§ 15-10 femte ledd første punktum gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger. Flere av bestemmelsene i FMVA som gjelder registrerings- og dokumentasjonsplikt, er gitt (delvis) med hjemmel i § 15-10 femte ledd første punktum.

Bakgrunnen for en felles fullmaktsbestemmelse i § 15-10 er at flere av paragrafene i loven har behov for en forskriftsfullmakt. De aktuelle registrerings- og dokumentasjonsbestemmelsene er plassert der de materielt sett hører hjemme i forskriften.

§ 15-10 femte ledd annet punktum gir departementet adgang til å gi forskrift om tidspunktet for utstedelse av salgsdokumentasjon og dokumentasjon av uttak, herunder gjøre unntak fra tredje ledd.

I FMVA § 15-10 vises det til at bestemmelser til utfylling av § 15-10 femte ledd er gitt i eller i medhold av bokføringsloven.

Etter § 15-10 femte ledd tredje punktum kan departementet gi forskrift om hva transaksjonsoversikten nevnt i fjerde ledd skal inneholde. Det vises til omtalen av § 15-10 fjerde ledd ovenfor.

Bokføringsloven 2004   Lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) trådte i kraft 1. januar 2005. Det er gitt utfyllende bestemmelser om bokføring i forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring (bokføringsforskriften).

Bokføringsplikt   Bokføringsloven § 2 regulerer hvem som har bokføringsplikt etter loven. Etter § 2 annet ledd har enhver som har plikt til å levere skattemelding for formues- og inntektsskatt mv. etter skatteforvaltningsloven§ 8-2 eller mva-melding etter skatteforvaltningsloven § 8-3 bokføringsplikt for den virksomhet som drives. Skattedirektoratet har tatt stilling til formuleringen "for den virksomhet som drives" i uttalelse av 18. november 2019.

Adgang til å pålegge begrenset bokføringsplikt  Etter bokføringsloven § 2 tredje ledd kan det enkelte skattekontor og Oljeskattekontoret i enkelttilfelle pålegge den som antas å drive næringsvirksomhet bokføringsplikt for den virksomhet som drives. Slikt pålegg kan begrenses til å gjelde enkelte bestemmelser i loven. Pålegget kan bare gis for to år av gangen.

Bestemmelsen i bokføringsloven § 2 tredje ledd er en videreføring av regnskapsloven 1998 § 1-2 tidligere tredje ledd. I Ot.prp. nr. 1 (1999–2000) punkt 16.2 på side 66 heter det om tilføyelsen av nytt tredje ledd i regnskapsloven § 1-2:

«Skatteplikt, og derved plikt til å levere næringsoppgave, jf. ligningsloven § 4-4 nr. 1 (nå skatteforvaltningsforskriften § 8-2), foreligger for enkelte skattesubjekter først når omsetningen i ett inntektsår fra økonomisk virksomhet overstiger visse beløpsgrenser, jf. skatteloven § 26 første ledd bokstav k [skatteloven 1999 § 2-32 annet ledd] der beløpsgrensen er kr 140 000 for veldedige og allmennyttige organisasjoner og kr 70 000 for andre organisasjoner som ikke har erverv til formål. Ved omsetning under denne grensen vil det således heller ikke foreligge noen plikt til å registrere regnskapsopplysninger etter regnskapsloven kapittel 2. Tilsvarende inntrer registreringsplikt i merverdiavgiftsmanntallet (nå Merverdiavgiftsregisteret) og derved plikt til å levere omsetningsoppgave (nå mva-melding) etter merverdiavgiftsloven § 28, jf. § 29 (nå merverdiavgiftsloven § 2-1 og skatteforvaltningsloven § 8-3), først når omsetning av varer og tjenester innenfor avgiftsområdet (som omfattes av merverdiavgiftsloven) har passert kr 30 000 (fra 1. januar 2004: 50 000 kroner og 140 000 kroner for veldedige og allmennyttige organisasjoner) over en periode på 12 måneder. Næringsdrivende med omsetning under nevnte beløp har dermed ikke plikt til å registrere regnskapsopplysninger etter regnskapsloven (nå bokføringsloven), med mindre vedkommende har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven (nå skattemelding etter skatteforvaltningsloven), jf. foran.

Etter departementets oppfatning er det viktig å kunne kontrollere om ovennevnte subjekter overskrider de skatte- og avgiftsfrie omsetningsgrensene, dvs. om det foreligger skatteplikt eller plikt til å beregne merverdiavgift av omsetningen. Også med tanke på konkurransesituasjonen for de næringsdrivende er det en fordel at mulighetene for ulovlig unngåelse av skatte- og avgiftsplikter reduseres. Dette tilsier tilgang til et informasjonsmateriale for å kunne bedømme bl.a. omsetningens størrelse.»

I det følgende omtales enkelte bestemmelser av betydning for merverdiavgiften i bokføringsforskriften kapittel 3 (Spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering), kapittel 4 (Bokføring mv.) og kapittel 5 (Dokumentasjon av bokførte opplysninger). Reglene om angivelse av partene i bokføringsforskriften § 5-1-2 og om tidspunktet for utstedelse av salgsdokument i bokføringsforskriften §§ 5-2-2 flg. er omtalt i henholdsvis M-15-10.2.2 og M-15-9.3.2 ovenfor.

Generelt om spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering   Bokføringsloven § 5 omhandler krav til spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering. Krav til innhold i de ulike spesifikasjonene er nærmere regulert i bokføringsforskriften kapittel 3. Det er ikke krav om å utarbeide de ulike spesifikasjonene for hver periode med pliktig regnskapsrapportering. Det er tilstrekkelig at den bokføringspliktige har bokført alle transaksjonene i perioden innen ajourholdsfristene, slik at han er i stand til å produsere spesifikasjonene når det er behov for det, f.eks. i forbindelse med bokettersyn. For bokføringsperioder som begynner 1. januar 2020 eller senere er det krav om at bokførte opplysninger skal kunne gjengis i standardisert form, jf. bokføringsforskriften § 7-8 (SAF-T regnskap). Kravet gjelder bokføringspliktige som skal ha bokførte opplysninger elektronisk tilgjengelig etter bokføringsloven § 13b. Kravet gjelder også for bokføringspliktige som omfattes av unntakene i forskriftens § 7-7 tredje ledd, men som likevel har bokførte opplysninger elektronisk tilgjengelig.

I Skattedirektoratets uttalelse 25. september 2023 presiseres det at også utenlandske næringsdrivende som har bokføringsplikt i Norge, er omfattet av kravet til SAF-T Regnskap. Det gjelder også for utenlandske næringsdrivende som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med representant.

Bokføringsspesifikasjon, kontospesifikasjon  Etter bokføringsforskriften § 3-1 første ledd nr. 1 og nr. 2 skal bokføringsspesifikasjonen og kontospesifikasjonen inneholde bl.a. «andre relevante behandlingskoder». Eksempel på slike behandlingskoder er merverdiavgiftskoder. § 3-1 første ledd nr. 2 tredje punktum fastslår at inngående og utgående merverdiavgift skal kunne spesifiseres pr. transaksjon.

Etter bokføringsforskriften § 3-1 sjette ledd kan departementet ved enkeltvedtak gjøre unntak fra kravet i første ledd nr. 1 og 2 om å angi andre relevante behandlingskoder i bokføringsspesifikasjon og kontospesifikasjon. Dette kan særlig være aktuelt for datterselskap i utenlandske konsern som er pålagt å benytte konsernets regnskapssystem.

Kontospesifikasjonen og bokføringsspesifikasjonen skal også vise dokumentasjonsdato. Etter merverdiavgiftsloven § 15-9 første ledd skal beløp som nevnt i skatteforvaltningsloven § 8-3 første ledd bokstav a til d oppgis i mva-meldingen for den terminen dokumentasjonen er utstedt. Dokumentasjonsdatoen vil dermed påvirke bokføringen og innrapporteringen av merverdiavgift. Beløp nevnt i skatteforvaltningsloven § 8-3 første ledd bokstav e (tilbydere i forenklet registreringsordning) oppgis for den terminen betalingen skjedde (§ 15-9 første ledd annet punktum) eller akseptert (FMVA§ 15-9-2), se omtale over i M-15-9.3.1 siste avsnitt.

Kunde- og leverandørspesifikasjon   Bokføringsforskriften § 3-1 første ledd nr. 3 og nr. 4 krever at alle transaksjoner med kunder og leverandører skal spesifiseres. Leverandørspesifikasjonen skal også vise leverandørens organisasjonsnummer.

Etter bokføringsforskriften § 3-1 syvende ledd skal dato for utarbeidelse av spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering fremgå av spesifikasjonene.

Kontante kjøp og Salg  Iht. bokføringsforskriften § 3-1 annet ledd skal kunde- og leverandørspesifikasjonen også omfatte kontante salg og kjøp når vederlaget utgjør mer enn kr 40 000 inklusive merverdiavgift og det betales med kontanter. Det samme gjelder når varen eller tjenesten er beregnet for videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjonen eller tjenesteleveransen, med unntak for de tilfeller hvor det ikke er krav om å angi kjøper i salgsdokumentet, jf. § 5-3-12 tredje ledd. Bokføringspliktige som i hovedsak har kontantsalg, kan spesifisere slike salg og unntaksvise kredittsalg ved fremleggelse av kopier av salgsdokumentasjon ordnet pr. kunde. Det samme gjelder spesifikasjon av salg til ledende ansatte, jf. forskriftens § 3-1 første ledd nr. 7. Tilfeldige kjøp og salg kan spesifiseres på henholdsvis felles leverandørkonto og felles kundekonto med relevante identifikasjonskoder slik at opplysningsplikten kan ivaretas. Det følger av dette at også detaljforretninger må ha rutiner for å håndtere tilfeller hvor det er plikt til å spesifisere salget i kundespesifikasjonen. Kassaoperatørene må gjøres oppmerksom på denne delen av regelverket. I den grad kassasystemet ikke har nødvendig funksjonalitet til å legge inn kundeopplysninger, må det utstedes tilleggsdokumentasjon, for eksempel en nummerert kvittering, hvor nødvendige opplysninger påføres, og hvor det gjøres en henvisning til kassakvitteringens nummer. Selger må beholde en gjenpart av denne dokumentasjonen, slik at salget kan føres over kundespesifikasjonen.

I mange tilfeller vil kunden selv ta initiativ til å få et korrekt salgsdokument, men også selger har en viss aktsomhetsplikt i forhold til å utstede et korrekt salgsdokument, og for å føre salget over kundespesifikasjonen. Kassaoperatørene kan derfor komme i en situasjon hvor kunden må gjøres oppmerksom på plikten til å angi navn mv. i salgsdokumentet. Et eksempel på en slik situasjon kan være hvor kunden kjøper inn et så stort kvantum av en bestemt vare, at det har formodningen mot seg at varene er beregnet for en privat husholdning.

Spesifikasjon av merverdiavgift   Bokføringsforskriften § 3-1 første ledd nr. 8 stiller krav om spesifikasjon av merverdiavgift for hver avgiftstermin. Formålet med spesifikasjonen er å forenkle avgiftsmyndighetenes kontroll av avgiftsberegningen. Bestemmelsen krever at grunnlaget for utgående og inngående merverdiavgift skal fordeles på de forskjellige avgiftssatsene pr. termin. Spesifikasjonen skal vise beløp pr. konto og totalt. Spesifikasjonen skal også vise avgiftsfri omsetning og uttak, omsetning som omfattes av reglene om omvendt avgiftsplikt samt omsetning og uttak som faller utenfor bestemmelsene i merverdiavgiftsloven kapittel 3. For utgående avgift skal avgiftsgrunnlaget også kunne spesifiseres pr. transaksjon. Spesifikasjonen skal dessuten vise eventuelle forskjeller mellom beregnet grunnlag i henhold til kontospesifikasjonen og innberettet avgiftsgrunnlag, spesifisert pr. transaksjon for hver avgiftssats. Denne bestemmelsen er foreslått endret slik at den er tilpasset ordningen med at avgiftssubjektet selv skal beregne innførselsmerverdiavgiften.

Utenlandsk valuta  Selv om en bokføringspliktig under gitte forutsetninger har anledning til å bokføre i utenlandsk valuta, skal beløp som inngår i pliktig regnskapsrapportering knyttet til merverdiavgift, fastsettes (låses) i norske kroner til kursen på fakturatidspunktet, jf. bokføringsforskriften § 4-2 annet ledd. Bestemmelsen må ses i sammenheng med kravet i forskriftens § 5-1-1 første ledd nr. 6 siste punktum om at merverdiavgift skal angis i norske kroner, se nedenfor.

Salgsdokumentets innhold  Kravene til dokumentasjon av salgstransaksjoner i bokføringsloven, jf. bokføringsforskriften delkapittel 5-1, er langt på vei en videreføring av tidligere regler i forskrift 14. oktober 1969 om innhold av salgsdokumenter mv. (forskrift nr. 2). Reglene i bokføringsforskriften gjelder imidlertid også for bokføringspliktige som ikke er merverdiavgiftspliktige og ved salg til forbrukere.

Nummerering  Etter bokføringsforskriften § 5-1-1 første ledd nr. 1, jf. § 5-1-3, er det krav om at salgsdokumentet skal være forhåndsnummerert på trykte blanketter eller ved maskinelt tildelte nummer med en kontrollerbar sekvens, eller være merket på annen måte slik at fullstendig registrering av utfakturerte salg kan etterprøves på en enkel måte. Skattedirektoratet har den 30. oktober 2006 uttalt at det ikke er tillatt at flere bokføringspliktige virksomheter benytter en felles fortløpende nummerserie. Den 9. april 2014 uttalte Skattedirektoratet at et fakturaprogram der nummeringen enkelt kan overstyres ikke oppfyller bokføringsreglenes krav.

Angivelse av partene  I bokføringsforskriften § 5-1-1 første ledd nr. 2, jf. §§  5-1-2 og 5-3-12, er det stilt krav om at partene skal angis i salgsdokumentet. Dette er nærmere behandlet i M-15-10.2.2.

Ytelsens art  Iht. forskriftens § 5-1-1 første ledd nr. 3 skal ytelsens art og omfang angis og bokføringsreglene forutsetter som utgangspunkt en detaljert artsangivelse. Ved vareomsetning er det normalt ikke problematisk å angi en presis beskrivelse av ytelsens art og omfang. Ved kontantsalg fra detaljist kan enkeltinnslag likevel angis pr. varegruppe dersom detaljert beskrivelse av ytelsens art vanskelig lar seg gjennomføre, jf. § 5-3-12 fjerde ledd. Angivelse pr. varegruppe vil være aktuelt for virksomheter med stort varesortiment, og som ikke har etablert strekkodesystem. Angivelsen av varegrupper må imidlertid være så spesifikk at det gir mening for kjøperen. Ved salg til bokføringspliktige kunder kan det være aktuelt å utstede tilleggsdokumentasjon, slik at dokumentasjonen kan legges til grunn for bokføringen samt kontrolleres ved bokettersyn mv. Det fremgår av § 5-3-12 fjerde ledd annet punktum at selger plikter å utstede ytterligere spesifikasjon dersom kjøper ber om dette.

I KMVA 2890 av 30. november 1993 hadde klager bl.a. fradragsført inngående avgift på grunnlag av kassakvitteringer som ikke tilfredsstilte kravene til dokumentasjon etter tidligere lovs § 25 (nå § 15-10 første ledd). Kassakvitteringene viste ikke hva som var innkjøpt. Under klagebehandlingen ble det lagt frem tilbudsannonser for å underbygge hva innkjøpet bestod i. Klagenemnda var enig med Skattedirektoratet i at inngående avgift måtte tilbakeføres. Motsatt i KMVA 2784 av 29. april 1992 hvor fremlagt underbilag med oppstilling av hvilke varer fakturaene refererte seg til ble godtatt som dokumentasjon.

Når det gjelder tjenester, er spørsmålet både hvor detaljert artsangivelsen må være, og eventuelt om det også er oppstilt et krav om å angi timer. I Bokføringslovutvalgets utredning (NOU 2002:20) er det lagt til grunn at en helt generell beskrivelse kan benyttes når tjenesten i utgangspunktet er definert og avgrenset. Angivelse av ytelsens art med eksempelvis «revisjon» eller «revisjonshonorar» vil således være tilstrekkelig. Utvalget forutsetter at objektet for tjenesten må fremgå dersom det ikke er åpenbart ut fra sammenhengen. Eksempelvis vil tjenester som taksering og lignende kreve at objektet angis. Hvis den generelle betegnelsen ikke er definert og avgrenset, vil det være påkrevd med en mer presis angivelse. Det vil dermed ikke være tilfredsstillende å angi «rådgivning» eller «juridisk bistand» som art. Slike begreper må knyttes til de emner, områder eller aktiviteter som har vært gjenstand for rådgivningen eller bistanden. Det kan eksempelvis angis med «juridisk bistand vedrørende omorganisering» eller «rådgivning knyttet til etablering av datterselskap». Artsangivelsen kan gjøres ved en henvisning til en avtale, rapport eller lignende. Dokumentene det henvises til, vil i så fall være en del av salgsdokumentasjonen.

Borgarting lagmannsretts dom av 30. november 2023 LB-2023-131334

Saken gjaldt gyldigheten av skattekontorets vedtak overfor Steinkopf AS. Skattekontorets vedtak innebar bl.a. at inngående merverdiavgift på kjøp av rådgivnings- og advokattjenester ble redusert på grunn av mangelfull dokumentasjon. Lagmannsrettens la til grunn at verken avtalene eller fakturaene sannsynliggjorde at rådgivningstjenestene var knyttet til Steinkopfs avgiftspliktige omsetning. I dommen er det bl.a. vist til at fakturaene kun inneholdt beskrivelsen «KONSULENT RÅDGIVNING». Det er videre vist til at det ikke var nærmere spesifisert hva rådgivningen knytter seg til, tidspunkt eller sted for tjenesten, eller art og omfang på en slik måte at tjenesten med sannsynlighet kunne knyttes til Steinkopfs avgiftspliktige virksomhet. Når det gjelder advokattjenester er det vist til at beskrivelsen i fakturaene er «svært knapp». På fakturaene er tjenestens art beskrevet å gjelde juridisk bistand til «sak 15 forhandlinger». Lagmannsretten mente at dette ikke sannsynliggjorde at bistanden knyttet seg til avgiftspliktig virksomhet for Steinkopf i Norge. Heller ikke en senere bekreftelse fra advokatfirmaet hvor det sto at «Det er utført juridisk arbeid i form av generell juridisk bistand for firmaet Steinkopf AS i Norge» var tilstrekkelig. Lagmannsretten bemerket at en slik uttalelse i etterkant av forvaltningsbehandlingen ikke dokumenterer fradragsrett. Dommen er anket til Høyesterett. I uttalelse av 21. oktober 2016 besvarte Skattedirektoratet spørsmålet om tjenester som gjelder leie (leasing) og reparasjon-/vedlikeholdstjenester på et kjøretøy kan angis i ett beløp i salgsdokumentet. Skattedirektoratet kom til at leasing og service/reparasjonsarbeid er to ulike typer ytelser som i utgangspunktet må angis hver for seg i salgsdokumentet.

I uttalelse av 23. mai 2023 besvarte Skattedirektoratet spørsmål om hvilke tilfeller et advokatkontor kan utstede salgsdokument til arbeidsgiver, når tjeneste er ytt til arbeidstaker. Skattedirektoratet uttalte seg også om kravet til å angi ytelsens art i salgsdokumentet for tilfeller hvor salgsdokument utstedes til arbeidsgiver, og rådgivningen er knyttet til ansatte. I slike tilfeller er det naturlig at både emne e.l. for rådgivningen og hvem rådgivningen gjelder (ansattes navn) fremgår av salgsdokumentet.

Ytelsens omfang  Når det gjelder ytelsens omfang, og krav til å angi timer i den forbindelse, må dette vurderes opp mot hvor sentral tidsangivelsen er i forhold til ytelsens art. For eksempel vil det ved utleie av arbeidskraft ofte være avtalt at prising skal skje på timebasis. Angivelse av timer vil derfor være påkrevd. Et annet eksempel kan være tjenester til fast pris. Angivelse av faktisk medgått tid vil i slike tilfeller som hovedregel være uten betydning for dokumentasjon av den bokførte transaksjonen, og angivelsen av omfanget i form av tid kan unnlates.

Leveringstidspunkt   Bokføringsforskriften § 5-1-1 første ledd nr. 4 krever at både leveringstidspunkt og leveringssted skal angis i salgsdokumentet. Opplysninger om dette er av særlig betydning dersom levering og utstedelse av salgsdokument skjer i forskjellige regnskapsperioder, eller hvor salgsdokumentet ikke er utstedt innen de frister som er satt i delkapittel 5-2. Det fremgår av § 5-1-4 at plikten til å angi leveringsdato på salgsdokumentet ikke gjelder når varen ekspederes gjennom speditør, ved postordre og lignende og salgsdokumentet følger forsendelsen.

Leveringssted  Angivelse av leveringssted er sentralt bl.a. for å kunne vurdere kostnadsføring og fradragsrett for merverdiavgift. Det er således av betydning om det faktiske leveringsstedet er et annet enn fakturaadressen. Det må fremgå hvilken adresse det er levert varer til. Ved levering av f.eks. byggetjenester kan det også være påkrevd at det fremgår hvilket bygg det har vært utført arbeid på. Når det gjelder andre typer tjenester, f.eks. juridisk bistand, er stedet der tjenesten ble utført ofte uten betydning. I slike tilfeller kan det derimot være nødvendig å spesifisere hvilken fysisk eller juridisk person bistanden gjelder, som en del av beskrivelsen av ytelsens art, jf. ovenfor.

Vederlag, betalingsforfall og merverdiavgift   Bokføringsforskriften § 5-1-1 første ledd nr. 5 og 6 krever at vederlag, betalingsforfall og eventuell merverdiavgift skal spesifiseres. Det kreves også at merverdiavgiften skal angis i norske kroner selv om resten av fakturaen er i utenlandsk valuta. Dette er en videreføring av tidligere rett, jf. Av 10/90 av 26. mars 1990, hvor det slås fast at selger ved fakturering i fremmed valuta skal omregne kontraktssummen til norske kroner etter den offisielle kursen på faktureringstidspunktet. Skattedirektoratet har den 25. september 2006 uttalt at det ikke er anledning til å erstatte angivelsen av merverdiavgift i norske kroner med kurs på fakturatidspunktet. Videre har Skattedirektoratet i brev av 13. juni 2019 uttalt at vederlag i salgsdokumentet ikke skal avrundes ved elektronisk betaling. Ved kontant betaling med sedler og mynter skal totalvederlaget avrundes. I uttalelse 17. juni 2021 besvarte Skattedirektoratet et spørsmål om krav til å spesifisere rabatter i salgsdokumentet. Når rabattbeløp spesifiseres i salgsdokumentet skal det angis slik at det fremgår klart hvordan beløpet fordeler seg på de ulike varelinjene. Dersom det gis en rabatt på hele vederlaget, er det tilstrekkelig at rabatten angis i ett beløp, men slik at det klart fremgår at rabattgrunnlaget gjelder alle varelinjene.

Spesifikasjon av avgiftspliktig og avgiftsfritt salg mv.  Iht. til bokføringsforskriften § 5-1-5 skal avgiftspliktig og avgiftsfritt salg, salg som nevnt i § 5-1-1 første ledd nr. 7 (omvendt avgiftsplikt ved omsetning av klimakvoter og gull), samt salg som faller utenfor bestemmelsene i merverdiavgiftsloven kap. 3, fremgå hver for seg og summeres særskilt. Det samme gjelder dersom avgiftspliktig omsetning avgiftsberegnes etter forskjellige satser. De enkelte satser fremgår av kap. 5 og Stortingets årlige merverdiavgiftsvedtak. I en uttalelse av 9. februar 2010 la Skattedirektoratet til grunn at det ikke er et krav om å spesifisere merverdiavgift for hver varelinje. Salgsdokumentet må imidlertid innrettes slik at det ikke er tvil om hvilke varelinjer som skal avgiftsberegnes med hvilke satser, eventuelt varelinjer hvor det ikke skal beregnes merverdiavgift. Dette kan for eksempel gjøres ved å innrette salgsdokumentet slik at alle varelinjer tilknyttet en bestemt avgiftssats spesifiseres sammen, og hvor vederlaget knyttet til disse varelinjene presenteres oppsummert, og med angivelse av merverdiavgift av vederlaget. En annen måte å innrette salgsdokumentet kan være å angi koder for de ulike satsene for hver varelinje og presentere vederlaget knyttet til den enkelte kode oppsummert, og med angivelse av merverdiavgift av vederlaget.

Språk  Det følger av bokføringsforskriften § 5-1-1 a at salgsdokumentet skal utstedes på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Det fremgår videre at bokføringspliktige med filialer i utlandet likevel kan utstede filialens salgsdokument på det lokale språket. I en uttalelse av 21. juni 2006 uttalte Skattedirektoratet at samisk anses som norsk språk, og kan benyttes.

Kontantsalg  Fra 1. januar 2019 skal bokføringspliktige registrere kontantsalg fortløpende i et kassasystem med produkterklæring som tilfredsstiller kravene i kassasystemloven og kassasystemforskriften med mindre annet er bestemt i bokføringsforskriften. Det vises til bokføringsloven § 10a og bokføringsforskriften § 5-3-2. Med kontantsalg menes salg av varer og tjenester der kjøpers betalingsforpliktelse overfor selger gjøres opp ved levering, ved bruk av betalingskort eller kontanter som betalingsmiddel. Med betalingskort menes debetkort, kredittkort og faktureringskort. Med kontanter menes alle andre betalingsmidler enn betalingskort. Det vises til bokføringsforskriften § 5-3-1 bokstav a, b og c. Det er dermed ikke av betydning for plikten til å benytte kassasystem om betalingen for en stor del skjer med andre betalingsmidler enn sedler og mynter. I uttalelse av 18. mars 2020 om registrering av salg ved utkjøring av varer, har Skattedirektoratet vist til at salget kan registreres på kassasystemet og behandles som kontantsalg, selv om betaling først finner sted ved levering hos kunden, jf. tidligere uttalelse fra 2006. Forutsetningen er at det etableres løsninger som sikrer at riktig betalingsmiddel kan registreres på kassasystemet før kvitteringen skrives ut. Uttalelsen ble gitt i forbindelse med koronapandemien, hvor denne salgsformen var aktualisert, og omhandlet utfordringen med å tilpasse kassasystemet til nye betalingsformer ved denne typen salg. I uttalelsen aksepterte Skattedirektoratet en midlertidig løsning. I uttalelse 9. september 2021 forutsetter Skattedirektoratet at bokføringspliktige nå har fått nødvendig funksjonalitet på plass slik at rett betalingsmiddel kan registreres på kassasystemet. Den midlertidige løsningen som ble omtalt i uttalelsen fra 18. mars 2020 kan dermed ikke lenger benyttes.

Skattedirektoratet har i en uttalelse av 29. juni 2017 tatt stilling til hva som menes med internettsalg etter kassasystemlova og bokføringsforskriften.

Utskrift av salgskvittering  Fra 1. januar 2019 trådte det også i kraft flere andre bestemmelser i bokføringsforskriften om bruk av kassasystem, herunder krav om utskrift av salgskvittering, se bokføringsforskriften § 5-3-5. Ved hvert salg skal det skrives ut en salgskvittering fra kassasystemet som skal fremlegges for kunden. Dette gjelder likevel ikke dersom det benyttes en integrert betalingsløsning i forbindelse med salget og kunden ikke ønsker kvittering. Integrert betalingsløsning er definert som "løsninger hvor informasjon om salget, beløp mv. sendes fra kassasystemet til betalingsløsningen, betalingen registreres automatisk i kassasystemet og betalingsmiddelet er annet enn sedler og mynter", jf. bokføringsforskriften § 5-3-1 bokstav p. Dette vil typisk gjelde ved bruk av integrert bankterminal. Dersom kunden ikke betaler ved bruk av integrert betalingsløsning, f.eks. ved at det brukes frittstående betalingsterminal eller kunden betaler med sedler og mynter, mobiltelefon mv., skal systemet generere utskrift automatisk.

Salgskvittering skal i tillegg til kravene som fremgår i bokføringsforskriften § 5-3-12 også inneholde opplysninger om hvilket betalingsmiddel som er brukt og ID-nummeret til kassapunktet, jf. kassasystemforskriften § 2-8-4. Videre skal ordet "Salgskvittering" vises øverst på kvitteringen eller "Elektronisk salgskvittering" dersom kvitteringen er fremstilt i elektronisk form. Dersom betalingsløsningen er integrert med kassasystemet, skal salgskvitteringen også inneholde transaksjons-ID.

Elektronisk journal Registrert kontantsalg og annen løpende anvendelse av kassasystemet skal dokumenteres med elektronisk journal, jf. bokføringsforskriften § 5-3-13. Elektronisk journal skal inneholde all bruk av kassasystemet i elektronisk form, herunder bl.a. utskrift av kvitteringer og rapporter.

Dagsoppgjør I bokføringsforskriften § 5-3-14 er det satt detaljerte krav til dagsoppgjør. Dagsoppgjør skal foretas for hvert enkelt kassapunkt. Ved dagens slutt skal det utarbeides en Z-rapport fra hvert enkelt kassapunkt, samt rapport fra hver enkelt betalingsterminal over de betalinger og uttak som er registrert. Kontantbeholdningen skal telles daglig og sammenholdes med opplysningene på Z-rapporter. Opplysninger fra betalingsterminal om betalinger ved bruk av betalingskort skal sammenholdes med tilsvarende opplysninger på Z-rapport. Eventuelle differanser skal forklares. Det vises til bestemmelsen i sin helhet. Z-rapport skal enten skrives ut på papir eller oppbevares elektronisk i kassasystemet slik at den til enhver tid kan skrives ut. Z-rapport og rapport fra betalingsterminal skal oppbevares sammen med avstemmingen av kontantsalget, jf. § 5-3-15 første ledd.

Unntak fra krav til kassasystem  I bokføringsforskriften delkapittel 5-4 er det gitt enkelte unntak fra kravet til å benytte kassasystem. Det er et generelt unntak fra plikten til å benytte produkterklært kassasystem for kontantsalg som ikke overstiger 50 000 kroner eksklusive merverdiavgift i løpet av et regnskapsår, jf. § 5-4-1 første ledd annet punktum. Det er også unntak for ambulerende eller sporadisk kontantsalg som ikke overstiger 3 ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av et regnskapsår, jf. § 5-4-1 første ledd første punktum. Dersom disse unntaksbestemmelsene kommer til anvendelse kan kontantsalget alternativt dokumenteres fortløpende i innbundet bok, der sidene er forhåndsnummererte, ved gjenpart av daterte forhåndsnummererte salgsbilag eller ved oppstilling over ut- og innleverte varer og kontanter. I uttalelse publisert 11. november 2020, har Skattedirektoratet etter en helthetsvurdering kommet til at unntaket for kontantsalg som ikke overstiger 50 000 kroner skal vurderes ut fra kontantsalg fra fast forretningssted og ses isolert fra unntaket for ambulerende og sporadisk kontantsalg.

Det er også visse muligheter for å benytte kontantfaktura som alternativ til kassasystem, jf. § 5-4-1 første ledd tredje punktum. Med kontantfaktura menes en faktura som tilfredsstiller kravene i bokføringsforskriften delkapittel 5-1, dvs. at kundene må angis i fakturaen med full identifikasjon (navn og adresse eller organisasjonsnummer), uavhengig av beløpenes størrelse. Skattedirektoratet har i uttalelse 7. januar 2019 gitt nærmere omtale av bl.a. hvem som kan benytte seg av kontantfaktura som alternativ til kassasystem. For flere unntak, se bokføringsforskriften delkapittel 5-4.

Bransjeregler  I bokføringsforskriften kapittel 8 er det gitt tilleggsbestemmelser og særlige regler for enkelte næringer og bransjer.