Bestemmelsens bokstav e omfatter omsetning av finansielle instrumenter og lignende. Som for de øvrige unntakene for finansielle tjenester omfattes også formidling av slik omsetning, jf. ovenfor. I forarbeidene til merverdiavgiftsreformen 2001 ble det uttalt at definisjonen av finansielle instrumenter i utgangspunktet er sammenfallende med samme begrep i verdipapirhandelloven.

«Finansielle instrumenter»  «Finansielle instrumenter» er definert i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 2-2.

Som finansielle instrumenter anses blant annet aksjer og andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer, obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter, samt andre verdipapirer som gir rett til å erverve eller selge slike omsettelige verdipapirer eller som gir rett til kontant oppgjør. Videre anses som et finansielt instrument verdipapirfondsandeler, sertifikater og innskuddsbevis samt ulike derivater som opsjoner, terminer, «swaps» og fremtidige renteavtaler (FRA), varederivater, kredittderivater og finansielle differansekontrakter.

Definisjonen av finansielle instrumenter i verdipapirhandelloven ble endret fra 1. januar 2019 som følge av gjennomføringen av MiFID II. Etter dette omfatter definisjonen utslippskvoter etter klimakvoteloven. I Finansdepartementets brev av 15. februar 2005 ble det uttalt at omsetning av utslippskvoter ikke omfattes av unntaket. Det ble blant annet vist til praksis innen EU. EU VAT Committee behandlet i møte 8. juli 2016 spørsmålet om merverdiavgift ved omsetning av utslippskvoter som følge av MiFID II (Document taxud.c.1(2016)2049491 – Working paper No 901). Det var enighet om at dette ikke endrer unntaket i merverdiavgiftsdirektivet artikkel 135(1) slik at omsetning av utslippskvoter fortsatt er omfattet av merverdiavgift innen EU. Spørsmålet om hvordan dette påvirker vurderingen i norsk rett er ikke avklart.

Nærmere om finansielle instrumenter  I Skattedirektoratets uttalelse av 21. juli 2003 ble det forutsatt at transaksjoner knyttet til kommunenes utnyttelse av konsesjonskraftrettigheter og oppgjøret for disse ikke er å anse som omsetning av varederivater etter verdipapirhandelloven.

Nærmere om «lignende» objekter  Unntaket i bokstav e omfatter også tjenester som gjelder omsetning av «lignende» objekter, som ikke er finansielle instrumenter i henhold til verdipapirhandelloven. Tillegget tar også høyde for at det kan oppstå tjenestetyper som etter sin art bør være omfattet av unntaket, men som ikke er finansielle instrumenter i egentlig forstand. Enkelte eksempler behandles nedenfor.

Unntaket omfatter blant annet omsetning av selskapsandeler i ansvarlige selskaper med fullt eller delt ansvar samt kommandittselskap.

Finansdepartementet har i brev av 15. februar 2005 uttalt at omsetning av utslippskvoter (europeiske utslippskvoter for CO2) ikke anses som et «lignende objekt». Omsetning av utslippskvoter er dermed avgiftspliktig. Det ble imidlertid uttalt at det kun er avgiftsplikt for de kvoter som faktisk går til oppgjør. Om formidling og clearing av slike kvoter, uttalte departementet at det avgjørende var at det etter merverdiavgiftsloven ikke foretas omsetning av forwardkontraktene som sådan. Formidling og clearing i tilknytning til slike kontrakter kan dermed ikke unntas, siden det ikke gjelder megling eller clearing av omsetning av finansielle instrumenter. Se imidlertid omtalen av unntaket i § 3-20 for omsetning i form av sletting av klimakvoter.

Skattedirektoratet har i brev av 15. mars 2013 uttalt seg om forwards og opsjoner med CO2 kvoter som underliggende objekt. Forwards som resulterer i levering av kvote må i sin helhet behandles som avgiftspliktige leveranser. Eventuell premie betalt ved kontraktsinngåelse må behandles som delbetaling for kvoten. Forwards som gjøres opp finansielt må behandles som levering av finansielle tjenester som faller inn under unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav e. Det finansielle oppgjøret i etterkant anses ikke som noen (ytterligere) omsetning. Opsjoner som tiltres og resulterer i levering av kvote må behandles som en avgiftspliktig leveranse. Opsjonen skal imidlertid behandles som en egen finansiell tjeneste ved siden av den avgiftspliktige kvoteleveransen. Forutsetningen er at det tas en egen opsjonspremie. I motsatt fall må kontrakten, som for forwards, i sin helhet behandles som en avgiftspliktig kvoteleveranse. Opsjoner som tiltres og gjøres opp finansielt må behandles som unntatte finansielle tjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav e. Forutsetningen er at det er betalt opsjonspremie, ellers er det ingen omsetning. Selve det finansielle oppgjøret anses ikke som noen (ytterligere) omsetning. Opsjoner som ikke tiltres skal også avgiftsbehandles som leverte finansielle tjenester, forutsatt at det er betalt premie.

Omsetning av elsertifikater omfattes ikke av unntaket, jf. Skattedirektoratets informasjonsskriv av 25. juni 2013. Elsertifikater vil imidlertid kunne være fysiske underliggende for varederivater etter verdipapirhandelloven.

Overdragelse av fordringer omfattes av unntaket. Salg av eksempelvis kundefordringer er derfor ikke avgiftspliktig. Dersom det knyttes vilkår til salget av fordringene må det vurderes om det i realiteten foreligger et avgiftspliktig inkassooppdrag, se M-3-6.8.

Varerepresentativer er dokumenter som representerer rett til en vare. Slik omsetning er avgiftspliktig.

Skattedirektoratet har i brev av 12. juni 2014 vurdert om kontrakter om kjøp av fremtidig rett til å få overlevert leilighet som på kontraktstidspunktet ikke er ferdigstilt, kan anses som et finansielt instrument. Direktoratet konkluderte med at kontraktsposisjoner som de foreliggende, hvor det underliggende objektet er ikke-fullførte leiligheter, faller utenfor begrepet «finansielle instrumenter» i merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav e til tross for at de må anses omsatt utenfor det tradisjonelle boligmarkedet og innenfor en finansiell ramme.

EU domstolen har i sak C-461/12 (Granton Advertising) uttalt at salg av rabattkort ikke er en transaksjon som gjelder «andre adkomstbeviser» eller «andre i handelsforhold benyttede dokumenter» i henhold til sjette direktivs artikkel 13, pkt. B, litra d), nr. 5) og 3).

Kryptovaluta er omtalt under kap. 3-6.10.

Megling ved salg av finansielle instrumenter omfatter tjenester som nevnt i verdipapirhandellov av 29. juni 2007 nr. 75 § 2-1 første ledd om investeringstjenester. Det vises til M-3-6.3 ovenfor. Som unntatte investeringstjenester regnes blant annet formidling ved førstehånds og senere omsetning av finansielle instrumenter som for eksempel aksjer (ofte omtalt som aksjemegling), aktiv forvaltning og verdipapirforetaks egen omsetning av finansielle instrumenter når det er en tjeneste overfor tredjepersoner på forretningsmessig basis (i første rekke «marketmaking»/markedspleie).

Også garantistillelse ved fulltegning av emisjoner og markedsføring av finansielle instrumenter anses som investeringstjeneste og er omfattet av unntaket for formidling av finansielle instrumenter. Dette følger av at det både i Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) og i Finansdepartementets tolkingsuttalelse av 15. juni 2001 om merverdiavgiftsunntaket for omsetning av finansielle tjenester er presisert at unntaket omfatter investeringstjenester som nevnt i tidligere verdipapirhandellov § 1-2 første ledd. Se for øvrig nå verdipapirhandelloven av 29. juni 2007 nr. 75 § 2-1 første ledd nr. 6. Dette samsvarer med EU-domstolens dom av 10. mars 2011 i sak C-540/09 (Skandinaviska Enskilda Banken AB Momsgrupp). Her fastslås det at unntaket må gjelde selv om garantiansvaret ikke utløses og det følgelig ikke foretas noen omsetning av finansielle instrumenter etter den aktuelle garantien.

Unntaket omfatter også såkalt prosjektmegling, som er megling ved omsetning av andre selskapsandeler enn aksjer.

Rådgivning, administrasjon  Unntaket for omsetning og megling av finansielle instrumenter mv. må avgrenses mot rene rådgivningstjenester, for eksempel generell rådgivning omkring selskaps- eller markedsforhold. BFU 90/02 gjaldt et selskap som driver aktiv forvaltning og som har kunder som investerer i utlandet. Når selskapets kunder skal investere i utlandet, benytter selskapet tjenester fra et foretak hjemmehørende i utlandet. Det utenlandske foretaket identifiserer investeringsobjekter og gir råd om investeringer og porteføljer til selskapet. Det utenlandske foretaket har imidlertid ikke fullmakt til å handle på eget initiativ, og det må gis særskilt bekreftelse til det utenlandske foretaket om ordregjennomførelse. Det utenlandske foretaket iverksetter ordren gjennom en ordre til megler. Etter Skattedirektoratets syn yter det utenlandske selskapet rådgivningstjenester til det norske selskapet. Dette er tjenester som faller utenfor unntaket for finansielle tjenester, og som må avgiftsberegnes ved innførsel, jf. § 3-30 første ledd.

Videre må unntaket avgrenses mot tjenester av administrativ art. Forvaltningstjenester hvor tjenesteleverandøren forestår generell administrasjon av formuesposter for andre ved for eksempel å besørge oppgjør for aksjeutbytte, innløsning av obligasjoner og lignende, vil derfor ikke omfattes av unntaket. Når det gjelder verdipapirforetak vil opplistingen i verdipapirhandelloven § 2-6 (omtalen av «tilknyttede tjenester») i utgangspunktet være eksempler på tjenester som vil måtte vurderes om omfattes av avgiftsplikten.

BFU 6/07 gjelder et selskap som er en frittstående aktør innen kapitalforvaltningsbransjen. Selskapet (A) plasserer/megler kapital inn i ulike finansielle produkter på vegne av privatpersoner, bedrifter, organisasjoner m.m. A har ingen konsesjoner etter verdipapirhandelloven. Et typisk eksempel er at A anbefaler kunde B å plassere andeler av sin kapital i henholdsvis rentefond, aksjefond og livselskapsprodukter. Det transaksjonsbeløpet B tegner for går ikke via A, men direkte til de ulike forvalterne. A står for all informasjon, utfylling av nødvendige papirer, gjennomføring av tegning hos den aktuelle forvalter og etterkontroll/oppfølging. A forventer at inntektene for de tjenestene som utføres i det vesentlige vil komme fra provisjoner fra de ulike forvalterne. B skal betale A for arbeidet i forbindelse med de plasseringer som gjennomføres. Etter Skattedirektoratets syn var spørsmålet om de tjenestene som A yter overfor B kunne anses unntatt i medhold av tidligere lov § 5 b første ledd nr. 4 bokstav e (nå § 3-6 bokstav e) som meglertjenester ved omsetning av finansielle instrumenter. Skattedirektoratet kom til at den virksomheten som drives av A i hovedsak er rådgivningsrelatert, og at tjenestene med formidling av ordre til verdipapirfond etc. har et sterkt preg av praktisk administrativt arbeid på vegne av B. Konklusjonen ble således at A skal beregne avgift av det vederlaget som mottas fra B.

Fast eiendom  Av Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) kap. 7.2.5.5 s. 123 fremgår det at unntaket for finansielle tjenester ikke skal gjelde for omsetning av verdipapir som gir rettigheter i fast eiendom. Eiendomsmegling ved salg av for eksempel en aksjeleilighet vil derfor være avgiftspliktig. Megling ved salg av aksjer generelt er imidlertid unntatt. Ved salg av aksjer i et eiendomsselskap må det derfor vurderes konkret om tjenesten anses for å gjelde overdragelse av aksjene eller eiendommen(e). Det vil bl.a. ha betydning om den som yter tjenesten skal bidra med sin fagkunnskap/kompetanse innen omsetning av fast eiendom.

Aksjer – eiendomsselskap  Skattedirektoratets brev av 25. februar 2014 gjelder salg av aksjer i et holdingselskap som eide samtlige aksjer i tre eiendomsselskap. Det var spørsmål om meglertjenester skulle anses som formidling av aksjer eller eiendomsmeglingstjenester. I den konkrete saken ble tjenesten ansett som eiendomsmeglingstjenester. Det ble blant annet vist til at megleren omsatte eiendomsmeglingstjenester til vanlig og hadde fagkunnskap og kompetanse innen omsetning av fast eiendom. EU-domstolens uttalelse 5. juli 2012 i sak C-259/11 (DTZ Zadelhoff vof) gjelder det samme spørsmålet, men pga. ulikheter i regelverket har konklusjonen i dommen begrenset relevans.

BFU 18/12 gjelder et selskap som driver tilrettelegging og eventuell gjennomføring av salg av selskaper. Spørsmålet i saken gjelder den avgiftsmessige stilling dersom et oppdrag om avhending i form av aksjesalg resulterer i et innmatssalg. Skattedirektoratet la til grunn at selskapets bistand ved avhending i form av aksjesalg måtte anses som formidling av finansielle instrumenter. Dersom et oppdrag ender i et innmatssalg, vil imidlertid formidlingen alltid være avgiftspliktig. Det kunne ikke legges vekt på at oppdraget primært gikk ut på å avhende virksomheten ved salg av aksjer (BFU 18/12).

CSC-saken, EU-rettens mellommannsbegrep  EF-domstolens uttalelse av 13. desember 2001 i sak C-235/00 (CSC), gjaldt anvendelsen av unntaket for meglingstjenester ved omsetning av verdipapirer. CSC Financial Services Ltd. skulle på vegne av et finanskonsern ivareta all kundekontakt i forbindelse med salg av andeler i et investeringsfond. Tjenesten omfattet kontakt med publikum frem til gjennomføringen av salget, ved bl.a. å gi potensielle investorer alle nødvendige opplysninger og behandling av bestilling/avvikling av andeler. Formalitetene ved utstedelsen og overføringen av andelene ble utført av et annet selskap.

Domstolen uttalte bl.a. at det ikke anses som forhandlinger når en av kontraktspartene overlater til en underleverandør å utføre en del av de faktiske transaksjoner i forbindelse med kontrakten, herunder å gi opplysninger til den annen part, motta og behandle bestillinger på tegning av de verdipapirer kontrakten gjelder. I så fall inntar underleverandøren samme posisjon som selgeren av det finansielle produkt og er dermed ikke mellommann. Dommen gir en sammenfatningen av hva som anses som mellommannsvirksomhet i avsnitt 39.

«Mellemmandsvirksomhed er en tjenesteydelse, som udføres over for en kontraktspart, og som parten yder vederlag for, idet der er tale om en særskilt formidlingsvirksomhed. Virksomheden kan bl.a. bestå i at give den pågældende oplysning om, hvornår det kan være mulighed for at indgå en sådan kontrakt, at optage kontakt med den anden part og i mandaten navn og for dennes regning at føre forhandlinger om den nærmere fastlæggelse af de gjensidige ydelser. Virksomheten har således til formål at træffe de nødvendige foranstaltninger for, at de to parter indgår en kontrakt, uden at formidleren har en selvstændig interesse i kontraktens indhold.» Skattedirektoratet legger til grunn en tilsvarende avgrensning for så vidt gjelder unntaket for finansielle tjenester i merverdiavgiftsloven § 3-6.

For bistand ved virksomhetsoverdragelser i form av salg av aksjer, må det legges til grunn at «tradisjonell» bistand ved slike transaksjoner vil være omfattet av unntaket. Det kan neppe heller stilles krav om at rådgiveren forhandler selvstendig med den endelige kjøperen. Selv om oppdragsgiver deltar aktivt, vil ikke det frata oppdraget karakteren av et formidlingsoppdrag. Det må likevel kunne kreves at rådgiveren har hatt en selvstendig rolle mot de potensielle kjøperne, og at vedkommende har vært involvert i alle vesentlige deler av prosessen for at unntaket skal komme til anvendelse.

Høyesterettsdommen, samt Borgarting lagmannsretts dom i Grieg Investor-saken er nærmere omtalt i SKD 3/10 pkt. 2.

Etter høyesterettsdommen har Klagenemnda for merverdiavgift omgjort en tidligere avgjørelse om formidling av aksjeselskaper. Det vises til klagenemndas avgjørelse av 11. april 2011 i KMVA 6238A.

Tilknyttede agenter  Skattedirektoratet har i en bindende forhåndsuttalelse lagt til grunn at såkalte tilknyttede agenter etter verdipapirhandelloven § 2-8 tredje ledd må anses som underleverandører for det respektive verdipapirforetaket. De tilknyttede agentenes tjenester overfor verdipapirforetaket, ble samlet sett ansett som særskilte, spesifikke og vesentlige for verdipapirforetakets omsetning av finansielle instrumenter eller formidling av omsetning av finansielle tjenester. De tilknyttede agentenes tjenester etter verdipapirhandelloven § 10-22  ble således ansett omfattet av unntaket for finansielle tjenester (BFU 10/08).

Børsvirksomhet/multilateral handelsfasilitet  På bakgrunn av uttalelser i Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) s. 125 står det i departementets tolkingsuttalelse av 15. juni 2001 blant annet om børsvirksomhet og handel via Børsens handelssystem. Av uttalelsen fremgår det at:

“Departementet anser at omsetning av tjenester fra Børsen etter sin art i hovedsak vil være avgiftsfri. Dette innebærer bl.a. at børsens vederlag fra børsmedlemmene for den enkelte handelstransaksjon etter departementets syn må anses å falle innunder unntaket for finansielle tjenester. Etter det departementet kjenner til er slike handelsavgifter også unntatt fra avgift i Sverige og Finland.”

Det fremgår av uttalelsen at det samme vil gjelde for tjenester i forbindelse med kontroll av prospekter, og tjenester som børsen, mot vederlag, yter i forbindelse med registrering av finansielle instrumenter på børs, kursnotering, tilknytning av nye børsmedlemmer (meglere), børsmedlemmers (megleres) bruk av børsen (tidligere årsavgift og årlig terminalavgift).

Omsetning av kursoversikter og statistikk fra børsene vil derimot, etter departementets syn, være avgiftspliktig.

Departementet viser til at børsloven også åpner for at det gis konsesjon for såkalt autorisert markedsplass, og legger til grunn at slik virksomhet skal behandles avgiftsmessig på samme måte som børsvirksomhet. Virksomhet med drift av regulert marked, herunder børs etter børsloven av 2007, vil på tilsvarende måte omfattes av unntaket for finansielle tjenester.

Verdipapirhandelloven kapittel 11 omhandler drift av såkalt multilateral handelsfasilitet (MHF) for omsetning av finansielle instrumenter. Etter verdipapirhandelloven § 2-7 nr. 5 menes med multilateral handelsfasilitet et multilateralt system der det legges til rette for omsetning av finansielle instrumenter i samsvar med objektive regler og kravene fastsatt i loven med forskrifter. Etter samme lov § 2-1 første ledd nr. 8 er drift av multilateral handelsfasilitet definert som en investeringstjeneste.

I NOU 2006: 3 Om markeder for finansielle instrumenter, kap. 6.2.3 og 8.1.3, som gjelder henholdsvis regulert marked og multilateral handelsfasilitet (MHF) legger utvalget til grunn at direktivenes definisjon av de to begrepene er relativt like. Videre beskrives forskjeller mellom regulert marked og MHF i punkt 6.3.3.3. Skattedirektoratet legger etter dette til grunn at regulerte markeder, herunder børser, samt multilaterale handelsfasiliteter (MHF) vil utgjøre ledd i omsetningen av finansielle instrumenter og som sådan omfattes av unntaket for finansielle tjenester.

Informasjonssystemer  Unntaket må avgrenses mot tjenester som består i å tilby tilgang til informasjonssystemer. Skattedirektoratets brev av 16. september 2003 gjelder spørsmålet om et selskaps virksomhet, som består i å administrere et nettbasert handelssystem til bruk ved handel i unoterte aksjer, omfattes av unntaket. Tilknyttede meglerforetak har muligheten til å registrere kjøps- og salgsordre i systemet. Ordrene vises på terminaler hos de øvrige meglerforetakene tilknyttet systemet. Dersom motsvarende ordre gir grunnlag for avtale, tar meglerforetakene telefonisk kontakt med hverandre og slutter avtale. Handelen registreres deretter i systemet. Systemet gjennomfører ikke aksjehandler, siden det ikke skjer noen automatisk handel når kjøps- og salgsordre korresponderer. Finansdepartementet antok derfor at informasjonssystemet måtte anes som en ordinær avgiftspliktig informasjonstjeneste. Skattedirektoratets uttalelse av 4. juni 2003 gjaldt et elektronisk handelssystem som Oslo Børs har tilgang til. All handel som foregår mellom børsmedlemmene, vil foregå gjennom handelssystemet. I handelssystemet blir motparter med henholdsvis kjøps- og salgsordre automatisk koblet sammen til avtaleslutning. Selve oppgjøret finner sted hos Verdipapirsentralen. Tjenesten innebærer at juridiske posisjoner endres i og med at avtaler om kjøp og salg av verdipapirer genereres i handelssystemene ved at kjøps- og salgsordre kobles. Tjenesten fra underleverandøren ble i dette tilfellet ansett som en del av den unntatte finansielle transaksjonen.

Skattekontoret (ved divisjon Brukerdialog) har i en konkret bindende forhåndsuttalelse av 8. september 2023 vurdert spørsmål om unntakets rekkevidde i forbindelse med kjøp av tjenester i form av en «investeringsplattform». Skattekontoret kom etter en konkret vurdering til at tjenesten levert fra underleverandøren var unntatt formidling og at teknisk integrering ikke var en selvstendig tjeneste, men en underordnet ytelse til den unntatte hovedtjenesten.

Verdipapirforetak  I fortolkingsuttalelsen av 15. juni 2001 antok departementet at tjenester som sedvanlig ytes som ledd i en finansiell tjeneste avgiftsmessig må behandles på samme måte som den finansielle tjenesten dersom den tilknyttede tjenesten er direkte knyttet til den finansielle hovedtjenesten og mindre vesentlig enn denne. Finansdepartementet la til grunn at tilknyttede tjenester som omhandlet i tidligere verdipapirhandellov av 1997 § 8-1 var eksempler på tjenester hvor det i utgangspunktet ikke foreligger slik direkte tilknytning at tjenestene skal anses som en del av en finansiell hovedytelse. Dette innebærer at verdipapirforetak vil bli omfattet av avgiftsplikten for deler av sin virksomhet, jf. Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) punkt 7.2.5.5 side 124. Dette er tjenester som isolert sett er avgiftspliktige. Tjenestene har en karakter som medfører at omsetningen i vesentlig grad heller ikke kan anses for å være en integrert del av et verdipapirforetaks ytelse av en avgiftsunntatt investeringstjeneste. Se nærmere om denne problemstillingen i M-3-6.4 3.6.4

Verdipapirhandelloven av 1997 er erstattet av lov om verdipapirhandel av 29. juni 2007 nr. 75. Hva som anses som tilknyttede tjenester fremgår av § 2-6 første ledd. Bestemmelsen lyder:

«Med tilknyttede tjenester menes

1. oppbevaring og administrasjon av finansielle instrumenter på kunders vegne, inkludert forvaltning av kontanter og sikkerhetstillelse, samt andre forvaltningstjenester. Dette omfatter ikke virksomhet som består i levering og vedlikehold av verdipapirkontoer etter avsnitt A punkt 2 i vedlegg til forordning (EU) nr. 909/2014,
2. yting av kreditt til en investor som foretar transaksjoner i finansielle instrumenter, når foretaket som yter kreditten er involvert i transaksjonen,
3. rådgivning om foretaks kapitalstruktur, industrielle strategi og beslektede spørsmål, samt rådgivning og tjenester i forbindelse med fusjoner og oppkjøp av foretak,
4. tjenester i tilknytning til valutavirksomhet når dette skjer i forbindelse med ytelse av investeringstjenester,
5. utarbeidelse og formidling av investeringsanbefalinger, finansielle analyser og andre former for generelle anbefalinger vedrørende transaksjoner i finansielle instrumenter,
6. tjenester i tilknytning til fulltegningsgaranti,
7. tjenester i tilknytning til underliggende til derivater og varederivater som definert i § 2-4 nr. 7 og 8, når disse tjenestene har sammenheng med investeringstjenester eller tilknyttede tjenester.

Bestemmelsen viderefører i hovedsak den tidligere bestemmelse i verdipapirhandelloven av 1997.

Nr. 2 om kredittgivning var ny i forhold til den tidligere loven av 1985 (lov om verdipapirhandel av 14. juni 1985 nr. 61). Kredittgivning som selvstendig omsetningsobjekt er i seg selv en finansiell tjeneste, jf. omtalen av § 3-6 bokstav b som gjelder finansieringstjenester ovenfor M-3-6.8. Det antas at det kan oppstå situasjoner der kredittgivning etter en konkret vurdering må anses underordnet en avgiftspliktig tjeneste. Boksutleie er ikke lenger med i oppregningen. Dette har imidlertid ingen betydning for spørsmålet om avgiftsplikt på utleie av bankbokser, og utleien er fortsatt avgiftspliktig.

Fulltegningsgaranti  Tjenester knyttet til fulltegningsgaranti omfatter blant annet bistand til å innhente de nødvendige garantitilsagn uten at man selv tar noen finansiell risiko. Slik rådgivning, kontakt med eventuelle garantister mv. kan forestås av eksempelvis investeringsforetak, revisorer, advokater og frittstående konsulenter. Tjenester av denne art er avgiftspliktige.

Se for øvrig omtalen av investeringstjenester i M-3-6.3 ovenfor.

Oppbevaring, forvaltning av verdipapirer  Omsetning av tjenester som gjelder oppbevaring og forvaltning av verdipapirer er avgiftspliktig. Tjenesten omfatter oppbevaring av verdipapirer i depot og servicetjenester overfor kundene i forbindelse med emisjoner, forvalterregistrering, utbytteutbetalinger mv. Tjenesten forestås i dag først og fremst av bankenes forvaltningsavdelinger. For verdipapirer som er registrert i VPS utføres denne tjenesten av kontofører. Når det gjelder VPS’ virksomhet, vises det til omtale ovenfor.

Tjenester som gjelder «clearing» er omtalt under M-3-6.8