This page is not available in English.

Ny folkeregisterlov og nye tilganger

I 2017 fikk Norge ny lov om folkeregistrering.

Loven er godt nytt for alle som bruker folkeregisteropplysninger. Det nye regelverket gir enklere tilgang til opplysninger, ny informasjon blir tilgjengelig, færre opplysninger er taushetsbelagte, og det fremgår også langt tydeligere hvilke opplysninger som er taushetsbelagte. 

Som en del av Skatteetatens arbeid med å modernisere Folkeregisteret trådte ny lov og forskrift for folkeregistrering i kraft 1. oktober 2017, med en overgangsordning på ett år.

Den nye loven åpner for nye tilganger, moderniserte tjenester og deling av mer informasjon, i tråd med dagens og morgendagens samfunns behov. Den nye loven tilrettelegger også for en langt mer forutsigbar tilgangsstyring, gjennom fem rettighetspakker.

Ny lov stiller samtidig strengere krav til at brukere av Folkeregisteropplysninger har kontroll på hvem som bruker hvilke opplysninger, og hvordan de benyttes. Brudd på forvalteransvaret kan sanksjoneres med bøter og tap av tilgang på opplysninger.

Enklere og mer forutsigbar tilgang på opplysninger

En viktig del av arbeidet med å modernisere Folkeregisteret er å sikre at lovverket støtter opp om effektive folkeregistertjenester som leverer personopplysninger av høy kvalitet. Den nye folkeregisterloven, som trådte i kraft 1. oktober 2017, baner sådan vei for sikker, korrekt og effektiv registrering av grunnleggende personopplysninger, nytt tilgangsregime og nye folkeregistertjenester.

Den nye loven tydeliggjør hvilke opplysninger som er taushetsbelagt og hvilke som er ikke-taushetsbelagte. I den gamle loven var ingen opplysninger helt åpne. Nå har vi fått en lov som definerer mange opplysninger som ikke taushetsbelagte. Mange virksomheter som kun trenger ikke-taushetsbelagte opplysninger i sin saksbehandling eller tjenesteyting, vil dermed oppleve å få tilgang til flere opplysninger enn i dag. Samtidig krever ny lov at alle som ønsker tilgang på taushetsbelagte opplysninger, har hjemmel i eget lovverk.

Tilgangsstyringen er også forenklet. Virksomheter som bruker folkeregisteropplysninger deles fremover inn i fem grupper basert på hvilke opplysninger de har rett på. Dette kaller vi rettighetspakker. Resultatet er at det blir enklere og mer forutsigbart for virksomheter å se hvilke opplysninger de kan hente fra Folkeregisteret. Søknaden må vise til hjemmel i eget regelverk.

Her ser du hvilke opplysninger virksomheten får tilgang til etter ny lov og forskrift. 

Alle taushetsbelagte og ikke-taushetsbelagte opplysninger.

Alle ikke-taushetsbelagte + følgende taushetsbelagte opplysninger:

  • Foreldre
  • Ektefelle/registrert partner
  • Barn

Må sende ny søknad som dokumenterer

  • konsesjon etter Finansforetaksloven § 3-2.

Alle ikke-taushetsbelagte opplysninger.

Hvis virksomheten trenger opplysninger utover dette må  virksomheten kunne dokumentere lovhjemmel eller søke om lovhjemmel for tilgang til taushetsbelagte opplysninger via eget fagdepartement.

Alle ikke-taushetsbelagte opplysninger

Må sende ny søknad som dokumenterer at virksomheten omfattes av Mediefridomslova § 2.

Alle ikke-taushetsbelagte opplysninger.

Med ny lov og forskrift for folkeregistrering er det kun virksomheter med hjemmel i eget lovverk som får tilgang til taushetsbelagte opplysninger. Alle eksisterende brukere av Folkeregisteret ble automatisk gitt tilgang til alle ikke-taushetsbelagte opplysninger fra og med 1. oktober 2017, da loven trådte i kraft.

Også kravet om lovhjemmel i egen særlov for tilgang til taushetsbelagte opplysninger er en klar forbedring. Med den nye loven er ikke i Skattedirektoratet lenger portvokteren som avgjør om behovene en virksomhet har for opplysninger er begrunnede. Det er mer forutsigbart at den etat eller virksomhet som trenger den taushetsbelagte informasjonen fra Folkeregisteret, vurderer - og begrunner sitt behov. Og gjennom det, selv sikrer nødvendig lovhjemmel.

Ny lov kategoriserer langt tydeligere hvilke opplysninger som er taushetsbelagte, og hvilke som ikke er taushetsbelagte. Flere opplysninger er ikke-taushetsbelagt enn tidligere. 

Følgende opplysninger er ikke-taushetsbelagte:

  • Fullt navn (inkludert historikk)
  • Fødselsdato
  • Grunnlaget for registrert identitet
  • Adresse (ikke adresser undergitt taushetsplikt eller gradert etter beskyttelsesinstruksen) inkludert historikk
  • Fødested
  • Statsborgerskap
  • Sivilstand (alle typer)
  • Vergemål
  • Stadfestet fremtidsfullmakt
  • Dødsdato

Fødselsnummer og d-nummer kommer i en "mellomstilling", i den forstand at disse opplysningene kan utleveres når det foreligger et begrunnet behov. Begrunnet behov betyr at opplysningen må være nødvendig for å ivareta lovmessige rettigheter/plikter.

Opplysninger som fortsatt er taushetsbelagte:

  • Elektronisk kontaktinformasjon
  • Kontaktopplysninger for dødsbo
  • Foreldre
  • Ektefelle/registrert partner
  • Barn
  • Foreldreansvar
  • Adopsjon
  • Familienummer
  • Tilknytning til Sametingets valgmanntall
  • Samisk språk
  • Oppholdsstatus
  • Utenlandsk identifikasjonsnummer
  • Utlendingsmyndighetenes identifikasjonsnummer
  • Registreringsstatus, med unntak av statusene "bosatt", "utflyttet", "død", "opphørt" og "inaktiv" – som er unntatt fra taushetsplikt i forskrift.

Klargjøringen gir forutsigbarhet for både Skattedirektoratet og brukerne av Folkeregisteret.

Folkeregisteret åpner for å dele landsdekkende informasjon med kommunene

Ny lov om folkeregistrering åpner for at eksisterende tillatelser kommunene er gitt til ikke-taushetsbelagte opplysninger innad i egen kommune, nå kan utvides til å gjelde hele landet. Det er ikke behov for noen ny søknad fra kommunene.

Som Folkeregisterets distributør av folkeregisteropplysninger vil det i første rekke være EVRY som tilbyr kommunene ikke-taushetsbelagte folkeregisteropplysninger på tvers av kommunegrensene. Ta kontakt med EVRY for mer informasjon og konvertering av tilgangsnivå.

Vi venter at dette vil åpne for mer effektiv saksbehandling og riktigere tjenesteyting der kommunen har saksbehandling av personer bosatt utenfor egen kommune, for eksempel håndtering av hytteforhold der hytteeier er bosatt i annen kommune enn den hvor hytteeiendommen befinner seg.

Tillatelser videreføres ved sammenslåing av kommuner og fylker

Ny lov og forskrift om folkeregistrering skal ikke stå til hinder for at sammenslåtte kommuner får løst sine pålagte oppgaver. Lovendringen rammer i første rekke nyopprettede virksomheter og virksomheter som ikke har tilgang i dag, og som har behov for å søke om dette. Pågående og kommende sammenslåinger betraktes som fusjoner. Dermed vil inngåtte avtaler om tilgang til taushetsbelagt informasjon fortsetter å gjelde. Kommuner som slås sammen til en ny kommune, med nytt organisasjonsnummer, trenger med andre ord ikke å søke om nye tilganger. De bes imidlertid kontakte Skatteetatens distributør av folkeregisteropplysninger, for å sanere overflødige tillatelser.

Henvendelser knyttet til teknisk tilrettelegging kan rettes til EVRY ved å sende e-post til: [email protected].

Vi jobber kontinuerlig med å forbedre og oppdatere informasjonen om modernisering av Folkeregisteret, og svare ut relevante spørsmål. Om du har noen spørsmål du ikke finner svar på, er du velkommen sende dem inn på [email protected].

Leter du etter Folkeregisteret?

Informasjonen på denne siden handler om moderniseringen av Folkeregisteret, og er primært rettet mot brukere av folkeregisteropplysninger og deres systemleverandører.

Hvis du leter etter informasjon eller tjenester for privatpersoner, kan du se flyttemelding, fødsel og navnevalg, ekteskap, attester eller flere tjenester fra Folkeregisteret.