og 80 %, så skal faktisk aksjeandel legges til grunn.

Det er aksjeandelen ved inntektsårets begynnelse som legges til grunn ved beregning av aksjeandelen i verdipapirfondet. Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mer enn 80 % blir skjermingsgrunnlaget dermed lik inngangsverdien. Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mindre enn 20 % blir skjermingsgrunnlaget lik kroner 0. Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mellom 20 % og 80 % blir skjermingsgrunnlaget lik aksjeandelen.

Eksempel 1:

Du kjøper 100 andeler for kroner 100 000 i et verdipapirfond i november 2022. Fondet hadde 1. januar 2022 investert 90 % i aksjer og 10 % i rentepapirer. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 100 000.

Eksempel 2:

Du kjøper 100 andeler for kroner 100 000 i et verdipapirfond i november 2022. Fondet har 1. januar 2022 investert 10 % i aksjer og 90 % i rentepapirer. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 0.

Eksempel 3:

Du kjøper 100 andeler for kroner 100 000 i et verdipapirfond i november 2022. Fondet har 1. januar 2022 investert 50 % i aksjer og 50 % i rentepapirer. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 50 000.

9.1.7 Eksempel på beregning av skjerming, utbytte og realisasjon

Fondet hadde 1. januar 2022 aksjeandel på 21 %  

Fondet hadde 1. januar 2023 aksjeandel på 50 %

Vi forutsetter at skjermingsrenten er 3 % alle år.

2022:

A kjøpte 100 andeler for kr 100 000 i juni 2022.

2023:

A mottok kr 2 000 i utdeling fra fondet

A selger halvparten (50%) av sine andeler for kr 53 000

Skjermingsgrunnlag 31.12.2022:

Siden verdipapirfondet hadde aksjedel på 21 % den 1. januar 2022 blir skjermingsgrunnlaget kr 21 000. Dette beholder A som skjermingsgrunnlag fremover i tid uavhengig av om aksjeandelen i fondet endrer seg fra år til år.

Skjermingsfradrag for 2022 blir 21 000 x 3 % = kr 630, dvs. kr 6,30 per andel.

Skjermingsgrunnlag per andel beregnes da slik:

Skjermingsgrunnlag fra 2022: kr 21.000 x 50% = kr 10.500

+ Årets skjermingsfradrag: 21.000 x 50% x 3% = kr 315

= kr 10.815

Skjermingsgrunnlaget for 2023 blir kr 10.815. Årets skjerming blir da kr 10.815 x 3% = kr 324,45

Skjermingsfradrag per andel: 324,45/50 andeler = kr 6,489

Årets skjerming + ubenyttet skjerming utgjør totalt kr 12,789 per andel (kun for andeler i behold)

Rapportering for 2023:

Aksjeandelen i fondet er 50 % slik at halvparten av utdelingen på kr 2 000 skattlegges som renteinntekt. A skattlegges dermed for kr 1 000 som renteinntekt. Resterende kr 1 000 anses som aksjeinntekt, som skal beskattes på følgende måte:

For de 50 andeler i behold:

Utbytte                                                               kr      500

Ubenyttet skjermingsfradrag                             kr      500

Skattepliktig utbytte                                            kr          0

Rest skjerming til fremføring                              kr  139,45

Total skjerming til fremføring blir da kr 6 972,5

For de 50 realiserte andelene:

A har en gevinst ved salget på kr 3 000. Gevinsten skal splittes i en aksjeinntektsdel og en renteinntektsdel. For å finne aksjeandelen skal man legge til grunn gjennomsnittet av aksjeandelen i kjøpsåret (ervervsåret) og salgsåret. A’s gjennomsnittlige aksjeandel er 35,5 %, (21 % +50 %)/2

Utbytte                                                               kr          500

Ubenyttet skjermingsfradrag fra 2022                kr          315

Skattepliktig utbytte                                           kr          185

Rest skjerming til fremføring                              kr              0

Utgangsverdi                                                      kr     53 000

Inngangsverdi                                                     kr      50 000

Gevinst                                                               kr        3 000

Gevinst aksjedel 35,5 % av 3000                      kr       1 065

Rest skjerming til fradrag                                   kr              0

Skattepliktig aksjegevinst                                   kr       1 065

Skattepliktig renteinntektsdel                             kr        2 935

9.1.8 Realisasjon

Det skal gis opplysninger om alle realisasjoner i løpet av inntektsåret. En realisasjon som gjøres av andelseier vil resultere i at et eller flere av andelseiers erverv realiseres. Dette skal det gis opplysninger om i "detaljrealisasjon" spesifisert per erverv i formatet. For å identifisere hvert av de enkelte realiserte ervervene må hver detaljrealisasjon tilføres en entydig "detaljrealisasjonsid".

Hvorvidt det foreligger en realisasjon må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Realisasjon foreligger i utgangspunktet når eierstillingen, eller en annen rettighetsstilling til andelen, er oppgitt mot vederlag. Det klareste eksempelet på realisasjon er frivillig ordinært salg av fondsandelen. Andre eksempler er:

  • et verdipapirfonds opphør
  • overdragelse av andeler i et dødsbo til andre enn arvingene og/eller gjenlevende ektefelle
  • overdragelse av andeler mellom arvingene/gjenlevende ektefelle etter at andelene er lagt ut på skifte
  • overføring av andeler fra et fond til et annet

Etter skatteloven § 10-31 er gevinst ved realisasjon av aksjefondsandeler skattepliktig for andelseierne, mens tap ved realisasjon av aksjefondsandeler er fradragsberettiget i alminnelig inntekt.

Aksjedelen beskattes med 37,84 % og rentedelen med 22 %, se eksempler over. Ved gevinst skal et eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag først benyttes til å redusere aksjedelen av gevinsten. Er det fremdeles ubenyttet skjerming igjen kan rest skjerming benyttes på rentedelen av realisasjonsgevinsten. For å finne aksjeandelen skal det legges til grunn gjennomsnittet av aksjeandelen i kjøpsåret og salgsåret, jf. skatteloven § 10-20 sjuende ledd.

9.1.9 Overdragelse av andel ved arv, gave og gavesalg mellom ektefeller, og ved skilsmisse

Slike overdragelser anses ikke som en realisasjon og skal ikke beskattes. Mottaker skal overta arvelaters/givers skatteposisjoner. Med unntak av skilsmissetilfellene, gjelder FIFU – prinsippet i slike kontinuitetsoverføringer. For øvrig skal rapporteringen for alle disse tilfellene følge samme mønster.

9.1.9.1 Arv

Arv er ikke realisasjon, jf. skatteloven § 9-2 tredje ledd bokstav b. Eierposisjonen oppgis ikke mot vederlag. Dersom mottaker realiserer andelene, settes arvemottakers inngangsverdi til arvelaters opprinnelige inngangsverdi for andeler mottatt fra og med 1. januar 2014.

For andeler mottatt ved arv før 1. januar 2014 fastsettes inngangsverdien i utgangspunktet til markedsverdien på dødsfallstidspunktet. Inngangsverdien skal likevel ikke settes høyere enn til det beløp som er lagt til grunn ved fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget.

Inngangsverdien for mottaker ved uskifte:

For gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte vil spørsmålet om hvor stor del av andelen som er arvet avhenge av hva slags formuesordning som gjaldt for andelen under ekteskapet. Tilhørte andelen avdødes særeie, vil gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte anses å ha arvet alt. Tilhørte andelen felleseiet, regnes gjenlevende å ha eiet halvdelen i formuesgjenstanden fra før som boslodd. Gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte vil anses å ha arvet den andre halvpart. Inngangsverdien for andel som anses arvet settes til arvelaters opprinnelige inngangsverdi dersom dødsfallet fant sted etter 1. januar 2014. Fant dødsfallet sted før 1. januar 2014 settes inngangsverdien for andel som anses arvet til omsetningsverdien på dødsfallstidspunktet. Se for øvrig Skatte-ABC, stikkord "Arv og gave -inngangsverdi og kontinuitet".

Ved arv skal arvemottaker sin oppgave rapporteres med et erverv per overtatt (arvet) erverv. I tillegg skal under-elementet overtakelse (type "OvertattErverv") være fylt inn hvor feltet "detaljRealisasjonsidForOvertakelse" skal peke på den detaljrealisasjonen som arvelater gjorde i forbindelse med denne arvetransaksjonen. Ervervtype skal settes til "arvEllerGave". Arvegiver skal oppgis i felter andelseier under elementet "OverfoeringVedArvEllerGave".

Arvelater sin oppgave skal rapporteres med en samlet realisasjon (enten en samlet eller en per mottaker). Realisasjonen skal ha en detaljrealisasjon for hvert erverv som er blitt gitt bort. Videre skal hver detaljrealisasjon ha et underelement overtakelse (type "OverdrattErverv") hvor feltet "eksternErvervsidForMottaker" skal peke på det nye ervervet som arvemottaker har fått. I tillegg skal arvemottaker oppgis i felter andelseier under elementet "overdrattTilVedArvEllerGave".

Skatteetaten vil sammenstille rapporterte verdier i oppgavene til avgiver og mottaker opp mot hverandre. Derfor krever vi at oppgavene til avgiver og mottaker sendes til skatteetaten på en og samme leveranse. Dette er en forutsetning for at skatteetaten skal kunne klare å kontrollere transaksjonene.

9.1.9.2 Gave

Gave er ikke realisasjon jf. skatteloven § 9-2 tredje ledd bokstav a. Eierposisjonen oppgis ikke mot vederlag. Dersom gavemottaker realiserer andelene fastsettes gavemottakers inngangsverdi til givers opprinnelige inngangsverdi for andeler mottatt fra og med 1. januar 2014.

For andeler mottatt ved gave før 1. januar 2014 er det gamle regler som gjelder, og inngangsverdi fastsettes da til markedsverdi på gavetidspunktet. Inngangsverdien skal likevel ikke settes høyere enn det beløp som er lagt til grunn ved fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget.

Gavesalg er realisasjon med mindre vederlaget kun er av symbolsk verdi, jf. Skatte-ABC (kapittel "Realisasjonsbegrepet")

Gaver skal rapporteres på tilsvarende måte som arv, se pkt. 2.4.1.

9.1.9.3 Fisjoner og fusjoner

Fusjoner skal registreres på følgende måte:

I overdragende fond:

  • Alle beholdninger rapporteres med sum antall andeler pr. 31.12. = 0.
  • Alle erverv som ikke er med i fusjonen (innløst i sin helhet eller delinnløst før fusjon) rapporteres i overdragende.
  • Alle realisasjoner utført før fusjon rapporteres i overdragende fond.
  • Alle fusjonsinnløsinger rapporteres i form av en realisasjon hvor realisasjonstype settes til "ikkeSkattbarRealisasjon".
  • Det registreres en detaljrealisasjon for hvert erverv som overdratt.
  • Detaljrealisasjonen skal i elementet Overdragelse oppgi "eksternErvervsidForMottaker" (som skal peke på det det nye ervervet som overtagende part har fått)
  • "OverdrattTilVedFisjonEllerFusjon" skal oppgis hvor elementet "fondetsIsin" skal oppgi ISIN-kode til det overtagende fondet.

I overtagende fond:

  • Alle beholdninger rapporteres med sum antall andeler pr. 31.12.
  • Alle erverv inkludert fusjonstegninger (fusjonstegningene rapporteres med ervervstidspunkt lik opprinnelig ervervsdato i overdragende fond, og overtakelsestidspunkt under elementet overtakelse settes til fusjonstidspunkt).
  • Overtakelse fylles inn hvor "detaljRealisasjonsidForOvertakelse" skal peke på detaljrealisasjonen fra overdragende fond.
  • Alle realisasjoner utført i overtagende fond før og etter fusjon.
  • "OverdrattTilVedFisjonEllerFusjon" skal oppgis hvor elementet "fondetsIsin" skal oppgi ISIN-kode til det overdragende fondet.
9.1.9.4 Splitt og spleis

Ved splitt realiseres alle eksisterende erverv som ikke-skattbar realisasjon. Dette skal gjøres ved å sette realisasjonstype til "ikkeSkattbarRealisasjon". Nye erverv settes opp med relasjoner i henhold til beskrivelsen for fusjon/arv.

9.1.9.5 Pant

Pant innebærer ikke overdragelse av eiendomsretten til andeler i verdipapirfond og er i utgangspunktet ikke realisasjon.

9.1.9.6 FIFU-prinsippet (først inn først ut)

I skattemessig sammenheng gjelder det såkalte FIFU-prinsippet. Regelen er nedfelt i skatteloven § 10-36, som lyder:

  1. ”Dersom skattepliktig eier flere aksjer fra samme aksjeklasse i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, anses den aksje som var først anskaffet for å være realisert først. Dette gjelder tilsvarende når aksjer overføres som gave.
  2. Aksjer og grunnfondsbevis ervervet før 1. januar 1992 anses for å være ervervet 1. januar 1992.
  3. Foreligger det ikke opplysninger om når en aksje er anskaffet, anses denne aksjen som realisert først dersom den har lavere inngangsverdi enn den av aksjene med kjent anskaffelsestidspunkt som anskaffet først.”

9.2 Særlig om kjøp og salg før årsskiftet

Dersom en handel er uoppgjort og kjøpesummen ikke er trukket fra konto til kjøper, anses ikke kjøper som eier av verdipapiret. Har kjøper oppfylt sin del av avtalen, men ikke selger, skal verdien av den ytelse som skal leveres (verdipapiret) anses som kjøpers fordring og medtas som formue. Hvis kjøpesummen ikke er overført til selger, anses avtalen som ikke oppfylt fra kjøpers side. Følgelig skal verdipapiret holdes utenfor formuesbeskatningen på kjøpers hånd. Kjøpesummen må anses å tilhøre kjøper så lenge midlene befinner seg hos megler, og skal derfor medtas som formue hos kjøper.

Har selger levert verdipapiret fullt ut, mens kjøper ikke har betalt eller innløsningssummen ikke er mottatt, skal selger ikke formuesbeskattes for verdipapiret. Dette vil f.eks. være tilfelle der selger har fremmet innløsningskrav for verdipapiret før årsskiftet. Slike innløsningskrav kan ikke trekkes tilbake. Selgers krav på kjøpesummen skal imidlertid formuesbeskattes som en utestående fordring.

Uoppgjort handel skal splittes på aksjedel og rentedel.

9.3 Særlig om fond uten underliggende aksjer (obligasjonsfond)

Fond som har og alltid har hatt en aksjeandel på 0 kan velge en forenklet rapportering.

Hvis man merker oppgaven med "erKunRentepapirer>true</erKunRentepapirer", kan man velge en forenklet rapportering samsvarende med tidligere rapportering på obligasjonsfondsformatet.

Skatteetaten vil da ikke kreve å få rapportering av historiske oppgaver og årets erverv, kun beholdning, årets realisasjoner og avkastning kreves rapportert.

Etter skatteloven § 10-20 gir utdeling fra fond uten underliggende aksjer ikke rett til fradrag for skjerming for andelseierne.

Avkastningen tidfestes til det tidspunktet andelseierne får en ubetinget rett til ytelsen, jf. skatteloven § 14-2 første ledd. Andelseierne vil ha oppnådd en ubetinget rett til ytelsen på beslutningstidspunktet og avkastningen skal derfor tidfestes til dette tidspunkt. Tidspunktet for faktisk utdeling er således uten betydning.

Andelshavere som tegner en andel i løpet av inntektsåret kan likevel velge å føre som inntekt bare den del av utdelt overskudd som er opptjent i hans eiertid. Overskytende skal anses som utdeling av kjøpt renteavkastning og reduserer hans kostpris (inngangsverdi). Denne beskatningsmåten kan bare anvendes hvis den er i samsvar med oppgavegivingen fra obligasjonsfondet. Finansdepartementet har presisert at fradrag for kjøpt andelsresultat er begrenset til det utdelte positive andelsresultat, og at andelshaver ikke kan tilordnes underskudd i fondet med virkning for fastsettingen.

Etter skatteloven § 10-31, jf. § 10-30 første ledd er gevinst ved realisasjon av andel i obligasjonsfond skattepliktig for andelseierne, mens tap ved realisasjon av slike andeler er fradragsberettiget i alminnelig inntekt.

Ved beregningen av gevinsten eller tapet skal andelens inngangsverdi trekkes fra vederlaget som er oppnådd ved realisasjon av andelen jf. skatteloven § 10-32. Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien tillagt anskaffelseskostnader, og vil utgjøre det beløp andelseierne har betalt for andelen.

Hvis man velger å innrapportere bare utdelt overskudd som er opptjent i andelseiers eiertid, skal kjøpt renteavkastning redusere andelseierens kostpris (inngangsverdi). Andelseierne har rett til en forholdsmessig del av verdiene i fondet. Innløsningskursen som oppnås ved realisasjon av andelen vil utgjøre utgangsverdien ved gevinstberegningen og vil dekke andelseiernes rett til opptjent, ikke utbetalt avkastning.

For øvrig gjøres det oppmerksom på at det for andel ervervet før 1. januar 2006 skal skje en regulering av inngangsverdien på fondsandelen med RISK-beløp.

9.4 Andeler som eies av foreninger og lag

Andeler i verdipapirfond som eies av foreninger og lag, skal merkes med <erForeningskonto>. Denne merkes TRUE dersom andelshaver er en forening. I tillegg skal disponentens fødselsnummer og navn oppgis, dersom foreningen/laget ikke har organisasjonsnummer.

Gitt at oppgaveeier ikke kan identifiseres med gyldig personnummer eller organisasjonsnummer skal alternativ id angis.

9.5 Returprovisjon og forvaltningskostnader

I feltet <returprovisjon> innrapporteres beløp som utbetales direkte til investor til konto på utsiden av verdipapirfondet. Beløpet kommer som kapitalinntekt forhåndsutfylt på investors skattemelding.

I feltet <forvaltningskostnad> innrapporteres kostnader som har direkte tilknytning til forvaltning av verdipapirfondet. Kostnadene rapporteres per fond. Her skal det bare innrapporteres kostnader (kontantstrømmer) som går direkte mellom distributør og investor. Kostnader som er innbakt indirekte, som f.eks. nedsettelse av verdi av en fondsandel, skal ikke fradragsføres her. Beløpet kommer som fradragsberettiget beløp forhåndsutfylt på investors skattemelding.

9.6 Internasjonal rapportering – CRS/FATCA-opplysninger

Inntektsåret 2022 var siste året det var mulig å rapportere CRS/FATCA-opplysninger gjennom dette formatet.

For 2023 vil det kun være mulig å rapportere CRS/FATCA-opplysninger gjennom formatet Internasjonal rapportering (CRS/FATCA). Format, rettledning og link til innsending finner du her: Internasjonal rapportering (CRS/FATCA) - Skatteetaten

Kontaktinformasjon for leveransen

Ved innsending må du oppgi kontaktinformasjon for leveransen, dvs. navn og telefonnummer for kontaktperson for den spesifikke leveransen. Du bør i tillegg oppgi en e-postadresse og et mobilnummer hvor varsel (SMS) om meldinger (kvitteringer/feilmeldinger) kan sendes.

Tilbakemelding fra Skatteetaten

Den opplysningspliktige får en tilbakemelding i innboksen i Altinn når Skatteetaten har behandlet opplysningene. Har du oppgitt mobilnummer eller e-post i innsendingen, får du varsel på SMS/e-post når tilbakemeldingen har kommet.

Det er viktig at du kontrollerer tilbakemeldingen ved mottak, slik at eventuelle feil i de innleverte oppgavene kan rettes opp snarest mulig. Har du ikke mottatt tilbakemeldingen innen et par dager, må du kontakte oss på e-post: [email protected]

Feil på innsendte leveranser

Leveranser som er avvist vil vises på tilbakemelding og feilliste. Avviste leveranser kan skyldes at det er for mange feil eller avvik på innsendte oppgaver eller at oppgitt leveransetype på leveransen er feil eller mangler. Det er derfor viktig at du setter deg inn i hvordan korreksjoner rapporteres. Ta kontakt for å avklare fremgangsmåte for å korrigere feil hvis du er usikker.

Annullering av leveranser

Dersom du har behov for å annullere en leveranse, må Skatteetaten kontaktes.

Testing

For å avdekke mulige feil slik at selve rapporteringen blir mest mulig korrekt, anbefaler Skatteetaten at opplysningspliktig sender inn testoppgaver. Les mer om innsending av testoppgaver her.

Roller og rettigheter i Altinn

Når du skal sende inn tredjepartsopplysninger via Altinn, må du ha en Altinn-rolle på vegne av virksomheten du skal rapportere for. For å logge inn på Altinn må du ha et norsk fødselsnummer eller D-nummer.

For å fylle ut skjemaet trenger du Altinn-rollen Regnskapsmedarbeider, Revisormedarbeider eller Regnskapsfører uten signeringsrett.

Signering krever rollen Begrenset signeringsrettighet, Utfyller/Innsender eller Regnskapsfører med signeringsrett.

Om selskapet er revisorpliktig kreves rollen Revisorrettighet eller Ansvarlig revisor.

Dersom du ikke har noen av disse rollene, må du få en annen person i virksomheten til å delegere den til deg. I Altinn kan man administrere roller og rettigheter ut over de delegeringer som allerede er gjennomført via Enhetsregisteret.

Dersom du ikke har et norsk fødselsnummer eller D-nummer, kan virksomhetssertifikat brukes. For å bruke virksomhetssertifikat kreves det et norsk organisasjonsnummer.

Ta kontakt med Altinn brukerstøtte dersom du har problemer med roller, rettigheter eller pålogging.

Innhenting av fødsels- og organisasjonsnummer

Dersom du som opplysningspliktig har behov for å innhente fødselsnummer eller D-nummer fra andre enn eier, må du sende en skriftlig og begrunnet søknad til skattekontoret. Du kan kostnadsfritt få utlevert inntil 4 opplysninger per uke.

Har du en lengre liste med opplysninger du ønsker å få utlevert, må du betale for å få opplysningene. Omfatter forespørselen mer enn 4 personer, skal den sendes til:

Skatteetaten
Postboks 9200Grønland
0134 Oslo

Du kan også bruke vårt kontaktskjema.

Organisasjonsnummer kan innhentes hos:

Brønnøysundregistrene
Enhetsregisteret
Postboks 900
8910 Brønnøysund

www.brreg.no

Skatteetaten minner om at registrering av opplysninger om eier kan utløse meldeplikt til Datatilsynet.

Tildeling av D-nummer

Tildeling av D-nummer er regulert i forskrift 14. juli 2017 nr. 1201 til folkeregisterloven. Det fremgår av forskriften hvem som fysisk kan tildeles et D-nummer og hvem som kan rekvirere D-nummer, se § 2-2-3 og § 2-2-4

Skattepliktige som ikke har/kan få fødselsnummer skal ha D-nummer. De skattepliktige kan henvende seg til spesifikke skattekontor for tildeling av D-nummer. For mer informasjon om fremgangsmåten for å rekvirere D-nummer, se her. 

Årsoppgave til skattepliktig

Den skattepliktige skal ha kopi av de opplysningene som er sendt til Skatteetaten innen 15. februar året etter inntektsåret. Det skal alltid komme frem av årsoppgaven at opplysningene også er sendt skattemyndighetene.

Det er ikke gitt spesielle formkrav til årsoppgaven, men den skal inneholde de samme opplysninger om identifikasjon og oppgitte beløp som er gitt til Skatteetaten.

Tredjepartsopplysningene brukes i produksjon av skattemeldingen. I den nye skattemeldingen er poster erstattet med temaer.

Årsoppgaven skal inneholde:

  • navn og fødselsnummer/organisasjonsnummer på skattepliktig
  • navn og organisasjonsnummer på den opplysningspliktige
  • oversikt over rapporterte opplysninger om skattepliktig
  • melding om at opplysningene også er sendt til Skatteetaten
  • temahenvisning til skattemeldingen