– Det at jeg sitter her i dag og plutselig befinner meg blant de 50 fremste tech-kvinnene i Norge er nok en blanding av noen tilfeldigheter og litt flaks, sier Lill Kristoffersen. 

Men gjennom karrieren har hun utvilsomt lagt inn en betydelig innsats for å bidra til at tilfeldighetene har vippet i hennes favør. 

Lill ble født på Vestvågøy i Lofoten. Der startet også interessen for matematikk og teknologi som hun senere har videreutviklet gjennom en lang og innholdsrik karriere. Karriereveien førte henne etter hvert inn til samfunnskritiske prosjektlederoppgaver i Skatteetaten. I dag er hun blant de fremste på sitt felt. 

– Jeg er oppvokst på et sted og i en tid der jenter ble oppfordret til å velge utradisjonelt. Det har formet meg og mine valg i livet. Jeg var veldig glad i realfag på skolen og søkte meg senere til en teknisk utdanning innen elektronikk og databehandling ved det som i dag er NTNU i Trondheim. Det har jeg aldri angret på. Det var en fantastisk periode som åpnet så mange karrieremuligheter for meg. Der traff jeg også mannen min og flere av dem som i dag er mine beste venninner. Jeg hadde rett og slett en fantastisk studenttid, så bare det i seg selv var verdt å bli sivilingeniør, ler hun. 

– På mange måter tror jeg at også mange andre jenter opp gjennom årene har vist at de både kan og vil velge utradisjonelt. Likevel kan det være at noen jenter ikke ser alle mulighetene som finnes ved å gå den tekniske veien. Mange sitter kanskje med et mentalt bilde av at de som jobber med teknologi kun blir sittende med programmering, langt bak i rekkene av frontlinjen i en virksomhet. 

– Men min erfaring viser at det er feil. I dag er teknologi selve pulsen i samfunnet. IT gjennomsyrer det meste som skjer rundt oss, og det finnes en rekke muligheter til å bruke kunnskap om teknologi til å gjøre en forskjell. Ja, du kan jobbe som utvikler hvis du ønsker det, men du kan også jobbe som prosjektleder, eller med produktledelse, endringsledelse, brukskvalitet og sikkerhet, eller i skjæringspunktet mellom juss og teknologi. Det er et enormt behov for teknologisk kompetanse i samfunnet vårt og vi trenger både flere jenter og gutter til å velge teknologirettede fag for å fylle på kompetansebehovet. For å klare det må vi rett og slett bli flinkere til å vise frem hva bredden av teknologi betyr i praksis og hvor ulike roller du faktisk kan jobbe i. Vi må fortelle historiene og synliggjøre eksemplene så flere får øynene opp for de fantastiske mulighetene en karriere innen teknologi kan gi, forklarer hun. 

Fra ungt talent til suksessfull leder 

Etter studiene jobbet Kristoffersen tre år med programvareutvikling i det private før hun startet på en ni år lang karriere i Forsvaret. Her fikk hun for alvor testet både teknologiferdighetene og ledertalentet sitt da teamet hennes fikk i oppdrag å etablere et landsdekkende datanett for Forsvaret. Det ble løst på en så god måte at teamet hennes ble til en avdeling, og Kristoffersen fikk sjefsansvaret. Lederkarrieren var i gang. 

Etter nesten et tiår i Forsvaret gikk ferden videre til konsulentbransjen, der hun både hadde oppdrag som konsulent og ledet en gruppe konsulenter. Deretter returnerte hun til offentlig sektor og lederstilling i Statistisk sentralbyrå før hun i 2013 meldte overgang til Skatteetaten. Siden har hun ikke sett seg tilbake. 

– Jeg tror det er noe grunnleggende positivt med å ha jobbet i flere ulike roller og settinger. Perspektivene vi ser fra en offentlig etat ser plutselig litt annerledes ut når man er i det private. Og motsatt. Det har gitt meg rikelig med anledninger til å møte seg selv i døra - og vokse videre på det, sier hun. 

Hvorfor startet du i Skatteetaten? Og hva har gjort at du har blitt her? 

– Jeg har alltid søkt meg mot meningsfulle virksomheter med solide IT-miljøer. Her skårer Skatteetaten høyt. Det er stor bredde i både kompetanse, teknologi og muligheter i denne organisasjonen. Det så jeg også fra konsulentsiden tidligere i karrieren. I tillegg har Skatteetaten et viktig samfunnsmål. Det handler om noe mer enn å sørge for at de tallene som står nede på et regneark er svarte og ikke røde. I sum fremsto organisasjonen som veldig attraktiv for meg. Skatteetaten har et vanvittig godt rennomé der ute. Med rette, kan jeg bekrefte. 

Siden 2013 har Lill vært en sentral bidragsyter i Skatteetatens digitale omstilling. Hun har ledet flere moderniseringsprosjekter med stor suksess og satt tydelige spor etter seg langs veien. Under hennes ledelse har Skatteetaten modernisert grunnlagsdata for skattemeldingen, utviklet og modernisert særavgifter i samarbeid med Tolletaten og Statens vegvesen og utviklet ny mva-ordning for næringslivet. Vi snakker her om store prosjekter av samfunnskritisk betydning. Og alle ble gjennomført med bravour. Likevel er det kanskje for en annen prosjektlederrolle hun har fått størst oppmerksomhet i ettertid. 

Mars 2020 

Vi skal tilbake til 12. mars 2020. Pandemien kom bankende på døra. Samfunnet ble snudd på hodet. Norge gikk i lockdown. Næringslivet blødde.  

To uker senere fikk Lill en telefon der hun ble spurt om hun kunne ta ansvaret for å lede utviklingen av kompensasjonsordningen for næringslivet. Oppdraget gikk ut på å utvikle en helt ny løsning som skulle sørge for at berørte virksomheter fikk økonomisk støtte til å dekke faste utgifter i en vanskelig tid. Tidsrammen hun fikk på å løse oppdraget var tre uker, en uhørt kort tidsperiode for alle som har jobbet med utvikling av nye IT-løsninger. Arbeidet ble fulgt med argusøyne fra høyeste hold i samfunnet. Eksperter sa det var en umulig oppgave.

17. april leverte likevel Skatteetaten med samarbeidspartnere en velfungerende kompensasjonsordning for næringslivet. Det ble et sentralt bidrag for å holde hjulene i AS Norge i gang. Arbeidet har senere blitt en studie i hvordan bemyndiggjøring av tverrfaglige team med korte beslutningsveier kan virke sammen til det beste for fellesskapet.

– Skatteetaten har jobbet med smidige prosjekter siden 2012, men det vi gjorde her tok smidig utvikling til et nytt nivå. Det var spesielt å høre hva du skal jobbe med de neste dagene gjennom en nasjonal pressekonferanse på en fredag kveld, men vi snudde oss raskt, holdt fokus, jobbet nær sagt døgnet rundt og klarte å levere det vi ble bedt om, forteller hun.

Arbeidsformen som ledet frem til kompensasjonsordningen for næringslivet viste seg å være hensiktsmessig i en akutt krisesituasjon, men Kristoffersen mener at det ikke nødvendigvis finnes én vei til mål for alle problemstillinger. 

– Jeg tror på ulike tilnærminger til ulike behov. Det viser også prosjektene jeg har ledet de siste årene. I den bransjen vi jobber er det fort gjort å ri på den siste hypen, men noe av det jeg brenner for som leder er å gå under panseret for å se hva utviklingsinitiativet egentlig handler om. Hva er behovet? Hva skal dette verktøyet brukes til? Hvilken tilnærming kan være best for å løse oppdraget? Min erfaring tilsier at det ikke finnes én tilnærming som er best for å løse alle behov. Jeg tror at de som lykkes best med digitalisering, er de som velger en tilnærming som passer til omgivelsene de jobber i, problemet som skal løses og de folkene man har på laget sitt, sier hun. 

Én av 7000 hverdagshelter 

Og det er nettopp folkene som til syvende og sist har gjort at Kristoffersen har valgt å bli i Skatteetaten i så mange år. For sammen med mer enn 7000 kolleger i Skatteetaten går hun hver dag på jobb for å gjøre hverdagen litt enklere for alle som bor, jobber og lever i Norge. 

– Teknologimulighetene gjorde at jeg kom, men menneskene har gjort at jeg har blitt. Noen kan kanskje tenke at det kun er grå byråkrater som jobber i de offentlige etatene, men det er langt fra sannheten. Her er det utrolig mye dyktige folk med verdier som jeg kan identifisere meg med. Samfunnsoppdraget er viktig, men hvem du jobber sammen med er avgjørende for å kunne levere godt, sier hun. 

I Skatteetaten jobber det i dag flere kvinner enn menn totalt sett, men i Divisjon IT er fremdeles kvinnene i mindretall. Kristoffersen ønsker å jevne ut begge deler. 

– Vi må starte med å se på hvilken type mennesker organisasjonen trenger for å kunne levere tjenester til hele Norges befolkning. Det beste svaret er en god blanding av noen yngre, noen eldre, noen med erfaring fra det private, andre med erfaring fra det offentlige. Vi bør sikte etter en organisasjon som ligner på tverrsnittet av befolkningen.  

– Jenter er akkurat like forskjellig som gutter, så jeg tror det viktigste vi kan gjøre for å få flere jenter inn på teknologisporet er å synliggjøre bredden i oppdraget vårt. For dette handler om veldig mye mer enn skattemeldingen. Skatteetaten er til stede på så mange arenaer i samfunnet. Hvis du kjører bilen til en bilopphugger og får en vrakpant, så kommer den fra Skatteetaten. Når du gifter deg og får en vigselsattest, så kommer den fra Skatteetaten. Hvis du driver mikrobryggeri, kommer avgiften på ølen fra Skatteetaten.

– Våre tjenester treffer så bredt, og vi trenger ulike mennesketyper med på laget. Derfor må vi bli enda flinkere til å dele hvor mye spennende som skjer hos oss. Jeg tror økt synlighet vil tiltrekke enda flere jenter, men også flere gutter. Vi trenger i det hele tatt et mangfold av skarpe hoder for å kunne levere på samfunnsoppdraget vårt, avslutter en av landets fremste tech-kvinner. 

Dermed følger hun i fotsporene til Anne Lise Furmyr, som mottok samme heder og ære under fjorårets kåring. Hele Skatteetaten sender sine gratulasjoner.

Med seg får hun også en hyggelig oppmuntring fra IT-direktør Jørn Leonhardsen: 

– Denne kåringen stiller jeg meg hundre prosent bak. Lill har gjennom en årrekke ledet flere av våre viktigste moderniseringsprosjekter, hvor hun har demonstrert en helt spesiell evne til å kombinere sterk virksomhetsforståelse med inngående kunnskap om hvordan vi best utnytter IT til effektiv løsningsutforming. Jeg kjenner henne både som en dyktig fagperson og en svært god leder og lagbygger som genuint bryr seg om menneskene rundt seg. Jeg stiller meg ydmykt i rekken av gratulanter, avslutter Leonhardsen. 

Tekst: Håkon Sveen
Foto: Monika Kongshaug