Ved endringslov 10. desember 2010 nr. 71 ble det innført avgiftsplikt på salg av elektroniske tjenester fra utlandet til norske privatpersoner mv. Loven trådte i kraft 1. juli 2011. Ved lovendring 20. desember 2022 ble bestemmelsen endret til å omfatte alle typer fjernleverbare tjenester. Endringen trådte i kraft med virkning fra 1. januar 2023. Det er den utenlandske tilbyderen som skal kreve opp merverdiavgiften.

Ved endringslov 20. desember 2019 nr. 98 ble det innført avgiftsplikt for tilbydere som leverer varer med lav verdi som nevnt i merverdiavgiftsloven § 3-1 annet ledd. Endringen trådte i kraft 1. april 2020.

Tilbydere som nevnt ovenfor kan registreres i Merverdiavgiftsregisteret etter de alminnelige regler eller tilbyderen kan velge en forenklet registrerings- og rapporteringsordning, se nærmere om dette i M-14-4 til 14-7. Dersom en forenklet ordning velges vil tilbyderen ikke ha fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser foretatt her i landet, men må søke refusjon etter merverdiavgiftsloven § 10-1 annet ledd. Vilkårene for refusjon er i hovedsak de samme som for næringsdrivende i utlandet uten avgiftspliktig omsetning i merverdiavgiftsområdet, jf. omtalen under kap. 10-1.3 foran. FMVA §§ 10-1-1 og 10-1-2 gjelder tilsvarende for utenlandske tilbydere. Det vises for øvrig til Prop. 117 L (2010–2011) kapittel 5.12 og M-14-6 nedenfor.