This page is not available in English.

Skjema med kort

Det finnes tilfeller der StepList ikke er beste alternativ. Dette gjelder gjerne skjema der hovedoppgaven ikke alltid er å oppgi informasjon, men å se over eller kontrollere mange opplysninger, og dernest å legge til eller endre.

I disse tilfellene skal man benytte kort. Skattemeldingen, skattekortet og a-meldingen er eksempler på slike skjemaer.

Før bruker logger inn

Før bruker logger seg inn for å fylle ut et skjema, skal hen få nok informasjon til å vite

om dette er riktig skjema
hva hen må ha klart før utfyllingen starter (hvilken informasjon, eventuelle dokumenter med mer).

Oppbygning med kort

Kort kan være av to typer

Oppsummering (eller sumkort som de kalles i skattemeldingen) oppsummerer innholdet i en større kategori, for eksempel bankinnskudd. Sumkort kan ikke endres og ikke åpnes, men oppdateres hvis de tilhørende kortene endres.
Kort kan også vise informasjon på et litt overordnet nivå, men den bør da være av en slik art at brukeren forstår at hen bør åpne kortet for å se nærmere. For eksempel vises det ett kort per bank som brukeren har, mens kontoer er oppsummert i antall. Når du åpner kortet kan du se de spesifikke kontonumrene og tilhørende summer.

Et kort åpnes som en modal. Brukeren vil da ha muligheten til å endre innholdet enten direkte eller ved at hen trykker på en endreknapp eller et ikon. Kort kan ha mange ulike typer innhold: utfyllingsfelter, radioknapper, nedtrekkslister og tabeller. Noen kort har også mulighet for å åpne nye kort, men dette er et relativt forvirrende konsept som du bør unngå, hvis du kan.

Oppsummering og beregninger legges både på toppen og i bunnen av løsningen hvis det er lange skjemaer.

Navigasjon og steg

Når vi lager skjema med kort skal vi bruke en horisontal topp som viser stegene i prosessen.

Stegene

I noen skjema er det lurt å ha enkelte typer global informasjon som et steg før man fyller inn og kontrollerer spesifikk informasjon. Dette steget skal da komme først.

I andre tilfeller er det lurt å dele inn informasjonen i to steg, fordi det for eksempel omhandler to ulike tidsperioder eller at innholdet på andre måter skiller seg fra hverandre i brukerens mentale modeller. Et eksempel kan være å skille mellom hva bruker forventer å tjene per år og hva bruker har tjent frem til nå i et år.

Alle skjema skal ha et "se over og kontroller steg".

Kvittering

Når brukeren har sendt inn skjemaet, kommer hen til en ny side med en bekreftelse på at skjemaet er sendt inn. Denne siden gir brukeren et tydelig signal om at de er ferdige med å fylle ut skjemaet.

Kvitteringen skal inneholde:

En overskrift som gir klar beskjed om at skjemaet er sendt inn. Formulering: «X for Y er sendt inn»
- X: Type skjema (søknad, klage, henvendelse, o.l.)
- Y: Tjenesten
- Eksempel: «Klagen på motregning i fremtidige bidrag er sendt inn»
Dato og tidspunkt for innsendingen
Eventuell forventet behandlingstid og hvor brukeren får svar
Hvor brukeren finner kopien av skjemaet de har sendt inn
Opplysningene de har sendt inn i skjemaet
- ligger i åpne/lukke-komponent med overskriften «Dette har du sendt inn»

På kvitteringssiden skal det også være knapp videre til «Min side», eventuelt til en annen side hvis det er mer naturlig. Disse knappene skal ligge utenfor boksen med selve kvitteringen.

Farge på boksen med kvitteringen:

Grønn hvis alt er ok
Oker (beige) hvis brukeren må gjøre mer etter at skjemaet er sendt, for eksempel hvis brukeren må ettersende noe, følge opp etter svar fra oss eller gjøre noe annet før vi kan behandle skjemaet

Brukeren skal kunne skrive ut kvitteringen, inkludert oppsummeringen av hva hen har sendt inn.

Eksempel på en kvitteringsside:

Lagring og utkast

Bruker skal kunne begynne på et skjema og fortsette senere. Hvis det er et lite og enkelt skjema (1-3 input-felt), trenger vi ikke å tilby mulighet for lagring.

Skjemaet lagres når bruker klikker seg videre i skjemaet. Det sørger for at bruker kan bevege seg frem og tilbake i et skjema uten at informasjonen blir borte, eller fortsette på et senere tidspunkt. Hvis bruker ikke har skrevet eller valgt noe i skjemaet, lagres det ikke.

På alle sider i skjemaet er det en knapp med teksten "Lagre og fortsett senere" for å lagre skjemaet. Selv om skjemaet lagres når bruker klikker seg videre, er "Lagre og fortsett senere" en sikkerhet for brukere som er usikre på autolagring. Når bruker har klikket på den knappen, kommer det en systemmelding som bekrefter at skjemaet er lagret.

Hvis skjemaet inneholder feil, kommer det en modal som gir bruker valget mellom å rette feilene eller lagre skjema uten dataene som er feil.

Bruker lukker vinduet uten å lagre

Hvis brukeren lukker fanen i nettleseren uten å lagre skjemaet, skal hen få opp en modal som spør om hen ønsker å fortsette med skjemaet.

Finne igjen utkast

Påbegynte skjema finner bruker igjen på Min side.

Når bruker klikker på et skjema som hen allerede har et utkast av, får hen spørsmål om hen ønsker å fortsette på utkastet eller starte skjemaet på nytt. Starter bruker en ny versjon, slettes det gamle utkastet. Som hovedregel kan bruker kun ha en utgave av hvert skjema lagret som kladd.

Hvis bruker åpner et skjema som allerede har informasjon i seg, åpnes skjemaet på det første steget slik at bruker kan se igjennom opplysningene.

Utkast lagres i utgangspunktet i 3 måneder.