This page is not available in English.
I medierapporten presenterer vi en oversikt over Skatteetatens mediearbeid i 2022. Formålet med å lage en medierapport, er å lære av Skatteetatens dialog med media gjennom året.
Her finner du blant annet
sakene om spesielt to brukere og deres møter med oss
Skatteetaten har, som en del at statens kommunikasjonspolitikk, et ansvar for å informere samfunnet om våre ansvarsområder. Vi har et ansvar for å opplyse befolkningen om deres rettigheter og plikter og for å informere om og vise frem ny kunnskap. I den sammenheng er dialog med media viktig og verdifull.
I Finansdepartementets tildelingsbrev til Skatteetaten er et av hovedmålene at samfunnet skal ha tillit til Skatteetaten. For vår del og vårt ansvarsområde så handler dette blant annet om å ha en dialog med media som gir tillit. Vi opplever å ha god og tillitsfull dialog med media. For å opprettholde og utvikle dialogen med media, er det viktig å være en åpen etat som likebehandler journalister og forstår hva som er viktig i deres arbeid. I dialog med pressen etterstreber vi å være åpne, ærlige, svare raskt og tydelig i saker der Skatteetaten har et ansvar. Vi etterstreber også å arbeide utviklingsorientert og tenke nytt om hvordan vi kan hjelpe pressen i sitt arbeid. Samtidig er det viktig at vi opererer innenfor gjeldende regelverk og for eksempel ikke bryter taushetsplikten. I dialogen med media bruker vi talspersoner som uttaler seg om områder de har ansvar for. Ofte er det ledere, men ikke alltid. Vi mener det skaper tillit at den som uttaler seg om et område også er den som har ansvar for dette i etaten.
I 2022 så lærte vi mye om tydelige bruker-stemmer. Enken som stod frem i Aftenposten, var sint og fortvilet over et ukoordinert og umenneskelig møte med etaten, lærte oss mye om at vi har en lang vei å gå for å forbedre brukeropplevelsen. Det samme gjelder for 80-åringen, som også sto frem i Aftenposten og fortalte om en etat han opplevde utilgjengelig og ikke godt nok tilrettelagt for digitale brukere. Begge disse historiene har vi brukt internt for å belyse områder med forbedringspotensial hos oss. I dialog med pressen har vi tilstrebet å være ærlig og ikke forfine virkeligheten. I Arendalsuka inviterte vi enken til et arrangement for å belyse tematikken. I selve arrangementet fikk vi krass kritikk. Slik kritikk mener vi det er viktig å gi rom for med tanke på utvikling. Vi tror det skaper tillit og utvikling.
I forbrukersaker, som handler om veiledning knyttet til skattemeldingen, rapportering av kryptovaluta, endring av skattekort knyttet til rentehevinger, har det vært viktig å være aktuell med saker når folk har bruk for informasjonen. Altså, være tilgjengelig med informasjon og talspersoner, på riks, regionalt og lokalt nivå når det er behov for tips, intervju, veiledning og hjelp knyttet til levering av skattemeldingen, eller knyttet til endring av skattekort, for eksempel.
En annen og litt vanskelig sak, som vi og lærte av, var instruksjonssaken i Klassekampen. Den handlet om to varselsaker, som vi ikke kjente innholdet i. Varslingssakene ble behandlet av Finansdepartementet. Selv om departementet ikke fant myndighetsmisbruk, at det var tatt utenforliggende hensyn eller at det forelå usaklig forskjellsbehandling i disse sakene, påpekte departementet at det var grunnlag for å kritisere rutinen til Skattedirektoratet ved bruk av instruksjonsmyndighet i enkeltsaker. Denne rutinen kom på plass i mai 2021, et halvår før Klassekampens publiserte første sak.
I denne saken var det til tider utfordrende å grave frem detaljer og dokumentasjon på saker langt tilbake i tid. Balansegangen med å grave etter informasjon i egen organisasjon, ha et kritisk blikk på egen håndtering og svare ærlig og tillitsvekkende til media, var alltid vårt mål. Om vi alltid lykkes kan nok diskuteres. Vi i presseteam har reflektert over om vi i stor nok grad var kritisk til egen håndtering. Læringen her tror vi ligger i selve denne refleksjonen, som vi tar med oss i håndtering av andre saker fremover. Vi skal fortsette å grave i egen organisasjon. Det vi også lærte i denne saken var at det i møte med pressen er viktig å være godt forberedt. Det er viktig å ha et så fullstendig og grundig faktagrunnlag som mulig, før vi møtte til intervju. Det er til det beste for både journalist og talspersoner for å få belyst saken så presist som mulig.
Pendlerboligsakene dominerte også mediehåndteringen i 2022. Her lærte vi å informere om regelverket på generelt grunnlag, uten å identifisere personer, ikke kommentere enkeltsaker og dermed ikke bryte taushetsplikten. Det var noen ganger litt krevende, for eksempel hvis spørsmålene på generelt grunnlag var så tett knyttet til en enkeltsak at omverden ville skjønne hvilken politiker det var snakk om. Det var flere ganger vi diskuterte hvor grensegangen gikk. For oss var det viktig å være bevisst dette og samtidig være til hjelp for media slik at de kunne belyse sine saker.
Vi opplever å ha god dialog med pressen, det er også opplevelsen for 2022. De arbeider grundig med viktige saker, de stiller aktuelle og relevante spørsmål. Vi skal som etat gjøre vårt ytterste for å imøtekomme og svare ut spørsmål som kommer vår vei. Det skal vi fortsette med fremover.
Til slutt vil vi også takke alle ansatte som har brukt verdifull tid på å bistå presseteam i den viktige oppgaven med å opplyse og delta i den offentlige samtalen.
Merete Bergeland Jebsen, pressesjef