This page is not available in English.
Planlegge et nytt skjema
Når du skal lage et skjema er det viktig å finne ut hvem brukerne er og hvilken informasjon vi trenger for å behandle skjemaet.
Forstå brukernes behov
Før du lager et skjema er det viktig å gjøre seg kjent med brukergruppen og deres behov:
- Hva skjønner de, og hva skjønner de ikke?
- Hva slags dokumenter må de levere, og vet de hvor de finner det?
- Har de levert inn denne dokumentasjonen før, er dette et repeterende arbeid for dem?
Når vi lager løsninger fra brukernes perspektiv, blir det lettere å designe og skrive skjemaer som brukerne forstår. Vi skal alltid bruke klarspråk, men hvis skjemaet skal fylles ut av fagfolk kan vi høre med dem hva de opplever som klarspråk. Det er ikke alltid fagfolk trenger forklaringer på tilsynelatende vanskelige ord og begreper som det viser seg at de kjenner godt.
Er brukergruppen sårbar, utsatt eller lite kjent med teknologi, må vi ta hensyn til dette. Klarspråk og brukervennlighet kommer før saksbehandlernes behov.
Tenk godt igjennom spørsmålene
Skjemaet skal kun be om informasjon som er nødvendig for å behandle søknaden/skjemaet. Her er det lurt å jobbe tett med saksbehandlerne og sammen finne ut hva som er nødvendig informasjon.
Vi spør bare om ting vi ikke vet.
Språk i skjemaet
Når du skriver tekster i et skjema, skal du følge den samme språkprofilen og de samme skrivereglene som alt vi ellers gjør i Skatteetaten. Her finner du hjelpen til å skrive godt:
- Språkprofil - prinsipper og føringer
- Skriveregler - konkrete regler, tips og råd
Spesielt er det viktig å huske på:
- Aktivt språk hjelper brukeren å forstå hvem det er som skal gjøre noe. For eksempel “du må sende inn”, “du må ta kontakt”, “du må forklare” istedenfor “det må foreligge”.
- Ingen forkortelser, selv om de er kjente. Disse kan være vanskelig for brukere som ikke har norsk som morsmål. Skriv forkortelsene helt ut, for eksempel “For eksempel” istedenfor “f.eks.”.
- Unngå stammespråk, det er som regel ikke kjent for personen i gata.
- Skjema skal i utgangspunktet finnes på minst tre språk: bokmål, nynorsk og engelsk.