Den avgiftsmessige statusen for tjenester som ytes må vurderes isolert for hver virksomhet, jf. Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) s. 125. En underleverandør som leverer en avgiftspliktig tjeneste vil derfor måtte avgiftsbelegge denne tjenesten, selv om tjenesten i et senere omsetningsledd vil være en nødvendig og integrert del av en unntatt tjeneste. Dette er generelle prinsipper som gjelder for all virksomhet etter merverdiavgiftsloven.

Vesentlig og spesifikk  På den annen side kan tjenester levert av underleverandører i seg selv være finansielle tjenester og således unntatt fra avgiftsplikt. Det vises her til at avgrensningen av hvilke tjenester som er unntatt avhenger av om tjenesten etter sin art er en finansiell tjeneste.

Hvorvidt en tjeneste fra en underleverandør er omfattet av unntaket må vurderes konkret. I utgangspunktet skal unntaket tolkes strengt.   

Det sentrale vurderingskriteriet er trukket opp i en rekke EU-dommer og gjelder generelt for situasjoner der en underleverandør leverer tjenester, typisk til en finansinstitusjon. I Abbey National (avsnitt 70) fremgår at tjenesten sett under ett må utgjøre en særskilt helhet og oppfylle de spesifikke og vesentlige funksjoner som er beskrevet i EU-direktivets unntak for finansielle tjenester.   

Kriteriene har i ettertid vært gjenstand for flere avgjørelser vedrørende unntaket for utføring av betalingsoppdrag og forvaltning av verdipapirfond. Et sentralt vurderingstema er en nærmere sammenligning av den konkrete tjenesten som er levert av underleverandøren vurdert mot de kjennetegnene som er karakteristiske ved og som representerer de ytelser som er finansielle etter sin art. 

Tjenester som utøves av finansinstitusjoner utkontrakteres. Dette reiser spørsmål om tjenesten som utkontrakteres fremdeles har en funksjon som er vesentlig og spesifikk for det aktuelle unntakets område. Det må derfor analyseres om ytelsene har disse funksjoner og kvaliteter som normalt (objektivt sett) ligger i tjenesten. 

Samlet eller særskilt helhet er videre kriterier i EU-retten som benyttes for å beskrive det funksjonelle innholdet i en gitt ytelse. I dette ligger at flere funksjoner kan tilsi at en tjeneste omfattes av unntaket. Videre ligger det et selvstendighetselement i begrepet «særskilt». Dvs. at i forholdet mellom underleverandøren og kjøperen/mottakeren av tjenesten vil den konkrete funksjonsdelingen mellom partene være et relevant moment i vurderingen. 

Nedenfor er det gitt noen eksempler for å illustrere vurderingen av om tjenesten fra underleverandør kan anses som omfattet av unntaket eller ikke. For øvrig er problemstillingen berørt i omtalen av praksis under de ulike typene finansielle tjenester.

Forsikrings- og finansieringstjenester  Unntakene som gjelder for eksempel forsikring og finansieringstjenester må tolkes snevert. Unntakene antas kun å omfatte tjenester som gjelder selve ytelsen av forsikring eller finansiering. I dette ligger en forutsetning om at det består et kontraktsforhold mellom den som presterer ytelsen og den som mottar hhv. forsikringen (forsikringstaker) eller kreditten/finansieringen (låntaker). Dette medfører at kun leverandøren av hhv. forsikringen og kreditten (hovedleverandøren) anses å levere en unntatt finansiell tjeneste, selv om underleverandører yter tjenester som er både vesentlige og nødvendige for hovedleverandørens gjennomføring av den unntatte finansielle tjenesten. Eksempler på slike avgiftspliktige tjenester kan blant annet gjelde registrering av inn- og utbetalinger, utarbeidelse av kontooversikter, terminvarsel og eventuelle purringer.

Omsetning av valuta  Om underleverandører til aktører som driver med utvinning av bitcoins, se M-3-6.10 nedenfor.