Ved merverdiavgiftsreformen 2001 ble det innført generell avgiftsplikt på formidlingstjenester. Fra denne hovedregel er det gitt nærmere bestemte unntak og fritak. § 6-29 gjelder fritak for slike formidlingstjenester hvor den underliggende tjenesten leveres utenfor merverdiavgiftsområdet eller på annen måte knytter seg til utlandet.

Første og annet ledd fritar for merverdiavgift formidling av forskjellige tjenester som forbrukes utenfor merverdiavgiftsområdet.

I Ot.prp. nr. 1 (2003–2004) avsnitt 19.1.6 ble det i forbindelse med innføring av avgift på omsetning og formidling av persontransporttjenester fra 1. mars 2004, uttalt at departementet ville foreslå at det ikke skulle beregnes merverdiavgift på formidling av persontransport direkte til/fra utlandet. En slik tolkning fulgte ikke av lovens ordlyd, og med hjemmel i tidligere lov § 70 ble det fastsatt at det ikke skulle beregnes avgift av formidling av persontransport direkte til/fra utlandet eller når persontransporttjenesten skjer i utlandet, se SKD 4/04 av 4. februar 2004.

Ved lov 16. juni 2006 ble dette avgiftsfritaket i medhold av § 70 avløst av fritaksbestemmelsen i tidligere lov § 16 første ledd nr. 10, som samtidig ga avgiftsfritak for formidling av overnattingstjenester, serveringstjenester og utleie av transportmidler når disse tjenestene blir levert i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen.

Ved innføringen av avgiftsplikt på hotellopphold mv. ble det i Ot.prp. nr. 1 (2005–2006) avsnitt 25.2.4 uttalt at det er naturlig at en formidlingstjeneste som refererer seg til et hotellopphold i utlandet følger hovedtjenesten. I slike tilfeller forbrukes hovedtjenesten i utlandet og vederlaget for denne tjenesten kommer ikke til beskatning her i landet. Dette innebærer at det heller ikke bør oppkreves utgående avgift for formidling av slike tjenester. I Ot.prp. nr. 77 (2005–2006) avsnitt 13.1.5 sies det at formidlingstjenester som ytes til mottaker som er hjemmehørende her i landet, som utgangspunkt anses som innenlands forbruk selv om den tjenesten som formidles skjer i utlandet. Som eksempel er det vist til formidling av overnatting i utlandet. Etter de alminnelige prinsippene i merverdiavgiftsloven innebærer dette at formidlingstjenesten skal avgiftsberegnes. Ettersom dette kan føre til konkurransevridning i forhold til utenlandske reisearrangører, ble det som nevnt fastsatt fritak for denne typen formidlingstjenester.

I tillegg til formidling av persontransport utenfor merverdiavgiftsområdet eller direkte til/fra steder utenfor merverdiavgiftsområdet, gjelder også fritaksbestemmelsen i § 6-29 etter annet ledd bokstav a–c for formidling av henholdsvis overnattingstjenester, serveringstjenester og utleie av transportmidler når disse tjenester leveres utenfor merverdiavgiftsområdet. Dette innebærer for eksempel at formidling av hotellopphold og overnatting på campingplasser utenfor merverdiavgiftsområdet, faller inn under fritaksbestemmelsen. Det er presisert i forarbeidene at de fritatte formidlingstjenestene også gjelder når leveringen av hovedtjenesten skjer på Svalbard eller Jan Mayen og ved persontransport direkte til/fra Svalbard og Jan Mayen.

I forbindelse med innføring av merverdiavgift (redusert sats) på tjenester innen sektorene kunst, kultur og idrett fra 1. juli 2010, ble fritaket i annet ledd, jf. bokstavene d–f, utvidet til også å omfatte formidling av disse tjenestene, dersom de leveres utenfor merverdiavgiftsområdet.

Tredje ledd om meglertjenester er en videreføring av Finansdepartementets vedtak av 25. juni 2001, truffet med hjemmel i tidligere lov § 70, jf. også vedtak av 21. desember 2006.