Denne bestemmelsen gir utleier av bygg eller anlegg adgang til frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Formålet med ordningen er å redusere den kumulasjonen av avgift som følger av unntaket i § 3-11 første ledd for utleie av fast eiendom. Registrerte avgiftssubjekter eller kompensasjonsberettigede leietakere får, ved leie av bygg eller anlegg av frivillig registrert utleier, tilnærmet lik avgiftsbelastning som virksomhet i selveide lokaler.

Ordningen gjelder næringsdrivende og offentlig virksomhet som leier ut bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Videre gjelder ordningen for utleie til bruk i offentlig virksomhet der øverste myndighet er kommunestyre, fylkesting eller annet styre eller råd etter kommuneloven eller kommunal særlovgivning, samt utleie til bruk av interkommunale og interfylkeskommunale sammenslutninger organisert etter kommuneloven eller kommunal særlovgivning.

Næringsdrivende eller offentlig virksomhet Det stilles krav om at utleier må være næringsdrivende eller offentlig virksomhet. Dette betyr at stat, kommune og institusjoner som eies eller drives av stat eller kommune på samme måte som næringsdrivende, kan frivillig registreres i Merverdiavgiftsregisteret, jf. § 2-3 første ledd bokstav b og c. Vedrørende kravet til næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, se henholdsvis kap. 2-1.4 og kap. 2-1.5. Bygg eller anlegg Videre må det være et bygg eller anlegg som leies ut. Gjelder leieforholdet en fast eiendom der det ikke befinner seg noe bygg eller anlegg, vil utleien ikke være omfattet av bestemmelsen (kun utleie av ubearbeidet tomt). Fra praksis etter tidligere forskrift nr. 80 § 1 kan blant annet nevnes at reingjerder og asfaltert oppmarsjeringsplass for kjøretøy som skal ombord i ferger, er blitt ansett som anlegg. Det samme gjelder opparbeidelse av tomteareal. Det er med andre ord ikke noe krav for å bli ansett som anlegg at det på tomten oppføres bygning eller annen fast innretning.

Ikke ordinært registrert virksomhet Virksomheter som ikke allerede er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, og som ønsker å bli frivillig registrert for utleie av bygg eller anlegg, må søke skattekontoret om å bli registrert, jf. § 14-1. Det forutsettes at de alminnelige vilkårene i § 2-1 første ledd er oppfylt. Dette innebærer at utleieinntektene fra registrerte leietakere må ha oversteget 50 000 kroner i løpet av en tolvmånedersperiode. Er utleieinntektene fra registrerte leietakere under denne grensen, kan en frivillig registrering likevel finne sted dersom utleier også har annen avgiftspliktig omsetning som sammen med utleieinntektene fører til at beløpsgrensen overstiges.

Ordinært registrert virksomhet Virksomheter som allerede er ordinært registrert i Merverdiavgiftsregisteret kan velge om de vil oppnå frivillig registrering gjennom søknad til skattekontoret eller ved å behandle leieforholdet som merverdiavgiftspliktig, se § 2-3 tredje ledd i kap. 2-3.5.

Den frivillige registreringen får etter § 14-1 tredje og fjerde ledd virkning tidligst fra og med en meldingstermin som utløp de siste seks måneder før søknadstidspunktet eller avgiftsbehandling av utleieforholdet ble tilkjennegitt. Se nærmere omtale av virkningstidspunktet i kap. 14-1.4.

Materielt har disse to formene for frivillig registrering ulikt omfang ved at tilkjennegivelse kun gjelder det enkelte leieforhold til bruk i avgiftspliktig virksomhet, mens vedtak på frivillig registrering etter søknad som utgangspunkt gjelder alle utleielokaler til bruk i avgiftspliktig virksomhet.

Om forhåndsregistrering og tilbakegående avgiftsoppgjør for utleier av bygg og anlegg, se omtale under hhv. kap. 2-4.2 og kap. 8-6.3.

En utleier som ønsker å bli frivillig registrert kan ikke velge kun å bli registrert for oppføringen, da det er utleievirksomheten som berettiger til registrering. Om senere bruksendringer, se om justeringsbestemmelsene i kap. 9-1 flg. nedenfor.

Det er ikke tilstrekkelig for å bli frivillig registrert at man oppfører et bygg med tanke på utleie. Dersom et bygg planlegges solgt i løpet av byggeperioden eller umiddelbart etter ferdigstillelse, vil dette ikke omfattes av ordningen. Hvorvidt bygget vil bli utleid til avgiftspliktige leietakere etter overdragelsen, har i denne forbindelse ingen betydning for oppførers adgang til frivillig registrering. Dette er lagt til grunn av Oslo tingrett i dom av 8. juni 2005 der oppfører av et bygg inngikk kontrakt med avgiftspliktig leietaker, men solgte bygget før leieforholdet begynte å løpe. En kjøper av et bygg der overdrager ikke har hatt fradragsrett for inngående merverdiavgift, kan imidlertid etter justeringsreglene få rett til å justere inngående merverdiavgift dersom bruken av bygget på kjøpers hånd endres til helt eller delvis avgiftspliktig virksomhet. Se nærmere omtale av justeringsreglene om endret bruk i M-9-2.3.

Bindende leieavtaler Det er et vilkår at det er inngått bindende leieavtaler for at bygg eller anlegg skal kunne omfattes av en frivillig registrering, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31. mars 2008 (IT Fornebu Eiendom AS). Dette vilkåret gjelder også ved fremleie, jf. SKNA2-2018-80.

Det er ikke et vilkår om at leietaker fysisk har tiltrådt lokalene eller at leieavtalen er effektuert for at bygg eller anlegg skal omfattes av frivillig registrering. Finansdepartementet har i brev av 17. desember 2013 uttalt at inngåelse av bindende leieavtale vil være tilstrekkelig.

Bruksvilkåret Den frivillige registreringen vil bare omfatte areal som til enhver tid er utleid til leietaker som selv ville hatt fradragsrett eller rett til kompensasjon, dersom leietaker selv hadde eid bygget eller anlegget jf. merverdiavgiftsforskriften § 2-3-1 første ledd.

Areal benyttet til eksklusiv bruk Hvor leietaker bruker det leide areal både til virksomhet innenfor og utenfor lovens område, men hvor en del av arealet eksklusivt brukes innenfor loven og en annen del eksklusivt brukes utenfor loven, skal utleier kun beregne utgående avgift av den del av leiebeløpet som gjelder det areal som brukes innenfor loven (arealet som omfattes av registreringen).

Areal delvis benyttet til avgiftspliktig virksomhet Dersom det samme utleide areal brukes av leietaker både innenfor og utenfor merverdiavgiftslovens område, skal utleier likevel beregne merverdiavgift av hele vederlaget. Hele det utleide areal er da omfattet av utleiers frivillige registrering, og det vil foreligge full fradragsrett for utleier. Det er leietaker som i slike tilfeller må foreta fordeling ved sin fradragsføring. Dette følger av Finansdepartementets høringsnotat 8 Merverdiavgiftsreformen av 29. mars 2001 samt SKD 13/2001 vedlegg 4. Om leietaker ville hatt rett til helt eller delvis fradrag for inngående merverdiavgift er derfor avgjørende for om de enkelte areal oppfyller vilkårene for å omfattes av den frivillige registreringen. Dette er et rent objektivt vilkår slik at utleiers antagelser eller partenes opprinnelige forutsetninger vil være uten betydning for om de enkelte arealene omfattes av den frivillige registreringen. Et eksempel på dette er dom i Oslo tingrett 9. april 2015 vedrørende NHO Eiendom AS, der det ble lagt til grunn at den frivillige registreringen omfattet møterom som leietakeren benyttet både til avgiftspliktig serveringsvirksomhet og ikke-avgiftspliktig utleievirksomhet til ulike tider. Utleier fikk full fradragsrett for inngående merverdiavgift på oppføringskostnadene. Ordningen gjelder også hvor leietaker driver avgiftspliktig virksomhet og kompensasjonsberettiget virksomhet. En annen sak er at leietaker ikke vil ha rett til kompensasjon på den delen av leievederlaget som kan henføres til kompensasjonsberettiget aktivitet. Se for øvrig kap. 23.5.2

Nærmere omtale av vilkåret til leietakers bruk og utleiers rett til fradrag for inngående merverdiavgift følger av kap. 8-1.4.1.

I BFU 23/11 var det spørsmål om utleier av store lokaler til konferanser og møter mv. sammen med et mindre antall hotellrom (6 til 10 rom) kunne frivillig registreres. Skattedirektoratet kom til at romutleien var avgiftspliktig etter § 3-11 annet ledd bokstav a og at utleien av møtelokaler mv. derved også ble avgiftspliktig etter § 5-5 første og annet ledd. Utleier kunne dermed frivillig registreres med hjemmel i § 2-3 første ledd bokstav a.

I fellesskriv datert 12. april 2016 legger Skattedirektoratet til grunn at avtale inngått mellom private leverandører og UDI om akuttinnkvartering av asylsøkere ved masseankomster er å anse som en avgiftsunntatt sosialtjeneste etter § 3-4. Den private leverandøren skal således ikke beregne merverdiavgift på sitt vederlag overfor UDI for akuttinnkvartering av asylsøkere. Dersom lokaler omdisponeres til slik bruk, vil de altså ikke lenger være omfattet av den frivillige registreringen.

Utleieforhold Bestemmelsen i § 2-3 første ledd gjelder utleier av bygg eller anlegg. Det må altså foreligge et utleieforhold, og i dette ligger at leietaker overtar den totale bruksrettigheten til leieobjektet, slik at eksklusiv rådighet midlertidig overføres fra eier til leietaker. Et leieforhold innebærer således noe mer enn en ren bruksrett.

I en bindende forhåndsuttalelse av 26. oktober 2018 har et skattekontor lagt til grunn at det er adgang til frivillig registrering i et tilfelle der to leietakere i fellesskap skulle benytte det samme leieobjektet. Det var opplyst at utleier skulle overføre den totale bruksrett til lokalene til de to leietakerne i fellesskap. Videre var de to leieavtalene gjensidig avhengige av hverandre, slik at det ikke kunne oppstå en situasjon der bruksretten ville bli delt mellom utleier og en av leietakerne.

I BFU 2/2019 la Skattedirektoratet til grunn at det var adgang til frivillig registrering for et leieobjekt som skulle benyttes av et NAV brukersenter som skulle yte ulike typer kommunale og statlige velferdstjenester og hele arealet skulle brukes om hverandre av statlig og kommunalt ansatte. Det skulle inngås en felles leiekontrakt med to rettssubjekter; kommunen og den statlige delen av NAV. Skattedirektoratet la til grunn at den kommunale bruken var kompensasjonsberettiget, og at det forelå et utleieforhold som gav grunnlag for frivillig registrering.

Skatteklagenemnda Stor avdeling stadfestet i vedtak av 24. oktober 2018 en bindende forhåndsuttalelse der det ble lagt til grunn at utleie av et ventilasjonsanlegg ikke kunne anses omfattet av en eksisterende frivillig registrering. Eieren av et kjøpesenter var frivillig registrert for utleie av butikklokaler mv., og ventilasjonsanlegget i bygget skulle skiftes ut. Eieren ønsket å leie ut ventilasjonsanlegget til et driftsselskap som sto for vedlikehold av fellesarealer i bygget, og som leietakerne i kjøpesenteret var forpliktet til å kjøpe disse tjenestene av. Skattekontoret la til grunn at driftsselskapet ikke ville ha en total og eksklusiv bruksrett til ventilasjonsanlegget, og at det følgelig ikke forelå et utleieforhold som kunne omfattes av den frivillige registreringen.

Reelt vederlagBFU 10/2023 omhandler spørsmål om et selskap kunne frivillig registreres for fremutleie til en allmennyttig stiftelse som skulle yte et minimalt beløp omtalt som husleie, og utleier skulle ettergi dette beløpet fortløpende ved å utstede gaveerklæringer. Det følger av forskriften § 2-3-1 første ledd at det er et vilkår for at et areal skal omfattes av en frivillig registrering at arealet er leid ut. For at det skal foreligge utleie av fast eiendom i relasjon til § 3-11 og reglene om frivillig registrering, må avtaleforholdet gjelde omsetning av slike tjenester. Dette følger av lovens system. Hovedspørsmålet var om tjenesten utleier yter skjer «mot vederlag» som ledd i omsetning, jf. § 1-3 første ledd bokstav a. Det må foreligge en reell gjensidig bebyrdende transaksjon med reell ytelse og motytelse. Det vil bero på en konkret helhetsvurdering som tar sikte på å klarlegge det reelle innholdet i transaksjonen. Skattedirektoratet la til grunn at den skisserte disposisjonen ikke ville omfatte et reelt vederlag for den eksklusive bruksretten som tilstås stiftelsen. Det forelå derfor ikke omsetning av en utleietjeneste. Lokalene som skulle fremutleies kunne ikke inngå i utleiers frivillige registrering.

Co-working Skattedirektoratet har i uttalelse 7. juni 2019 vurdert ulike konsepter for co-working og mulighetene for frivillig registrering av gårdeier ved utleie til co-workingaktører med ulike driftsformer.

Samdrift i landbruksforhold Når det gjelder samdrift i landbruksforhold har Skattedirektoratet uttalt at dersom samdriften er organisert som et ansvarlig selskap, vil driftsbygningen som utgangspunkt ikke anses som utleieobjekt for bonden. Unntak fra dette utgangspunktet kan tenkes der det er etablert mer tydelige utleieavtaler med stipulert leievederlag med avanse for utleier og særskilt bruksregulering av den aktuelle bygningen, jf. F 18. mai 2012.

Da det er utleien til bruk i registrert virksomhet som berettiger den frivillige registreringen, vil selve retten til å bli registrert være uavhengig av om utleier har oppført bygget selv, eller om det for eksempel er kjøpt eller leid (fremleie).

Bestemmelsen i § 2-3 første ledd bokstav a stiller krav om at arealet brukes i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven, slik at leietaker ville hatt rett til fradrag dersom leietaker selv hadde eid bygget eller anlegget. Der leietakeren ved kontraktsinngåelsen ikke har startet opp slik virksomhet, men det fremstår som overveiende sannsynlig at registreringsvilkårene vil oppfylles innen kort tid etter overtakelsen av lokalet, antas leietakers manglende registrering ikke å være til hinder for utleiers fradragsrett.

Ubrutt kjede av frivillig registrerte Det spiller ingen rolle for retten til å bli registrert hvor mange ledd det er mellom utleier og leietaker som bruker lokalene i avgiftspliktig virksomhet. Det må imidlertid være en ubrutt kjede av frivillig registrerte mellom den som søker frivillig registrering og den som bruker arealene i registrert virksomhet, jf. merverdiavgiftsforskriften § 2-3-1 annet ledd. Dette innebærer at flere næringsdrivende kan være registrert for utleie av det samme bygget.

BFU 31/06 omhandler spørsmål om et selskap kunne frivillig registreres for utleie til et selskap som skulle fremleie lokalene før disse er fremleid til avgiftspliktige fremleietakere. Skattedirektoratet la til grunn at det er et absolutt krav for frivillig registrering at lokalene faktisk er utleid til bruker som skal benytte dem i sin avgiftspliktige virksomhet. Det har i denne sammenheng ingen betydning at selskapet i utkastet til leieavtale med leietaker presiserer at leietaker er forpliktet til å leie ut kun til avgiftspliktige fremleietakere. Selskapets utleie til leietaker før denne har avtale med avgiftspliktige fremleietakere sperret også for tilbakegående avgiftsoppgjør.

Justeringsreglene, se omtale under kap. 9-1 flg., innebærer at fradrag for inngående merverdiavgift på utleiers hånd nå kan oppjusteres når lokalene eventuelt senere leies ut til avgiftspliktige fremleietakere (justeringsutløsende hendelse).

Flerbrukshaller Enkelte bygg leies ut deler av året eksklusivt til virksomhet som driver innenfor loven og deler av året til virksomhet som driver utenfor loven. Dette gjelder typisk idrettshaller eller såkalte flerbrukshaller, der det vil skje hyppige bytter av brukere. Det er som tidligere nevnt verken i loven eller forskriften satt noen nedre grense for utleid areal som vilkår for registrering, og slik tidsmessig delt bruk er følgelig ikke til hinder for at bygget omfattes av retten til frivillig registrering.

Enkelte særlige spørsmål vil imidlertid oppstå. Man kan for eksempel se for seg lokaler som i perioden januar til juli leies ut til leietaker(e) som kun benytter lokalet til virksomhet innenfor loven, mens lokalene resten av året leies ut til leietaker(e) som bruker arealet utenfor loven. Utleier vil kunne bli registrert for utleien til bruk i avgiftspliktig virksomhet i perioden januar til juli. Når dette utleieforholdet opphører, oppstår spørsmålet om utleien til avgiftspliktig virksomhet er endelig opphørt etter § 14-3 annet ledd.

Det må her etter Skattedirektoratets syn foretas en konkret vurdering i den enkelte sak. Dersom det dreier seg om lokaler som etter sin art i perioder leies ut til eksklusiv bruk henholdsvis i avgiftspliktig virksomhet og i virksomhet som er unntatt fra loven, kan man ikke si at utleien til bruk i avgiftspliktig virksomhet har opphørt selv om det i perioder kommer inn leietakere som eksklusivt bruker arealet til virksomhet som er unntatt fra loven. Utleier må kunne stå registrert også i disse periodene og sende inn oppgaver selv om det ikke foreligger avgiftspliktig omsetning. Spørsmålet om fradragsrett for inngående avgift må løses konkret etter de alminnelige regler i merverdiavgiftsloven. For kostnader som refererer seg kun til utleien innenfor loven vil det foreligge fullt fradrag. Tilsvarende foreligger ikke fradragsrett for kostnader som refererer seg til utleien til bruk som ikke omfattes av loven. Har utleier kostnader som relaterer seg både til utleien til bruk innenfor og utenfor avgiftspliktig virksomhet, må det skje en fordeling i henhold til § 8-2 og merverdiavgiftsforskriften §§ 8-2-1 og 8-2-2.

Annerledes vil det stille seg i et tilfelle hvor det utleide areal ved registrering ble brukt i avgiftspliktig virksomhet, men hvor den eksklusive bruken endres til bruk som ikke omfattes av loven, enten ved at leietaker starter annen virksomhet eller det kommer inn en ny leietaker. Dersom man etter en konkret vurdering kommer til at den avgiftspliktige bruken som berettiget til den frivillige registreringen er endelig opphørt, antas det at arealet ikke lenger omfattes av ordningen, se blant annet om virkningene av endret bruk i omtalen av justeringsreglene i kap. 9-2 (justering) og kap. 9-7 (tilbakeføring – gjelder bygg fullført etter 1. januar 2008). Kommer det senere inn leietakere som driver avgiftspliktig virksomhet, vil arealet igjen kunne omfattes av den frivillige registreringen.

Skattedirektoratet har i brev av 11. mai 2017 til et skattekontor uttalt følgende om frivillig registrert utleievirksomhet der lokalene benyttes i kontorhotellvirksomhet, dvs. at fremleie er leietakers virksomhet og fremleietakerne er både avgiftsregistrerte og ikke-avgiftsregistrerte virksomheter: «Imidlertid vil omfanget av utleiers frivillige registrering her som ellers måtte bero på en konkret vurdering av de forskjellige fremleietilfeller. Det blir et spørsmål om når fremleien fra å være slik tidsmessig delt bruk med hyppige skifter av fremleietakere hhv innenfor og utenfor merverdiavgiftsloven, skifter karakter til å være ett bestemt utleieforhold til ikke registrert leietaker.

Vi mener at også når det gjelder kontorhotell, så vil man i praksis stort sett finne tilstrekkelig veiledning for løsning av spørsmålet i de fremleiekontraktene som inngås. Utleie som er lagt opp løpende med hyppig skifte av fremleietakere, er én driftsmåte. For øvrig sammenlignbar med alminnelig hotellvirksomhet. En annen driftsmåte vil det være dersom det f.eks. inngås fremleiekontrakt på ubestemt tid eller for en viss periode med mulighet for forlengelse. Selv om slike kontrakter ikke nødvendigvis løper over måneder eller år, mener vi at de som et utgangspunkt vil innebære en omlegging fra tidsmessig delt bruk til ett bestemt utleieforhold. I motsetning til ved løpende utskifting av fremleietakere, vil ikke fremleier her måtte være i markedet hele tiden med lokalene for å søke og «tette hull» mellom de forskjellige fremleietakernes leietid. Man er utenfor det faktum som gjaldt i NHO-saken.»

Dokumentasjonskrav Det er med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 2-3 syvende ledd gitt forskriftsbestemmelser om dokumentasjonskrav for frivillig registrerte utleiere av bygg og anlegg, jf. merverdiavgiftsforskriften § 2-3-2. Bestemmelsen avløser tidligere forskrift nr. 117 § 6 (SKD 20/02).

Det fremgår av § 2-3-2 første ledd at utleier må kunne dokumentere hvordan bygget eller anlegget disponeres til fradragsberettiget formål med målsatte tegninger e.l. Det er ikke satt noe ubetinget krav om at det må foreligge tegninger, jf. tilføyelsen «e.l.», da også for eksempel svært gamle bygg omsatt gjennom flere ledd kan registreres etter ordningen. Utleiekontraktene må foreligge i regnskapet og det må klart fremgå hvilke areal som er leid ut til fradragsberettiget formål og skal omfattes av den frivillige registreringen.

I Borgarting lagmannsretts dom av 6. januar 2014 forelå det en leiekontrakt som oppfylte forskriftens dokumentasjonskrav for en hall benevnt med gårds- og bruksnummer, men etter en konkret tolking ble det lagt til grunn at leieforholdet også omfattet et tilknyttet parkanlegg på tre andre gårds- og bruksnummer. Selv om dokumentasjonskravet ikke var oppfylt for parkanlegget, fant retten at det forelå fradragsrett da de materielle vilkårene var til stede.

Over tid vil leieforholdene kunne endres, og utleier plikter til enhver tid å kunne dokumentere at vilkårene for å omfattes av ordningen er til stede. Etter merverdiavgiftsforskriften § 2-3-2 annet ledd skal det ved utgangen av hvert år foreligge en oversikt over bruken av lokalene gjennom året. Dokumentasjonskravet knyttet til bruken av lokalene vil gjelde hele perioden lokalene omfattes av den frivillige registreringen. Dokumentasjonskravet begrenser seg derfor ikke bare til perioden etter at leietaker har overtatt lokalene, men vil også gjelde i en oppførings- eller rehabiliteringsfase, hvor utleier fradragsfører inngående merverdiavgift basert på inngått leiekontrakt. Etter bestemmelsens annet ledd er det tilstrekkelig at det foreligger en erklæring fra leietakeren ved utløpet av kalenderåret som viser hvordan enheten er benyttet. Erklæringen skal dokumentere at leietaker ville hatt rett til fradrag for inngående merverdiavgift dersom leietaker hadde eid leieobjektet.

Dette gjelder også for leietakere som fullt ut driver avgiftspliktig virksomhet. Det er fradragsretten til leietaker som skal dokumenteres gjennom erklæringen, og det antas at bekreftelse om bruk i avgiftspliktig virksomhet ikke vil være tilstrekkelig. Også virksomheter med fullt ut avgiftspliktige inntekter vil være avskåret fradrag for velferdsarealer som eksempelvis trimrom, jf. § 8-3 første ledd bokstav g. Et annet praktisk eksempel på lokaler som leietaker ikke ville hatt rett til fradrag for knytter seg til fremleie. Det er ikke kun omdisponering til faktisk fremleie som kan innebære at lokalene ikke omfattes av den frivillige registreringen. Forsøk på fremleie av lokaler kan også innebære at leietaker ikke ville hatt rett til fradrag dersom leietaker hadde eid lokalene, jf. BFU 31/06. Det antas derfor ikke tilstrekkelig med erklæring fra leietaker begrenset til om det faktisk har forekommet fremleie eller ikke.

Driver leietaker virksomhet som er delvis avgiftspliktig og delvis ikke-avgiftspliktig, vil det videre være nødvendig å dokumentere om deler av lokalene brukes eksklusivt til ikke-avgiftspliktig formål. Arealer som eksklusivt brukes til ikke-avgiftspliktig formål, vil ikke omfattes av den frivillige registreringen. For leietakere som bruker samme areal både til avgiftspliktig og ikke-avgiftspliktig formål, vil det kunne være nødvendig med ytterligere dokumentasjon. Enhver form for delvis bruk til avgiftspliktig formål vil ikke være tilstrekkelig. Bruken til avgiftspliktig formål må overstige en viss terskel for at leietaker ville hatt rett til delvis fradrag for inngående merverdiavgift dersom leietaker selv hadde eid lokalene. Dersom leietakers bruk til avgiftspliktig formål er av mer bagatellmessig betydning, som er perifer eller sporadisk eller av liten betydning sammenlignet med den dominerende bruken, gir det ikke rett til delvis fradragsrett, jf. Rt-2014-1281 (Byggmesterdommen). Videre er det viktig å dokumentere at leietaker ikke er avskåret delvis fradragsrett etter den såkalte ubetydelighetsregelen, jf. § 8-2 tredje ledd. Dette fordi leietakere som er avskåret fradragsrett etter denne bestemmelsen ikke ville hatt rett til delvis fradragsrett dersom leietaker selv hadde eid arealene, og arealene vil dermed ikke omfattes av utleiers frivillige registrering.

Ubrutt kjede av frivillig registrerte Ved utleie gjennom flere ledd må det kunne dokumenteres at det foreligger en ubrutt kjede av frivillig registrerte utleiere frem til den endelige brukeren. Sluttbrukeren må altså lage en erklæring om at sluttbrukeren ville hatt rett til fradrag for inngående merverdiavgift dersom sluttbrukeren hadde eid enheten. Utleier benytter denne erklæringen som dokumentasjon i sitt regnskap. Utleieren erklærer overfor neste utleieledd at han er frivillig registrert og benytter arealene til utleie som fremgår av kopi av erklæringen fra sluttbrukeren.

Dersom det oppstår brudd i et ledd, vil dette utløse negativ erklæring til det nærmeste leddet i utleiekjeden som så formidler dette videre.

Av bestemmelsens tredje ledd følger det at oppføringskostnader, ombygginger og påkostninger må spesifiseres i regnskapet i forhold til de ulike arealene. Dette kravet har sammenheng med plikten til å tilbakeføre eller justere inngående avgift ved bruksendringer.

I merverdiavgiftsforskriften § 2-3-2 fjerde ledd er det gitt bestemmelse om at dokumentasjon etter forskriften § 2-3-2 første til tredje ledd skal anses som dokumentasjon av bokførte opplysninger, jf. bokføringsloven § 10, og skal oppbevares i samsvar med bokføringsloven § 13.